Nærings- og fiskeridepartementet har derfor foreslått å endre inntektsfordelingen av Havbruksfondet, og nå er forslaget sendt på høring.
I dag er det bare én av kommunene hvor oppdrettsanleggene ligger, som får penger fra fondet. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet vil endringene som foreslås, berøre 20 kommuner.
Fondet ble opprettet i 2016 for å ivareta hensynet til kommuner som tilrettelegger for oppdrettsnæringen. Inntektene i fondet kommer fra tildeling av nye områder for havbruk, og 20 prosent av inntektene går til staten mens 80 prosent går til kommunene.
I fjor delte fondet ut 2,7 milliarder kroner fordelt på 164 kommuner og ti fylkeskommuner. For 2019 utbetales det rundt 450 millioner kroner.
Frist for høringsinnspill er 23. september.
Island Drilling og Capricorn Norge AS har inngått en intensjonsavtale om å bore en brønn på blokk 35/8 i Nordsjøen, samt to opsjonsbrønner.
Planlagt boreoppstart er andre kvartal 2020, skriver Island Drilling i en pressemelding.
Rigg blir Island Innovator, og Island Drilling Management vil stå ansvarlig for å drifte operasjonen.
Capricorn Norge AS er et heleid datterselskap av Cairn Energy som har hovedkontor i Edinburgh. Selskapet har hovedsatsingsområde i Storbritannia og Norge, men har også interesser i en rekke andre land. Capricorn etablerte seg på norsk sokkel i 2012. Selskapet er operatør for lisens 880 i Duncan-prospektet, med en eierandel på 60 prosent.
NHO Vestland inviterte nyleg til eit møte saman med leverandørindustrien på Stord og sentrale lokal- og fylkespolitikarar hos Leirvik AS, skriv Stord24.
Under presentasjonsrunden avslørte administrerande direktør Helge Gjøsæter i Leirvik AS ei rekkje prosjekt som potensielt kan gi verftet betydeleg arbeid i åra som kjem. Verksemda er no i ein bølgedal, og vil ikkje ha noko prosjekt i Aslaksvikjo når Peregrino II-bustadkvarteret blir levert i desse dagar.
– Me har no vore i ein hektisk fase på salssida for å sjå på moglegheitar internasjonalt.
– Gigantkonstruksjon
Han gjorde det tydeleg at Leirvik no har gått vekk frå forretningsmodellen om berre å levere bustadkvarter. Verksemda er i dialog om prosjekt i ei rekkje andre segment. Mest oppsiktsvekkjande er kanskje at dei no er involvert i Hordfast-prosjektet.
– Hordfast er det mykje snakk om, og der har me gått saman med Norsk Hydro for å sjå på å bygge brua over Langenuen i aluminium. Dette vil vere ein gigantkonstruksjon.
For å setje brua i perspektiv samanlikna Gjæster brua med det største bustadkvarteret som Leirvik har levert, som var Johan Sverdrup på 1300 tonn. Ei mogleg aluminiumsbru over Langenuen vil vere på 7500 tonn.
– Anlegget vårt her på Stord er i utgangspunktet ikkje stort nok til å gjere denne jobben, så her må me finne smarte løysingar dersom me skal gjere det. Og skal me konkurrere på pris, må me ta i bruk nye løysingar som automatisert produksjon.
Vil levere modular til oppdrettsnæringa
Ikkje minst vil oppdrettsnæringa vere eit viktig segment for Leirvik.
– Innanfor oppdrettsnæringa er dette med resirkulering interessant for oss, der me har jobba med vassreinsedelen på store anlegg som er under utvikling.
Også eit samarbeid med næringsklynga på Stord, NCE Maritime CleanTech, kan gi arbeid til Leirvik framover.
– Me har vore med klynga i eit utviklingsprosjekt for den nye båten FRAM, ein elektrisk hurtigbåt som vil gå i rute ved Stavanger. Der vil det bli ein del av denne som skal produserast i vårt anlegg.
Samtidig held dei fram med å jakte etter meir tradisjonelle offshore-kontraktar.
