Forfatterarkiv: Marit Holm

Uken oppsummert: Kjøp, salg og handelskrig

Da Donald Trump ble president i USA, startet han en handelskrig med Kina. Målet er blant annet å beskytte amerikansk industri. Kan handelskonflikten påvirke oljeprisen negativt og hva vil det si for norsk økonomi? Det forsøker Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonomi Kyrre M. Knudsen å forklare i ukens episode av «Det vi lever av»: Podkasten kan du høre her: Driftskostnader: to dollar per fat! Etter noen uker med rykter om at Johan Sverdrup-feltet skulle starte opp tidligere enn planlagt, kom meldingen om at det faktisk var tilfelle. I en pressemelding torsdag meldte Equinor at gigantfeltet starter produksjon en måned tidligere enn ventet. Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat. På grunn av de svært lave driftskostnadene vil Johan Sverdrup gå i pluss med 270 millioner kroner hver eneste dag. – Sterk situasjon – Vi er i en veldig sterk situasjon nå. Vi har lite gjeld, vi har forbedret måte vi bygger ut og driver felt på, og vi har tillit til at produksjonen skal vokse, sier Equinors finansdirektør Lars Christian Bacher til Aftenbladet. Samme dag som det ble meldt om tidlig oppstart av Sverdrup-feltet, annonserte Equinor at de skal gjøre et storinnkjøp av egne aksjer. Hele 45,1 milliarder kroner skal selskapet kjøpe tilbake fra aksjonærene. Selskapet regner med at dette vil tilsvare rundt 8,7 prosent av aksjene. Den norske stat er største eier av Equinor og vil beholde eierandelen på 67 prosent, også etter tilbakekjøpet. De to «gladsakene» fra selskapet sørget for at aksjen steg over seks prosent torsdag morgen ved børsåpning. Struttende optimisme Etter flere år med laber stemning i oljebransjen har optimismen ikke vært større. Det mener Sparebanken Vest som sammen med Respons Analyse har undersøkt 700 bedrifter i vestlandsfylkene. Forventningsindeksen for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen knyttet til petroleumsnæringen har aldri vært pa? et høyere niva? i Vestlandsindeksens historie. Disse bedriftene viser størst framgang i forventninger sammenlignet med forrige periode. – Eksportbedriftene våre blir mer konkurransedyktige internasjonalt fordi norske varer blir billigere for utlendingene når kronen en svak, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik. Selv om en svak krone slår dårlig ut for bedriftene som har inntekter i dollar, sørger valutakursen for at norske eksportbedrifter blir mer attraktive på den internasjonale markedsplassen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at investeringene innen oljesektoren i Norge har økt med 16 prosent hittil i år sammenliknet med fjoråret. – Og investeringsnivået for 2020 er også hevet. Kombinert med høy sysselsetting blir optimismen sterkere enn noen gang, sier Fresvik. Storsalg på sokkelen Torsdag meldte nyhetsbyrået Reuters at oljeselskapet ExxonMobil selger sine eiendeler på norsk sokkel. Senere på kvelden kunne Dagens Næringsliv melde at det var selskapet Vår Energi som hadde kjøpt Exxon Mobils eiendeler for svimlende 41 milliarder dollar. Like før klokken tre på fredag formiddag avviste imidlertid ExxonMobil at de hadde inngått en salgsavtale. – Vi kan bekrefte at det er signert en eksklusivitetsavtale om videre forhandlinger mellom ExxonMobil og Vår Energi om et eventuelt kjøp av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke signert en endelig salgsavtale, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i ExxonMobil til E24. Oljeanalytiker Trond Omdal mener saken er et signal om at norsk sokkel ikke vil vare evig. – Det drukner veldig i den politiske debatten om å kutte CO2-utslipp og fase ut oljeproduksjonen, men det er en naturlig utvikling, sier han. Kjempene som forlater norsk sokkel har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør mer om hva dette innebærer her: Klimaversting skal bli utslippsfri Denne uken samlet hurtigbåtbransjen seg i Trondheim for å fortelle hvordan de vil gjøre transporten mer miljøvennlig. Utfordringen var gitt av elleve fylkeskommuner. Hurtigbåter er nemlig en miljøversting, og ingen form for persontransport forurenser mer for hver kilometer enn hurtigbåtene. Tirsdag ble resultatene av arbeidet lagt frem, og variasjonen i valg av teknilogi og løsninger var stor. Tre av gruppene satser på båter som skal løfte seg på foiler. Her var fremdrift både med batteri og med hydrogen, og båter planlagt bygd både av aluminium og av karbonfiber. Se hele listen over forslagene her! Ill: Flying foil Bergens største aktør innen museumsvirksomhet, KODE Bergen, annonserte denne uken at de går «all in» på elektrisk sjøtransport av sine museumsgjester. Når de skal frakte passasjerer ut til en av Norges mest kjente komponister, Ole Bull, sitt hjem på Lysøen i Os kommune, skal det skje via elektrisk fremdrift. Konseptutviklingen er gitt som en gave fra DNV GL, og femten millioner kroner kommer i form av statlig støtte. Prosjektet har en samlet prislapp på 20 millioner kroner, og det er Måløy Verft som har fått jobben med å bygge båten. Kampen om stillingsvernet De tidligere ansatte sjøfolkene i GC Rieber Crewing tapte ankesaken mot rederiet denne uken. Saken dreier seg om hvorvidt bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap. Nå vurderer de å anke til Høyesterett. – Vi er selvsagt skuffet over dommen. Vi registrerer at det har vært en vanskelig sak for lagmannsretten som med et knappest mulig flertall har avgitt dom i favør av arbeidsgiver, sier sjøfolkenes advokat Terje Hernes Pettersen. Advokat og partner i Thommesen, Trond Hatland, som har representert GC Rieber Crewing AS, sier de er fornøyd med utfallet, og regner det som en full seier. – Det er en seier som også speiler resultatet i tingretten. Vi mener dette er en solid avgjørelse, og konstaterer at vårt standpunkt har blitt lagt til grunn i to instanser, sier han. I Rødne Trafikk går flere ansatte til sak for å få utbetalt pensjonspenger. Selskapet kan ha spart flere millioner på ikke å ha innbetalt obligatorisk tjenestepensjon. Hold deg oppdatert på norsk næringsliv  Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:

