Det var en strålende fornøyd Mats Sundqvist som mottok budskapet om at han skulle ta over fergesambandet i Sogn og Fjordane i januar i fjor.
I anbudskonkurransen var det fire tilbydere, og foran nesen på Vidar Hop Skyssbåter, Gulen Skyss og Fjord 1 snappet finnen anbudsseieren med et tilbud på 80 millioner kroner for fem år og tre årlige opsjoner.
Fra før hadde det lille fergerederiet Sundqvist Investments Oy Ab gamle MF Værøy, som går i trafikk i det som kalles for Lilla Ringvägen i Finland.
– Kan bli interessant
Sundquist fra Finland eier og driver det lille fergesambandet som nå har mistet kontrakten i Sogn og Fjordane. Han hadde selv tenkt å jobbe på fergen. Foto: Privat
Tilbudet til det finske selskapet var nest dyrest, men 50 millioner billigere enn Fjord1, som har hatt sambandet de siste årene.
– Dette kan bli veldig interessant og artig, sa Sundqvist, som er daglig leder i det finske rederiet, til Sysla for et knapt år siden.
Så begynte problemene.
Kjøpte 35 år gammel ferge
Sundquist skaffet seg en ny ferge som han tenkte å sette inn på fergesambandet, som er Norges vestligste.
Fra Gulen Skyss kjøpte han 35 år gamle MF Rosefjord, døpte den om til MF Nårafjord, og seilte den til Turku i Finland for oppgradering.
Der ligger den ennå, fire dager før den skulle gå sin første overfart mellom øyene Ytre Sula og Sula, hvor kommunesenteret Hardbakke ligger i Solund.
– Det er veldig beklagelig at vi har havnet i denne situasjonen, sier Sundquist.
Reserveløsning strandet
Planen var å skifte motorer, bygge handicaptoalett og heve styrhuset på fergen. Nå er arbeidet stoppet inntil videre.
– Vi ville sannsynligvis ikke blitt ferdig i tide til oppstart, sier Sundquist.
Men forsinkelsen i ombyggingen var ikke den eneste grunnen til at det norske fergeeventyret strandet for finnen.
I kontrakten med Statens Vegvesen forpliktet Sundquist seg til å ha en reserveferge tilgjengelig på sambandet han skulle overta. Det skar seg.
– Vi presenterte en løsning for Vegvesenet hvor vi ville leie inn en reserveferge fra et annet rederi, men den var de ikke fornøyde med, sier Sundquist.
Passet ikke med kaien
Anders Sæternes ved ferje- og forvaltningsseksjonen i Statens Vegvesen, region Vest, bekrefter at de underkjente forslaget.
– Han foreslo en løsning som ikke tilfredsstiller kontrakten, sier han til Sysla.
– Kan du være mer spesifikk?
– Han tilbød et fartøy som ikke passer til kaien.
Klikk her for å dele denne artikkelen på Facebook!
Sundquist understreker at han mener deres forslag ville være mer enn tilfredsstillende, men Vegvesenet var altså ikke enige.
Enten måtte fergen bygges om, eller kaien, eller så måtte Sundquist kjøpe en ny båt.
Valgte å heve kontrakten
I slutten av november mottok Statens Vegvesen et varsel fra Sundquist om at han var på vei mot insolvens.
– Vi hadde ikke råd til å kjøpe en ferge til. Hadde vi gått videre med det de krevde ville det innebære risiko for konkurs, sier Sundquist.
Vegvesenet ba finnen bekrefte at han ville stå ved forpliktelsene sine i henhold til kontrakten.
– Da vi ikke fikk tilfredsstillende bekreftelse på det, valgte vi å heve kontrakten, sier Sæternes i Vegvesenet.
Første uken i desember var hevingen et faktum.
Forlenger med Fjord1
Det er sjelden kost her til lands.
MF Nårasund får ett år til på sambandet. Arkivfoto: Tor Kåre Nilsen
– Det er heldigvis ikke ofte det skjer at vi må heve en kontrakt, men beklageligvis kom vi i den situasjonen nå, sier Sæternes i Vegvesenet.
Det har vært en del armer og bein for å finne en løsning.
– Når du har under en måned på deg til oppstart er det utfordrende å få på plass en ny båt. Vi har valgt å løse det slik at vi forlenger med Fjord1 i ett år, sier Sæternes.
Det er Fjord1 som har sambandet i dag. De vil fortsette med samme ferge og samme rutetabell.
Lyser ut kontrakten på nytt
Regionleder Tor Kristoffersen i Fjord1 bekrefter til Sysla at de har forlenget kontrakten med samme fergen som går der i dag.
– Dette kom på plass for en uke eller to siden. I utgangspunktet hadde vi ikke noen andre planer for den fergen, så det går greit.
Betingelsene skal stort sett være de samme som i den eksisterende kontrakten.
Vegvesenet vil så lyse ut kontrakten på nytt.
– Det kommer kunngjøring på ny anbudskonkurranse i løpet av januar, sier Sæternes.
Kan fremme krav mot finnen
Han varsler at hevingen av kontrakten kan få økonomiske konsekvenser for Sundquist.
– Vi vil gjøre krav på eventuelle merkostnader ved at han ikke oppfyller sine forpliktelser.
Det vil si at dersom det koster mer å ha Fjord1 på kontrakt enn det ville kostet å ha Sundquists ferge i drift, vil Statens Vegvesen benytte seg av bankgarantiene i kontrakten med finnen for å dekke inn tapet.
