– De norske klimamålene skal oppdateres og forsterkes i 2020, sa Solberg da hun møtte norsk presse i forkant av mandagens toppmøte.
Det er FNs generalsekretær António Guterres som er vert for samlingen. Han har bedt politiske ledere om å komme dit med skjerpede klimamål og konkrete planer for hvordan utslippskuttene skal skje.
I sin tale under åpningen av toppmøte understreket Guterres behovet for raske tiltak for å bekjempe klimaendringene.
– Hvis vi ikke raskt endrer vår levemåte, så setter vi selve livet på spill, sa han.
Men verken Norge eller EU er kommet i mål med diskusjoner om nye klimamål før toppmøtet i New York.
Antiklimaks
Klimatoppmøtet står dermed i fare for å bli et antiklimaks for de mange ungdommene i Europa som har skolestreiket for klimaet det siste året.
I dag har EU og Norge likelydende mål om å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Den norske regjeringens ønske er at EU skal skjerpe dette målet til 55 prosent. Gjør EU det, vil Norge følge opp med et tilsvarende løfte. Men noen endelig avklaring kan ikke ventes før i 2020.
Solberg gjør det likevel klart at en stor økonomisk omstilling er i vente.
– Det må bli dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig, sier statsministeren.
Ifølge henne er det bare naturlig at ungdom nå krever handling.
– Neste generasjoner får helt andre rammebetingelser enn oss. Flere må innse alvoret.
Trump dukket opp
Verdensledere som Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Indias statsminister Narendra Modi er alle på plass på klimatoppmøtet.
De fikk høre den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16) rette harde anklager mot dem under åpningen av møtet.
– Vi er ved begynnelsen av en masseutryddelse, og alt dere kan snakke om er penger og eventyr om evig økonomisk vekst. Hvordan våger dere! sa Tunberg, som hadde tårer i øynene mens hun talte.
Ifølge FN har i alt 66 land nå forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050.
Men mer enn halvparten av FNs medlemsland mangler på toppmøtet, og USAs president Donald Trump hadde på forhånd meldt avbud.
Trump ble likevel observert på toppmøtet, hvor han oppholdt seg noen få minutter og klappet etter noen av talene.
«Ikke unaturlig»
Mens andre industriland diskuterer en skjerping av klimamålene, har Trump fjernet eksisterende klimareguleringer i USA og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen fra 2015.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tror ikke det vil komme noe nytt fra Trump på klimafronten når han taler for FNs hovedforsamling tirsdag.
– Jeg vil bli overrasket hvis det kommer noe offensivt derfra, sier Elvestuen til NTB.
Hjemme i Norge gir miljøbevegelsen uttrykk for skuffelse over mangelen på nye løfter fra norsk side i New York.
– Regjeringen har på ingen måte levert i kampen mot klimakrisen, men er det ett sted det kunne blitt gjort, er det jo i et klimatoppmøte, sier Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge.
– Norge som mangeårig oljenasjon har tjent mye på å fyre opp under klimakrisen, og derfor må vi også ta et ansvar for å bekjempe den, sier han.
– Vi er evig tannkemlig for den innsatsen mannskapet vårt har lagt ned i alle disse årene, og det er veldig synd at vi ikke lyktes med å forlenge kontrakten med Equinor, sier administrerande direktør i Island Offshore, Tommy Walaunet.
Island Frontier er inne i sin siste måned som brønnintervensjonsfartøy for Equinor på norsk sokkel, går det fram av en pressemelding som rederiet sendte ut mandag ettermiddag. Båten er uten arbeid fra 17. oktober i år. Hvor mange ansatte som mister jobben er ennå ikke avklart, men det er klart at det vil bli oppsigelser. Drøftinger med tillitsvalgte er allerede gjennomført.
81 personer på skipet
Totalt sett jobber 81 personer på fartøyet over tre ulike skift, etter 2-4 ordningen. De jobber under Flyteriggavtalen, opplyser Walaunet.
– Dessverre ser vi ikke en annen utvei enn å legge fartøyet i opplag og iverksette bemanningsreduksjonar. Vi synes det er forferdeleg trist å måtte la kompetente tilsette og gode kollegaer gå, men dagens situasjon er dessverre ikke forbigående og gir derfor ikke grunnlag for permitteringar på Island Frontier. Oppsigelser er dessverre eneste alternativ. Det er et paradoks at dette skjer nå som markdet generelt er i bedring, sier Walaunet i pressemeldingen.
Fartøyet som markerte starten for Island Offshore som rederi, har vært på kontrakt for Equinor sidan 2006. Etter tretten år med god og effektiv drift er det altså slutt.