– Internasjonalt kjem det ein del moglegheiter i Nordsjøen, der ein del av dei som kjem framover er for produksjonsskip, der me vil ha eit tett samarbeid med Kværner. Så får me sjå kva moglegheiter dette kan bli for oss.
Men førebels er det altså stille i korridorane hos Leirvik. Gjøsæter gjorde det klart at verksemda kjem til å redusere arbeidsstokken frå 280 til 250 tilsette i løpet av hausten.
Avhenging av kompetanse
Under møtet gjorde både Leirvik, Kværner og Wärtsilä det klart overfor politikarane og NHO kva som er viktig for dei. Som reversering av permitteringsregelverket, sikre framleis drift av Stord-modellen og at lærlingordninga må tilpassas ny teknologi og digitalisering.
NHO-sjef Tom Knudsen viste forståing for at permitteringsregelverket gjer det vanskeleg for offshore-bedrifter som befinn seg i ein bølgjedal, slik som Leirvik.
– Dette med permitteringsreglar har vore eit dilemma for oss. For regjeringa har vore oppteken av næringsnøytralitet. Ein er rredd for ein innelåsingseffekt der kor ein permitterar. Men me har sett på moglege dispensasjonsordningar for bedrifter som Leirvik. Det er fornuftig å innrette ordninga slik at ein kan spisse dei der det er utfordringar.
Leirvik-sjef Helge Gjøsæter orienterte om moglegheiter for bedrifta i framtida. Her saman med kommunikasjonssjef i Wärtsilä, Jane Jünger. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Aramcos inntekter i første halvår 2019 falt med 12 prosent til 46,9 milliarder dollar på grunn av redusert oljepris. Men det betyr ikke at ikke gigantselskapet fortsatt regnes blant verdens mest profitable selskaper.
Presentasjonen av halvårsresultatet sammenfalt med at det indiske olje- og kjemikonglomeratet Reliance Industries melder at de har solgt 20 prosent av selskapets aksjer til Aramco for 15 milliarder dollar.
Det er første gang det statseide Aramco offentliggjør sitt halvårsresultat. Det skjer etter at selskapet i april for første gang åpnet sine regnskaper i forbindelse med at de gjør seg klar til å noteres på børsen.
Det er ikke klart når selskapet skal børsnoteres, og heller ikke om det skjer i London, New York eller Hongkong. Trolig skjer det neste år eller i 2021.
I mellomtiden har Saudi-Arabia gjort en rekke endringer for å forberede børsnoteringen, i tillegg til å åpne regnskapet. Blant annet er det innført en ny oljeskatt, og det er åpnet for uavhengig revisjon av oljegiganten.
Børsnoteringen er ledd i Saudi-Arabias anstrengelser for å gjøre seg mer uavhengig av oljen i framtiden.
Det var ved 03-tiden natt til torsdag 6. juni i år at politiet ble varslet om kollisjonen. Motorskipet «Framfjord»hadde kjørt rett inn i Nordhordlandsbrua
Ifølge data fra Marine Traffic skal skipet ha holdt en fart på rundt ni knop da det kolliderte med flytebroen nord for Bergen.
– Skal kondemneres
BT har vært i kontakt med Fonnes Offshore, som står oppført som eier av «Framfjord».
– Båten skal kondemneres og ligger ved Hanøytangen, sier Roy Fonnes.
Det betyr at skadene på skipet har vært så store at det ikke svarer seg å reparere.
Deler av styrehuset ble knust, en mast var trykket ned og en gravemaskin på dekk var veltet og fikk hard medfart, skrev BT ulykkesdagen.
«Framfjord» i møte med Nordhordlandsbrua. Foto: Redningsskøyten Kristian Gerhard Jebsen
Fonnes vil ikke kommentere hvorfor skipet kolliderte.
– Det får politiet finne ut av.
Han vil heller ikke svare på ytterligere spørsmål fra BT.
«Framfjord» ble bygget i 1990 og er 80 meter lang og 10 meter bred. Skipet er registrert i Basseterre, hovedstaden i Saint Kitts og Nevis.
