– Jeg tror mange jenter velger andre yrker fordi teknologiske yrker tradisjonelt blir sett på som mannsyrker. Man tenker også gjerne at det er fysisk tungt arbeid, men det er ikke nødvendigvis det, sier Ingvill Marie Roaldsøy, som er industrimontør hos Halliburton i Stavanger. Inne i maskinhallen står rør i ulike størrelser. Det er disse hun jobber med å montere hver dag, før de blir sendt offshore. – Når jeg forteller hva jeg jobber med blir mange veldig overrasket. De ser ikke for seg at jeg driver og monterer rør og diverse utstyr, sier Roaldsøy og smiler. Lite sminkeprat i lønsjen Rundt henne går menn med gul vernehjelm og røde bukser. Med lyst langt hår skiller hun seg ut fra resten. Men å være eneste jenta på avdelingen er ikke en hindring, ifølge 20-åringen. – Det blir ikke mye prat om sminke i lunsjen, for å si det slik. Men det er et veldig kjekt arbeidsmiljø og jeg trives kjempegodt. Valgte yrkesfag Da Roaldsøy skulle begynne på videregående valgte hun elektrofag – en yrkesvei få andre jenter velger. I 2019 var kun 5,8 prosent av søkerne jenter. Bortsett fra biologiske fag (kjemi og biologi) og faggrader som sivilingeniør, ligger alle de tekniske retningene på søkertall med andel kvinner på under 30 prosent i 2019. Teknologien gjennomsyrer livene våre. Men hva skjer når én del av av befolkningen bestemmer hvordan den skal se ut? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Etter første året på elektrofag gikk hun videre på industriteknologi og ble lærling hos Halliburton. Etter endt lærlingtid fikk hun fast jobb. – Dette er en bransje som trenger ingeniørarbeidskraft og yrkes- og fagskolekompetanse. Jeg opplever at det er et veldig positivt jobbmarked. – Hvorfor valgte du denne retningen? – Jeg har alltid interessert meg for hvordan ting fungerer, og syntes det var spennende å lære mer om. Det er gøy å tenke praktisk og finne løsninger. Det er også egenskaper som kommer godt med i hverdagen, sier Roaldsøy. Les også: Petroleumsstudenter føler ikke på oljeskam Hvis man velger teknologiutdanninger kan man jobbe med så mye forskjellig, sier Ingvill Marie Roaldsøy. Foto: Kristian Jacobsen   – Tradisjonell tankegang Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) utførte nylig en behovsundersøkelse som viste at 49 prosent av de spurte arbeidsgiverne tror det vil bli behov for flere ingeniører i fremtiden, og 40 prosent svarte at det er vanskelig å skaffe ingeniørarbeidskraft. I samme undersøkelse oppga 6 av 10 medlemsbedrifter hos Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at de har stort behov for kompetanse innen yrkesfag. Halliburton har også de siste årene forsøkt å rekruttere flere jenter, og ønsker at det til slutt skal være 50–50 andel av hvert kjønn. – Vi ønsker å øke andelen jenter, som per nå er i et stort mindretall. Jeg tror mye handler om en tradisjonell tankegang hvor teknologiske yrker fortsatt blir sett på som «mannejobber». Vi trenger mangfold og balanse i både kjønn og alder for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø, sier Susanne Øye, som jobber i Halliburton og er medlem i NITO Rogaland. For å øke andelen kvinnelige søkere til tekniske yrkesfag, fagskoler, høyskoler og universitet har NITO, NHO og Nasjonalt Senter for Realfagrekruttering (NSR) prosjektet «Jenter og teknolog» som legger ut på Norgesturne for tredje gang i år. Susanne Øye i Halliburton håper «Jenter og teknologi» kan bidra til at flere jenter velger teknologiutdanninger. Foto: Kristian Jacobsen The post Jenter velger vekk tekniske yrker: – Blir sett på som «mannejobber» appeared first on SYSLA.