Ser arbeid utenfor Norge
Walaunet sier til Sysla at de nå går inn i vintersesongen, som pleier å være krevende, og at det dermed kan ta tid før de får landet en ny kontrakt.
– Vi forbereder oss på at det kan gå frem til våren før vi vet noe mer, sier han.
Han understreker at Island Frontier er et spesialfartøy som er utrustet for brønnintervensjon, og at det beste hadde vært om de kunne fortsatt med denne type arbeid.
– Vi ønsker i utgangspunktet å bruke fartøyet til dette, men dette markedet i Norge er begrenset. Men vi ser muligheter utenfor norsk sokkel, sier han.
Selskapet ser også på muligheten for å gjøre annet type arbeid på norsk sokkel. Hvis fartøyet skal brukes til andre formål enn brønnintervensjon må selskapet imidlertid gjøre ikke ubetydelige investeringer i skipet, sier Walaunet.
– Det beste alternativet, bortsett fra å få mer arbeid på norsk sokkel selvsagt, er nok om skipet ble sysselsatt i lignende operasjoner internasjonalt, sier Walaunet til Sysla.
Vil flagge ut til NIS
Nå skal båten flagges om til det internasjonale NIS-registeret. De ansatte ombord vil da gå på internasjonale tariffavtaler.
– Vi har fortsatt sterk tro for at vi skal skaffe arbeid til Island Frontier, men det kan bli utenfor norsk sokkel, og da utenfor Flyteriggavtalen, sier han.
Les også: Island Offshore-ansatte går likevel over til ny arbeidsgive
I strålende sol kjørte båten ut til Verrazano bridge hvor de kunne se ut mot feltet, som guvernør Andrew M. Cuomo i juli tildelte norske Equinor.
Ikledd oransje redningsvest fortalte Eldar Sætre og ledelsen for vindkraftprosjektet statsministeren om planene for vindparken, som skal ligge 22-48 kilometer sørøst for Long Island.
Vindkraftparken skal levere fornybar energi til New Yorks innbyggere og bidra til at delstaten når sitt ambisiøse mål om utvikling av fornybar energi.
Når prosjektet ventes å stå ferdig i 2024, skal vindkraftparken ha kapasitet til å produsere 1.000 til 1.500 megawatt elektrisitet. Det er nok til å forsyne rundt 1 million boliger med strøm.
Statsministeren er i New York i forbindelse med FNs høynivåuke.
Les også:
– Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
Equinor skal utvikle verdens største havvindpark
Ove Urheim var trolig den første som så ulykken, men ble aldri avhørt verken av politi eller granskningskommisjon.
– Vi begynte på vakt på Edda klokken 18 og møttes da i ei skiftebu. Skiftlederen vår kom inn og sa at han akkurat hadde fått beskjed om at brua skulle tas. Han ba meg og min kollega Tore Henriksen fra Sotra om å gå ned for å løsne den.
Ove Urheim og Tore Henriksen var ansatt i selskapet Loffland som boredekksarbeidere. Etter at de hadde løsnet gangbrua som var festet med to sjakler til «Edda»-plattformen, ble brua så løftet fysisk bort, og etter at dette var gjort, begynte «Kielland» å sige litt ifra, sier Urheim.
De to arbeidskameratene var på vei opp leider nummer to i retning skiftebua der de skulle melde seg til nye oppdrag da de hørte noen lyder. Det tar bare noen få minutter å komme seg til stigene.
– Da jeg litt senere så foten løsne fra Kielland, tenkte jeg: «Dette her er ikke mulig.» Det var så uvirkelig. Har vi gjort noe galt, spurte jeg Henriksen.
– Jeg så at det ble sveiset nede i det ene skaftet, men tør ikke å si om det var på den siste turen min og har tenkt at de kom ut og fortalte det dersom dette var fordi de hadde oppdaget en svakhet. Men det kan være de omkom, sier Ove Urheim. Foto: Fredrik Refvem
– D-leggen spratt oppå bølgene etter at den brakk av
Urheim forteller sin historie i boka «Alexander L. Kielland-ulykken: Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne ha veltet en oljenasjon» som kommer ut i disse dager. Grunnlaget for boka er et journalistisk arbeid publisert i Stavanger Aftenblad høsten 2016. I likhet med kranfører Roger Marcussen, som gjennom sin innsats reddet mange liv ved hjelp av en personellkurv, beskriver også Urheim at D-leggen «føyk utover» etter at den løsnet.
– Det var nesten som den spratt eller hoppet oppå bølgene. Dette tolker jeg som at det var mye spenning på ankervaierne. Det var et helt surrealistisk syn, og jeg sa dette til Henriksen, men vi var enige om hva vi så. Ulykken skjedde under forhalingen. Plattformen var nok svekket, men når du drar i vaierne, går kreftene ned på pongtongen, og det blir et forferdelig trykk der.