Føderasjonen er et konstitusjonelt monarki i Karibia med 55.000 innbyggere, ifølge Store norske leksikon.
Gjenvinner jern og metall
Skipets tonnasje er på 2300 dødvekttonn. Det har gått med tørrlast på norskekysten og Nordsjøen og har blant annet levert sand til stranden i Kollevågen i Askøy kommune.
Nå ligger «Framfjord» der, nærmere bestemt hos Norscrap West på Hanøytangen. På hjemmesiden opplyser selskapet at de hugger skip og fartøy i en moderne slipp.
«Etter fullført miljøsanering hugges fartøyet for gjenvinning av jern og metaller», står det på hjemmesiden.
– Ingen fare
Det var ikke bare skipet som ble påført skader i sammenstøtet. Også Nordhordlandsbrua fikk en trøkk. Det blir etter alt å dømme kostbart å utbedre skadene på broen, skrev BT tidligere i sommer.
Onsdag opplyste Jan Ove Nygård, brobyggeleder for brovedlikehold i Statens vegvesen, at de har oversikt over skader, men ikke kostnader ved utbedring.
– På kort sikt er det ingen fare, men broen må utbedres, sa han.
Nordhordlandsbrua består av en 1246 meter lang flytebro i stål og en 346 meter lang bro med hovedspenn på 172 meter. Total lengde på broanlegget er 1610 meter.
Politiadvokat Trygve Ritland sa tidligere i sommer at de vet hva som skjedde før kollisjonen. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra Ritland nå.
«Framfjord» ved Hanøytangen for opphugging. Foto: Silje Kathrine Robinson
– Akkurat nå jobber vi med å kartlegge tilstanden til menneskene. De som trenger det, vil få medisinsk hjelp om bord. Deretter handler det om å få disse sårbare menneskene til en trygg havn, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser i Norge.
Ifølge nyhetsbyrået AP dreier det seg om 80 personer som er hentet opp fra en stor gummibåt. Blant disse er det fem kvinner og fire barn, skriver byrået, som viser til opplysninger fra et nettverk drevet av aktivister.
Aksjonen skjedde fredag formiddag i internasjonalt farvann utenfor kysten av Libya.
Ombygd offshore-skip
Leger Uten Grenser bruker det ombygde offshore.skipet «Ocean Viking» i Middelhavet i samarbeid med organisasjonen SOS Mediterranee. Et stort antall migranter og flyktninger forsøker hvert år å komme seg fra kysten av Nord-Afrika til Europa.
Italias innenriksminister Matteo Salvini har flere ganger nektet skip med migranter å legge til havn i Italia. Leger Uten Grenser oppfordrer europeiske myndigheter og Norge til å bidra til at personene som nå er tatt om bord i det norske skipet, blir satt i land i nærmeste trygge havn.
Beredskapsfartøyet «Ocean Viking» er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
Fartøyet, som skal bygges ved Tersan Shipyard i Tyrkia, vil ha en lengde på 67 meter og en bredde på 14 meter. Det gjør det til verdens største i sitt slag, melder skipsdesign-selskapet Marin Teknikk i en pressemelding. Fartøyet skal primært fiske etter hvitfisk i nordiske farvann.
– Vi får nyebåten overlevert i juni 2021. Inntil da skal vi fortsatt bruke gamlebåten, forteller Olav Østervold til Skipsrevyen. Prisen vil han ikke si noe om.
Les også: – Tredje generasjon er den som river ned. Det må vi unngå.
Batteripakke
Fartøyet bygges med det som oppgis å være et nyskapende energisparende hybrid fremdriftssystem. Fiskefartøyet har forskjellige driftsprofiler, og det er da viktig å «tune» inn motorer, propeller og thrustere riktig for å oppnå redusert brennoljeforbruk og utslipp av miljøskadelige gasser, heter det i meldingen.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
Fartøyet innredes for 23 personer. Fabrikken er rigget for å få best mulig kvalitet på fiskeproduktene, og for å ta vare på restråstoffet.
