Politiet meldte om ulykken like etter klokka 14 mandag ettermiddag. Den skadde ble hentet ut av en tank og først fraktet til Sørlandet sykehus Kristiansand med helikopter.
Mandag kveld meldte sykehuset at mannen er flyttet til Ullevål sykehus i Oslo. Tilstanden hans er uavklart
Ifølge Fædrelandsvennen skjedde ulykken om bord i Pioneering Spirit, som er verdens største konstruksjonsskip. Skipet kom til Kristiansand i desember etter å ha vært involvert i legging av en gassrørledning mellom Russland og Tyskland.
Les også: Fikk verdens største kranskip fortøyd utenfor stuevinduet
The post Mann til sykehus etter fall om bord i skip appeared first on SYSLA.
Smitten er påvist ved sjølokaliteten 15460 Laholmen i Nordkapp kommune, skriver Mattilsynet.
ILA-smitten ble bekreftet torsdag 23. januar.
– Det vil om kort tid bli opprettet et kontrollområde rundt lokaliteten for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen, opplyser Mattilsynet.
Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. Alle som ferdes og driver aktivitet knyttet til fiskerioppdrett oppfordres til å vise aktsomhet for å hindre spredning.
Veterinærinstituttet varslet Mattilsynet om mistanke 14. januar.
Det er samtidig mistanke om ILA-smitte ved et oppdrettsanlegg i Gildeskål kommune i Nordland.
Nye muligheter til havs?
Problemer med sykdommer, lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i oppdrettsnæringen.
Skal næringen femdobles innen 2050, må oppdretterne finne nye måter å ale opp fisken på, og flere aktører ser store muligheter lenger til havs. Dette har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkastet Det vi lever av. Hør den her:
?
The post ILA-smitte påvist i oppdrettsanlegg appeared first on SYSLA.
Vedtaket ble fattet enstemmig på Oslo Høyres årsmøte lørdag.
– Vi håper nå at de andre Høyre-fylkene i landet vil være med oss på dette standpunktet når vi kommer til Høyres landsmøte i mars, sier Saida Begum, leder i resolusjonskomiteen.
Les også: TinaBru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til kirka
Vedtaket er del av en større miljøresolusjon. Her er partiet også positive til utbygging av vindkraft til havs og på land. De ønsker også miljøregnskap for cruiseskip og vil elektrifisere alle oljefelt innen 2030.
Symbolsak?
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. I april i fjor sa Arbeiderpartiet på sitt landsmøte nei til konsekvensutredning av dette området.
Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Er dette først og fremst en symbolsak? Og er døren nå lukket for godt?
Dette er noen av sppørsmålene du får svar på i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Oslo Høyre har vedtatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja appeared first on SYSLA.
Det var i en artikkel i Adresseavisen før helga at NTNU opplyste at antall petroleumsstudenter var halvert mellom 1999 og 2018, da 77 studenter ble uteksaminert. Saken ble også omtalt av flere andre medier.
Skolens rektor, Anne Borg, sa at det ser ut til at klimakrisen gjør at petroleumsstudiene ikke er like attraktive.
Nå beklager rektoren, og opplyser at tallgrunnlaget var feil.
«Vi har nå gjort en grundigere analyse slik at tallene fra 1999 og 2018 kan sammenlignes. I 1999 uteksaminerte NTNU 60 studenter innen 5-årig sivilingeniør og 2-årig internasjonal master i Petroleumsfag, og ikke 137 som vi gikk ut med først i denne saken. Dette innebærer at NTNU IKKE har opplevd en stor reduksjon i antall uteksaminerte kandidater innen petroleumsfag”, skriver dekan Olav Bolland i en epost til NTB på vegne av rektoren.
Dermed har antall petroleumsstudenter altså økt i perioden.
– NTNU beklager sterkt denne feilen, skriver Bolland.
Tallene var ikke sammenlignbare
Skolen opplyser at årsaken til feilen er at man har sammenlignet tall som ikke var direkte sammenlignbare.
NTB har også omtalt de feilaktige tallene og tok kontakt med NTNU etter å ha blitt gjort oppmerksom på feilen av ansatte på Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.