Avhør som ikke før har vært tilgjengelige for offentligheten, viser også at bremsene ble glemt løsnet på B-leggen i starten av forhalingsoperasjonen.
– Dersom du da drar i motsatt retning, er det enorme krefter i sving.
Ove Urheim var ikke uberørt av ulykken, men fortsatte å arbeide offshore i mange år etterpå. Han var blant annet produksjonssjef i Equinor i 20 år.
Les også: – Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken
– Henriksen ble svartelistet
Tore Henriksen gikk etter ulykken hardt ut mot redningsledelsen om bord på «Edda»- i Bergens Tidende.
– Etter denne utblåsningen fikk han beskjed om at han aldri kom ut i Nordsjøen igjen, sier Urheim.
I boka kommer det fram at Henriksen hadde en annen forklaring da han noe senere ble avhørt av politiet. Da sier han at han befant seg i motorrommet på «Edda» sammen med en kar som het Gabrielsen. Han sier at han hørte noe over høyttalerne, men at det bråkte sånn at han ikke fikk det med seg. «Tilfellet ville det imidlertid slik at avhørte gikk ut for å ta seg en sigarett. Da avhørte var kommet innunder helidekket, ble han plutselig oppmerksom på at boretårnet til Alexander Kielland sto kraftig på skjeve. Avhørte forsto at noe galt var fatt.»
Den aktuelle Gabrielsen avviser at Henriksen var i maskinrommet med ham i ulykkesøyeblikket, eller for dens saks skyld i andre sammenhenger: Han hadde ikke noe der å gjøre, sier han.
Tore Henriksen døde i 2009.
Granskningskommisjonen ankommer D-leggen like etter ulykken. Foto: Egil Eriksson
Så alle ankrene stå på maks
Olav Svendsen fra Froland var verneombud og ansatt i Aker da han høsten 1979 oppsøkte kontrollrommet på Kielland. Bakgrunnen for dette var at han var blitt kontaktet av noen ansatte som kviet seg for å bruke gangbrua over til den faste installasjonen fordi det blåste så kraftig. Svendsen husker bølgehøyden som seks meter.
– Jeg gikk ut for å se. Gangbrua hadde glidd fra og hang på utsiden. Den var festet i en krananordning.
På denne tiden hadde Svendsen sin fulle hyre med å passe på at arbeidsmiljøloven ble fulgt offshore. Med base på Kielland besøkte han ukentlig alle plattformene på Ekofisk-feltet.
Praksisen med forhaling og oppankring på åtte i stedet for ti ankere var svært omstridt etter ulykken, og spesielt CFEM gikk hardt ut og argumenterte hele tiden med at det var dette som lå bak ulykken. Konstruktøren Forex Neptune, et datterselskap av Schlumberger, påpekte at plattformen ble bygget som boreplattform, men brukt som boligplattform. Franskmennene ble ikke involvert da plattformen ble bygget om.
– Da jeg kom inn i kontrollrommet fikk jeg da se at forspenningskraften på ankerwirene var svært høy. Alle viserne sto så langt ute som de kunne gå, utenfor den røde streken, sier Olav Svendsen.
– Plattformsjefen gjorde dette for å holde plattformen i ro, men det var en voldsom belastning på vinsjene.
Politi og granskningskommisjon på vei til den avrevne plattformfoten våren 1980. Foto: Knut Uppstad
Bilder av gangbrua med festeanordningen som Urheim beskriver er oppbevart i granskningskommisjonens arkiv, Riksarkivet. Foto: Tommas Torgersen Skretting
– Lokkene lå løst
Svendsen kunngjorde overfor plattformsjefen på Kielland at han nektet Akers ansatte å bruke gangbrua. Flere personer måtte overnatte på produksjonsplattformen.
– Phillips ble rasende, og plattformsjefen mente jeg blandet meg opp i hans jobb.
Mannskap, teknisk sjef og avtroppende plattformsjef forklarte i sine avhør med politi og granskningskommisjon at spenningen på ankervaierne lå rundt 40–50 tonn, som var det normale, og det var også dette som ble lagt til grunn i granskningsrapporten.
– Jeg ga også beskjed til plattformsjefen at jernlokkene til noen mannhull (hull i dekk eller lignende som gir tilkomst til tanker og stag for rengjøring og inspeksjon, holdes normalt lukket med et mannlokk med pakning, red.anm.) i tilknytning til den ene plattformfoten lå løst nedpå bolten, altså uten at mutrene var skrudd til. Da fikk jeg til svar at dette gjorde det enklere å inspisere.