– Det er dessverre slik at det er ganske alvorlig å heve en langsiktig fergekontrakt. Og da får det også alvorlige konsekvenser.
Han vil ikke spekulere i hvor stort et slikt krav kan bli. Sundquist sier han regner med å finne en god løsning sammen med Vegvesenet.
– Ikke noe spesielt
– Gjør dere dere noen tanker om valget av en utenlandsk aktør på dette fergesambandet?
– Vi synes ærlig talt ikke vi gjorde noe spesielt da vi valgte Sundquist, sier Sæternes.
Han forklarer at de fleste fergekontrakter er av en slik størrelse at Vegvesenet plikter å kunngjøre anbudet i TED i henhold til loven om offentlige anskaffelser.
TED er den europeiske anbudsdatabasen.
– Det er meningen at det skal være fri konkurranse innenfor det europeiske markedet. Da skal en finne kunne konkurrere mot de norske aktørene, sier Sæternes.
– Ingen grunn til å trykke på alarmknappen
– Vil denne saken påvirke anbudsbeslutningene deres i fremtiden?
– Det tviler jeg sterkt på. Det er ytterst sjelden vi har vært borti noe sånt, så vi ser ingen grunn til å trykke på den store alarmknappen.
Sæternes frykter at dersom de for eksempel hever kravene til økonomisk sikkerhet i anbudsgrunnlaget, kan det føre til dårligere deltagelse i anbundskonkurransen.
– Har brukt masse penger
Sundquist kommer nok ikke til å levere noe tilbud når kontrakten lyses ut på nytt.
– Vi har brukt masse penger på dette prosjektet, sier finnen, uten at han vil ut med hvor mye.
– Kommer du til å by inn på fergekontrakter i Norge igjen?
– Ikke nå, i alle fall. Det er vanskelig å si om vi kommer tilbake. Nå skal vi gjøre det beste ut av situasjonen og se hva vi kan finne av løsninger for fergen, sier Sundquist, som ikke utelukker salg.
1. januar er det fire år siden Norleds batteriferge Ampere overtok strekningen Lavik-Oppedal, som den nyeste av tre ferger på sambandet.
Geir Haaland, som var site manager og ledet byggingen og driften av Ampere og ladestasjonene, har vært med hele veien.
Ampere var mildt sagt en utfordrende jobb, forteller han.
– Du kan trygt si det var mye armer og bein.
Selve skrogbyggingen var ikke særlig forskjellig fra ferger de hadde bygget før. Men på utrustingssiden var alt veldig nytt.
– Vi holdt på med ting som ikke var ferdige da byggingen startet, men som ble utviklet underveis, sier Haaland.
Les også: Her konkurrerer Ampere-kapteinen med styrmannen om hvem som kan bruke minst strøm
– Visste ikke hvordan det ville bli
Et eksempel var styringssystemet for batterisystemet – lading og fremdrift.
Foto: Adrian Søgnen
Siemens leverte systemet, med batterier fra Corvus.
En av utfordringene som oppsto tidlig, var at det ikke fantes ladekontakter som kunne levere så mye strøm som Ampere trengte.
– Hele prosjektet var veldig vanskelig å få oversikt over underveis. Vi visste egentlig ikke hvordan det ville bli før vi var ferdige, sier Haaland.
Ampere utfordret alle. Regelverket var ikke ferdig utviklet, og fergen ble bygget etter tentative klasseregler.
For Sjøfartsdirektoratet var det også mye nytt som måtte på plass.
På Fjellstrand verft i Hardanger jobbet de på spreng for å få fergen ferdig i tide. Og da den første testturen endelig kom, gikk det egentlig overraskende bra.
150 kroner i strøm per tur i snitt
Ampere er bygget i aluminium, og er ultralett sammenlignet med andre ferger. Det gjør at hun responderer lynraskt når navigatøren drar på eller dreier, og at hun påvirkes mye av strøm, vær og vind.
MF Stavanger bruker i snitt 380 kroner per tur i drivstoff. Foto: Adrian Søgnen
Økonomisk er hun også lettere å ha med å gjøre enn dieselfergene, viser tallene fire år etter oppstart.
Haaland har regnet på det, og funnet ut at diesel-fergene som går på samme samband som Ampere bruker diesel for cirka 380 kroner per tur.
Ampere bruker strøm for cirka 150 kroner på en gjennomsnittlig tur.
– Dette er med noe forbehold, og kommer an på strømprisene og dieselkostnadene. Men det ligger i det området, sier Haaland.
Ampere koster dermed cirka 60 prosent mindre i drift med tanke på energikostnader, sammenlignet med dieselfergene.
Hør podcasten vår om Ampere og batterirevolusjonen ved å klikke på play over, eller søk den opp i podkastavspilleren din.
Kaptein Fred Hosøy og maskinsjef Roger Strandos på Ampere. Foto: Adrian Søgnen
Sognefjorden er cirka 5,5 kilometer bred der Ampere krysser. Overfarten tar cirka 20 minutter med en fart på mellom 10 og 12 knop.
Vind- og strømforhold, og ikke minst lasten, gir store utslag på energibruken.
Ved ett par anledninger har kapteinen klart å presse strømforbruket ned under 100 KW på en overfart.
Det er like mye strøm som en gjennomsnittlig husstand bruker på oppvarming på to dager.
