For Equinor og ESB er det et mål å utvikle store havvindprosjekter som kan realiseres innen utgangen av 2030, melder Teknisk Ukeblad.
– Vi ser fram til å jobbe sammen med ESB om for å identifisere mulige havvindprosjekter, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor til TU.
Irland har en bratt sokkel og regnes derfor som mer egnet for flytende havvind enn bunnfaste konstruksjoner. Flytende konstruksjoner er imidlertid dyrere og mer komplekse å bygge.
Equinor fikk i august 2,3 milliarder kroner i statsstøtte. Pengene skal gå til Equinors prestisjeprosjekt for å bygge 11 flytende havvindmøller i Nordsjøen, det såkalte Hywind Tampen.
Tar ned kostnadene
Equinor jobber hardt med å få ned kostnaden for flytende havvind. Der anlegget i Skottland leverer til en energikostnad på rundt 200 euro per megawattime (MWh), vil Hywind Tampen kunne bygges til halve kostnaden.
Equinor har som mål å bringe kostnaden for flytende havvind ned på 40 til 60 euro per MWh innen 2030.
Havvind er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Her sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank er det flere årsaker til at kostnadene er på vei nedover.
– Når man begynner med nye ting, får man enorme læringseffekter etter hvert som det gjøres i større skala. Det har vi også sett med solkraft. Samtidig får vi en teknologisk utvikling. Vindmøllene ser veldig annerledes ut nå enn for bare noen år siden. Dette vil fortsette i noen år til, sier Knudsen.
Hør podkasten her:
?
The post Equinor vil bygge havvindmøller i Irland appeared first on SYSLA.
Tidligere i år ble det klart at Equinors håp om å finne mer olje i Barentshavet endte i skuffelse. Riktignok ga letebrønnen Sputnik treff på sensommeren, men det var usikkert om det var nok olje til å forsvare en utbygging – og de virkelig store funnene uteble.
Letesjef Tim Dodson legger ikke skjul på at resultatene i nord har vært en skuffelse – men at letingen også har hatt stor usikkerhet.
– Du kan si skuffende, men du kan også legge til «ikke overraskende», sier Dodson til Bloomberg.
Les vår nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord
Nå vil Equinor endre strategi, fra å bore i områder hvor det har vært lite aktivitet, til å konsentrere letingen til områder rundt eksisterende funn. Utsiktene til å finne noe stort er mindre, men utbygging og produksjon vil bli billigere, opplyser selskapet.
Er letingen etter olje i Barentshavet et økonomisk sjansespill? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Equinor varsler at de planlegger 20 til 30 letebrønner på norsk sokkel neste år. I tillegg kommer selskapet til å satse mye i Brasil, hvor det allerede er den nest største oljeaktøren. Peregrino-feltet er stort, med rundt 400 millioner fat olje, og Equinor ser muligheter for mer områdene Santos, Campos og Espírito Santo, skriver Bloomberg.
Fallende produksjon
Tirsdag arrangerte Equinor sin årlige høstkonferanse i Oslo. Under sin tale kom konsernsjef Eldar Sætre inn på at mangelen på nye, store funn av olje og gass på norsk sokkel vil føre til at produksjonen vil falle. Derfor mener Sætre at det ikke er noen grunn til å bremse aktiviteten – for det vil skje av seg selv.
Les også: Dette er grafen som viser hvorfor oljebransjen frykter 2020-tallet
– Med kunnskapen vi har i dag ser vi at produksjonen i 2050 vil være mindre enn halvparten av hva den er i dag. Det er vårt beste estimat basert på at vi utvikler alle prosjekter vi har, fortsetter å lete etter nye felt, gjør nye oljefunn og motvirker nedgangen i produksjonen på en mest mulig effektiv måte, sa Sætre.
Se oversikt: Dette er årets oljefunn
The post Equinor endrer letestrategi etter bom i Barentshavet appeared first on SYSLA.
En ny undersøkelse som Ipsos har utført for NHO, viser at bare 46 prosent i Norge mener norske bedrifter tar klima- og miljøhensyn på alvor.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier NHO og næringslivet må ta selvkritikk for å ha underkommunisert næringslivets bidrag i det grønne skiftet.