Han er på vei opp bakken. Motorduren gir bass til den lyse sensommeren. I det den grønne traktoren runder hjørnet, ser du at den korngule åkeren nedenfor har hvite prikker strødd utover seg. Hvitpakkede vinterfôrpakker å gnage på når vinteren kommer. Du sår. Du høster. Livet er en kjede av valg og tilfeldigheter, en rekke av konsekvenser som leder deg til døden, livets forglemmelse, legemets forråtnelse, og så blir du jord. Av jord, til jord, alt du skulle fått gjort. Han åpner traktordøren, hopper ned. Solen er lys og skygge. Han er bekymret. I går var det valg, han ble valgt inn i bystyret i Trondheim igjen, sist gang var i 2003, Senterpartiet er på frammarsj og nestlederen er med. Men i kveld skal regnet komme og så skal det fortsette i to uker. Nå må kornet inn. Låvedøren er åpnet. Han rygger tilhengeren inntil, tømmer den, tusenvis av rislende byggkorn seiler inn i tørkerommet, støvet står rundt dem der de sklir etter hverandre, funkler i sollyset, poserer i sakte film. Nå skal kornet ligge her og tørke, til det er klart for mølla. Låvedørene lukkes. Ola Borten Moe ser opp. Dongeribukse, slitte joggesko, skitten, hvit T-skjorte under ei fleecejakke. Den tidligere olje- og energiministeren ser på klokka. – Vi rekker kaffe. Klassekampen får noen sitater mens hengeren kjøres i posisjon. Foto: Marie von Krogh Noe blir til olje Skjefstad vestre. Gården ligger med utsikt over Gaula, elva ender i Trondheimsfjorden like nedenfor, bak de hvite rundballene på åkeren. Han har vært bonde siden 1992, fortsatte å være bonde mens han var stortingsrepresentant, statsråd, innovasjonsdirektør og nå altså olje-gründer. Ola Borten Moe var med på å etablere Okea i 2015 og er kommersiell sjef. Nylig ble det klart at han skal få opplæring som plattformsjef, og gå i ordinær rotasjonsordning, på Draugen-plattformen i Norskehavet i vinter. Les også: Kjøpte plattform til 4,5 milliarder – usett – Jeg vil få innsikt som det er en fordel at flere i hovedledelsen i selskapet har. Jeg vil også bli kjent med dem som jobber i Okea på en helt annen måte og det ser jeg fram til. Okea økte med 3600 prosent Ikke alt blir til jord når det dør. Noe blir til olje. Og så blir det til et oljefelt, en porøs undergrunn som kan tappes dråpe for dråpe. Et oljefelt gjør noe med økonomien til et selskap. Okea økte sine inntekter i andre kvartal – altså april, mai og juni – fra 28 millioner kroner i fjor til over 1042 millioner kroner i år. En økning på 3600 prosent. Du skal være god bonde for å få noe til å vokse så mye. Han henter noen kopper med kaffe, en skål med sjokolade. Katten smyger seg under bordet, videre inn i de dype skyggene sola har sølt på tunet. Snart er det av gårde til mølla på Byneset. Han må rekke dit i tide, han var heldig og fikk ordnet seg, bøndene ser regnet komme og ringer desperat for å få plass. Yme Ennå er det tid. Vi rekker en tur innom Yme-feltet sør i Nordsjøen. Lenge var oljefeltet regnet som en av de største skandalene i norsk oljebransje. En helt ny plattform i så dårlig stand at den måtte skrotes. Så kjøpte Okea seg inn i prosjektet. Nå skal feltet bygges ut med å bruke en flyttbar plattform, og produksjonen skal begynne til våren. Han er stolt her han sitter på terrassen på Skjefstad vestre. Egentlig var prosjektet dødt, milliarder tapt, forsvunnet i ingenting. – Vi har klart å snu prosjektet. Vi fikk overtalt de andre eierne til å være med. De hadde tapt mye penger på prosjektet, og Yme hadde et dårlig omdømme. Nå blir det arbeidsplasser og verdiskapning i ti år framover. Det er jo egentlig en ganske god historie. – For Okea? – Både for Okea og for Norge. Han visste at ting er større når en kommer offshore. Men det har slått ham, igjen, at utvinning av olje og gass er gigantiske