Nettleie til besvær
Dette med energikostnader skaper en del hodepine for fergerederiene som har batteridrevne ferger.
Nettleien varierer nemlig voldsomt fra sted til sted, avhengig av utbyggingskostnader for el nett.
Prisene kan variere med flere hundre prosent.
– Det er og stor forskjell på kompetansen til strømselskapene med tanke på hvordan direktelading av ferjer påvirker el nett både lokalt og regionalt. Dette bidrar til usikkerhet om hvor mye effekt som kan leveres til det enkelte ferjesamband.
Fikk problemer med temperaturen
Den største forskjellen på Ampere og konvensjonelle ferger, ligger i maskinrommet. Istedenfor dieselmotorer, står der store rekker med skipsbatterier.
– Batteripakkene har stort sett prestert som forventet. Til og med bedre enn forventet, sier Haaland.
Temperaturmessig var det noe problemer med batteriene i starten. De ble for varme.
Det hadde sammenheng med for lite kjøleluft, og at de ikke fikk nok strøm fra land under lading.
Dette resulterte i at batteriene om bord sin ladestatus – såkalt SOC (State of charge), ble tappet utover dagen.
– Jo lenger ned du kjører ladestatusen på batteriene, desto høyere strøm må til for å levere nødvendig effekt, sier Haaland.
Kombinert med at kjølesystemet på batteriene ikke fungerte godt nok, ble temperaturen for høy.
– Vil ikke ha for høy temperatur
Batteripakken fra Corvus er luftkjølt, og store vifter pumper frisk, kald luft inn for å kjøle ned modulene.
Etter ett års drift, ble geometrien for kjøleluft til batteriene endret og energitilgangen fra nettet doblet fra 315 til 630 kW.
Dette eliminerte problemet med at batteriene ble tappet ned i løpet av dagen.
– For høy temperatur på batterier – er ikke det farlig?
– Du vil ikke ha for høy temperatur, nei, men dette var ikke farlig. Innebygde sikkerhetssystemer detekterer feil og unormale temperaturer lenge før det blir dramatisk, sier Haaland.
Maskinsjef Strandos og batteripakkene som til sammen er på en drøy MWh. Foto: Adrian Søgnen
Tvang frem overoppheting
Ved en overoppheting går det først alarm. Dersom ingen foretar seg noe, stoppes anlegget ned, forteller han.
– Det er veldig gode sikkerhetssystemer.
Dersom det skulle begynne å brenne i en av de over 80 batterimodulene om bord, vil ventilasjonssystemet ventilere ut de brennbare gassene som frigis, sier Haaland.
Et slukkesystem vil så sørge for å slukke brannen, før den sprer seg til omkringliggende moduler.
– Jeg var selv med på en test i Sverige, hvor en overoppheting ble fremprovosert til vi fikk en ukontrollert reaksjon, forteller Haaland.
Batteriet ble kraftig overladet til lokket på modulen løsnet av og det veltet ut med gass som antente og eksploderte, forteller han.
– Batterimodulene er konstruert slik at skade på en modul ikke skal bre seg til tilstøtende moduler
– Så du er ikke bekymret for ulykker med batteriene?
– Nei. Sikkerhetssystemene er gode, sier Haaland.
Besto batteritest med glans
Tilgjengelig effekt i batteriene ligger normalt mellom 30 og 85 prosent av oppgitt effekt av batteriene i kWh.
Da batteriene til Ampere ble testet for ett år siden var tilbakemeldingen fra batterileverandøren at de hadde en beregnet levetid igjen på ca 11 år.
– Når vi vet at 10 år var satt som den opprinnelige levetiden er det imponerende, og pluss i margen for leverandøren, sier Haaland.
Også på vedlikeholdsbudsjettet ser Norled en positiv effekt av batteridrift.
– Det er vanskelig å gi eksakte tall, men du har i det hele tatt mange færre hjelpesystemer på en batteriferge, og dermed færre systemer som må vedlikeholdes, sier Haaland.
Sammenlignet med en dieseldrevet ferge er det mange færre bevegelige deler på Ampere.
– Det er stort sett bare å skifte lagrene i el. motorene og en del brytere i forbindelse med kraftelektronikken , sier Haaland.
– Hvordan vil du oppsummere de fire første årene med Ampere?
– Jeg vil si at det har vært en suksess. Det har det. Den er energieffektiv, forurensningen er redusert til nesten null lokalt, og den er lett å vedlikeholde, sier Haaland.
Foto: Adrian Søgnen
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Det går frem av en børsmelding Skudeneshavn-rederiet sendte ut torsdag.
Gjeldslettelsene fra bankene inntreffer umiddelbart og gjelder frem til 20. juni, står det i meldingen.
Omfanget av avtalen kan utvides på et senere tidspunkt, skriver Solstad Offshore.
– Gruppen vil i de neste månedene fortsette den konstruktive dialogen med kreditorene og komme med videre oppdateringer.
Obliogasjonseierne sa ja
Solstad har en total gjeld på om lag 30 milliarder kroner. Cirka 1 milliard av det er obligasjonsgjeld.
Norges største offshorerederi fikk i går mer enn to tredjedeler av obligasjonseierne med på å lempe på kravene:
Solstad meldte at obligasjonseierne har sagt ja til å avstå fra å få utbetalt renter på den drøye milliarden de har lånt rederiet.
Fra og med fredag slutter rentene å løpe, og avtalen kan gjelde inntil ett år.
Dagens melding kommer etter at Solstad i oktober varslet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet.