– Vi har rett og slett et kommunikasjonsproblem om klima og miljø. Vi har ikke klart å få godt nok fram at klima faktisk står øverst på dagsordenen i store deler av næringslivet, at klima er blitt viktig forretning for veldig mange bedrifter og at kapitalen i økende grad søker til klimaløsningene, sier Almlid til NTB.
Ber om taktskifte
NHO er særlig opptatt av å få budskapet fram til de unge. Ulike undersøkelser de siste årene viser at klima nå topper listen over hva folk flest, og særlig de unge, er mest bekymret for.
Onsdag inviterer organisasjonen unge fra ulike deler av samfunnslivet til en bærekraftskonferanse i Oslo for å diskutere hvordan næringslivet kan bidra til å gjennomføre det grønne skiftet.
– Vi må få de unge til å se at bedriftene og næringslivet er løsningen på klimautfordringene, sier Almlid.
Han sier NHO er opptatt av å få flere unge mennesker til å velge teknologiveien og få en tro på at de kan jobbe for klimaløsninger i næringslivet.
Almlid etterlyser også et politisk taktskifte i kampen mot klimaendringene.
– Vi trenger at det snart tas store politiske beslutninger, som å få på plass investeringer til karbonfangst og -lagring og til et CO2-fond for næringstransporten. Det må også komme klimakrav i offentlig anbud, og de offentlige støtte- og tilskuddsordningene må vris til fordel for økt støtte til klimateknologi, sier Almlid.
– Må utfordre oljenæringen
Talsperson Hulda Holtvedt i Grønn Ungdom sier NHO har rett i at deler av næringslivet ligger langt foran politikerne i å satse på klimaløsninger.
– Men NHO representerer også næringer som står for enorme utslipp, som oljebransjen og flynæringa. Sånn sett er NHO den fremste representanten for det norske klimaparadokset. Hvis NHO mener alvor med å gå foran i det grønne skiftet, bør de begynne å utfordre oljenæringa, sier Holtvedt.
– Har NHO et troverdighetsproblem når dere snakker om næringslivets klimainnsats samtidig som dere representerer disse bransjene?
– Jeg kan skjønne at noen kan se det på den måten, men det jeg ser, er at det er selskaper fra disse bransjene som er lengst fremme når det gjelder utvikling av klimavennlige løsninger. Det gjelder for eksempel olje- og gassbransjens utvikling av havvind og flybransjens utvikling av elfly, sier Almlid.
– Så må vi være flinkere til å fortelle de unge at man ikke løser utfordringene ved å legge ned virksomheter og næringer, men at det er virksomhetene selv som skal finne de løsningene vi trenger, sier NHO-sjefen.
The post NHO mener næringslivet har ufortjent dårlig klimarykte appeared first on SYSLA.
– Vi har grunn til å tro at denne transporten, via et transportselskap i Øst-Finnmark, skal ha foregått i i hvert fall ti år, sier politiførstebetjent Torstein Pettersen i Finnmark politidistrikt til Fiskeribladet.
Fredag gjennomførte politiet en aksjon mot et forretningsbygg i Tana kommune. Ifølge Fiskeribladet var det vareterminalen til et transportselskap politiet gikk til aksjon mot.
Totalt er tre personer varetektsfengslet i saken, siktet for grovt brudd på havressursloven, ulovlig omsetning, heleri eller medvirkning til dette. Totalt har over ti personer status som siktet.
Fredag opplyste Kripos til NRK at også et transportselskap på Østlandet står sentralt i politiets etterforskning. Flere av de ansatte i selskapet er siktet i saken.
Fædrelandsvennen har tidligere meldt at saken også har sterk tilknytning til Agder.
The post Politiet mener salg av ulovlig kongekrabbe har pågått i minst ti år appeared first on SYSLA.
Miljødirektoratet har fått oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å lage en ny handlingsplan for hvordan man kan bevare den atlantiske villaksen.
– Miljødirektoratet identifiserer blant annet lukkede oppdrettsanlegg og merking av oppdrettslaks som mulige tiltak i sitt nye forslag til handlingsplan for at bestander skal nå kvalitetsnormen for villaks, sier seksjonsleder Raoul Bierach i Miljødirektoratets fiskeseksjon til Nationen.