Fakta
Forlenge
Lukke
27. mars 1980: Boreriggen «Alexander L. Kielland», som ble brukt som boligrigg tippet rundt i Nordsjøen mens den lå ved Edda-feltet. 123 mennesker døde, 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens verste industriulykke.
Eiere: Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform.
Årsaker: Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt.
Riksrevisjonen: Fredag 24. mai 2019 ble det klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette skjer etter krav fra pårørende, etterlatte og overlevende. De siste årene er det også kommet fram nye opplysninger om «Kielland»-ulykken i kraft av arbeidet som Universitetet i Stavanger har gjort og i omfattende artikkelserier i Stavanger Aftenblad.
Phillips avviste all sammenheng
Den rettsoppnevnte franske ekspertgruppen som utredet ulykken i forbindelse med gigantsøksmålet Phillips og norske forsikringsselskaper gikk i årene etterpå, behandlet også forhaling og forankring. Den kommenterte at den norske granskningskommisjonen brukte mye plass på temaet til at konklusjonen var at forholdene var uten betydning.
CFEM, verftet som bygget plattformen i Dunkerque midt på 1970-tallet, argumenterte hele tiden med et årsak-virkning-forholdmellom den siste forflytningen og katastrofen. Phillips avviste denne forbindelsen ved å si at det var en dårlig idé å blande kronologi og kausalitet. Mens ekspertene nøyde seg med å gi uttrykk for «en viss uro.»
«Ettersom sprekken i D-6 vokste, skulle det mindre og mindre til for at den utviklet seg. Hvis det ble gjort feil under den siste forhalingen, hvis tension på visse ankerliner kom nær bruddstyrken, kan dette ha bidratt markant til sprekken og flyttet ulykken fram i tid,» heter det i de franske ekspertenes fyldige rapport.
«Klar forsømmelse at tension-instrumenter ikke var reparert»
Ekspertene slår fast at avlesningssystemet for tension og registreringen av dataene i stor grad ikke fungerte før ulykken. Avtroppende plattformsjef Kjetil Hauge sa i avhør med den franske ekspertgruppen at registreringsinstrumentene trengte reparasjon og at rederiet hadde fått beskjed om dette. Dette er en klar forsømmelse, heter det i den franske rapporten. – Disse instrumentene er essensielle for sikkerheten.
Aftenbladet har tidligere fortalt at manometrene på D-leggen ikke fungerte under forhalingen ulykkeskvelden (manometer var instrumentet som anga ankerspenningen). Den norske undersøkelseskommisjonens tekniske ekspert, Torgeir Moan, har tidligere sagt at kommisjonen ikke behøvde å forfølge forhalingen, fordi tretthetsbruddet var kjernen i ulykkesårsaken: Sprekken var så stor at bruddet kunne skjedd under liten belastning en annen dag dersom det ikke skjedde 27. mars 1980.
– Belastningene fra bølger og ankerkrefter var små ulykkesdagen i forhold til hva et uskadet stag ville tålt, mener Moan.
Det var en del av den daglige rutinen i kontrollrommet å notere tension, men den siste loggboka ble aldri funnet etter havariet. Med registreringsinstrumentet kunne man dokumentere og skrive ut de samme verdiene. Ekspertgruppen spør seg også hvor mye man med dette i bakhodet kan stole på utsagn om tension på ulykkesdagen.
Artikkelforfatter Tommas Torgersen Skretting er journalist og nyhetssjef i Stavanger Aftenblad. Han har nylig gitt ut dokumentarboka «Alexander L. Kielland-ulykken: Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne veltet en oljenasjon». Boka er basert på journalistisk arbeid i Aftenbladet.
Arbeidet som verkstedet Richard -Ducrosble utførte på plattformen, var alt i alt meget godt, og Standahl reagerte ikke på at det ble benyttet kilesveis på hydrofonholderen – da dette var normal praksis. Respekten var gjensidig: Verkstedets folk oppfattet Standahls kontroll som svært grundig.
Dette framgår av dokumentarboka «Alexander L. Kielland-ulykken: Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne ha veltet en oljenasjon» som ble utgitt torsdag.
Dette bildet er fra granskningskommisjonens arkiv. Foto: Riksarkivet
Inspiserte ulykkesstaget D-6
Oddmund Standahl begynte å arbeide for Veritas med base i Marseille i mars 1974. Maskiningeniøren med utdannelse fra NTH reiste til Alés og kontrollerte stagene som ble produsert der, og fulgte byggingen av de fem plattformføttene fra CFEMs verksted i Fos-sur-Mer utenfor Marseille. Veritas hadde god erfaring med CFEM, de var pinlig nøyaktige, og det satte jo klassifiseringsselskapet pris på. Dessuten: Det var stor konkurranse mellom offshore-verftene i en periode med stor aktivitet. De måtte gjøre et godt arbeid for å få kontrakter.