Logistikken fra fangsten kommer ombord til den blir ferdig levert på paller ved kai er nøye planlagt for å bevare kvalitet og redusere lossetid i havn.
Norske leverandører
Selv om den nye fiskebåten både skal bygges og utrustes i Tyrkia, vil flere norske selskap levere utstyr til det avanserte fartøyet, ifølge Marin Teknikk, De skryter av samarbeidet med Austevoll-rederiet, og omtaler kontrakten som svært gledelig i et krevende marked.
Les også: Pengetrålerne fra Austevoll
Wärtsilä på Stord har sikra seg nok ein kontrakt innan grøn skipsteknologi.
Selskapet har teikna kontrakt med det nederlandske reiarlaget Acta Marine for å utruste fartøyet «Acta Centaurus» med det siste innan hybridløysingar.
Det nye støttefartøyet for havvind vil få miljøfordeler som redusert forbruk av drivstoff og ei meir optimal drift av eksisterande motorar som følgje av jobben som skal gjerast på Stord.
Løysinga som Wärtsilä tilbyr omfattar hybrid, batteri og energisystem. Wärtsilä står for installasjon, testing og igangkøyring av hybridsystemet, samt oppgradering av øvrige system om bord på Acta Centaurus slik at dei blir gjort klare til hybrid-drift, opplyser Wärtsilä i ei melding.
– Det er ein aukande trend at hybrid framdrift er løysinga når den maritime næringa skal møta morgondagen sine utfordringar. Me har vore tidleg ute med i å utvikla teknologi som gjer dette mogleg og gjennomførbart, og har allereie fått monaleg erfaring i feltet, seier Joel Knif, dagleg leiar for Marine Project Sales i Wärtsilä Marine.
Monteringa av utstyret som skal nyttas for å kunne nytta hybrid drift, blir installert i løpet av fjerde kvartal i år.
Reiarlaget Acta Marine bistår kunder over heile verda med tenester innan mudring, bygging av konstruksjonar, offshore olje- og gass samt offshore fornybar energi. Selskapet er familieeigd, og eig og driv ein flåte på kring 450 støttefartøy.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
Eieren, riggselskapet Dolphin Drilling, tidligere Fred Olsen Energy, begjærte seg selv konkurs i slutten av juni.
På grunn av eiernes finansielle problemer ble Harland and Wolff lagt ut for salg alt i fjor, men ingen kjøper har meldt seg.
Mandag kastet Harland and Wolff inn håndkleet og ble formelt satt under administrasjon av revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Northern Irland Partners.
BDO opplyste tirsdag at de straks setter seg ned med eierne og de ansatte for å sikre nødvendig støtte i prosessen som nå innledes.
Stolt historie
Harland and Wolff ble grunnlagt i 1861 og var på begynnelsen av 1900-tallet verdens største skipsverft.
Verftet hadde på det meste 30.000 ansatte og bygde blant annet Titanic, som sank på jomfruferden over Atlanterhavet etter et ublidt møte med et isfjell i 1912.
«Titanic» forlater Southampton på jomfruturen. Foto: Scanpix
Under andre verdenskrig bygde verftet rundt 150 marinefartøy, blant dem seks hangarskip, og ble et Storbritannias viktigste industriselskap.
Arbeiderne okkuperer
Harland and Wolff ble i 1977 overtatt av den britiske stat, som solgte det videre til Fred. Olsen Energy i 1989. Verftet hadde da rundt 3.000 ansatte, men siden har det gått jevnt nedover. I dag sysselsetter det rundt 125.
De ansattes fagforening krever at den britiske stat på nytt kommer på banen og overtar verftet, men lite tyder på at dette vil skje.
– Krisen er når alt kommer til alt et kommersielt spørsmål, heter det ifølge BBC fra Downing Street.
Arbeiderne har den siste uka okkupert verftet, men mottok mandag permitteringsvarsel
– Vi blir her til vi seirer, sier Susan Fitzgerald, som representerer fagforbundet Unite.