ExxonMobil avviser salgsavtale med Vår Energi

– Vi kan bekrefte at det er signert en eksklusivitetsavtale om videre forhandlinger mellom ExxonMobil og Vår Energi om et eventuelt kjøp av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke signert en endelig salgsavtale, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i ExxonMobil til E24. Annen virksomhet i Norge er ikke berørt av dette, sier hun videre. Torsdag meldte Reuters at ExxonMobil gir seg etter 50 år på norsk sokkel. Ifølge Dagens Næringsliv var det norske olje- og gasselskapet Vår Energi kjøper. Kjøpesummen var, ifølge avisen, på mellom 4 og 4,5 milliarder dollar, eller mellom 36 og 40 milliarder kroner.

ExxonMobil selger sine andeler på norsk sokkel for 4 milliarder dollar

I juni ble de ansatte i ExxonMobil Norge informert om at det er satt i gang en prosess for å selge selskapets eierandeler på norsk sokkel, og i august opplyste ikke navngitte kilder til nyhetsbyrået Reuters  at selskapet  konferererte med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier. Norges første funn ExxonMobil er verdens største uavhengige oljeselskap og har vært til stede på norsk sokkel helt siden starten. Det aller første oljefunnet her til lands ble gjort av selskapet i 1967. Balder-funnet var imidlertid lite og ble først bygd ut i 1999. I 2017 solgte ExxonMobil sine egenopererte felt på norsk sokkel til Hitecvision-eide Point Resources. Selskapet fusjonerte senere med Eni Norge og fikk navnet Vår Energi. Nå skal altså resten av selskapets virksomhet i Norge være solgt, har tre uavhengige kilder opplyst til Reuters. Blant selskaper som har vært nevnt som mulige kjøpere, er Equinor, Aker BP, DNO, Lundin Petroleum, Var Energi og det private oppkjøpsfondet Hitecvision. ExxonMobil selger seg ut for å satse på skiferolje i USA og nye prosjekter i andre deler av verden, som Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Fortsatt store Til tross for at selskapet solgte sine egenopererte felt har det vært blant de største aktørene på norsk sokkel. I fjor omsatte ExxonMobil for drøyt 30 milliarder kroner på i Norge. Selskapet har blant annet eierandeler i felt som Statfjord, Snorre, Åsgard og Sleipner. Grane var det mest innbringende feltet i fjor og ga inntekter på 5,5 milliarder kroner, viser selskapets årsrapport for 2018. Hør podkast om oljegiganter som forlater norsk sokkel:

Nå er optimismen i oljen all time high

Aldri har oljenæringen vært mer optimistisk for de neste seks månedene enn nå. Det viser den siste Vestlandsindeksen, utarbeidet av Sparebanken Vest og Respons Analyse. Undersøkelsen omfatter 700 bedrifter i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Mens den forrige målingen kunne  tyde på at toppen var nådd for næringslivet på Vestlandet, viser denne målingen at stemningen har snudd i løpet av sommeren, spesielt i Rogaland. All time high Forventningsindeksen for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen knyttet til petroleumsnæringen har aldri vært pa? et høyere niva? i Vestlandsindeksens historie. Disse bedriftene viser størst framgang i forventninger sammenlignet med forrige periode. – Eksportbedriftene våre blir mer konkurransedyktige internasjonalt fordi norske varer blir billigere for utlendingene når kronen en svak, sier Fresvik til Aftenbladet. – Også innenfor hotellnæringen er det positivt at utlendingene får mer for pengene sine i Norge. Ragnhild Janbu Fresvik. Foto: Ørjan Deisz. Olje-investeringer opp – For oljeprodusenter er det likevel slik at en svak krone slår negativt ut ettersom olje og gass betales i dollar? – Det er riktig, men samtidig opplever deler av oljeservicenæringen at deres varer og tjenester blir mer attraktive ute. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at investeringene innen oljesektoren i Norge har økt med 16 prosent hittil i år sammenliknet med fjoråret. – Og investeringsnivået for 2020 er også hevet. Kombinert med høy sysselsetting blir optimismen sterkere enn noen gang, sier Fresvik. Kortsiktig optimisme – Dette er jo en kortsiktig optimisme, bare seks måneder fram i tid. Og alle vet at aktiviteten innen oljesektoren vil flate ut om et par år? – Ja, det er riktig, men det er mye som tilsier at næringslivet på Vestlandet kan være moderat optimistiske også lenger fram, sier Fresvik. Hun peker blant annet på det store havvindprosjektet Hywind Tampen. – Dette og andre havvind-prosjekter vil hjelpe oljenæringen i den nødvendige, grønne omstillingen. Fakta Forlenge Lukke Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet utarbeidet av Sparebanken Vest i samarbeid med Respons Analyse. Den ble første gang presentert i februar 2012. Den siste undersøkelsen ble gjennomført blant 700 bedrifter i perioden 12.–23. august 2019. Bedriftene er tilfeldig utvalgt med to eller flere ansatte, fordelt bedrifter i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Respondentene blir spurt om viktige indikatorer som blant annet etterspørsel, sysselsetting, investering og markedsutsikter de tre foregående månedene og hvordan de forventer at utviklingen skal bli neste halvår. I en skala fra 0 til 100, er forventningsindeksen (optimismen) på 73 for bedrifter med mer enn halvparten av omsetningen sin knyttet til oljenæringen. For bedrifter som er skjermet for oljenæringen er dette tallet 66. Synkende indeks Vestlandsindeksen skiller mellom resultatet de tre siste månedene, og forventningene de seks neste månedene. Det er mange ulike indikatorer i undersøkelsen, som sysselsetting, etterspørsel, investeringer og markedsutsikter. I den forrige målingen, for 2. kvartal 2019, sank både resultatindeksen og indeksen for forventningene i Rogaland. Nå er Rogaland det klart mest optimistiske fylket på Vestlandet samtidig som resultatene også har bedret seg. Undersøkelsen viser også at bedriftenes frykt for økte lønnskostnader, som var tydelig forrige gang, nå har sunket kraftig. Nå forventer 41 prosent av bedriftene økte lønnskostnader, mens tallet var 58 prosent sist. Blant bedriftene svarte 65 prosent at faglært arbeidskraft vil vanskeligst å få tak i, mens 23 prosent svarte det samme om høyere utdannet arbeidskraft. Hva betyr Trumps handelskrig for Norge og oljebransjen? Det er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:   