Når Standahl blir avhørt etter ulykken, er både sjøfartsinspektør, politiet, CFEM, Forex Neptune, Phillips og et forsikringsselskap til stede. Av avhøret går det fram at Veritas’ inspektører hadde godkjente byggetegninger som de gikk etter. Dersom inspektørene en sjelden gang oppdaget noe feil ved tegningene, måtte Veritas gjøre endringer, disse måtte godkjennes, og til slutt kontrollerte inspektørene, som Standahl, at arbeidet ble utført i tråd med de nye tegningene.
Han var flere ganger på inspeksjon hos verkstedet Richard-Ducros. Før verkstedet i det hele tatt begynte å produsere stagene til Kielland, i slutten av 1974, diskuterte Standahl et forslag til egenkontroll-opplegg med dem, særlig var det ønske om at kvaliteten på røntgenfilmene skulle bli bedre.
Alle sveisere sertifisert
Deretter var sveiseprosedyrene tema. Standahl og Richard-Ducros’ folk så særlig på sveiser som det erfaringsmessig kunne oppstå problemer med. Verkstedet kom så med forslag til sveiseprosedyre. Det ble utført sveiseprøver, og disse ble så i Richard-Ducros’ laboratorium mekanisk testet. Standahl kontrollerte at laboratoriets maskiner var godkjent. Rapportene fra kontrollen ble så sendt til Dunkerque og Veritas’ hovedkontor i Oslo. Det var lite å sette fingeren på hos J. Richard-Ducros i Alés.
Alle sveiserne som ble benyttet, var sertifisert. Under selve byggekontrollen fulgte Standahl sveiseutførelsen og geometrien. Det ble brukt fargekoder for å sikre at de riktige materialkvalitetene ble benyttet. Dersom man avvek fra kravet til stålkvalitet, krevdes det den samme eller bedre kvalitet.
En del sveiser ble kontrollert med røntgen, andre, som kilesveisen som festet hydrofonholderen til staget, ble kontrollert med penetrerende væske.
– D-beinet var høyt belastet
En kilesveis, som de som ble brukt rundt kantforsterkningene på D-6 ved hydrofonen, den er født med sprekk, forklarer Standahl i den nye dokumentarboka:
«Når man brenner hull i en plate, settes det inn en plate der som skal sveises på begge sider. Man sveiser ikke igjennom, det blir et lite gap mellom de to sveisene, og det er det vi kaller sprekk.» Ved kantforsterkning med full gjennombrenning slipper du det, men det er da også dyrere sveis og dyrere arbeid. Det ble mange indikasjoner på at det var en sprekk.
Standahl sa til Phillips: – Slik er det med kilesveis. Den er født med sprekk.
Fakta
Forlenge
Lukke
27. mars 1980: Boreriggen «Alexander L. Kielland», som ble brukt som boligrigg tippet rundt i Nordsjøen mens den lå ved Edda-feltet. 123 mennesker døde, 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens verste industriulykke.
Eiere: Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform.
Årsaker: Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt.
Riksrevisjonen: Fredag 24. mai 2019 ble det klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette skjer etter krav fra pårørende, etterlatte og overlevende. De siste årene er det også kommet fram nye opplysninger om «Kielland»-ulykken i kraft av arbeidet som Universitetet i Stavanger har gjort og i omfattende artikkelserier i Stavanger Aftenblad.
Man skulle kanskje tro at Standahl syntes det var en belastning at den norske granskningskommisjonen mente det var en sprekk rundt hydrofonen helt fra Alés av, ettersom han hadde ansvaret for å kontrollere arbeidet. Slik er det imidlertid ikke.
– Ankervaieren som gikk ut fra D-beinet, var veldig høyt belastet. De prøvde å taue Kielland bort fra Edda fordi de ikke ville ligge så nær i stormen, og under denne tauingen ble det ganske kraftige påkjenninger. Det var denne overbelastningen som var årsaken til ulykken, feil operering av plattformen, altså», mener Standahl.
Ledelsen i Veritas har tidligere sagt at store ankerkrefter under forhalingen ulykkeskvelden kan ha hatt betydning, men at D-6-staget var skadet og ville ha kollapset før eller siden, uansett.