Også Sysla publiserte NTB-artikkelen med feilaktige tall på fredag. Vi beklager dette.
The post Antall petroleumsstudenter på NTNU ikke halvert allikevel – antallet har økt appeared first on SYSLA.
Ifølge de to mediene er målet å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, målt mot 2005. Det innebærer et kutt fra 13,5 millioner tonn til 8,1 millioner tonn CO2.
Ifølge E24 blir kuttplanene kjent i form av to presentasjoner mandag formiddag. Den ene er med Equinor, mens den andre holdes av Konkraft-samarbeidet, der LO og NHO er store aktører.
Elektrifisering og vindturbiner
Kuttene skal blant annet komme gjennom økt elektrifisering og bruk av vindturbiner på steder en ikke får til å elektrifisere fra land.
I målsettingen brukes begrepet «netto null», ettersom det gir rom for å fortsatt ha utslipp, men å veie opp for disse med karbonfangst og -lagring.
Les også: En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig.
Overfor NTB ønsker informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor søndag kveld ikke å gi noen kommentar, verken til VG og E24s informasjon eller om eventuelle presentasjoner mandag.
Hauge: – Jaggu på tide
Leder Frederic Hauge i Bellona betegner overfor E24 målsettingen som et «historisk skifte».
– Det er veldig positivt at oljeindustrien endelig skjønner at de må ta klimagrep. Det var jaggu på tide. Hvis vi ser tilbake på den gangen Statoil og Frp kjempet mot elektrifisering, så viser dette at det har skjedd en stor holdningsendring, sier Hauge.
Ifølge E24 er også Norges Rederiforbund med, noe som skal innebære at skipsfarten på norsk sokkel skal gjøre tilsvarende kutt.
Hør Sysla-podkast om hvordan Norge skal halvere utslipp i innenriks skipsfart:
Les også: Slik vil riggselskapene kutte utslipp
The post E24 og VG: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050 appeared first on SYSLA.
At champagnekorkene gikk i været hos miljøverne og norske klimaforskere da Schjøtt-Pedersen fredag trakk seg som toppsjef i bransjeforeningen Norsk olje og gass, burde ikke overraske noen.
For dem har den gamle Ap-statsråden, som i nesten fem år har tronet på toppen av Norges største og viktigste næring, i beste fall vært en maktfaktor med oljesvart retorikk og ensidig hyllest av det norske olje- og gasseventyret.
I verste fall har sjefen for oljenæringens bransjeforening brakt halvsannheter og faktafeil til torgs for å fremme næringen.
Senest i mai beskyldte 15 norske forskere Karl Eirik ?Schjøtt-Pedersen for å feiltolke FNs klimarapport i norske medier. De var hovedforfattere for flere av FNs klimapanels hovedrapporter, og hadde stor erfaring med klimapanelets arbeid.
“Det er viktig for oss a? forklare hva rapporten sier om produksjon av fossil energi,” sa forskerne blant annet i Morgenbladet.
Schjøtt-Pedersens pa?stand, hevdet forskerne, var at klimapanelet har uttrykt at en fjerdedel av energien ?må komme fra fossile brensler, selv i 2050. Men dette stemmer ikke, ifølge forskerne.
De sa videre at det er feil å bruke dette argumentet i diskusjoner om hvorvidt Norge bør fase ut oljeindustrien, slik de mener Schjøtt-Pedersen har gjort.
Fortellingen om Olje-Norge
I 2018 tok Schjøtt-Pedersen til motmæle mot miljøorganisasjoner og det han kalte deres “fortellinger om at Norge må stoppe med olje- og gassvirksomhet fordi det ikke er lønnsomt”. Og at Norge taper penger på leteaktiviteten på norsk sokkel.
«Denne fordreiningen av fakta er farlig. Olje- og gassnæringen er selve grunnfjellet for Norges velferdstjenester,» skrev Schjøtt-Pedersen i en ytring i NRK.
Schjøtt-Pedersen har gitt sin versjon av fortelling om Olje-Norge. Han sier selv han har levert på det som var bestillingen da han startet i jobben våren 2015: Få fram oljeindustriens syn i den offentlige debatten.