Fem forslag til hvordan fremtidens hurtigbåter kan bli grønne

Ingen form for persontransport forurenser mer for hver kilometer de frakter en passasjer enn hurtigbåtene. Med dette utgangspunktet har elleve av landets fylkeskommuner utfordret industrien. Med Trøndelag i spissen, har de invitert til konkurranse og dugnad for å kunne frakte passasjerer til sjøs i over 30 knop uten utslipp. Fem industrigrupper ble valgt ut og tegnet kontrakt i mars 2018. De fikk to millioner fylkeskommunale kroner hver i til utviklingsarbeidet. Industrigruppene har i tillegg selv investert en god del i arbeidet. Tirsdag ble resultatene av arbeidet lagt frem, og variasjonen i valg av teknilogi og løsninger var stor. Tre av gruppene satser på båter som skal løfte seg på foiler. Her var fremdrift både med batteri og med hydrogen, og båter planlagt bygd både av aluminium og av karbonfiber. I en sak var industrifolkene samstemt: Det er fult mulig å gjøre hurtigbåtene utslippsfrie her og nå, og de ba fylkeskommunene om å stille krav ved utlysing av anbud. Først ut er Sogn og Fjordane som skal ha rutene sine ut på anbud i høst. Her har politikerne allerede satt av 105 millioner kroner årlig til det grønne skiftet. 1. Flying foil   Ill: Flying foil Westcon Power & Automation, Brødrene Aa og NTNU regner med at dette fartøyet vil kunne gjøre 40 knop på foiler. Dermed vil det også ifølge industrigruppen kunne trafikkere lange distanser med batteridrift. 2. Aero 42 Hydrogen Ill: Brødrende Aa Brødrene Aa, Westcon Power & Automation og Boreal vil bygge en hydrogendrevet båt. Båten får samme undervannsskrog som dagens båter fra Brødrene Aa. Over sjølinjen er designet helt nytt. – Alt dette er kjent teknologi, og båten kan bygges uten videre, sier teknisk sjef Arnstein Aa. 3. Rødne/Fjellstrand ILL:Rødne Rødne Trafikk, Fjellstrand, Bleie Consult og Echandia Marine satser på hydrogen som drivstoff på de lange rutene. Fartøyet skal bygges i aluminium og løftes på helt nyutviklede foiler. Foilene skal ha den fordelen at de ska fungere optimalt uten mekanisk regulering underveis. Fordelen med foiler er at de gir svært liten motstand i vannet. 4. Zeff Ill: Zeff Selfa Arctic, Norled, Servogear, Hyon og LMG Marin har utviklet båten som skal kunne gå med en fart på 40 knop når den kommer opp på foiler. 5. Flyer 30 Siv.ing. Ola Lilloe-Olsen, Stadt Towing tank, Siemens, FosenNamsos Sjø og Profjord har utviklet en hurtigbåt som skal kunne trafikkere lange ruter med batteri. Det vil de få til ved raske batteribytter i automatiserte terminaler underveis. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. 

Google-drage krasjet under testflyging

Aftenbladet har tidligere omtalt at da Google-selskapet Makani gjennomførte den første testflygingen med en strømproduserende drage utenfor Karmøy, var det vellykket. – Dette har vært en milepæl for oss. Vårt samarbeid med norske interesser har vært svært positivt, og vi ser fram til flere flyginger i framtiden, skrev administrerende direktør Fort Felker på bloggen sin. Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor norskekysten Selskapet gjennomførte imidlertid to testflygninger utenfor Karmøy i august – og den andre endte med at dragen styrtet i Nordsjøen, skriver nettstedet Windpower Offshore. – En suksess! California-selskapet Makani, som har jobbet med teknologien i over 10 år, har siden 2013 vært en del av Googles innovasjonsselskap X. Tidligere i år meldte selskapet at det nå er et selvstendig selskap eid av Alphabet, eierselskapet til Google, og at man har inngått et partnerskap med Shell om havvind-løsningen. Den revolusjonerende teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden. Vingene på den svære dragen har påmontert åtte vindturbiner og disse produserer strøm som så føres ned til bøyen og videre i kabel til land. Selv om dragen altså krasjet under andre testflyging, fastholder Felker at testene hadde vært en suksess. Se video av den første testflygingen her: – Ga mye ny info Under andre testflyging var dragen i lufta i rundt en time og fløy da looper og produserte strøm. Men på grunn av en kontrollsystemfeil mistet dragen kontrollen og styrtet, skriver Windpower Offshore. – Vi lærte så mye om dynamikken når dragen flyr, og prosessen med å ta av og lande. Begge flygningene ga oss masse ny informasjon som vi nå skal analysere og bruke for å forbedre systemet, sier Felker. Så skal Felker og resten av Mekani-gjengen tilbake til Marine Energy Test Centre (Metcentre), som drifter testområdet utenfor Sandve sør på Karmøy, for lenger testflyginger neste år. Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Les også: Lager vindkraft uten vindmøller. Kitemill får 24 millioner av EU  

– Equinor er en sinke på lønn. Da blir vi en sinke på produksjon også.

