«De er ferdige. Industrien er i dødsfasen», sa tv-kanalen CNBCs investeringsanalytiker, og programleder for «Mad Money», i forrige uke. Han mener verden har vendt seg imot olje- og gassindustrien på samme måte som den vendte seg mot tobakksindustrien. Og det har skjedd ganske raskt. Fra å være høyt i sky, og med store slagord for å framsnakke olje og gass, har det stilnet litt. Det er lenge siden noen har sagt at den siste som skal slukke lyset på norsk sokkel, ikke er født ennå. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen er på vei ut dørene i bransjeforeningen Norsk olje og gass. Og med ham forsvinner kanskje også retorikken som ikke lenger biter på verken unge eller de med penger å investere. Utslipp I London viste Equinor seg fram for investorer og analytikere på den årlige kapitalmarkedsdagen. Selskapet presenterte som ventet en plan for kutt i klimagassutslippene også i utlandet. I januar presenterte de planen for norsk sokkel. Og Equinor vil nå gå enda lenger enn tidligere. Ambisjonen er å redusere utslippene med 50 prosent innen 2050. Dette inkluderer også utslippene fra kundenes bruk av olje og gass, det som kalles scope 3. Aftenbladet skrev tidligere i uken om vindkraftprosjektene Dungeon, Sheringham Shoal og Hywind på britisk sokkel, som har hatt en overraskende lønnsomhet de første årene i driftsfasen. Ambisjonen er å bli ledende på fornybar energi. Klimaflørten Eldar Sætre snakket nesten utelukkende om klima. Det nytter nemlig ikke lenger å friste med mer olje og gass, selv om det er der de store pengene er. En rekke investorer har sagt at de vil trekke seg ut av rene olje- og gasselskaper, inkludert Oljefondet. Det danske pensjonsfondet MP Pension solgte alle sine aksjer i ti av de største oljeselskapene i verden, inkludert Equinor. Dette gjør de fordi de mener den finansielle risikoen er for stor. Analysebyrået IHS Markit utførte nylig en undersøkelse blant investorer som står bak totalt 98 milliarder dollar i energiinvesteringer. Den viste at så langt har investorer trukket seg ut av olje- og gasselskaper av økonomiske årsaker. Mens aksjemarkedene har vokst, har energiselskaper vært den sektoren som har gjort det dårligst det siste tiåret. Ifølge undersøkelsen vil klima og bærekraft spille en større og større rolle i hvor attraktiv industrien er for investorer. Analytiker Roger Diwan fra IHS Markit sa at det framover vil være verdien av et selskaps egenkapital som vil gjelde. «Finansmarkeder har en tendens til å reagere i forkant av teknologiske endringer og begynne å prise dem inn,» sa han.  Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere Larry Fink, administrerende direktør i verdens største investeringsselskap, Blackrock, sendte i januar ut et brev til sjefene i selskaper de investerer i. Der skrev han at markedene hadde vært ganske trege med responsen på klimakrisen, men at verden nå står foran store endringer i hvor pengene blir investert: «Dette er ikke en krise som blir kortvarig, som finanskrisen eller sykliske svingninger. Det er en mer strukturell og langsiktig krise» [for oljeindustrien]. Forbrukermakt Den samme holdningen finner vi også blant andre enn investorene. Holdninger i samfunnet og forbrukermakt har også en påvirkning på hvor investorer setter pengene sine. I forrige uke sa det britiske mediehuset The Guardian at de vil slutte å la olje- og gasselskaper annonsere. Det gjelder også for søndagsutgaven av den britiske avisen, The Observer. De ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk, og de vil skrive mer om klimakrisen. The Guardian skriver mye om klima og understreket at beslutningen var tatt på bakgrunn av egne artikler om hvordan olje- og gasselskapers lobbyvirksomhet har satt tilbake kampen mot klimaendringer. Her i Norge har Aftenposten fått massiv kritikk