Vil kjempe
Fagforeningenes ledere anklager den konservative regjeringen og statsminister Boris Johnson for å vise manglende forståelse for viktigheten av å redde arbeidsplasser.
– Framtiden til Harland and Wolff er mer enn et «kommersielt spørsmål» som statsministeren bare kan stå og se på uten å gjøre noe med, sier Michael Mulholland i forbundet GMB.
– Men vi vil ikke gi opp dette berømte verftet. Næringen vil fortsette, og kampen vår vil fortsette, sier han.
De siste årene er verftet blitt mer allsidig og har jobbet med alt fra ettermontering av cruiseskip til vindkraftprosjekter.
Hun er en av våre fremste industriledere. De siste seks årene har hun ledet franske og tyske oljeselskaper gjennom store omstillinger. Forrige måned signerte hun oppkjøp av flere selskaper i Mexico. Måneden før hadde hun en times prat med Tysklands finansminister Olaf Scholtz.
Nå sitter vi sammen i baksetet på en svart, smekker og absolutt tysk bil på autobahn på vei ut fra Hamburg.
Sjåføren holder jevnt tempo og smiler i speilet av frau Marias latterutbrudd.
53-åringen fra Lilleaker i Oslo er viseadministrerende direktør i det tyske oljeselskapet Wintershall Dea. Hun har gått gradene i Aker, Statoil, Norsk Hydro og hatt styreverv i Yara, før hun for seks år siden ble hentet utenlands.
Maria Moræus Hanssen er dessuten en av få toppledere i oljebransjen som sier klart og tydelig at ikke all olje og gass måhentes opp fra bakken. Det kommer vi tilbake til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maria Moræus Hanssen (53)
Visekonsernsjef i Wintershall Dea fra 1. mai 2019. Frem til sammenslåingen mellom de to tyske oljeselskapene var hun toppsjef i DEA Deutsche Erdoel.
Utdannet petroleumsingeniør fra NTNU og petroleumsøkonom fra Paris.
Har vært administrerende direktør for det franske energiselskapet Engies lete- og produksjonsdivisjon.
Har sittet i styret i Yara International.
Har tidligere hatt lederstillinger i blant annet Aker, Statoil og Norsk Hydro.
– Jeg var litt Pippi Langstrømpe
Det er mye ved denne toppsjefen som er «litt annerledes». Det ser hun på som en fordel.
– Da jeg kom til Paris som student innen petroleumsøkonomi på slutten av 1980-tallet, var jeg litt Pippi Langstrømpe. Direkte og ikke spesielt smidig. Da jeg kom hjem til Norge, var jeg blitt penere i tøyet, litt mer elegant, og jeg behersket nesten forskjellen på du og De. Skal du være leder internasjonalt, må du være tydelig på at du har noen blind spots. Tilbake får du en del «slack», sier hun til Aftenpostens A-magasin.
Det er omtrent to år siden lord John Browne inviterte henne til jobbintervju i herskapshuset sitt i London. Browne er styreleder i det som da het DEA Deutsche Erdoel. Lorden var også toppsjef i BP (British Petroleum) i flere tiår og er absolutt ikke kjent for å gi folk særlig mye «slack».
Da han ønsket en tydelig og menneskelig leder til Tysklands største olje- og gassaktør, var det Moræus Hanssen han kontaktet.
I De-form.
– Det var litt fryktinngytende å bli tatt imot av butleren i herskapshuset hans. Jeg har ikke superhøy selvtillit. Men jeg regner alltid med at når jeg blir spurt om å ta en lederjobb, tror de som spør, at jeg kan få det til, sier hun.
I intervjuet med lorden spurte hun om han var enig i at oljebransjen var gammeldags, mannsdominert og litt treg.
Det var han.
Da var det bare å pakke eskene og flytte til Hamburg.
«Bring your heart to work»
Hun har rufsete sveis, svart drakt og hvit bluse. Før avreise fra hovedkontoret i Hamburg, kipper hun av seg de høye hælene. Vi skal på gassverk-besøk og i skulderbagen slenger hun hjelm og oransje arbeidsuniform.