Les tilsvar fra Equinor nederst i saken. Equinor har et mål om å være best i klassen når det kommer til effektiv produksjon av olje og gass. Det er selskapet lang unna. Målet er er en såkalt produksjonseffektivitet – hvor mye av tiden plattformene produserer – på 94 prosent. I andre kvartal klarte Equinor 83,9 prosent, skriver Aftenbladet. Det er langt unna målet, men en bedring på 0,7 prosent fra samme periode i fjor. Produksjonseffektiviteten i Equinor hadde forbedret seg siden 2011 og stabilisert seg rundt 91 prosent, framgår det av en intern vurdering fra sommeren 2018. Nå, med en effektivitet på 83 prosent, var ikke Equinor lenger best i klassen, men helt middels. Da hadde konsernsjef Eldar Sætre noen måneder tidligere gitt uttrykk for at kostnadene knyttet til produksjonen skulle holdes på 2017-nivå i 2020. Men så gikk effektiviteten i stedet ned, og utgiftene opp med ni prosent i 2018. Dermed har Equinor-ledelsen varslet nye kutt på fem milliarder kroner på norsk sokkel. Endringer må til Samtidig må Sætre slite med frustrasjon blant ansatte. For å nå målet om en produksjonseffektivitet på 94 prosent, og for at Sætre skal holde løftet sitt til eierne, er en intern vurdering om at dramatiske endringer må til. Det ble pekt på endring til risikobasert vedlikehold og nye måter å samarbeide med leverandører på. Dette skjer til protester fra sentrale tillitsvalgte. De mener at den nye modellen for vedlikehold rammer sikkerheten – og protesterer mot at mer arbeid settes ut til leverandører. Og i tillegg er misnøyen stor med det siste lønnsoppgjøret. Konserntillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe i Safe peker på at sokkelarbeidere i Equinor ligger på lønnsbunnen sammenlignet med tilsvarende grupper i andre operatørselskap (selskap ansvarlig for driften av olje- og gassfelt). Han er ikke i tvil om at lønnsoppgjøret vil få betydning for hvor effektivt Equinor vil drives framover. – Når man velger å være lønnssinken i bransjen, må vi også belage oss på å bli produksjonssinken, sier Waltherzøe. – Equinor er på feil kurs For den konserntillitsvalgte er det sånn at mer lønn handler om å motivere medarbeiderne. – Det ser vi i ledelsen i Equinor også, hvor de har gode bonusordninger for å motiveres. Konsernsjefen hadde selv en lønnsvekst på over 14 prosent i fjor. For de som arbeider offshore er det ikke annerledes. De motiveres også av å få godt betalt, sier Waltherzøe. Det er faktisk i den spisse enden, ute på plattformene og på landanleggene, at effektiviteten kan bli bedre, mener han. – Det er denne gruppen som har en reell påvirkningen på driften ute på plattformene. At produksjonseffektiviteten rammes av dette dårlige lønnsoppgjøret, er åpenbart. Nå tror han ikke fallet i produksjonseffektiviteten kun skyldes stramme lønnsoppgjør. – Selskapet er på feil kurs, og det viser de siste omorganiseringene. Grunnbemanningen på plattformene er for lav. De har ikke tid til å sjekke og kontrollere skikkelig. I mange tilfeller har de bare tid til å løpe etter og løse de tingene som oppstår, der og da. Dette ser vi også i flere rapporter fra Petroleumstilsynet i det siste, hvor det pekes på utfordringer med lav bemanning på Equinor-plattformer, sier Waltherzøe. Les også: Equinor bruker ni år gammmel analyse i omorganiseringen av Gullfaks Bil på verksted For tillitsvalgt Hans Fjære Øvrum i Lederne er det ikke vanskelig å forklare at produksjonseffektiviteten i Equinor har vært høy i noen år og at den nå faller. – Hvis du ikke leverer bilen din på service og ikke vedlikeholder den, får du en høy utnyttelse. Men så vil du snart få kjenne at du ikke har tatt vare på bilen din. Equinor gjentar nå de samme feilene som vi gjorde etter innføring av ny driftsmodell i 2009. Vi fjerner kompetansen fra plattformene, og det kan være en av grunnene til at effektiviteten faller, sier Øvrum. I 2016 uttalte Equinor-ledelsen at sokkelarbeiderne