– Vi er veldig fornøyd med resultatene fra den sydlige avgrensningsbrønnen på Brasse. Vi har funnet olje i reservoar av god kvalitet og har indikasjoner på god reservoarkommunikasjon. Dataene fra produksjonstesten vil gi oss viktig informasjon som vi trenger for å modne Brasse frem til en utbygningsbeslutning, sier Helge Hammer, administerende Direktør for Faroe Petroleum Norge as i en pressemelding.
– God kvalitet
Avgrensningsbrønnen er blitt boret ca 2 kilometer sør for funnbrønnen på flanken av Brasse. Brønnen har påtruffet samme olje-vann kontakt som i funn brønnen og i sidesteget og en 8,5 meter oljekolonne i reservoar av god kvalitet. Trykkdata indikerer god kommunikasjon igjennom reservoaret.
Boringen ble vedtatt tidligere i år.
Faroe (50 prosent eier og operatør) sammen med partner Point Resources (50 prosent eier) har besluttet å gjennomføre en produksjonstest for å teste produktivitet og måle ytterligere reservoarparametre.
Kan bli flere brønner
Lisenspartnerne vurderer også å bore et mulig sidesteg av brønnen og vil ta en beslutning om dette i løpet av kort tid. I tillegg har lisenspartnerne en mulighet for å bore en andre avgrensingsbrønn på Brasse i høst. Denne beslutningen vil bli tatt tidlig i høst.
Avgrensningsbrønnen på Brasse blir boret med Odfjell Drillings borerigg Deep Sea Bergen. Boringen startet i slutten av mai.
Brasse-funnet ble annonsert i juli i fjor, og var ett av de største funnene gjort i fjor. Det ligger ca 13 km sørøst for Osberg feltsenteret og 13 km sør for Brage feltet.
Nel har inngått en rammeavtale med franske H2V Product på design, konstruksjon og vedlikehold av industrielle hydrogenproduksjon-fabrikker. Det norske selskapet skal bygge elektrolysører som skal lage hydrogen, noe som vil gi nye arbeidsplasser på Notodden.
Over 3 milliarder
Den nye kontrakten innebærer at Nel skal være leverandør til H2V Product som en del av deres industrielle kraft-til-gass-program i Frankrike. Målet er å produsere hydrogen fra fornybar energi som skal injiseres i gassnettverket der.
Den første 100 MW hydrogenfabrikken representerer en kontraktsverdi på rundt 450 millioner kroner. Dette kan stige til over 3 milliarder kroner for seks andre H2V Product-fabrikker i Frankrike.
– Dette betyr ekstremt mye for oss. Det er den største kontrakten som har blitt gjort på elektrolyse, ettersom dette er det største power-to-gas-prosjektet som har blitt gjort noen gang, sier direktør for markedsutvikling og samfunnsdirektør, Bjørn Simonsen i Nel til Sysla.
Både hydrogen og biogass skal injiseres i gassnettverket for at gassen skal bli grønnere. Teknologien har blitt testet gjennom en demonstrasjonfase med mindre elektrolysører. Nå økes disse til industriell skala.
Skal ansette
Hydrogenfabrikkene skal settes opp nord i Frankrike like ved mottaksterminalene til naturgassledningene. Den første fabrikken utvikles fra 2018 til 2020.
– Dette er en anerkjennelse til vår teknologi at de velger oss for et så stort prosjekt. Det er vi veldig stolte av, sier Simonsen.
For å møte kontrakten må Nel utvide sin produksjonskapasitet. Formell investeringsbeslutning knyttet til dette er ventet mot slutten av året.
– Vi har begynt å se på oppskalering av anlegget vårt og kapasiteten der. Vi får det travelt fremover, det er ikke tvil om det, sier Simonsen.
– Betyr dette nyansettelser i Nel?
– Når vi begynner på dette prosjektet vil vi måtte ansette nye folk og øke antall skift, sier Simonsen.