Fire siloer
Solstad Offshore består fortsatt av fire såkalte siloer, som hver inneholder de fire rederiene som ble fusjonert sammen i fjor sommer.
Betalingslettelsene det nå forhandles om vil ikke gjelde for datterselskapene Solship 1 Invest AS, Solship 3 Invest AS og deres datterselskaper.
I Solship 1 Invest ligger gamle Rem Offshore, som ble fusjonert inn i Solstad i 2016, som det første selskapet Solstad tok over med Aker i ryggen.
I Solship 3 Invest ligger gamle Deep Sea Supply, som John Fredriksen brakte til bordet da han gikk inn på eiersiden i Solstad gjennom Hemen Holding.
30 milliarder i gjeld
Rapporten for Solstads tredje kvartal ble frigitt 7. november.
Der meldte de om drøye 30 milliarder kroner i gjeld.
Norges største offshorerederi forverret det negative resultatet fra tredje kvartal i fjor.
Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor.
Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner.
I resultat før skatt i tredje kvartal endte selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
Norges største offshorerederi fikk mer enn to tredjedeler av obligasjonseierne med på å lempe på kravene:
Solstad melder i dag at obligasjonseierne har sagt ja til å avstå fra å få utbetalt renter på den drøye milliarden de har lånt rederiet.
Fra og med i morgen slutter rentene å løpe, og avtalen kan gjelde inntil ett år.
Aksepten deres beror på at bankene går med på det samme, og lar være å kreve renter og avdrag fra Skudeneshavn-rederiet.
Disse forhandlingene pågår, og Solstad melder i dag at de vil komme tilbake med mer informasjon.
Dagens melding kommer etter at Solstad i oktober varslet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet.
Fire siloer
Solstad Offshore består fortsatt av fire såkalte siloer, som hver inneholder de fire rederiene som ble fusjonert sammen i fjor sommer.
Betalingslettelsene det nå forhandles om vil ikke gjelde for datterselskapene Solship 1 Invest AS, Solship 3 Invest AS og deres datterselskaper.
I Solship 1 Invest ligger gamle Rem Offshore, som ble fusjonert inn i Solstad i 2016, som det første selskapet Solstad tok over med Aker i ryggen.
I Solship 3 Invest ligger gamle Deep Sea Supply, som John Fredriksen brakte til bordet da han gikk inn på eiersiden i Solstad gjennom Hemen Holding.
30 milliarder i gjeld
Rapporten for Solstads tredje kvartal ble frigitt 7. november.
Der meldte de om drøye 30 milliarder kroner i gjeld.
Norges største offshorerederi forverret det negative resultatet fra tredje kvartal i fjor.
Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor.
Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner.
I resultat før skatt i tredje kvartal endte selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
– Vi er nødt til å ta ansvar for miljøet vi og, sier daglig leder Helge Kalvenes i Osterøy ferjeselskap.
I september neste år skal MF Ole Bull ta en pause fra sine 66 daglige avganger for å ta et verftsopphold.
Hvilket verft er ikke avgjort enda, men det blir et som ligger i Hordaland, kan sjefen røpe.
Der skal den 25 år gamle passasjerfergen bygges om for 24 millioner kroner.
– Vi legger stor vekt på gjenbruk og mener vi kan bruke MF Ole Bull i 25 nye år etter verkstedoppholdet, sier Kalvenes.
Investerer tungt i batteripakke
Fergen skal vedlikeholdes og deler av den skal sandblåses, men brorparten av pengene går til å installere batteripakke og bygge fergen om til hybriddrift.
Klikk her for å dele denne artikkelen på Facebook
En batteripakke på 224 kWh skal monteres, og sørge for at fergen kan gå på ren batteridrift i opptil to timer.
Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Den handler nettopp om hydrogen. Burde vi satse hardere på dette grunnstoffet som energibærer?
Denne delen av oppgraderingen koster oppunder 19 millioner kroner.
– Det er korte overfarter, og vi vil lade om natten. Når vi ligger til kai mellom overfartene vil vi stenge ned motorene og gå med batteridrift, sier Kalvenes.
Når dieselmotorene kjøres kan de gå med optimalt turtall – batteripakkene skal ta unne de største belastningene. De skal også lades fra dieselmotorene når effekten er større enn kraftbehovet for å holde farten de ønsker.
Sparer 600.000 kroner i året
Det er ikke bare miljøengasjement som ligger bak investeringen i batteripakken, som har en effekt som er cirka 1/4 av den som står på Ampere.
– Det er penger å spare på dette på sikt, sier Kalvenes.
Det første året vil de spare cirka 100.000 liter diesel. I kroner og øre blir det over 600.000 kroner.
Og planene stopper ikke der.
På sikt vil aksjeselskapet gå helelektrisk. De snuser sågar på hydrogen.
– Vi er nødt til å satse. Vi kan ikke bli hengende etter på denne bølgen. Men det er sprekt for et lite privat selskap som ikke får fem øre i offentlig støtte. Det synes jeg, sier Kalvenes.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
Fylket kastet kortene
Prosjektet startet med ei bru.
Da Kvisti bru åpnet i 1997 var det mange som jublet.
Endelig var Osterøy knyttet til fastlandet, med den tredje lengste hengebroen i Norge. Over 1000 meter strekker den seg, fra Kvisti til Herland.
Men som de fleste andre broer, tok Osterøy-broen et solid jafs av trafikkgrunnlaget for fergen som trafikkerte strekningen.