i selskapet skal bli færre og at lønnsnivået skal ned på vanlig industriarbeiderlønn. Nå er dette i ferd med å bli fulgt opp, mener tillitsvalgte. – Vår oppfatning er at vi ikke blir verdsatt av ledelsen i selskapet. For noen år siden uttalte jeg meg kritisk til at jeg har fem ledd med direktører over meg i selskapet – og det har jeg fortsatt. Det medfører en stor grad av detaljstyring av innretningene i havet, noe som kan hindre effektivisering og forbedring. Handlingsrommet til plattformledelsen fjernes, og dermed også muligheten til å prioritere og bestemme hva som skal vedlikeholdes, sier Øvrum. – Vedlikeholdet fungerer godt Equinor vil ikke kommentere på hvilke konkrete tall selskapet har for produksjonseffektivitet, opplyser talsperson Morten Eek. At den var lav i andre kvartal skyldes flere ting, mener han. En er revisjonsstans, altså planlagt vedlikehold på plattformer. – I tillegg har vi hatt problemer på Snorre B-plattformen over tid som har gått utover produksjonen, men det er løst. Det har også tatt lenger tid enn forventet å komme i stabil drift med produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet, og vi valgte å stenge ned på Oseberg for å sjekke brannpumper. Dette er i stor grad ordnet nå, sier Eek. Han avviser at den nye ordningen for vedlikehold, der det prioriteres etter risikovurderinger basert på data fra plattformene, har gått utover oppetiden på plattformene. – Produksjonsstansene våre i andre kvartal kan ikke forklares med dårlig vedlikehold. Over tid har vi sett en positiv trend for produksjonseffektiviteten som er gledelig, og å se på ett kvartal, blir feil. – Men det er ikke snakk om bare ett kvartal, det vises jo også til at andre kvartal i fjor var enda dårligere? – Noen kvartal må en påregne mindre produksjon på grunn av revisjonsstanser, og andre kvartal er vanligvis en periode hvor det er mange av dem. 2019 har vært et år med mange revisjonsstanser, og vi er fortsatt ikke ferdige med dem. – I en intern vurdering fra i fjor påpekes det at den gode trenden med bedring i effektivitet fra 2011 har gjort Equinor til en av de beste, men at det nå ikke lenger er tilfelle og at nye virkemidler må til for å nå målet om 94 prosent oppetid. Hvor står dere nå? – Vedlikeholdsmodellen gir mye bedre prioriteringer. Vi ligger i forkant og unngår risiko for bortfall av produksjon som ikke er planlagt. Så dette gir både best sikkerhet offshore og god lønnsomhet. – Hvor mye går planlagt vedlikehold utover oppetiden til plattformene i løpet av ett år? – Jeg vil ikke gå inn på tall. – Godt lønnsoppgjør for sokkelansatte Lønnsoppgjøret i Equinor slo ulikt ut for forskjellige grupper: Sokkelansatte på tarifflønn og i vanlig offshoreturnus med to uker på og fire uker fri, fikk 21.500 kroner. Sokkelansatte med litt hyppigere turnus, fikk 23.296 kroner, mens de som er avlønnet indviduelt, fikk et oppgjør på 3,5 prosent, har Aftenbladet tidligere omtalt. Talsperson Eek går ikke med på at Equinor er «ei lønnssinke». – Vi skal ikke være lønnsledende, men ha konkurransedyktige betingelser. Vi mener vi i år har gitt et gode oppgjør for våre sokkelansatte, som i snitt fikk 26.000 kroner inkludert ansiennitet, som var noe over rammen på 3,2 prosent for lønnsvekst gitt for frontfaget, sier Eek. Han mener at søkertall viser at det fortsatt er veldig attraktivt å jobbe i Equinor. Eeks eksempler er 3200 søker til 150 fagarbeiderstillinger (ble økt til 250), 1700 søknader til 150 lærlingeplasser og 1200 søkere til 60 stillinger inne forpleining. – Klarer dere å oppfylle løftet Sætre ga om kostnadene i 2020 skal være på 2017-nivå? – Vi har satt oss ambisiøse mål om å holde nivået fra 2017. Vi må ikke skusle vekk de forbedringene vi og hele industrien har gjort de siste årene. Over tid er trenden god, og vi ser at vi driver godt, men det krever disiplin og at vi jobber sammen i organisasjonen om det, sier Eek.