investeringer. – I første omgang er investeringene på Yme-feltet åtte milliarder kroner. Innen landbasert industri er det nesten ingen investeringer som er i nærheten av dette. Likevel ser vi at gang på gang går mye av det som skjer på sokkelen under radaren når det er snakk om verdiskapning og sysselsetting. Ola Borten Moe er blitt lærling på sin egen plattform. Foto: Signe Dons Oljemagnat! Han vil videre. Bonden kan ikke hvile. På vei mot traktoren sammenligner han arbeidstidsordningene i landbruket med de i oljebransjen. – Uten å fornærme noen tror jeg det må være mulig å si at både arbeidstidsordningene og avlønningen er noe bedre i oljen enn i landbruket, ler han. Fortsatt er det sol, men værmeldingen lover regn. Alle vil til mølla, men det hjelper ikke å være førstemann hvis du ikke har booket tid, for nå er det fullt. Så er den grønne traktoren på vei ned bakken fra gården, forbi åkrene med kortklippet korn, forbi de hvite rundballene som ligger strødd omkring som sukkerstrø, men fortsatt er det mer korn igjen og snart kommer regnet. På mølla vet de alt om regn. På pc-skjermen følges bygene live. På mobilen ringer bøndene konstant. Ola Borten Moe har ordnet seg. Han har tid. Nå drikker han kaffe og lurer på hva møllesjefen bruker for å holde mølla i gang. – Fyringsolje, svarer Håvard Winther Storler, daglig leder på Fiskå Mølle Trøndelag. – Har du vurdert noe annet, spør Moe, og det er fristende å foreslå vindmølle, men møllerens telefonen ringer igjen og inn gjennom døra kommer en annen kar. – Gratulerer med valget, Ola! Jeg stemte ikke på deg, men på de andre på partilista, sier Håvard Hanger. De to bøndene hilser og smiler. De kjenner hverandre godt. – Jeg vil ha mer klima og miljø. Og Ola har ikke akkurat troverdighet i klimasaken, oljemagnaten! Ola Borten Moe er egentlig ute av døra, for nå er det hans tur, så snur han. – Så du mener at det ikke går an å holde på med olje og være opptatt av klima? Jeg er uenig, Håvard.   På mølla på Byneset har Håvard Winther Storler det travelt. Ola Borten Moe har sikret seg tid. Foto: Marie von Krogh Perfekt for en bygdesnekker Den grønne traktoren svinger seg gjennom det duvende landskapet med tom henger, en golfspiller svinger kølla på golfbanen, den hvite ballen forsvinner mot himmelen, mot sola, men ingen svev varer evig og snart kommer regnet. Hjemme på gården holder skyggene pusten. Inne skjenker han i mer kaffe. Pulveret løser seg opp i det varme vannet, han setter koppene ned på den ene enden av det lange kjøkkenbordet i tre, setter fram skålen med sjokolade. Nylig ble det klart at den amerikanske oljegiganten Exxon Mobil selger seg helt ut av norsk sokkel og dermed føyer seg inn i rekken av store selskap som ikke vil satse i Norge lenger. At mindre selskap er på full fart inn på norsk sokkel, mens gigantene trekker seg ut, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Han tror ikke det er over. Han tror det kan bli mer Okea framover. – Flere av de store, multinasjonale selskapene ser at de ikke har samme muligheter i Norge lenger. De er på jakt etter volum. De vil ha store prosjekt. Men det betyr ikke at det ikke er rike muligheter på norsk sokkel framover, noe Okea er et uttrykk for. Jeg sammenligner oss gjerne med en bygdesnekker. Du ringer sannsynligvis ikke Skanska hvis du skal bygge deg en garasje, ikke fordi de ikke kan, men fordi de satser på større jobber. Da passer det bedre å ringe bygdesnekkeren. Og på samme måte er det med norsk sokkel, hvor de lettbeinte og spesialiserte selskapene vil få en større rolle. Midt i juni gikk Okea på børs. Det thailandske, statseide BCP er fortsatt største eier med nesten 47 prosent av aksjene. – Vi har