Syv år etter at broen åpnet, kastet HSD Sjø, som drev fergesambandet Valestrand Breistein, kortene.
Da tok lokale krefter grep.
Kjøpte ferge fra konkursbo
Osterøy Ferjeselskap AS ble stiftet, og over 500 aksjonærer gikk inn med til sammen 5,1 millioner kroner i november 2003.
Aksjeselskapet startet med en gjeld på drøye 16 millioner.
Fra et konkursbo i Frankrike fikk ostringene tak i den da ti år gamle fergen som hadde gått i Danmark.
Etter en runde på verft i Måløy, var MF Ole Bull klar til å ta 44 biler og 135 passasjerer — en solid økning i forhold til den utgående MF Sand.
– Jeg gikk selv inn som eier, og hadde vel cirka 6-7 prosent av selskapet, sier Kalvenes.
Konsesjonen fikk de, og Troms Fylkes Dampskibsselskap tok på seg driften i første omgang.
Det var rene 17. mai-stemningen på Valestrand kai da den nye fergen klappet til kai for første gang 13. juni 2004, ifølge Bergens Tidende.
Klikk faktaboksen for å lese mer
Fakta
Forlenge
Lukke
Formålet til det nye selskapet var å drifte sambandet minst frem til Osterøy-broa var bompengefri.
Det skulle ta noen år, men 15. juni 2015 ble bompengeskiltene tatt ned.
I 2012 ble det gjort et forsøk på å fylkeskommunen til å ta over fergen igjen, og elektrifisere den, men det ble ikke noe av.
I 2014 fikk fergen forlenget konsesjonen frem til 2024.
– Ideell for hydrogen
Med unntak av oppstartsåret har selskapet levert positivt driftsresultat hvert år.
– Vi ligger og balanserer rett over null – det har vi gjort i femten år. Det er ikke noen pengemaskin, akkurat, sier Kalvenes.
Nylig gikk nye og gamle aksjonærer inn med over 5 millioner kroner i aksjekapital. I tillegg tok selskapet opp et banklån på 16,6 millioner kroner for å få batterier på båten.
Da har de 3 millioner i reserve, etter banken sitt forslag, sier Kalvenes.
– Vi tar sikte på full-elektrisk drift fra 2021 eller 2022, enten gjennom å utvide batterikapasiteten eller ved å ta i bruk andre nullutslippløsninger, sier teknisk sjef Ove Normann i Osterøy ferjeselskap.
Dette er kanskje den mest ideelle passasjerbåten i Norge å prøve ut hydrogen på, mener han.
– Det er et energikrevende samband med avganger hvert kvarter. Ferja har et åpent og enkelt design som gjør det forholdsvis greit å tilrettelegge for å teste teknologier som hydrogen under reelle driftsforhold.
– Fremoverlent rederi
Grunnen til at Enova går inn her, er det som kan skje videre.
Enova støtter ombyggingen med 5.255.000 kroner, og legger vekt på ferjas rolle som testplattform for nye teknologier:
– Det kan være utfordrende å finne gode muligheter for å teste ny og uprøvd teknologi på ferjer, da det vanligvis er aktuelt kun i tilknytning til offentlige anbud. Det er derfor gledelig at vi her har å gjøre med et meget fremoverlent rederi som ønsker å bruke sitt private samband som en arena for å teste ut fremtidsrettet teknologi, sier konstituert markedssjef Petter Hersleth i Enova.
– Det er akkurat slike aktører vi er avhengig av om Norge skal lykkes med omstillingen mot lavutslippssamfunnet, fortsetter han.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
– Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Tirsdag 21. februar 2017 klokken 0615 skjedde det som ikke skulle skje på akterdekket til Normand Maximus, som er på kontrakt med Saipem.
Her skjedde ulykken. Skjermdump: Havarikommisjonens rapport
I rapporten som Havarikommisjonen for transport publiserte mandag, kommer det frem hva som skjedde før den fatale ulykken i brasiliansk farvann for snart to år siden.
Flere parter involvert
Et team på fem Baker Hughes-ansatte, leid inn av Saipem, utførte trykktesting av oljefeltet Lula sitt gass-strømningssystem utenfor Rio De Janeiro i Brasil.
De hadde startet sitt tolv timers arbeidsskift kvelden før, mandag 20. februar 2017 klokken 23.00.
Saipem var hovedansvarlig for gjennomføring av jobben med pre-commissioning – å sjekke at rørledningen var tett – ute på dekket på det enorme konstruksjonsskipet.
Rederiet Solstad Offshore- som eier båten – var ansvarlig for alt som var skipsspesifikt, for eksempel stabilitet og sjøsikring av alt utstyr.
De var også ansvarlige for etablering og opprettholdelse av tilfredsstillende rømningsveier, og godkjenning av arbeidstillatelser (PTW) for alle arbeidsoperasjonene som ble utført om bord.
Jobbet 12-timers skift
Oljeserviceselskapet Baker Hughes var leid inn av Saipem i prosjektet. De skulle utføre testing av rørledningen, en type operasjon de hadde gjennomført tidligere i andre tilsvarende prosjekter.
Saipem og Baker Hughes samarbeidet om planleggingen av oppgaver, risikoanalyser og sikker jobb analyse.
Systemet hvor trykktestingen skulle foretas var plassert på et avstengt område akterut på det utvendige dekket om bord i den 178 meter lange CSV-en Normand Maximus.