På styrerommet, holdt i nøktern tysk 70-tallsarkitektur, henger det metervis med alvorlige menn i svart ramme. Hun har ikke rukket å henge opp et bilde av seg selv ennå.
Ikke lenge etter at jobbkontrakten i Tyskland var signert, ble det klart at selskapet Dea skulle fusjonere med landets andre store energiselskap.
Før sammenslåingen har hun hatt 18 måneder på seg til å virvle opp en del støv:
Mer bærekraft, flere kvinner, mer mangfold, mer åpenhet, dialog fremfor konflikt. Det er noen av de prosjektene som er igangsatt.
– Vi er blitt utfordret, ja, sier to av Wintershall Deas medarbeidere lakonisk da vi spør hvordan de har merket sjefsbyttet.
– Det viktigste er hvordan du håndterer uenighet og ikke ta faglig uenighet personlig. Noen blir veldig såre, og vi går lett i forsvarsmodus, sier Moræus Hansen. Foto: Morten Uglum
Moræus Hanssens drivkraft handler om å få ting til å skje.
– Jeg får ikke adrenalinkick av å tjene mye penger. For meg er uttrykket «bring your heart to work» blitt viktig. Hvis jeg ikke vil noe, blir det kjedelig. Den energien forsøker jeg å overføre til mine organisasjoner. Men du får ikke alltid med deg alle.
– Hva er utslagsgivende for å lykkes med det?
– Det viktigste er hvordan du håndterer uenighet og ikke ta faglig uenighet personlig. Noen blir veldig såre, og vi går lett i forsvarsmodus.
– I hvilke situasjoner har det skjedd?
– Ikke alle er enige med meg i at bransjen vår trenger mer likestilling og mangfold. Jeg har vært tydelig der, og kvinnene i selskapet forteller at det motiverer dem. Men da jeg inviterte til egen kvinnekonferanse i selskapet, murret en del menn, og spurte «Hva med oss, da?» Og så går vi i skyttergravene.
– Har de et poeng?
– Det er en interessant debatt Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tar opp, om at menn i dag blir diskriminert. Jeg tror ikke de blir det, det er fortsatt et langt stykke igjen dit. Men selvsagt er det noen som kan oppleve at de blir forbigått.
Ryktene gikk om norsk toppjobb
Moræus Hanssen trekkes gjerne frem når det spekuleres rundt norske toppjobber.
Hun mener selv hun fikk den første internasjonale jobben for snart seks år siden, som administrerende direktør for det franske energiselskapet Engies lete- og produksjonsdivisjon i Paris, mest av alt fordi hun kan snakke fransk.
– Jeg husker situasjonen godt. Jeg var nylig blitt leder i Engie i Norge, pendlet fra Oslo til Stavanger og var mye i Frankrike. Egentlig er jeg ganske hjemmekjær, og Paris var ikke på min radar. Under en middag i Frankrike kom det frem at mitt navn var blitt nevnt i forbindelse med en toppjobb i Norge. Da tok sjefen meg til side og spurte: «Hvis jeg ba deg komme til Paris for å gjøre en jobb, ville du vurdere å gjøre det?»
Hun svarte ja da jobbtilbudet kom halvannen måned senere.
– Jeg har en tendens til å svare ja når noen spør meg om å gjøre en jobb.
Stemningen i hjemmet fulgte partimålingene
Det er ikke vanskelig å gjette seg frem til hva Maria Moræus Hanssen mener. Ansiktet er levende. Hun smiler det meste av tiden. Og når hun snakker om samfunnsutvikling og om å gjøre en forskjell, er det full fyr i stemmen og blikket blir skarpt.
– Jeg føler at det er en plikt å delta i samfunnsdebatten, og når jeg har fått innflytelse, vil jeg bruke den.
Den mangeårige, profilerte kinodirektøren i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen, startet med lokalpolitikk i Oslo bystyre da datteren Maria og broren Harald var små. Faren, Kjell Hanssen, byttet mellom å være statssekretær og redaktør i Aftenposten – og var en politisk ringrev.