Men kilder sier til nettavisen E24 fredag at flere av medlemsbedriftene har ønsket en grønnere profil og at interesseorganisasjonen har vært for lite opptatt av det grønn skiftet.
Equinor, som den største og mektigste aktøren av alle i norsk oljeindustri, setter alt inn på å markere seg som er et bredt energiselskap som satser sterkt på bærekraft.
Selskapet har betalt for massive annonsekampanjer for å påvirke opinionen. Budskapet i 2019 var blant annet at det er viktig at den oljen som produseres, er så ren som mulig. En podkastserie om klima og energi i Aftenposten var kontroversiell.
Les også: Vestland-bedriftene er mest oppatt av bærekraft
Risiko
Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk mener Norge trenger en ny olje- og gassfortelling, en annen enn den fortellingen som i dag handler om at norsk olje er renest i verden og at gass skal fortrenge kullkraft.
Det er en fin fortelling, fordi den passer så godt inn i argumentasjonen om at olje- og gassproduksjonen må fortsette som før her i landet. Og det vil selvfølgelig være best for både arbeidsplasser og norsk økonomi hvis det viser seg å stemme.
«Men så er det ikke sånn at vi kan se inn i framtiden eller påvirke den i vår retning dersom andre drar i en annen. Det er her risiko kommer inn. Skal vi stole blindt på vår egen fortelling, eller skal vi se risikoen inn i øynene og tilpasse oss det verden rundt oss holder på med?» spør Øvrebekk.
Og det er nok akkurat her styret i Norsk olje og gass vil legge diskusjonen om ny administrerende direktør.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Grønnsvart lobbyist
Styreleder Monica Th. Bjørkmann har ikke mer enn en måned bak seg i vervet. Bjørkmann er sjef for entreprenørselskapet Subsea 7 med norsk hovedkontor i Stavanger. Dette blir hennes første store oppgave som styreleder.
Hun må finne en ny toppsjef for arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen som organiserer både oljeprodusenter og serviceselskaper.
Denne personen må være grønnere i sin retorikk og fortelling om Norge som energinasjon.
Han eller hun må fullt ut erkjenne at industrien er en del av problemet og jobbe for en mer framtidsrettet industri. Det sa også Schjøtt-Pedersen selv da hans avgang ble kjent – ord vi ikke har vært vant med fra den kanten tidligere.
Store fornybarinvesteringer i oljebransjen
Det kommer også tunge medlemsbedrifter som Equinor og Aker Solutions til å kreve. Selskaper som allerede prøver å få et grønnere image og har gjort store fornybarinvesteringer – hovedsakelig i havvind.
Les også:
Havvind-milliardene renner inn for Aibel
Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste årene
Nå starter kampen om milliardkontraktene innen havvind
Aker Solutions øker omsetningen og legger frem grønn strategi
Samtidig må den nye sjefen være spiselig for de mange mindre oljeselskapene og leverandørene som først og fremst ser olje og gass i horisonten i 50 år til.
Den spagaten blir den nye sjefens største utfordring.
Kostnadene knyttet til havvind har falt dramatisk den siste tiden. Hør Sysla-podkast om hvor stort havvind kan bli:
?
The post «Nå skal oljelobbyen bli grønnere» appeared first on SYSLA.
77,04 kroner.
Det var kiloprisen på eksportert fersk oppdrettslaks den siste uken i 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Aldri før har ukesprisen vært høyere.
I gjennomsnitt ble lakseprisen 61 kroner pr. kg i fjor. Det gir skyhøy lønnsomhet i oppdrettsnæringen.
– Det har vært et godt år innen oppdrett, og det meste har gått som forventet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Helt stabil pris i fire år
Til å være en stor næring der det aller meste blir solgt i utlandet har lakseprisen vært forbausende stabil i mange år: Avrundet til nærmeste krone var gjennomsnittsprisen 61 kroner i hvert av årene 2019, 2018 og 2017. I 2016 var den 60 kroner.
Dette er prisen ved grensen, basert på tolldeklarasjoner oppgitt i norske kroner og innhentet av SSB
Næringens selv er også godt fornøyd med 2019.