Kvalitetsnormen for villaks ble vedtatt i 2013. Formålet er å sørge for at laksebestandene ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse som sikrer mangfold innenfor arten, og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter, ifølge avisen.
Av 148 laksebestander som har blitt kontrollert, er det bare 29 som når standarden i kvalitetsnormen.
The post Miljødirektoratet vil ha lukkede anlegg og merking av oppdrettsfisk appeared first on SYSLA.
I alt 49 prosent av de spurte mener nå at klimaendringer er en av de tre største utfordringene Norge står overfor.
Det viser Klimabarometeret 2019, en stor spørreundersøkelse som er gjennomført av Kantar.
Klima går dermed helt til topps på listen over de 14 viktigste politiske sakene i Norge. Nummer to på listen er helse og omsorg, som krysses av hos 45 prosent av de spurte, mens innvandring og integrering faller til tredjeplass med en oppslutning på 35 prosent.
Det er første gang klima troner øverst i undersøkelsen, som i år er gjennomført for tiende år på rad.
Alderskløft
Klimaløftet kommer etter et år preget av massive demonstrasjoner i en rekke europeiske land, ført an av svenske Greta Thunberg og hennes skolestreik for klimaet.
På bare seks måneder har andelen spurte som ser på klima som en av de viktigste sakene, økt med 11 prosentpoeng.
Spørreundersøkelsen viser samtidig at det går et skille ved 45 år. De som er under 45 år, har klimaendringer som viktigste sak. De over 45 år er derimot mest opptatt av helse og omsorg. Kantar viser til at mange får kontakt med helsevesenet i denne senere fasen av livet, og at det derfor kan se ut til at de svarer ut fra egne, nære behov.
Politisk akse
De politiske forskjellene er også tydelige. Blant spurte som støtter MDG, sier 88 prosent at klima er en av de viktigste sakene. Andelen er 80 prosent for SV-velgere, 69 prosent for Venstre-velgere og 65 prosent for Rødt-velgere.
Frp ligger i motsatt ende. Bare 13 prosent av Frp-velgerne i spørreundersøkelsen nevner klima som en av de tre største utfordringene.
Regjeringens innsats i klimapolitikken får terningkast 3. En vanlig kritikk er ifølge Kantar at det blir mye prat og lite handling.
Mange av de spurte – 44 prosent – mener samtidig at Norge bør bruke mer penger på klimatiltak. Bare 18 prosent mener det bør brukes mindre.
– Tydelig beskjed
– Dette er en markant økning i antall velgere som sier klima er viktigste sak og en tydelig beskjed til alle partier: Skjerp klimapolitikken deres! Velgerne vil det skal skje mer, og dere har et tydelig mandat for tøffe tiltak, sier leder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord.
Han mener tallene er et resultat av den innsatsen som ungdommene som har klimastreiket, har lagt ned.
– Etter stortingsvalget i 2021 så kan vi ikke lenger ha en regjering som leter etter mer olje og gass. De partiene som ikke nå tar klimakrisen på alvor, kommer til å tape stort i neste stortingsvalg. Da er vi også mange flere klimastreikere som har stemmerett, sier Eiterjord.
The post Norske velgere har talt: Klima er viktigst appeared first on SYSLA.
– Du glemmer ikke en sånn hendelse. Det sitter i deg resten av livet. Det å treffe andre som forstår deg og har det på samme måte, er viktig. Det er veldig spesielt, sier Tove Følid.
Sønnen hennes var en av de 16 som omkom da hurtigbåten grunnstøtte og sank i løpet av kort tid i Bømlafjorden, ytterst i Hardangerfjorden.
Følid leder Støttegruppen etter Sleipner-ulykken og Nasjonalt Støttegruppenettverk og har jobbet med å organisere tirsdagens minnestund. Hun anslår at rundt 100 personer vil ta turen til minnesmerket ved Ryvarden fyr i Sveio. Arbeidet med å organisere samlingen, skaffe talere og busser har tatt mye tid og er både fysisk og psykisk slitsomt, forteller Følid.