for en serie med annonse-podkaster fra Equinor. Oljeselskapet betalte i høst for å sende annonsørinnhold under merkevaren til avisens Forklart-seksjon. Men så langt har ingen norske medier sagt at de vil utelukke reklame for olje- og gasselskaper. Avisen Natt og Dag deler hvert år ut prisen for «Årets Verste Stemme». Denne gis til en person eller gruppe som i kraft av sin deltagelse har senket nivået på den offentlige debatten. Equinor var en av de tre nominerte for 2019. Grunnen var, ifølge avisen, at «Equinor bidrar til å legitimere de som mener klimakrisen er overdreven, ikke-eksisterende eller håndterbar. Eller de som mener det ikke er så skadelig å åpne nye oljefelt». Strever med omdømmet En direkte sammenligning med tobakksindustrien er å trekke det litt langt. Men det er ingen tvil om at olje- og gasselskaper strever med å bevare omdømmet som risikofrie selskaper for framtiden. Det er for tidlig å si at dødsklokkene ringer for olje og gass. Men når oljeselskapene nå kappes om å være best på ambisjoner om utslippskutt og klima, er det et tydelig tegn på at de selv ser at det ikke nytter å fortsette som før. Konkurranse er bra, for det betyr at det faktisk kan skje noe. Det er ikke snakk om å sette en sluttdato, men om å innse at verden faktisk er i endring og å være med på denne endringen. For å overleve må oljeselskapene fortsette å flørte med dem med mye penger. Da kan vi forvente at dette fortsetter. Men for å kunne fortsette flørten, må Equinor nå innfri på ambisjonene slik at det ikke bare blir mer retorikk og tomme ord. Uten resultater vil forholdet glippe. The post «Nå må Equinor begynne å innfri på klima» appeared first on SYSLA.

I januar dannet Østerrikes miljøparti og det konservative folkepartiet ÖVP regjering. På dagsordenen står både klima og skjerpet innvandringspolitikk. De grønnes medlemmer må godkjenne samarbeidet lørdag, men alt ligger til rette for den litt uvanlige alliansen. I bytte mot lavere skatter for næringslivet og en strammere innvandringspolitikk, får de grønne en klimapakke med høyere priser for CO?-utslipp, omlegging av skattepolitikken, høyere avgifter på flyreiser og støtte til kollektivtrafikken. Det er et tegn i tiden at klima ikke bare hører til på venstresiden av politikken, men også den høyre. Både i Frankrike og Tyskland har de konservative nærmet seg de grønne mer og mer. I Tyskland samarbeider de grønne med konservative partier i en rekke delstater. EU og klima De konservative partiene  har ikke  funnet tonen med de grønne i alle land i Europa. Men også de andre landene er medlemmer av EU, og må dermed følge EUs klimamål. EU-parlamentets største parti er Det europeiske folkeparti (EPP), et kristendemokratisk, konservativt politisk partisamarbeid. I Norge er Høyre assosiert medlem, mens KrF er observatør. Ursula Von der Leyen, som i desember tok over som Europakommisjonens president, står bak EUs nye grønne deal (European Green Deal). Denne ligger an til snart å bli lovfestet i Det europeiske råd. Målet er å gjøre EU karbonnøytralt innen 2050. Etter brexit vil sammensetningen i Europakommisjonen bli endret. Selv om De grønne er ventet å bli svekket, ligger likevel satsingen på klimatiltak fast med det konservative EEP i førersetet. Norske forhold Her i Norge så vi forrige helg hvordan også Høyre, i alle fall deler av partiet, begynner å tenke i nye retninger når det gjelder klima. Oslo Høyre ble det første fylkeslaget i partiet som har vedtatt å verne havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) mot konsekvensutredning og oljeutvinning. Vedtaket er ganske likt det mange partilag i Ap vedtok i fjor. På landsmøtet i fjor vedtok Ap i tillegg å si nei til konsekvensutredning, men ikke til varig vern. Det er etter dette ikke flertall i Stortinget for å utrede muligheten for