– Det har vært godt år for laksenæringen. Prisen har vært god fordi etterspørselen har holdt seg høy. Produksjonen har økt, selv om den har vært begrenset av lakselus og reguleringer fra myndighetene, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i næringsorganisasjonen Sjømat Norge til Aftenposten.
De tre årene 2013–2015 holdt årlig gjennomsnittlig laksepris pris seg i det lille intervallet 41–43 kroner pr. kilo.
Grafikk: Svein Eide
Prisen ut av slakteriet
Fiskeridirektoratet undersøker hvert år lønnsomheten i oppdrettsnæringen.
Mens SSB måler eksportprisen ved grensen, måler Fiskeridirektoratet prisen når laksen går ut av slakteriet. Denne prisen ligger rundt 10 kroner lavere enn prisen målt ved grensen. Direktoratets siste tall er for 2018.
Differansen kan tilfalle oppdrettsselskapet hvis det selv står for eksporten av fisken. Hvis det er selvstendige agenter som står for selve eksporten, er det de som vil tar differansen på rundt 10 kroner pr. kg mellom slakteriet og grensen.
Geir Ove Ystmark, adm. dir. i Sjømat Norge. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Tre ganger så høy lønnsomhet
Fiskeridirektoratet ser også på kostnadene innen oppdrett. Ferdig slaktet var kostnaden 41 kroner pr. kg i 2018, inklusive fraktkostnader.
På grunnlag av salgsinntekter og driftskostnader har direktoratet anslått driftsmarginen i oppdrett til å ligge i området 36–32 prosent pr. selskap i årene 2016–2018.
Dermed var det drøyt 32 kroner disponibelt for å betale renter på lån og utbytte til eierne etter å ha solgt fisk for 100 kroner. Dette er tre ganger så høy driftsmargin som for hele norsk næringsliv, viser regnskapsstatistikken fra SSB.
Fordi prisen i 2019 var den samme som i 2018 og fordi kostnadene er relativt stabile, ligger det an til svært god lønnsomhet også for 2019.
Men Ystmark i Sjømat Norge er ikke sikker på at det varer.
–De høye prisene har ført til økt produksjon i andre land. Det er en historisk høy satsing på landbasert og havbasert oppdrett i mange lang. På sikt vil dette endre konkurransebildet. Med økt produksjon vil prisene dempes og lønnsomheten falle, sier han.
Kjemper mot ekstra skatt
For tiden kjemper oppdrettsnæringen mot en foreslått ekstra skatt på ekstra overskudd i oppdrett. I november la et offentlig utvalg frem forslag om dette.
Hør Sysla-podkast om lakseskatt:
?
Begrunnelsen fra utvalget var at næringen gjennom stort sett gratis tildelte konsesjoner får tilgang til en knapp ressurs som tilhører fellesskapet.
Dette gir opphav til ekstra overskudd, også kalt grunnrente. Utvalget la frem tall som beregner dette ekstra overskuddet til 20 milliarder kroner pr. år i årene 2016–2018. Utvalget vil ta inn en del av dette i form av en særskilt skatt for næringen, slik vannkraft og olje allerede har.
– Jeg legger til grunn at myndighetene ser at det er store svingninger i lakseprisene og lønnsomheten over tid. Vi kan ikke lage et skattesystem som er basert på den høy lønnsomheten som har vært i næringen siden 2016, sier Ystmark.
Utvalgets rapport er nå ute på høring med frist 4. februar.
Les også: – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.
The post Laksen avsluttet 2019 med prisrekord appeared first on SYSLA.
– Vi følger situasjonen nøye, og selv om vi ikke har planer om å endre sikringsnivået nå, kan dette endre seg raskt. Vi vil da orientere om dette, sier avdelingsdirektør for operativt tilsyn Alf Tore Sørheim i Sjøfartsdirektoratet til Aftenposten.
Siden i sommer har beredskapsnivået i området være «spenningsnivå 2, noe som innebærer at fartøyer og rederier må utvise årvåkenhet og bruke en rekke sikkerhetstiltak.