Hvor mange det er snakk om, har han foreløpig ikke oversikt over.
– Det har vært mye feilinformasjon som har stått uimotsagt, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim i et større intervju med Dagens Næringsliv lørdag.
Eriksen har selv stått i sentrum for mye av kritikken som ble rettet mot Økokrim etter at Transocean – et av verdens største riggselskaper – vant fram på alle punkter i Oslo tingrett. At deler av dommen først ble anket og senere trukket av Økokrim kort tid før den skulle opp for Borgarting lagmannsrett i januar 2016, gjorde ikke kritikken mindre.
Norgeshistoriens største
Transocean-saken er kalt norgeshistoriens største skattesak. Økokrim mente å kunne bevise at det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger, men tre tiltalte skatterådgiverne og to Transocean-selskaper ble altså blankt frifunnet i 2014.
Etter frifinnelsen anmeldte en av de tidligere tiltalte i saken førstestatsadvokat Morten Eriksen for grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten for politisaker henla saken, men kritiserte Eriksens anvendelse av jussen. Riksadvokaten fulgte opp denne kritikken med å kritisere den erfarne påtalejuristen for ikke å ha levd opp til den objektiviteten som kreves av påtalemyndigheten.
I intervjuet med Dagens Næringsliv sier Eriksen at det er «særlig ubehagelig» å bli beskyldt for å ha etterforsket saken i elleve år på grunnlag av feil lov. Han mener det bare var én lov som kunne anvendes, nemlig ligningslovens paragraf om plikten til å gi riktige og fullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene.
Økokrim-sjef Trond Eirik Schea har ikke ønsket å kommentere saken eller uttalelsene fra Eriksen før rapporten fra evalueringsutvalget er presentert.
Rapport
Etter bølgene som Transocean-saken skapte valgte Riksadvokaten å sette ned et eksternt utvalg for å granske Økokrim, som forut for dette hadde bedt om en gjennomgang av saken i «læringsøyemed».
Rapporten skulle opprinnelig bli lagt fram innen utgangen av februar, men er blitt utsatt flere ganger. I mars valgte jussprofessor Jon Petter Rui å trekke seg som utvalgsleder «for å ivareta utvalgets integritet», som han uttrykte det overfor Dagens Næringsliv i mars.
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud leder nå utvalget, ellers består av førsteamanuensis Morten Holmboe ved Politihøgskolen og advokat Finn Eide. Rapporten blir lagt fram under en pressekonferanse hos Riksadvokaten klokken 12.
Økt bruk av flytende produksjonsenheter og behov for dykkerassistert intervensjonsmetode offshore har tydeliggjort en større forespørsel for vedlikehold og modifikasjon på dybder ned til 50 meter, og dette markedet vil SubseaPartner til å ta en del av.
Selskapet har inngått en kontrakt der DeepOcean er hovedleverandør, men der SubseaPartner leverer den bemannede dykkeroperasjonen til operatøren på norsk sokkel.
Operasjonen leveres fra det nylig ankommende dykkerfartøyet som døpes tirsdag 13.juni i Haugesund.
Dette er den siste av flere investeringer som er gjort i SubseaPartner siden investeringsselskapet Cinclus kom inn på eiersiden i fjor høst.
Det nye dykkerfartøyet er en «Light Diving Craft» som er et spesialtilpasset dykkerfartøy som tilknyttes et større offshorefartøy. Hukkelberg Boats og deres danske leverandør på dykkesystemer, Safe Air Diving, har benyttet erfaringsrapporter fra dykkere, dykketeknikere og dykkeledere når de har designet et dykkesystem som inneholder det beste industrien kan tilby av forskjellige typer livsfunksjonsmonitorering av dykkerne.
– Kravene som stilles her er blant verdens strengeste når det kommer til bemannede dykkeoperasjoner, og monitoreres på samme nivå som boreoperasjoner. En omfattende og grundig jobb har vært gjort for å sikre at selskapet er i samsvar med gjeldende regelverk og standarder som gir oss tillatelse til å operere som dykkekontraktør offshore på norsk sokkel, sier QHSE Manager i SubseaPartner, Ole Morten Skogland i en pressemelding.