Erna kom til Stavanger med 700 millioner til Nysnø

Statsminister Erna Solberg (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) hadde masse penger med seg da de kom til Stavanger fredag. – En stor og gledelig overraskelse, sier Nysnø-sjef Siri Kalvig til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Nysnø klimainvesteringer AS Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et nytt 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Hovedkontor ligger i Stavanger og ledes av Siri Margrethe Kalvig. Det er sju ansatte, men flere skal ansettes. Investeringskapitalen skal over tid vokse til ca 20 milliarder kroner. Nysnø skal både sørge for reduserte klimagassutslipp og over tid gi positiv avkastning til statskassen. Øker stadig Sist Nysnø ble tilført mer penger var da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai. Regjeringen plusset da på med 100 millioner kroner, slik at fondet totalt har fått 500 millioner kroner i 2019. I juni kom nyheten om at Nysnø investerer 80 millioner kroner i selskapet Norsun. Dette er den fjerde investeringen til fondet, etter at det tidligere har gått inn i soleenergiselskapet Otovo og teknologiselskapet eSmart Systems, samt bergensbaserte  Disruptive Technologies som produserer små, trådløse sensorer med mange bruksområder. Ved utgangen av mars hadde Nysnø 522 millioner kroner i banken. Selskapet hadde da investert totalt 105 millioner kroner i tre selskaper. Nå er totale investeringer på vel 200 millioner kroner i fem selskaper. Aftenbladet har omtalt finansieringen av Nysnø flere ganger tidligere. Venstre jublet da det ved årsskiftet ble klart at Nysnø skal tilføres statlige midler uten å konkurrere med alle andre gode formål som helse og skole.

Harald T. Nesvik (Frp) blir fiskeri- og sjømatminister

Harald T. Nesvik, som styrer Næringsdepartementets fiskerisaker, betegnes i dag som fiskeriminister. Fiskeri- og sjømatministerens ansvar omfatter blant annet fiskeri- og havbruksforvaltning, sjømattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd og rammebetingelser for sjømathandel. – Fra dag én har jeg understreket at jeg ikke bare er fiskeriminister, men også sjømatminister. Jeg er glad for at tittelen nå er offisiell, fordi den gjenspeiler at sjømatnæringen er mer enn fiskeri, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik. Nesvik ble utnevnt til statsråd i august 2018. Norge eksporterer sjømat til 150 land. I 2018 eksporterte Norge sjømat for 99 milliarder kroner. Det tilsvarer 37 millioner måltider hver dag, hele året.

John Fredriksen vil ikke overlate selskapene til døtrene

Den norsk-kypriotiske shippingmagnaten og milliardæren har bestemt seg for å trekke seg tilbake og er på jakt etter noen som kan ta over styringen av selskapene, sier han tilTradeWinds. Fredriksen er styreleder i tankrederigiganten Frontline og eier en rekke andre selskaper knyttet til shipping, riggbransjen og lakseindustrien. – Det vil være fint å endelig overføre mer ansvar og enda mer av eierskapet til andre. Jeg ser etter folk som kan ta over, sier John Fredriksen i et stort intervju med bransjeavisen TradeWinds, som er sitert i Dagens Næringsliv. – Det må være folk som er smartere enn meg, som tenker langsiktig og som kan ta dette lenger. Har hatt familieråd Fredriksen har bestemt seg for at tvillingdøtrene Cecilie og Kathrine Fredriksen (35) ikke skal overta kontrollen over selskapene. – Dette er en sak som jeg har jobbet litt med og diskutert med mine døtre. De skal ikke måtte leve med den jobbhverdagen jeg har hatt, sier han. Ifølge Bloomberg er Fredriksen god for over åtte milliarder dollar, mer enn 75 milliarder kroner, og han er rangert som verdens 184. rikeste.