Kommisjons-ekspert etterlyste sveise-beregninger fra Veritas
Material-ekspert Bjørn Lian var tilknyttet granskningskommisjonen i hele prosessen og leverte ved siden av Sintef det viktigste tekniske underlaget til rapporten. Han mener som kommisjonen at det er åpenbart at en dårlig utført sveis var årsaken til sprekken og senere bruddet i D-6.
– Det var bare så vidt de hadde smeltet materialet i staget. Bare halvpareten omtrent og dette var ujevnt sveiset. Vi ba om svar fra Veritas på om det var foretatt beregniger på at en kilesveis ville være nok når røret som skulle holde hydrofonen ble satt inn.
– Vi fikk ikke noe svar på om det var foretatt sjekk, sier Lian.
Lian har tidligere sagt til Aftenbladet at Veritas nærmest gjemte seg etter ulykken.
– Men det var de som godkjente utsettelse av fireårskontrollen. Hvorfor gjorde Veritas det? Dersom Veritas hadde inspisert riggen riktig, ville kanskje sprekken blitt funnet. Uten sveisefeilen, ville vi ikke hatt «Kielland»-ulykken, sier Lian.
DNV GL ønsket da ikke å kommentere Lians uttalelser, men viste til granskningskommisjonen som skrev:
«Opplegget for byggekontrollen oppfyller de minimumskrav som klasseselskapet stiller i sine 1973-regler med hensyn på materialer, prosedyrer og sveisere.»
Artikkelforfatter Tommas Torgersen Skretting er journalist og nyhetssjef i Stavanger Aftenblad. Han har nylig gitt ut dokumentarboka «Alexander L. Kielland-ulykken: Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne veltet en oljenasjon». Boka er basert på journalistisk arbeid i Aftenbladet.
De fem plattformføttene til Kielland ble bygget i dette området: Fos-sur-Mer utenfor Marseille. Veritas har kontor i Marseille, hvor Kiellands inspektører hadde base. Foto: Thomas Torgersen Skretting
Kværner har vunnet kontrakt av Allseas for å bistå i arbeidet med å fjerne og demontere Gyda-plattformen.
Plattformen som skal fjernes omfatter boresystemer, boligkvarter og prosessanlegg og veier 18.000 tonn, mens understellet veier 11.200 tonn.
Allseas skal stå for selve transporten fra feltet og inn til land. Kværner får ansvaret for å demontere installasjonene på land, og gjenvinne materialene.
Dette vil skje på Kværner Stord, som lenge har satset på demonitering og gjenvinning av utrangert offshore-materiell.
Hva kontrakten er verdt for Kværner fremkommer ikke av børsmeldingen, men E24 estimerer rudt 125 millioner kroner.
Resirkulerer
Gjenvinningen av plattformen skal foregå på en måte som gjør at operatør Repsol skal ha muligheten til å gjenbruke understell og plattformdekk på et annet felt i fremtiden.
– Vi ser blant annet på gjenbruk av Gyda-plattformen på Vette, i tillegg til at det finnes alternativer utover vår egen portefølje, sier Grethe E. Foldnes, direktør for ekstern kommunikasjon i Repsol Norge til E24.
Det var Kværner som i sin tid bygget både understellet og plattformdekket til Gyda før feltet kom i produksjon i 1990. Feltet ligger mellom Ula- og Ekofisk-feltene. Produksjonen på Gyda skal avsluttes i år.
Den amerikanske IT-gigantens toppsjef Sundar Pichai kunngjorde de nye investeringene under et besøk i Finland, der han fredag møtte statsminister Antti Rinne.
Med den nye satsningen håper Pichai å kunne skilte med investeringer på over 149 milliarder kroner i Europas internett-infrastruktur siden 2007.
Ifølge Google-sjefen skal investeringene bidra til 13.000 fulltidsjobber i EU årlig.
I Danmark varsler selskapet investeringer i solcelleparker i Morsø, Gimming ved Randers, Dorddjurs, Rødby Fjord og Næstvedt. De skal bygges og driftes av danske Better Energy. Avtalen med Google innebærer at solcelleparkene skal forsyne IT-giganten med strøm i ti år framover.
Google varsler i tillegg investeringer i fornybar energi i USA, Chile, Sverige, Finland og Belgia.
Les også: Google kjøper vindkraft i Norge
For ei tid tilbake gjekk Selvaag Bolig offentleg ut i Dagens Næringsliv og etterlyste oppkjøparar av industriområdet på Kjøtteinen på Stord.
No er det klart at det er Kværner sjølv som blir kjøparen, skriv Stord24.
– Oppkjøpet gjer at Kværner blir eineiegar av selskapet som gjennom dotterselskapet Stord Industribygg AS eig kontorbygget på Bleikjehaugen, leirområdet ved Naustvågen og Kjøtteinståa med tilhøyrande bygningar, opplyser selskapet i ei melding.