En arbeidstillatelse for dette arbeidet var utstedt på avløsningsmøtet 20. februar kl 2300, med 12 timers varighet.
Den var signert av leder for operasjonen som ble utført (Baker Hughes), ansvarlig person for hele operasjonen (Saipem), samt ledelsen om bord i konstruksjonsskipet Normand Maximus.
Eksploderte under 215 bars trykk
Hele akterdekket var fylt med forskjellige komponenter som var sammenkoblet med rør, slanger og ventiler.
Mange av ventilene og enkeltkomponentene var sertifisert av klasseselskap, men det forelå ingen ekstern godkjenning eller sertifisering av den komplette installasjonen.
På tross av forberedelsene, gikk det galt.
På akterdekket til Skudeneshavn-rederiet Solstad sitt flaggskip Normand Maximus eksploderte en miks av luft og og gassen MEG.
MEG er mono-etylene glykol. Injeksjon av store mengder MEG er en effektiv måte å hindre hydratdannelse for å sikre
gass-strømning i et rørsystem, skriver Havarikommisjonen i sin rapport etter ulykken.
Området på akterdekket hvor trykktestingen fant sted. Foto: Brasils marine
«I forbindelse med en gjenoppretting/trykkavlastning i MEG-systemet, under et trykk på 215 bar, eksploderte den komprimerte luft/MEGmiksturen, noe som medførte flere utblåsninger og brekkasjer i rør- og ventilsystemet ute på det åpne dekket», skriver de.
Én bar er én atmosfæres trykk ved havoverflaten. Gassmiksen som eksploderte var altså 215 ganger atmodfærens trykk ved havoverflaten.
En 35 år gammel brasiliansk Baker Hughes-ansatt som jobbet foran en manuell rørventil ble truffet av ventilrattet som ble slengt ut i eksplosjonen og omkom av skadene han pådro seg», skriver Havarikommisjonen i rapporten, som baserer seg i stor grad på den brasilianske havarirapporten.
I tillegg ble en person hardt skadet og tre andre – alle brasilianske – fikk mindre skader ute på dekket.
Kommer med tilrådning
Normand Maximus hadde 173 personer om bord da ulykken skjedde. Skipsbesetningen besto foruten catering-ansatte av 27 sjøfolk.
Regelverket for skip har ikke krav som fanger opp den type operasjon som fartøyet ble benyttet til, slår Havarikommisjonen fast.
De tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre en vurdering av om dagens regelverk er tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten om bord på offshorefartøyer som er engasjert i gjennomføringen av komplekse operasjoner i petroleumsvirksomheten, nasjonalt og internasjonalt.
Konstruksjonskipet Normand Maximus ble overlevert fra Vard Brattvaag høsten 2016, og seilte rett inn på åtte års-kontrakt med italienske Saipem.
Sjøforsvarets Minedykkerkommando filmet skadene under vannlinjen på KNM Helge Ingstad da de fjernet sjømålsmissilene forrige uke.
For første gang frigir Forsvaret undervannsvideo av vraket, som ligger på 30 meters dyp like utenfor fjæresteinene i Øygarden.
Bildene gir et innblikk i hvordan skadene på den 134 meter lange fregatten ser ut på den delen av skipet som var under vannlinjen da det smalt i Hjeltefjorden natt til 8. november.
Lugarene ble flerret opp
På videoen vises de to lugarene som ble flerret opp under sammenstøtet.
I den ene – lugar 4, som befinner seg lengst frem av de to (til høyre i videoen), lå kokken Pål André Gustavson (21) og sov da han våknet av et høyt smell etterfulgt av kraftig risting og et skarpt lys.
I et intervju med Bergens Tidende forklarer han at lugaren ble fylt med vann, og taket var borte. Det var mørkt, og det eneste lyset han så, kom fra skipet de nettopp hadde kollidert med.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook!
Slik så lugaren ut før kollisjonen. Her er Gustavson i en identisk lugar på søsterskipet KNM Roald Amundsen. Foto: Alice Bratshaug
Skroget var flerret opp som en tomatboks. Sengene var knust. Om det ikke hadde vært vaktskifte nettopp, ville vennene hans ha ligget i sengene som nå ikke var til å kjenne igjen.
I taket hang det løse elektriske kabler som gnistret, beskriver han.
Tok inn så mye vann at det sank
Lugarene som ble knust ligger på dekk 3 – det første dekket under vannlinjen på fregatten.
I starten av videoen over vises døren som skal sikre at vann ikke passerer mellom vanntette seksjoner i skipet. Døren er knust.
Ifølge Havarikommisjonens første foreløpige rapport var de vanntette seksjonene som fikk vannfylling eter sammenstøtet mening banjer (gangen med lugarene), aktre generatorrom og storesrom, som er et lager.
Det var usikkert om den akterste seksjonen, styremaskinrommet, også hadde fylling. Les mer her.
Senere ble flere seksjoner fylt med vann, og skipet sank.
Den andre videoen Forsvaret har frigitt viser minedykkerne i aksjon for å fjerne sjømålsmissilene på den havarerte fregatten.
Les mer i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Forsvarets Minedykkerkommando
Minedykkerkommandoen er en avdeling som teller ca 50 personer.
MDK er Forsvarets ressurs for å håndtere sjøminer, samt all ammunisjon og terrorbomber i det maritime domenet (under vann).