Marius Holm
er daglig leder i miljøorganisasjonen Zero og tidligere nestleder i Bellona. Holm er utdannet samfunnsøkonom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Norge har perfeksjonert rollen som det internasjonale klimaarbeidets janusansikt.
På den ene siden i første rekke i kampen for mer ambisiøse internasjonale klimaavtaler, og generøs donor til klimatiltak i andre land.
På den andre siden ett av bare to land i Europa som har økt klimautslippene siden århundreskiftet, og et land som plasserer sparepenger og skattepenger i energiinvesteringer som kun vil bli lønnsomme dersom verden mislykkes med klimapolitikken.
Fokusert på mål
I stedet kunne vi vært landet som viste verden at det er mulig å fase ut all fossil energi. For at hele verden skal klare det i 2050 må noen ha klart det tidligere. Sektor for sektor kan vi demonstrere at det finnes utslippsfrie alternativer til all bruk av kull, olje og gass.
Den norske nasjonale klimadebatten har i stor grad fokusert på mål. Og de har hatt en rekke fellesnevnere.
For det første at de har vært satt langt fram i tid. Så langt, at man lett kan skylde på andre når man ikke når dem – og erstatter dem med nye mål, enda lenger fram i tid.
For det andre at de har vært så kompliserte at de er umulig for folk flest å skjønne noe særlig av. Et virvar av henvisninger til prosenter, referansebaner, kvotepliktig og ikke-kvotepliktig, og andeler som skal tas hjemme og ute, kan fremmedgjøre selv de mest politisk interesserte.
For det tredje et utgangspunkt i at vi bør prioritere områdene der den marginale kostnaden per kilo redusert utslipp er lavest. En politikk som lett premierer effektivisering av forurensende teknologi, fremfor fremme av helt utslippsfrie alternativer.
En omvei
Det er på tide at norske politikere ser i øynene at klimapolitikken framover må handle om hvilke tiltak man er villig til å gjennomføre – ikke hvilke mål man har satt seg.
Samtidig må vi ta inn over oss at verden er i ferd med å bruke helt opp karbonbudsjettet vi har til rådighet om vi skal begrense klimaendringene. Da holder det ikke å fokusere på enkleste vei til å kutte 5, 15 eller 40 prosent.
Tiltakene må utformes med tanke på hva som er mest effektive måte å bli 100 prosent fornybare. Da kan tiltak for å kutte 40 prosent noen ganger være en omvei.
Ti krav
Klimapolitikken trenger heller ikke være så vanskelig å forstå for alminnelige velgerne. Den handler i bunn og grunn om hvordan vi skal fase ut all bruk av olje, kull og gass.
Forut for denne valgkampen har derfor ZERO gått sammen med Framtiden i våre hender om å utforme ti krav til førstekandidatene til alle de ni største partiene. Kravene tar for seg hvordan politikerne sektor for sektor kan fase ut bruken av fossil energi – i alt fra biler og tungtransport til industri og plastproduksjon, og gjøre Norge 100 prosent fornybart.
Vi har allerede fått offensive svar fra over halvparten av dem. Håpet er at vi kan bidra til at årets valgkamp får en klimadebatt fokusert på det den faktisk bør handle om. Og at norske politikere skal bli like gode på tiltak, som de har vært på ambisiøse mål.
Styret i vindkraftparken har brukt lang tid på å bestemme seg for å satse på det nye byggetrinnet. Med det tyske storselskapet i ryggen ble beslutningen endelig tatt.
– Avgjørelsen viser at vi har tro på fremtiden for norsk vindkraft. Men det var en krevende avgjørelse. Fremdeles er kraftprisene lave, og markedet for salg av elsertifikater er dårlig, sier styreleder Kristin Ankile i Midtfjellet Vindkraft AS til Bergens Tidende.