– Verdifulle erfaringer
At det har vært vanskelig og tatt tid å få økonomisk støtte til selve arrangementet, er noe av det som sliter, forteller hun. Hun etterlyser i det hele tatt mer støtte til nettopp støttegruppene etter store ulykker og hendelser, og en respekt for hva man kan lære av dem.
– Vi har førstehåndserfaringer som er mye verdt. Man får mye skryt for arbeidet man gjør, men de er ikke noe flinke med å benytte seg av erfaringene våre, sier Følid, som også er med i det nasjonale nettverket for støttegrupper.
Selv har hun jobbet mye med å forsøke å få kartlagt senskadene for de overlevende og etterlatte etter ulykken, men fikk ikke penger til det fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Feilnavigering og feil på utstyr
Det var uvær og høye bølger da «Sleipner» sank. Feilnavigering var den direkte årsaken til at hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen gikk på grunn, og kapteinen ble senere dømt for uaktsomhet.
Men kommisjonen som undersøkte ulykken, fant også at mange andre feil bidro til at ulykken ble så omfattende. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og nødstrømmen sluknet slik at det verken var lys eller mulig å gi beskjeder over høyttaleranlegget. Båten var dessuten ikke testet i tøffe værforhold. Den var ikke godkjent for bruk under de forholdene som den havnet i på sin siste tur. Kraftig vind pisket opp fjorden, og bølgene gikk høye denne kvelden 26. november 1999.
Et minnesmerke med navnene på de 16 som mistet livet i «Sleipner»-ulykken, ble avduket i november 2000 like ved Ryvarden fyr i Sveio. Avdukingen, som skjedde på ettårsdagen for ulykken, ble foretatt av statsråd Grete Knudsen og sykehusprest Gro Steensnæs Håvås. Arkivfoto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix
Nye regler
Ulykken har ført til flere nye sikkerhetskrav, både internasjonalt og nasjonalt.
– Det har skjedd ganske mye etter undersøkelseskommisjonens rapport, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet til NTB.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hurtigbåten Sleipner, som tilhørte rederiet HSD, gikk på et skjær i Bømlafjorden klokken 19.08 den 26. november 1999. Etter en halv time hadde båten sunket på 100 meters dyp.
Om bord var det 76 passasjerer og et mannskap på 9, til sammen 85 personer. 16 av dem omkom. Resten ble berget av båter som kom til og av et redningshelikopter.
En granskingskommisjon ble oppnevnt kort tid etter ulykken. I rapporten et år senere ble det påpekt en rekke feil og mangler på Sleipner. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og mannskapet hadde ikke opplæring for å takle en nødsituasjon.
I ettertid er det innført strengere bestemmelser for redningsutstyr, kontroll og opplæring av mannskaper. Skjæret der ulykken skjedde er merket.
Riksadvokaten reiste tiltale mot kapteinen og rederiet. Kapteinen ble til sist dømt i lagmannsretten til seks måneders betinget fengsel, mens rederiet ble frifunnet.
Forsikringsselskapet Skuld har betalt erstatninger på til sammen 57 millioner kroner til overlevende og pårørende. Mange av dem som overlevde ulykken, har fått senskader.
Norske myndigheter fikk blant annet den internasjonale maritime organisasjonen IMO med på nye krav til hvordan skrog skal bygges, slik at fartøy kan holde seg flytende lenger etter en skade. Det gir mer tid til evakuering.
Det er kommet nye krav til hurtigbåter, blant annet at mannskapet skal ha egen opplæring i krisehåndtering. Kravene til sikkerhetssystemer og øvelser er blitt skjerpet.
Direktoratet fikk imidlertid ikke internasjonalt gjennomslag for strengere krav til redningsflåtene, men ifølge Aarhus har produsentene selv sørget for bedre løsninger. De fikk heller ikke gehør for at nye passasjerferjer skal teste evakuering i dårlig vær.
Bedre redningsvester
På noen områder har Norge innført særkrav, uten internasjonal støtte. Derfor må norske ferjer som går i kalde farvann, ha redningsvester som må festes med stropper for å fungere. De skal tas på som en badedrakt, noe som gjør at det blir lettere å holde varmen og dessuten sikrer riktig oppdrift i vannet.