Personellet er i hovedsak spesialtrente eksplosivryddere med flere års erfaring fra operasjoner i Norge og utlandet.
Minedykkertjenesten har utført denne typen oppdrag i 50 år (1968).
Minedykkerkommandoen har trening og spesial utrustning for å kunne bistå i havarisituasjoner og har tidligere bidratt med å fjerne store menger ammunisjon og objekter ved tidligere fly og skips havarier som f.eks KNM OSLO (1994) og KNM Orkla.
Avdelingen utfører rutinemessig oppdrag som innebærer å lokalisere og uskadeliggjøre ammunisjon på bunn, på land eller i vrak.
Minedykkerkommandoen er Forsvarets ressurs for å håndtere sjøminer, samt all ammunisjon og terrorbomber i det maritime domenet.
– Alle dykkingsoppdrag vi foretar oss krever detaljert planlegging og grundige forberedelser. Vi må kunne løse de oppdrag vi blir gitt, samtidig som vi må sørge for så lav risiko som mulig. For våre dykkere, andre som ferdes i området, maritimt liv, og materiell, sier sjef Minedykkerkommandoen, orlogskaptein Bengt Berdal i en pressemelding fra Forsvaret.
Kostet 4,3 milliarder
– Det er veldig spesielt å se en av våre fregatter ligge under vann. Når vi ser hvordan skroget er revet opp kan en bare forestille seg hvordan det har vært for de om bord, sier Berdal.
Skjermdump: Forsvarets video
VG har fått nye tall fra Forsvaret om hvor store verdier som ligger på havbunnen rett nord for Sture-terminalen i Øygarden.
Med våpenlast, alt av utstyr og oppgraderingene som er gjort etter levering, så kostet KNM Helge Ingstad 4.316.962.611 kroner, ifølge foreløpige beregninger fra Forsvaret, skriver avisen.
KNM «Helge Ingstad» var en av fem fregatter i Nansen-klassen som Forsvaret bestilte fra verftet Navantia. Å bestille en tilsvarende fregatt til listepris er ikke mulig:
«Det presiseres at dette ikke er gjenanskaffelseskostnader», skriver Forsvarsdepartementet om de 4,3 milliardene fregatten kostet.
Å erstatte krigsskipet vil med andre ord trolig bli mye dyrere enn hva Forsvaret betalte for skipene som ble levert mellom 2006 og 2011, skriver VG.
Hentet undervannsdroner fra Trondheim
Minedykkerne har brukt undervannsfarkostene som vises i videoen i sin utførelse av rekognoseringsoppdrag i forbindelse med planleggingsarbeidet til hevingen av fregatten.
Skjermdump: Forsvarets video.
Det er det Trondheim-baserte teknologiselskapet Blueye Robotics som har levert to Blueye Pioneer undervannsdroner til Forsvaret.
Blueye Pioneer brukes vanligvis av oppdretts- og serviceselskaper til å gjennomføre visuelt inspeksjonsarbeid under havoverflaten uten hjelp av dykkere eller ROVer.
I slutten av november ankom de Haakonsvern og startet opplæring av de forsvarsansatte.
Hentet ut missiler
Dronen kan dykke ned til 150 meters dyp, men det har ikke vært nødvendig i disse operasjonene: KNM Helge Ingstad ligger på cirka 30 meters dyp i Hjeltefjorden rett nord for Sture-terminalen i Øygarden.
Minedykkerne har tidligere vært på bro og tatt med seg harddisken til maskinkontrollsystemet (IPMS – Integrated Platform Management Systems) for politiet og Havarikommisjonen.
Søndag 2. desember hentet de ut sjømålsmissilene fra havaristen. Missilene ble hentet ut da de ble vurdert til å være i veien for hevingsprosessen.
Alle våpen skal ut
Det er ikke mulig å benytte fjernstyrte undervannsfarkoster til å håndtere ammunisjonen om bord.
– Dette arbeidet krever både spesialkompetanse, fingerferdighet og bruk av flere ulike verktøy og teknikker. Arbeidet er utfordrende, og forutsetter at KNM Helge Ingstad ligger stabilt, samt at været er godt.
Skjermdump: Forsvarets video.
Det er også en generell fare forbundet med å dykke i miljø uten fri vei til overflaten.
– Dette er noe minedykkerne er trent for, og vi planlegger for at operasjonene skal kunne gjøres med så liten risiko som mulig, sier Berdal.
Alle våpen skal ut av fregatten. Det gjøres fortløpende vurderinger på hva som kan og bør hentes ut før hevingen, og hva som kan vente til fregatten er transportert til Haakonsvern.
Vurderingen for å hente ut ammunisjonen før hevingen blir basert på å redusere risiko til hevingsarbeidet, og behovet for sikringstiltak i senere faser av operasjonen.
Starter hevingen etter jul
Forsvarsmateriell, sammen med sine underleverandører jobber kontinuerlig med planene for å heve fregatten og transportere fartøyet til Haakonsvern.
Fregatten ligger nesten helt under vann, og været har forsinket arbeidet. Før en heving kan starte er det mye som må være på plass, både av materiell og detaljerte planer. Samtidig spiller fartøyets plassering, været, og fartøyets store mengder med drivstoff og sjøvann inn.
De siste dagene har havaristen ligget rolig på cirka 30 meters dyp i fjæresteinene i Øygarden. Kranfartøyet Rambiz, som har en løftekapasitet på 3300 tonn og tilhører det belgiske selskapet Scaldis, har jobbet med å strekke kjettinger rundt skroget på fregatten.