– Jeg har delt ut min dose av valgbrosjyrer i postkassene på Lilleaker. Humøret i familien var veldig preget av hvor godt Høyre gjorde det i valgene og på partimålingene.
Hun er i dag betalende medlem av Høyre. Mange trodde hun skulle hjem og bli politiker da Paris-årene var over.
– Jeg har vurdert det. Men jeg er ikke så veldig flink på sånne popularitetsting, så hvis jeg skulle stille til valg, er det ingen ting som tilsier at jeg skulle komme noe særlig godt ut av det.
– Hvorfor ikke? Er du ikke så lett å like?
– Jeg er jo så altfor tydelig.
– Og da kan du ikke være politiker?
– Vi får se.
«Not in my backyard»
I det vi svinger av fra motorveien, holder reservoaringeniøren Moræus Hanssen en kort og engasjert leksjon om oljen og gassens tilblivelse.
For noen millioner år siden var det sjøbunn under bakken i Niedersachsen, nord i Tyskland. På 1990-tallet fant man det som viste seg å være ett av Tysklands største gassreservoarer 5000 meter under rapsåkrene.
– Hvorfor valgte du å bli reservoaringeniør?
– Fordi jeg er norsk. Det er ingen annen forklaring. Jeg var russ i 1983 og er rett og slett en del av den norske oljehistorien.
Gleden ved å løpe maraton er ikke selve løpet, men det å ha gjort det. Sånn er det med omstilling også, sier Maria Moræus Hanssen. Foto: Morten Uglum
Tettstedet Völkersen er en gjennomsnittlig landsby. Ved veiene reklameres det for fersk asparges. Valgkamp-plakatene har begynt å falme, og over de eviggrønne, velfriserte hekkene henger det protestbannere – mot olje- og gassproduksjon i nærområdet. Det har vært ampert i noen år.
– Her har folk olje- og gassproduksjonen rett ved husene sine. Vi skal ha stor respekt for den uroen de føler, sier Moræus Hanssen.
Snakker med motstanderne
Wintershall Deas anlegg ligger noen hundre meter utenfor småbysenteret og er bitte lite sammenlignet med plattformene vi kjenner fra Nordsjøen. Her produseres det 2 millioner kubikkmeter gass hver dag.
– Når vi produserer gass, kan det oppstå noe seismisk aktivitet som kan gi små rystelser i bakken. Det bekymrer folk. Det har også vært en debatt om overhyppighet av krefttilfeller i områder der det er lokal gassproduksjon. I tillegg er folk urolige for grunnvannet.
Kollegene i kontrollrommet på anlegget viser frem bilder fra demonstrasjonene de siste månedene.
– Vi mener å ha teknologiske løsninger som gjør at vi kan produsere uten fare for folks helse, grunnvann og hus. Men vi har altså et omdømmeproblem, sier Moræus Hanssen.
Hun har invitert til dialogmøter og snakket med lokale politikere.
– Vi som industri kan ikke ture frem. Bransjen vår består stort sett av realister som har lett for å tro at fakta trumfer alt. Vi har ikke vært like gode på følelser. Men nå er folk veldig bekymret, og det skal vi ta på alvor.
– Betyr det at dere kan komme til å legge ned virksomheten her, selv om dette feltet er lønnsomt i mange år fremover?
– Det kan det bety, men mest av alt vil det påvirke hva vi kan gjøre av nye prosjekter. Jeg er ikke opptatt av at vi skal kjempe mot folkets vilje for enhver pris.
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall Dea
Europas ledende, uavhengige olje- og gasselskap fra 1. mai 2019. Da ble de to tyske selskapene Dea Wintershall Holding GmbH og DEA Deutsche Erdoel AG slått sammen til Wintershall Dea.
Har i overkant av 4000 ansatte verden over og produksjon i Europa, Russland, Latin-Amerika og Midtøsten.
Wintershall Dea har rundt 100 lisenser på norsk sokkel.