oljeboring i Lofoten. Vedtaket i Oslo Høyre er del av en større miljøresolusjon som også innebærer at de vil flytte iskanten sørover, uten at det påvirker allerede gitte konsesjoner. Det skal i tillegg gis varig klimavern til Barentshavet nord. Gass Det som skjer i EU, vil også påvirke Norge i stor grad. Rundt 90 prosent av den norske oljeproduksjonen selges til EU-markedet, og nesten all norsk gass leveres gjennom gassrørledningene til Europa. Innen 2030 skal EU, etter planen, kutte minst 40 prosent av klimagassutslippene, sammenlignet med 1990-nivået, 32 prosent av strømmen skal komme fra fornybare energikilder og energieffektiviteten skal bedres med minst 32,5 prosent. Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av her: Analysebyrået Artelys skrev i en rapport som ble publisert forrige uke, at dersom EU skal oppnå sine klimamål for 2030, vil dette føre til en 29 prosent reduksjon i bruk av gass, sammenlignet med 2015. Rapporten konkluderte med at det ikke er bruk for mer infrastruktur for gass i Europa. Likevel kom Gassco nettopp med en ny rapport om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke transportkapasiteten for gass fra Barentshavet. Et gassrør og prosessanlegg kan koste fra 17 til 35,5 milliarder kroner. Les også en tidligere kommentar av Hilde Øvrebekk: Vi trenger en ny norsk olje- og gassfortelling Klimaplan? Equinor kom tidligere denne måneden med en klimaplan med et mål om å kutte omtrent alle sine utslipp fra produksjonen på norsk sokkel innen 2050. Men det er ikke utslippene fra norsk sokkel EU tenker på hvis EU skal være klimanøytralt innen 2040. De tenker på forbrenningen av olje og gass. Den står for rundt 95 prosent av utslippene. Det er disse EU må kutte i, og da kan ikke framtidens energi komme fra gass. Mandag skrev NRK at Christian Weinberger, rådgiver for avansert industriell teknologi og hydrogen i EU-kommisjonen, «fnyser av Equinors klimaplan». Han mener den er basert på antagelser og ønsketenkning om hvordan fremtidens energimarked vil se ut. Flere store, europeiske pengeforvaltere har signalisert at de vil helt ut av fossil sektor. Det danske pensjonsfondet MP Pension har kastet ut ti store oljeselskaper, inkludert Equinor. Selskapets klimaplan har ikke imponert dem heller. Og Den europeiske investeringsbanken har sagt den vil trekke seg ut av investeringer i olje og gass. Presset Her til lands har MDG signalisert at de er blokkuavhengige, og de siste årene har det kommet et nytt skille også i norsk politikk. De tradisjonelle skillelinjene blir visket ut av enkeltsaker, i dette tilfellet klimaet. Tidligere har Høyre vært en garanti for at oljeindustrien får beholde sine rammevilkår. Men nye og yngre krefter i partiet ser at også de må posisjonere seg i klimasaken. Oljeindustrien lurer nå på om lisensene de allerede har fått tildelt vil trekkes tilbake dersom iskanten flyttes sørover. Les også kommentar fra Hans K. Mjelva: «To forsøk på bedrageri i oljedebatten» Lofoten og Vesterålen Og den politiske kampen om oljeboring i Lofoten må de nok se som tapt. Med de nye klimakreftene, også i Høyre, er det veldig lite sannsynlig at diskusjonen om en konsekvensutredning vil bli gjenopptatt om 10 år. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Er dette først og fremst en symbolsak? Og er døren nå lukket for godt? Dette får du svar på i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av: Oljebransjen begynner å føle presset fra både investorer, banker og nå også fra politikere på høyresiden i europeisk politikk. Det som skjer, både i Europa og Norge, bør være en oppvekker for olje- og gassbransjen. For å vinne må man være villig til store endringer. Den som ikke klarer å følge med på, eller stritter mot utviklingen,  taper. The post «Det nye, grønne høyre» appeared first on SYSLA.