Styret la vekt på at mye av grunnlagsinvesteringene for et nytt byggetrinn allerede er tatt, noe som bedrer lønnsomheten i prosjektet.
Kristin Ankile er involvert i en lang rekke vindkraftprosjekter i Norge, og er også styreleder i selskapet Zephyr AS, som er et av de største vindkraftselskapene med flere store prosjekter i Sør- og Midt-Norge.
Prisen på elsertifikater er en subsidieordning for kraftprodusentene, og utgjør et ekstra påslag på prisen som selskapet får for å levere grønn energi.
Fakta
Forlenge
Lukke
22. september 2012 ble den aller første vindmøllen på Midtfjellet testet i drift.
Til sammen er det nå 44 vindmøller i parken.
Selskapet er eid av Aquila Capital (64,84 prosent), Østfold Energi Vind AS (18 prosent), Vardar Boreas AS (13,85 prosent) og Fitjar Kraftlag SA (3,3 prosent).
Tre kilometer ny vei
Allerede med dagens 44 turbiner er Midtfjellet Vindkraft en av Norges største vindkraftprodusenter.
Nå har man startet arbeidet med en tre kilometer ny vei og grunnarbeider for å reise de nye vindmøllene. Etter planen skal turbinene være på plass neste vår, og være i full drift i desember 2018.
Midtfjellet Vindkraft startet produksjonen i 2013. De første årene har vært mye motbakke. Brann i en turbin skapte problemer i fjor, i tillegg har satsingen slitt med et overmettet marked for fornybar energi og den generelle nedgangen i europeisk økonomi som har gitt lav etterspørsel.
Med rekordlave kraftpriser og blytung gjeld, endte det med at det tyske investeringsfondet Aquila Capital overtok majoriteten i selskapet gjennom en emisjon i desember 2015.
De tidligere eierne i Midtfjellet Vindkraft tok store tap: Energiselskapet Buskerud som nå har skiftet navn til Glitre Energi, tapte i underkant av 60 millioner kroner, Østfold Energi 100 millioner og energikonsernet Vardar 60 millioner. Fitjar kraftlag svidde også fingrene og tok et tap på 33 millioner kroner.
Det tyske oppkjøpet falt inn i et mønster der store internasjonale investorer kjøper opp både norsk vindkraft og mindre vannkraftprosjekter.
En langsiktig bransje
Styreleder Kristin Ankile påpeker at det er Aquila Capital som har gjort det mulig å satse videre på Midtfjellet.
– Vi har fått inn eiere med mye kapital, noe de tidligere eierne ikke hadde. Det gir oss muligheter, sier hun.
Ankile legger vekt på at vindkraft må betraktes som en langsiktig bransje.
– Vi tror at kraftprisene på lang sikt skal opp, og er også glad for at det er oppnådd enighet mellom Norge og Sverige om hvordan elsertifikatmarkedet skal videreføres etter 2021. Vi må tenke i lange perspektiver, sier Ankile.
Elsertifikatmarkedet stopper i Norge etter 2021, mens det videreføres i Sverige med nye mål til 2030. Avtalen mellom Norge og Sverige slår fast at det skal være ett felles marked også etter 2020.
Fullt utbygget kan Midtfjellet Vindkraft produsere 430 gigawatt. Det er nok strøm til rundt 22.000 husstander.
De syv områdene der norske bedrifter har størst muligheter innen offshore vind er:
Prosjektledelse
Undersjøiske kabler
Plattformer for transformatorstasjoner
Turbinfundamenter
Installasjonsutstyr og støttetjenester
Vedlikeholds- og inspeksjonstjenester
Fartøy og tilhørende utstyr
Det kommer frem i en ny rapport fra Norwegian Energy Partners.