en langsiktig og forutsigbar eier som er opptatt av denne industrien. For oss er det en stor fordel, fordi da er vi ikke i spill på samme vis. Og så har vi tilgang på penger hvis vi har noen gode prosjekter. Du trenger tilgang på kapital Han har gått inn med rundt to millioner kroner av egne midler i Okea så langt. – For meg var det mye penger å stille med. Det har vært veldig fascinerende. Vi har jo fått det til. Vi har seks stykker som startet selskapet i 2015, og da hadde vi ingen inntekter. Nå er vi 200 ansatte og har en omsetning på 3,5 milliarder kroner. Og det er ikke så verst, selv om vi ikke akkurat er kjempestore innen olje og gass. Så Okea har blitt ikke helt ubetydelig, som han sier. Det har vært en del av motivasjonen, bygge noe, bygge noe her, i Trøndelag. Nå har de et hovedkontor i Trondheim, med alt som følger med av finansfolk og jurister. Han har jobbet med politikk lenge, vært folkevalgt og statsråd. Men å være med på å starte opp et oljeselskap har gitt ham innsikt i ting han ikke ante noe særlig om. – Ta for eksempel kapitalmarkedene – at du trenger tilgang til mye penger. Næringslivet fungerer ikke uten tilgang på kapital, da stopper ting opp. – Har det gjort at du har endret politisk syn på noe? – Nei. Men politikk må være basert på kunnskap. Da er det bra at politikere jobber i næringslivet. Så har det slått ham at det motsatte også er viktig: Næringslivet mangler politisk kompetanse. Da bruker de dyre rådgivingsselskap i stedet. – I et så åpent samfunn som det norske burde det være mulig å forholde seg til politikere uten å måtte bruke slike rådgivere. – Og nå er du klar for enda mer politikk? – Nå er jeg inne i bystyret i Trondheim og nestleder i Senterpartiet. Det er bra, det. På vei til oljejobben. Foto: Marie von Krogh Vindkraft for olje Diskusjonen på mølla slipper ikke helt taket i ham. Han har ikke troverdighet i klimasaken, ble det sagt. Oljemagnat! Ola Borten Moe drikker litt pulverkaffe, rister lett på hodet, kan lett konstatere at det ikke er mye skryt å få på klimafronten. Han mener det er urettferdig. Ta nå oljefeltet som Okea driver. Draugen er et gammelt felt, med en produksjon som er langt lavere nå enn da den var på topp noen år etter oppstarten i 1993. For oljefelt fungerer gjerne slik – produksjonen når raskt toppen, med de fatene som er enklest å produsere, og så kommer den såkalte haleproduksjonen. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Denne haleproduksjonen gir også mer utslipp for hvert fat olje, sammenlignet med da produksjonen var på topp. Shell skulle drive Draugen til 2027. Okea skal produsere olje der til 2034, sju år ekstra, minst, fordi Borten Moe tror de skal klare å holde det gående til etter 2040. – Med et så langt perspektiv har vi også en helt annen motivasjon for å få ned utslippene fra feltet. Investeringene kan skrives ned over langt flere år, så bildet blir et helt annet. Planen er å kutte utslippene fra Draugen-plattformen ved å bruke kraft fra land. – Noen var framtidsrettede og sørget for utbygging av vindkraft på trøndelagskysten. Dermed er tilgangen på strøm fra land veldig god. Dette vil gjøre at vi kan kutte utslippene med 200.000 tonn CO?. Så var det Håvard på mølla. At Ola ikke har klimatroverdighet fordi han holder på med olje. Han tenker på at 200.000 tonn CO? årlig tilsvarer utslipp fra 70.000 biler. At et slik enkelt tiltak faktisk leverer kutt som monner, at du skal sette opp ganske mange bomringer for å få til det samme. – I Norge er det blitt sånn at olje og gass ikke går sammen med klima. Men så er det faktisk sånn at vi leverer kutt som faktisk monner. Han setter kaffekoppen ned, løfter blikket. – Likevel