Produserer rundt 215 millioner ekvivalenter årlig, av dette er 67 prosent gass og 33 prosent olje.
Selskapet omsatte for cirka 5,7 milliarder euro i 2018 (prognoser) og hadde et resultat på cirka 3,6 milliarder euro.
Samme historie med Lofoten
Da Maria Moræus Hanssen i mars sto på scenen på Colosseum kino i Oslo under oljebransjens årskonferanse, trakk hun linjene fra tysk gass til norsk oljeboring. Hun tror bransjen vil tape på å trumfe igjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Ja, skal vi virkelig gjøre alt? Jeg er søren ikke sikker når det gjelder de områdene. Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå.
Maria Moræus Hansen under årskonferansen til Norsk olje og gass. Foto: Jacob Mørch/Norsk Olje og gass
– Hvordan reagerer andre i bransjen når du sier dette?
– Mange hopper i stolen. Jeg er nok en tidlig stemme, men mange ledere kjenner hvor utfordrende det er at olje- og gassindustrien har gått fra å være en trygg og populær industri, til en som blir angrepet og utfordret.
Er spørsmålet om oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen lagt dødt for godt? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Moræus Hanssen har kjappe bevegelser der hun går mellom de grå og turkise rørkonstruksjonene i Völkersen og får de siste oppdateringene.
Det er kanskje ingen overraskelse at denne kvinnen også? har løpt noen maratonløp. Rekorden er 4 timer og 16 minutter.
Hun mener det kan sammenlignes med å omstille store bedrifter.
– Hvis du har lyst til å løpe maraton, må du skjønne at gleden ikke er selve løpet, men det å ha gjort det. Det å gjøre det umulige er gøy fordi opplevelsen etterpå er så utrolig. Sånn er det med omstilling også.
Hun trekker frem en episode fra Engie, som er fransk, delvis statseid og har sterke fagforeninger. Mye kunne gått galt da hun skulle nedbemanne og omstille på kort tid.
– Etter snuoperasjonen holdt finansdirektøren min en tale. Han sa at «den eneste grunnen til at vi greide dette, var at Maria ikke visste at det var umulig». Noen ganger er det en fordel å komme inn fra sidelinjen og ikke helt kjenne spillereglene. De skjønner at jeg ikke har peiling. Så himler de med øyene – og gjør det jeg ber dem om …
Generasjonskløft
Klima og bærekraft står øverst på agendaen hennes nå. Hun tror ikke oljebransjen vil bli populær blant de unge, men ønsker at den skal bli respektert. Denne våren har skoleelevene over hele verden demonstrert og krevd oljestans. Det gjør inntrykk på oljesjefen.
– Bransjen må raskt klare å gjøre oss selv til en del av løsningen og ikke en del av problemet. Vi har pådratt oss et ungdomsopprør. Hvis vi ikke klarer å rekruttere unge inn til denne bransjen, har vi et kjempeproblem.
– Men hvorfor skulle Gretha Thunberg-generasjonen velge olje- og gass som studie- og yrkesvei?
– Verden er ikke svart/hvit. Fornybarsamfunnet vil også skapes fra innsiden av dagens energiselskaper. De som vil endre denne bransjen, kan jobbe med ny teknologi, digitalisering og løsninger innenfra.
– De som vil endre denne bransjen, har en unik mulighet til å gjøre det fra innsiden, sier oljetoppen.
Hør vår podkast om hvordan oljebransjen skal klare å rekruttere unge i fremtiden:
– Hva med deg selv? Har du god samvittighet?
– Ja, det har jeg.
Svaret kommer umiddelbart. Så ser hun ut i luften og ler litt, før hun gjentar:
– Ja, det har jeg. Men om dette er det aller beste jeg kan gjøre for verden, vet jeg ikke.
På hovedkontoret til oljeselskapet Wintershall Dea i Hamburg har Maria Moræus Hanssen hatt som jobb å virvle opp gammelt støv i krokene. – Oljeindustrien er fortsatt en litt gammeldags mannsbastion, sier hun. Foto: Morten Uglum