Også Kystverket har gjort endringer, blant annet er det merket egne hurtigbåtleder, og det er bedre systemer for å måle bølger sånn at det er lettere for mannskapet å vurdere om det er trygt å legge ut.
– Vi mener sikkerheten er blitt bedre ut fra alle tingene som er gjort på hurtiggående fartøy, men også andre typer fartøy. Antall ulykker med både ferjer, hurtigbåter og lasteskip har gått ned, selv om trafikken har økt, sier Aarhus.
The post 20 år siden «Sleipner»-ulykken appeared first on SYSLA.
Direktoratet har gått gjennom en rekke feil på anleggene de siste årene. Det at feilene ikke har blitt rettet etter gjentatte tilsyn, gjør at direktoratet nå reagerer.
– Dette er et ledelsesspørsmål. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin, sier Bjørn Bjørnstad, leder for tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, til Dagens Næringsliv.
Bjørnstad sier til avisen at han nå sikter til ledelsen i selskapet, ikke bare ute på installasjonene.
– Hele norsk sokkel
– Bruddene på regelverket som vi har avdekket, skjer på felter i hele norsk sokkel. Derfor vil vi snakke med ledelsen i Equinor, som har mandat til å håndtere og rette opp dette. Vil vi at de skal redegjøre for hvorfor det er blitt slik og hva de skal gjøre for å bedre situasjonen, sier Bjørnstad.
Equinor sier at de vil svare på spørsmålene fra direktoratet.
– Vi har mottatt brevet fra direktoratet. Spørsmål som direktoratet ønsker besvart, er det viktig for oss å oppklare og få redegjort for, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til DN.
The post Miljødirektoratet kaller Equinor-ledelsen inn på teppet appeared first on SYSLA.
– Det er snakk om kongekrabbe med en omsetningsverdi for flere millioner kroner som skal være fanget og omsatt ulovlig, skriver de i en pressemelding.
Ifølge politiet har krabbene blitt solgt over hele landet.
På en pressekonferanse onsdag ettermiddag opplyste de at det har blitt gjennomført en aksjon de siste dagene, og at et titalls personer er siktet for organisert, grovt brudd på havressursloven, ulovlig omsetning og grovt heleri. Flertallet av de siktede er fra Øst-Finnmark.
Storaksjon
– Politiet i Finnmark vurderer å varetektsfengsle to av de siktede. I tillegg til aksjonen i Finnmark har Økokrim pågrepet personer som politiet mener har distribuert og solgt kongekrabben videre, sier politiadvokat Are Aarhus i Finnmark politidistrikt.
Fem forskjellige politidistrikt har vært involvert i etterforskningen, i tillegg er Mattilsynet, Kystvakta og Fiskeridirektoratet involvert i aksjonen.
Politiet har pågrepet personer i alle ledd i nettverket, både fiskere og omsettere. Politiet har jobbet med å avdekke og kartlegge nettverket over tid, opplyser politiadvokaten.
Beslag
Han forteller at det også tidligere i år, på sensommeren, ble gjort et betydelig beslag ulovlig fanget kongekrabbe som knyttes til nettverket.
Under ransakelser tirsdag og onsdag tok politiet blant annet beslag i kongekrabber, utstyr til produksjon og foredling av kongekrabbe, samt penger.
Politiet vil foreløpig ikke gå i detalj om hvordan kongekrabbenettverket har vært organisert eller hvordan omsetningen har foregått, men understreker at de ser svært alvorlig på nettverket.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Dette er organisert grov miljøkriminalitet og det er grov økonomisk kriminalitet, sier Aarhus.
Åpen for å endre regelverket
Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp), som understreker at saken fortsatt er under etterforskning og ingen foreløpig er dømt, sier til VG at han er skuffet over at slikt finner sted. Han sier at han vil undersøke om det må regelendringer til for å hindre slike ting fra å skje igjen.
The post Politiet avdekket ulovlig kongekrabbenettverk – flere titalls personer pågrepet appeared first on SYSLA.