Med denne transaksjonen eig verftet no eit areal på 123 000 m2 og 10 000 m2 i kontorareal. Kjøpet vert gjennomført i tredje kvartal 2019.
– Selvaag Bolig er godt nøgde med at Kværner no tekk over eigarskapet i Stord Industribygg ettersom verksemda til dette selskapet ikkje er innanfor vår kjernevernsemd, som er bustadutvikling og bustadygging, seier Sverre Molvik i Selvaag Bolig.
– Tilgang på eigna areal og fasilitetar vil vere viktig når me skal utvikle framtida sitt Kværner. Investeringa gir Kværner kontroll på naudsynte fasilitetar, og vil redusere risiko forbunde med eksterne lager- produlsjons- og kontorfasilitetar seier konserndirektør Steinar Røgenes.
Da energiminister og prins Abdulaziz bin Salman holdt pressekonferanse i Jeddah tirsdag kveld, sa han at han ikke vet hvem som står bak angrepene som i helgen rystet verdens energimarkeder.
Energiministeren varsler at oljeproduksjonen ved det rammede anlegget vil være tilbake på normalt nivå innen utgangen av september.
Han sier samtidig at produksjonen til det statlige oljeselskapet Aramco føres tilbake til samme nivå som før helgens angrep, takket være bruk av oljereserver.
Varsler produksjonshopp
Angrepene som rammet to oljeanlegg natt til lørdag, tvang Saudi-Arabia til å innstille over halvparten av sin oljeproduksjon. Dermed forsvant umiddelbart 5,7 millioner fat olje per dag fra verdensmarkedet. Det tilsvarer over 5 prosent av verdensproduksjonen. Bortfallet er det største noen gang og førte til en historisk økning i oljeprisen mandag.
Angrepene rammet blant annet oljeprosesseringsanlegget i Buqyaq, som er det største i sitt slag i verden.
Prins Abdulaziz bin Salman hevder tirsdag kveld at halvparten av den tapte produksjonen allerede er gjenopptatt. Samtidig varsler han at landets produksjonskapasitet ventes å være oppe i 11 millioner fat per dag innen utgangen av september. Før helgens angrep var kapasiteten rundt 9,6 millioner oljefat daglig.
Fallende oljepris
Houthi-militsen som Saudi-Arabia kriger mot i Jemen, har tatt på seg ansvaret for oljeangrepene. Amerikanske og saudiarabiske tjenestemenn har imidlertid sagt at de tror Iran sto bak angrepet, noe regjeringen i Teheran benekter.
Oljeprisen steg mandag over 14 prosent, noe som var en historisk høy økning. Tirsdag kveld hadde prisen på ett fat nordsjøolje falt med over 5 prosent til drøyt 65 dollar fatet. Prisen begynte å falle tidligere på dagen i kjølvannet av rykter om at saudiaraberne ville klare å gjenoppta produksjonen tidligere enn ventet.
Vinden sto friskt inn over Puddefjorden da statsminister Erna Solberg (H) kom til Bergen for å snakke om flytende vindkraft. Hun hadde invitert toppledere fra energiselskaper, næringsliv, forskning og en drøss interesseorganisasjoner til Norsk Havlaboratoriums lokaler på Marineholmen.
Solberg la vekt på omstillingen i norsk økonomi da hun åpnet møtet.
– Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge, sa statsministeren.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (i midten) og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri var blant samfunnstoppene på havvindmøtet. Foto: Bjørn Erik Larsen
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) gjorde det klart at regjeringen vil satse på utbygging av vindkraft her hjemme.
– Vi skal åpne områder på norsk sokkel for havvind, sa han.
Les også: Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge
Og slik sett svarte han på flere av ønskene som fulgte da næringslivstoppene fikk ordet.
Equinor-sjef Eldar Sætre sa han var glad for at Erna Solberg hadde lagt møtet til Bergen. Foto: Bjørn Erik Larsen
– Europeisk ansvar
Equinor-sjef Eldar Sætre og andre tungvektere som Stein Lier-Hansen (Norsk Industri) og skipsreder Anette Olsen hadde fått plass rundt bordet.
– Sol og vind er i enorm vekst, kostnadene går dramatisk ned og Norge har de beste vindressursene globalt sett, sa Sætre.
Så stilte han det retoriske spørsmålet om hvorfor Norge skal bygge flytende vindkraft i Nordsjøen når vi allerede har nok fornybar energi.
Han ga selv svaret:
– Det å ha et hjemmemarked er den beste forutsetningen for å bygge industri som kan konkurrere internasjonalt. Det er også erfaringen vi har fra olje og gass, sa Equinor-sjefen.