er det ikke noe skryt å få. Han åpnet for omstridt vindkraft – Hvem var så flink å legge til rette for vindkraftutbygging langs trøndelagskysten? – He, he, artig at du tok den. Han skal ikke ta hele æren selv. Senterpartiet satt med olje- og energiministeren fra 2005 til 2013, da Ola Borten Moe ble den foreløpig siste etter at Erna Solberg og de blåblå tok over. – Utgangspunktet var at det var behov for mer energi. Vi sørget for å styrke strømnettet og fikk bygget vindkraft. – Vindkraft på trøndelagskysten er ikke så populært for tiden? – Nei, men all energiproduksjon medfører inngrep i naturen. Vi har alltid hatt konflikter i Norge knyttet til energi, bare tenk på vannkraft. Så er det noen som tror av vindmøller til havs ikke vil medføre konflikter. Jeg registrerer at fiskerne var raskt ute etter at Equinors planer for utbygging i Nordsjøen ble lagt fram. Han bremset samtidig havvindsatsing – Noen mener du satte en stopper for mye utvikling av flytende vindmøller mens du var olje- og energiminister? – Forskningsbiten fortsatte. Men det var en veldig kostbar energi, med en absurd pris. Det ser vi jo fortsatt. Equinor er avhengig av betydelig støtte fra Enova for å vurdere utbygging i Norge. Men for all del – det er veldig spennende det som skjer nå med flytende havvind i Norge. Sokkelen er et naturlig sted å starte, fordi betalingsviljen er høy for kraft offshore. Samtidig mener Borten Moe det er lurt å ta steg for steg. – Skal vi nå våre mål om elektrifisering av Norge for å redusere klimagassutslippene våre, må vi øke kraftproduksjonen ytterligere i framtiden. Det kommer ikke til å skje uten at det vises. Jeg mener det er klokt å gjøre det etter hvert som vi eventuelt trenger det, og ikke bygge ned norsk natur for å eksportere til Europa. Nå nærmer det seg en ny runde til mølla. Kornmølla, den som går på fyringsolje. Ute skinner sola som ingenting er i ferd å skje. Den hvite t-skjorten er ikke like hvit som den var, dagen har satt sitt spor og ennå er det mye som skal gjøres før det blir kveld og regnet kommer. Nyvalgt inn i bystyret i Trondheim. Tilbake på jobb kommer gratulasjonene. Foto: Marie von Krogh Ikke for å bli rik Han har en melk med jordbærsmak i den ene hånden, en yoghurt med korn i den andre. Blå blazer, lyseblå skjorte, mørk bukse. I Okeas hovedkontor i Trondheim sentrum gratuleres han med valgresultatet. Han får skryt fra nabopulten i kontorlandskapet, for sommerfesten for Okea-gjengen hjemme på gården, for førjulsturen med hest og kjerre og juletrehenting i skogen for ansatte med barn. En ny dag. Han kom i mål med kornet. Dessuten ble ikke regnværet så ille som meldt. Ennå er han ikke blitt rik på investeringen i oljeselskapet. De fem prosentene han eide ved oppstart, er nå nede i omtrent 0,5 prosent, samtidig som verdien til selskapet har vokst. Nå er markedsverdien av Okea på rundt to milliarder kroner. Med videre vekstplaner, kan oljeinvesteringen kaste godt av seg for Ola Borten Moe. Men hovedmotivasjonen med å starte et oljeselskap har ikke vært å tjene store penger, bli rik. – Nei, det har ikke vært driveren min. Vi ønsker å få til noe nytt og viktig som kan bety noe. Og så skal vi selvfølgelig skape verdier, både for samfunnet og aksjonærene våre. Videomøte venter Det er på tide å avslutte. Et videomøte venter. Nyvalgt inn i bystyret i Trondheim. Fortsatt nestleder i Senterpartiet, i Okea-ledelsen i Trondheim, snart i rotasjon ute i Norskehavet. Alltid bonde. Noe håndfast, jordfast, du sår, du høster. – Og så er det nå en gang sånn at jeg er så barnslig at jeg liker store maskiner. The post Når regnet kommer, vet Ola Borten Moe at han må være ferdig appeared first on SYSLA.