– Fellestrekket for norske leverandører er at de i stor grad er knyttet til olje- og gassvirksomhet. I tillegg har det vist seg at rederiene som jobbet med offshore supply har vært raske til å snu seg rundt og finne nye virksomhetsområder, sier Jon Dugstad, direktør for vind og sol i Norwegian Energy Partners.
25 milliarder euro årlig
Han trekker frem drift og vedlikehold som ett område der det er store muligheter for norske bedrifter.
– Her har bedriftene god kompetanse, og dette har også en stor kostnad når det gjelder driftsløpet for vindparkene. Det er et område som ikke har hatt så stort fokus hos utbyggerne, siden de ser på investeringskostnader og ikke driftskostnader, sier Dugstad.
Mer enn 13 GW havvind er nå installert, og rundt 58 milliarder britiske pund, altså over 600 milliarder kroner, er investert, ifølge rapporten.
Det er ventet at havvind vil være en viktig bidragsyter til energimiksen i fremtiden, ikke bare i Europa, men i flere land med utnyttbare vindressurser, heter det.
– Vi har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene. I tillegg ventes det at flytende offshore vind vil nå en kommersiell fase om rundt fem år, noe som vil utvide markedet globalt.
Offshore vind mer attraktivt
Havvind blir helt sentralt i strømforsyningen i Europa om 30 år, mener nederlandske Ecofys. I 2015 eksporterte norske havvindleverandører for opp mot 5 milliarder kroner, ifølge Eksportkreditt.
Selskaper som Aibel, Nexans, StormGeo og Owec Tower trekkes frem som eksempler på norske bedrifter som har snudd seg mot havvind i rapporten.
– Det har vært økende interesse blant annet fra offshorerederiene de siste par årene. Det reflekterer at aktiviteten innen olje og gass er kraftig redusert, da stiger appetitten på å se på bruk av fartøyene innen havvind. Det samme gjelder en del av de spesialiserte underleverandørene som har levd godt innen olje og gass, sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljøteknologi hos Eksportkreditt Norge.
De har bidratt til rapporten i samarbeid med Norges Rederiforbund og Norsk Industri.
– I tillegg er havvind i seg selv blitt mer attraktivt. Kostnadene er kuttet de siste årene, og utsiktene for offshorevind som en viktig kilde til fornybar energi har blitt lysere de siste årene, fortsetter han.
Må knytte kontakter
Han var på en av verdens største havvindmesser i London forrige uke. Der var også en rekke norske aktører, både med stands og for å sjekke ut mulighetene.
– Også noen av de største olje- og gassleverandørene som ikke har vært der tidligere, traff vi der, sier Slengesol.
– Har du noen tips til norske bedrifter som vil inn på havvindmarkedet?
– Hvis jeg skal være litt ubeskjeden, vil jeg si at hvis du er ny innen offshore vind er denne rapporten en god introduksjon til de ulike segmentene. Generelt må man bruke tid på å knytte kontakter innen industrien, delta på messer, vurdere ulike forretningsstrategier og eventuelle partnerskap. Offentlige «hjelpere» som Norwegian Energy Partners, Innovasjon Norge og Eksportkreditt Norge kan blant annet bidra med introduksjoner til potensielle kunder og partnere.
Baste Daltveit, Safe-tillitsvalgt på Statfjord C, er kritisk til at vedlikehold utsettes på plattformene. På en samling for tillitsvalgte tidligere i vår, lot han seg inspirere av forfatteren Frode Grytten.
Hør innlegget hans om rust og korrosjon her. Husk lyd!
AUF-leder Ina Libak varsler generasjonsopprør mot moderpartiet etter Ap-forlik med regjeringen, Frp og Sp om både oljeskatt og iskanten. – Det er helt feil vei å gå når man binder norsk økonomi til oljen langt ut på 20-tallet, men løpet er aldri kjørt. Det kommer et landsmøte og en ny regjering. Det er grunnen til […]
Innlegget AUF-opprør mot Arbeiderpartiet etter oljepakke dukket først opp på Energi24.no.