I tillegg argumenterte han med at Norge må ta ansvar i europeisk sammenheng, om det skal være mulig å nå klimamålene.
Reder Anette Olsen var klar på at Norge ikke kan vente med flytende vindkraft i Nordsjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen
Avgjørende å bygge i Norge
– Vi begynte ikke med oljeutvinning fordi vi manglet bensin og diesel her i landet, sa administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
Han bygde også opp under det unisone ønske om å bygge flytende vind på norsk sokkel for å skape et hjemmemarked.
– Dette kan bli et nytt norsk industrieventyr, som også kan hjelpe verden, sa Lier-Hansen.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt norsk industrieventyr
Anette Olsen, eieren av Fred Olsen & Co, fortalte at virksomheten allerede har mange års erfaring med vindkraft, men at virksomheten i hovedsak er utenfor Norge. Også hun la vekt på at det nå er avgjørende å komme i gang hjemme, og at dette haster.
– Verden venter ikke på oss, sa Olsen.
UiB-rektor Dag Rune Olsen kom i spissen for kunnskapsmiljøene, sammen med lederne for Havforskningsinstituttet, NTNU og Sintef.
Stein Lier-Hansen i Norsk Industri la vekt på konkurransefordelene norsk industri har med alt som er bygget opp rundt olje- og gassutvinning i Nordsjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen
– Vind fremfor olje
De som allerede høster ressurser i havet – fiskere og oljeindustrien – var også der. Miljøbevegelsen var representert med én enslig svale – Ingrid Lomelde fra Verdens naturfond WWF.
Organisasjonen ønsker, som industriens representanter, en sterk satsing på havvind. Lomelde mente vinden må få forrang i Nordsjøen.
– Det må mer enn enkeltprosjekter til. Regjeringen må prioritere fornybare ressurser i havet foran de fossile. I områder hvor det både er gode vindforhold og petroleumsressurser, må vi prioritere å bygge ut fremtidsrettede havvindprosjekter, ikke fortsette å la oljenæringen få forrang, sa Lomelde.
Direktør i Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og Ingrid Lomelde i WWF var skjønt enige om at det er på høy tid å bygge flytende vindkraft. Foto: Bjørn Erik Larsen
Ingen festbrems
Fiskarlagets generalsekretær Otto Gregussen ville heller ikke spolere festen. Han viste til alle arbeidsplassene i næringen og mante til samarbeid og dialog om arealbruken.
Havforskningsinstituttets direktør, Sissel Rogne, snakket om miljø i utbyggings- og driftsfasen, og pekte på to «vesentlige bekymringer».
– Man må ta hensyn til gyteområder og oppvekstområder for fisk, og man må ta hensyn til støy og elektromagnetiske forstyrrelser, sa hun.
Rogne viste samtidig til mulige positive virkninger av å bygge ut flytende havvind.
– Det blir spennende med kunstige rev, og det gir også muligheter til videreutvikling av akvakultur, sa Rogne.
En fersk rapport fra Menon Economics viser at offshore vind kan bli den neste innbringende havnæringen for Norge. I løpet av tretti år kan det skapes verdier for mellom 69 og 117 milliarder kroner og sysselsettes opptil 128.400 årsverk her i landet, ifølge prognosene.
Men da må Norge ta ledertrøyen nå, er budskapet fra toppene i bransjen.
– Har nok kraft i Norge
Statsminister Erna Solberg sa at offshore vindkraft blir viktig når havnasjonen Norge skal bli enda større, og lovet at hun skal ta med seg alle innspillene fra toppmøtet tilbake til regjeringskontorene.
Men Solberg stilte også spørsmål ved det omtalte hjemmemarkedet, som en rekke av møtedeltakerne fremhevet betydningen av.
– Faktum er at vi ikke trenger mer vindkraft i Norge i dag for å dekke det norske kraftbehovet. Det må vi være ærlig på når vi skal etablere et hjemmemarked. Vi må heller se på vindkraft i et større perspektiv, som en del av den globale energiløsningen, påpekte statsministeren.
Syv av ti er positiv
Hun fremhevet også at regjeringen nå foreslår å åpne to områder for havvindsatsing i norske farvann, blant annet på Utsira Nord.
En ny meningsmåling som ble lagt frem i forbindelse med toppmøtet, viser at syv av ti nordmenn er positiv til vindkraftverk til havs, mens «bare» fire av ti vender tommelen opp for landbaserte anlegg.
Statsminister Erna Solberg sier til BT at hun, i lys av den opphetede debatten, er mest overrasket over at såpass mange som fire av ti er positive til vindkraft på land.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