Slår av GPS-en
Lørdag kveld var det svært tett mellom skipene i Hormuzstredet, hvor en femtedel av verdens olje fraktes.
30 av tankskipene som lørdag kveld seilte gjennom stredet, hadde slått av transponderne og GPS-signalene, skriver Aftenposten.
Hensikten er å unngå sporingssystemene og gjøre det vanskeligere for Iran og iranske støttespillere å planlegge angrep.
1700 anløp i året
Om lag 1700 ganger i året har norskkontrollerte skip anløp i Persiabukta, ifølge tall fra Rederiforbundet.
I alt var det lørdag kveld ifølge Sjøfartsdirektoratet fire norskregistrerte skip i Persiabukta. I tillegg var det minst tre skip som eies av norske redere som ikke er registrert i Norge.
Situasjonen i Persiabukta og Hormuzstredet endret seg etter at USA fredag drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep ved den internasjonale flyplassen i Bagdad.
I
The post Sju norske skip i Persiabukta – sikkerheten vurderes appeared first on SYSLA.
Siden fabrikken på Hordvikneset startet produksjonen i 1946, er det blitt levert mer enn 7000 motorer fra Bergen Engines, som eies av Rolls-Royce.
Da BT besøkte fabrikken i april 2019 hadde fabrikken i Åsane vært gjennom fem tøffe år. Med oljeprisfallet i 2014 forsvant etterspørselen etter skipsmototrer til offshoresektoren nesten over natten. I årene frem mot oljeprisfallet gikk nesten alt de produserte til denne sektoren.
I 2019 solgte de imidlertid like mye landbasert utstyr som skipsmotorer.
– Det gjør oss mye mindre sårbare, sa fungerende administrerende direktør, Jon Erik Røv til BT.
Åtte måneder seinere, like før jul, ble likevel de ansatte samlet til nok et allmøte. Tema var sluttpakker.
– Syklisk bransje
– Vi er i en syklisk industri og det betyr vi må ha et kontinuerlig blikk på kostnadene våre, og sånn det ser ut for 2020, må vi tilpasse kostnadene noe. Det betyr at vi også må se på bemanningen, forklarer HR-direktør Tove Lunde.
Hun understreker at i første omgang er det gått ut et frivillig tilbud til en begrenset gruppe eldre arbeidstakere som kvalifiserer til AFP.
– Det første vi gjør er at vi lar være å forlenge vikariater og midlertidige ansatte. Vi lar også være å erstatte naturlig avgang, sier hun.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bergen Engines
Den eneste gjenværende, norske produsenten av skipsmotorer og større industrimotorer.
Den første motoren ble levert fra det som seinere skulle hete Bergen Mekaniske Verksted (BMV) i 1855.
I 1946 begynte BMV å bygge dieselmotorer.
Siden den gang er det bygget ny fabrikk på Hordvikneset i 1971, og den første gassmotoren ble levert i 1991.
I 1999 ble selskapet en del av Rolls-Royce og fra 1. juli 2013 et datterselskap av Rolls-Royce Power Systems AG med tyske Daimler inne på eiersiden.
Siden 1946 har Bergen Engines bygget over 7000 motorer, hvorav over 5000 fortsatt er i drift.
Bedriften leverer gass- og dieselgeneratorer som gir en effekt på mellom 1400 og 12.000 kW.
I fjor ble Rolls-Royce Marine solgt til Kongsberg for 5,6 milliarder kroner, mens Rolls-Royce beholdt Bergen Engines i sin portefølje.
Salget av motorer til det maritime markedet skjer nå gjennom Kongsberg Maritime, mens salgene til landmarkedet skjer fra Hordvikneset.
Ved utgangen av november 2019 var det totalt 771 ansatte ved Bergen Engines i Åsane.
Bergen Engines har siden andre verdenskrig produsert skipsmotorer til skip over hele verden fra Åsane. Foto: Tor Høvik
Fortsatt optimist
Lunde vil ikke kommentere antall sluttpakker de har tilbudt.
– Vi har ikke tallfestet totalt sett, men vi ser at vi må justere bemanningen. Og så håper jeg vi kommer så langt som mulig med naturlig avgang og frivillighet, sier hun.