Tanken er å ende opp med et fullt ut bærekraftig produkt. Larvene fôres med ulike typer avfall og restråstoff, før de males opp og blir protein og fett som kan erstatte fiskemel i fiskefôr.
Men helt der er ikke InvertaPro ennå.
– Vi er i en startfase, og vil finne ut om dette er mulig å få til i hordalandsområdet, sier daglig leder Alexander Solstad Ringheim i InvertaPro.
Tester og analyserer
Så langt er de i gang med en testfasilitet på Voss, der ulike typer fôr til larvene testes. Når larvene er fullvokst, males de opp og sendes til testing hos Havforskningsinstituttet i Bergen.
– Vi er i gang med et forprosjekt som er støttet av Norges forskningsråd, og jobber med å teste de ulike fôrtypene vi får inn på insektene. Det er alt fra kafferester til bryggeriavfall, grønnsaker, frukt og meieriavfall. Gjennom analysene hos Havforskningsinstituttet lærer vi mye om hva som er viktig når vi skal ale opp en koloni, og får testet råstoffene som er tilgjengelig i Hordaland, sier Ringheim.
Fakta
InvertaPro
Jon Gjerde, som også er involvert i Kitemill, er en av eierne.
Ideen fikk gründer Alexander Solstad Ringheim i Tanzania, og InvertaPro har et søsteranlegg der.
I 2016 ble InvertaPro Norge dannet, og i desember det året var testfasiliteten på Voss i gang.
Lån fra Bir
Nylig inngikk det bergenske renovasjonsselskapet Bir et samarbeid med InvertaPro, som blant annet innebærer kapital og ressurser til prosjektet.
– Det gjør vi fordi vi er opptatt av hvordan vi skal utnytte matavfallet vi samler inn i Bir. I dag går mye av matavfallet til forbrenning, og noe til kompostering, sier Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i Bir.
Tidligere produserte Bir svinefôr av matavfallet, men dette ble forbudt som følge av regelendringer etter utbrudd av kugalskap i Storbritannia.
– Nå kommer det ny teknologi og en ny måte å utnytte matavfallet på ved å dyrke insektlarver. Det synes vi er veldig spennende, sier Igesund.
Pilotanlegg neste år
I løpet av året skal InvertaPro finne ut om det er nok ressurser av god nok kvalitet i Hordaland til å ale opp insekter til fôr, om det er økonomi i det og hvilken teknologi som må til for at det skal gå rundt. Til neste år er planen å bygge et pilotanlegg i Hordaland.
Selskapet har vært nominert til priser som Climate Launch Pad og Spirprisen, og har fått en lokal pris av Sparebanken Vest.
– For oss betyr det at folk faktisk har tro på det vi gjør, at det ikke bare er en god idé, sier Ringheim.
Trinnvis utbygging
Fra starten av 2019 antar de å tjene penger på driften. Dette året er det også planlagt oppskalering til et storskala anlegg.
Hvert anlegg vil bestå av fire-seks mindre produksjonsenheter på forskjellige steder, som leverer inn til en prosesseringsavdeling. Pilotanlegget vil tilsvare én slik produksjonsenhet.
I første omgang vil fett og protein fra larvene bli levert til kjæledyrfôr. Årsaken er at kvantumet i starten er for lite til å kunne gå inn i fiskefôr.
– Vi må ta det trinnvis, og selge til det markedet som tar i mot produktet først. Men når vi klarer å møte kravene oppdrettsnæringen stiller, vil vi også å selge til dem.
Fiskemel sørger blant annet for protein i fiskefôret, og har tradisjonelt blitt laget av marine arter. Næringen er på jakt etter ressurser å erstatte disse med, og har blant annet gått over til planteolje og alger. Insekter ble testet ut av Nifes for tre år siden.
– Vi ser på avfall som ressurs, samtidig som vi kan bytte ut fiskemel med insekt basert på oppriktig bærekraftige fôringredienser. Det er veldig spennende, sier Ringheim.