– Hva skjer om dere ikke klarer det?
– Nå justerer vi løpende, og foreløpig med frivillighet. Dette må også sees i sammenheng med resultater og nye kontrakter.
HR-direktøren legger til at den gryende optimismen som var å spore på fabrikkgulvet for snart et år siden, fortsatt er der.
– Vi er fortsatt optimistisk, og har fortsatt en balansert portefølje, men vi har som sagt et behov for å tilpasse kostnadene, sier hun.
Bekymrede medlemmer
Idar Bruvik er klubbleder for Fellesforbundet hos Bergen Engines, den største fagforeningen på fabrikken. Han bekrefter at klubbene ble informert om at pakkene kom, men utover det vil han ikke si så mye.
Han vil heller ikke bekrefte antallet pakker som er tilbudt, men kan bekrefte at det ble tallfestet på møtet.
– Når bedriften i et allmøte går ut med et tall, er det klart at en del av mine medlemmer blir bekymret. De siste ble jo ansatt så seint som i løpet av fjoråret, sier han.
The post Rolls-Royce nedbemanner igjen appeared first on SYSLA.
De to mennene falt over bord omtrent 400 kilometer sørvest for Bodø. Det er dårlig vær i området og bølger på opptil ti meter.
Hovedredningssentralen fikk melding om hendelsen litt over klokken 11.30 torsdag formiddag. De to savnede mennene er bulgarske borgere.
SeaKing-helikopteret har observert to livbøyer, ett med lys og ett uten, men de to savnede mennene var ikke funnet ved 18.30-tiden torsdag. Ved 18-tiden ble helikoptersøket midlertidig avsluttet på grunn av været.
Skulle etterfylle på Heidrun
– Planen var å etterfylle drivstoff på Heidrun-plattformen, men det er opp mot orkans styrke i kastene, så det måtte vi gi opp, sier vakthavende redningsleder Jan Eskil Severinsen ved Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.
Nå reiser helikopteret tilbake til Ørland flystasjon for å fylle drivstoff. Deretter vil det bli tatt en ny vurdering om søket skal fortsette.
– Nå drives søk kun fra skipet de to falt fra. Det fortsetter til klokken 20 torsdag kveld, sier Severinsen.
Ti meter høye bølger
Mannskapet kastet ut flytemidler og markeringsbøyer, men det er usikkert om de to savnede fikk tak i dem.
De to savnede jobbet på dekk da de falt over bord.
Etter det HRS har fått opplyst, skal de to verken ha redningsvest eller redningsdrakt – kun ordinære arbeidsklær.
– Dette er et stort fraktefartøy på 186 meter, og det er veldig dårlig vær og vanskelig å manøvrere et så stort og tungt fartøy, så det er krevende forhold der ute, sier redningsledelsen.
Langt ut i Norskehavet
Skipet er lokalisert rundt 180 nautiske mil vest av Sandnessjøen og ligger med andre ord langt ute i Norskehavet.
Et Orion-overvåkingsfly fra Andøya er i beredskap for å bidra i søket, men værforholdene har gjort at det ikke vil bli satt inn i søket.
Ifølge Marine Traffic er lasteskipet Stara Planina på vei fra Murmansk i Russland til Constanta i Romania, skriver VG.
Skipet er eid av det bulgarske shippingselskapet Navibulgar, som er blant de største shippingselskapene i Bulgaria. Selskapet har 46 bulkskip, blant dem Stara Planica, som ble bygget i 2007.
Stara Planica er registrert på Malta. NTB har forsøkt å komme i kontakt med det bulgarske rederiet, men har ikke lykkes.
Stormsenter i Norskehavet
Et stormsenter ligger for tiden ute i Norskehavet og er ventet å treffe norskekysten fredag. Store deler av landet vil oppleve kraftige vindkast, og det er sendt ut farevarsel flere steder.
Allerede torsdag har været ført til innstilte ferger, stengte fjelloverganger og oversvømmelser.
The post To menn over bord fra skip i Norskehavet – dårlig vær i området appeared first on SYSLA.