Les også: Mannskapet trodde de kunne redde fregatten. Havarikommisjonen vet fortsatt ikke hvorfor den sank.
I videoen under ser du hvordan Forsvarsmateriell har tenkt å gå frem for å heve skipet.
Arbeidet kan tidligst starte etter jul.
Det skriver Skudeneshavn-rederiet i en børsmelding onsdag.
«Som en konsekvens av likviditetssituasjonen i Solstad-gruppen har gruppen bedt flertallet av de sikrede kreditorene om å få avstå fra å betale renter og avdrag», skriver de i brevet som gikk ut til obligasjonseierne i dag.
En forutsetning for at de sikrede kreditorene skal gå med på betalingslettelser, er at 2/3 av obligasjonseierne i et obligasjonslån på en drøy milliard går med på det samme.
Obligasjonseiermøtet finner sted 19. desember.
Rem og Deep Sea Supply ikke med
Betalingslettelsene vil ikke gjelde for datterselskapene Solship 1 Invest AS, Solship 3 Invest AS og deres datterselskaper.
I Solship 1 Invest ligger gamle Rem Offshore, som ble fusjonert inn i Solstad i 2016, som det første selskapet Solstad tok over med Aker i ryggen.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
I Solship 3 Invest ligger gamle Deep Sea Supply, som John Fredriksen brakte til bordet da han gikk inn på eiersiden i Solstad gjennom Hemen Holding.
Dagens melding kommer etter at Solstad i oktober varslet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet.
Solstad ber om betalingsutsettelser i inntil ett år.
30 milliarder i gjeld
Rapporten for Solstads tredje kvartal ble frigitt 7. november.
Der meldte de om drøye 30 milliarder kroner i gjeld.
Norges største offshorerederi forverret det negative resultatet fra tredje kvartal i fjor.
Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor.
Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner.
I resultat før skatt i tredje kvartal endte selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
Løsningen skal på plass så snart som mulig, skriver kommunikasjonssjef Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell i en e-post til Sysla.
Vann trengte inn i vanntette seksjoner
Tiltaket skjer etter at Havarikommisjonen forrige uke la frem sin første foreløpige rapport etter kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS.
I rapportens del om hendelsesforløpet før ulykken står det at bromannskapet på KNM Helge Ingstad trodde det 250 meter lange tankskipet Sola TS var et stasjonært objekt, og at det var en av flere grunner til at ulykken skjedde.
De slo også fast at grunnen til at den 134 meter lange fregatten sank en tid etter sammenstøtet i Hjeltefjorden, var at der var mangler ved den vanntette integriteten til fartøyet.
Les også: Slepebåten måtte lete etter KNM Helge Ingstad etter kollisjonen
Vann skal ha kunnet forflytte seg mellom de vanntette seksjonene, først fra aktre generatorrom inn i girrommet «via de hule propellakslene». Derfra skal vannet ha trengt inn i aktre- og forre maskinrom fra girrommet «via pakkbokser i skottene», skriver Havarikommisjonen i rapporten.
Det vil si at de 13 vanntette seksjonene i fregatten ikke var vanntette likevel.
Imøtekommer anbefaling fra Havarikommisjonen
Som en følge av funnet kom Havarikommisjonen med to sikkerhetskritiske varsler, hvor de i det første anbefalte Forsvaret å gjøre tiltak for å iverata sikkerheten på de fire fregattene som fortsatt er i drift.
Forsvaret har tidligere sagt at de har iverksatt midlertidige tiltak for å imøtekomme anbefalingen, men de har ikke opplyst hva nøyaktig de hadde tenkt å foreta seg, før nå.
– Forsvarsmateriell har sammen med LGM Marin og DNV GL identifisert midlertidige, tekniske løsninger som skal hindre vannspredning ved at det brukes enten oppblåsbar belg eller skum for å tette, skriver Tank-Nielsen til Sysla.
Sjøforsvaret vil implementere de midlertidige løsningene ved første anledning, skriver hun.
– Dette anses å være tilstrekkelig inntil permanente løsninger er identifisert og på plass.
Vurdere hva de skal gjøre overfor spansk verft
Det andre sikkerhetskritiske varslet fra Havarikommisjonen var en oppfordring til det spanske verftet Navantia om å undersøke funnene og sjekke om manglene kan finnes ved andre fartøy de har bygget.
Det spanske verftet har spesialisert seg på å lage forsvarsfartøy, og har blant annet levert båter til Australia og Saudi Arabia.
De norske fregattene ble bygget med moduler som var konstruert av Mjellem & Karlsen i Bergen og Kleven Maritime i Florø og Førde.
Videoen under har Navantia laget i forbindelse med kontrakten på de fem norske fregattene. Kilde: navantia.es
Sysla har forsøkt å komme i kontakt med representanter for Navantia uten hell. Overfor VG avviser kommunikasjonsrådgiver Esther Benito i det spanske verftet at det skal være noe feil med fregattene.
Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell skriver til Sysla at den videre prosessen overfor Navantia fra deres side «må vurderes etter hvert som innsikten i årsaksforholdene økes».
– Ingen indikasjoner på problemer med fregattene
Underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet skriver i en e-post til Sysla at det var Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), forløperen til det som i dag er Forsvarsmateriell, som ivaretok oppfølgingen av verftet under byggingen av de fem fregattene.
De ble levert mellom 2006 og 2011, men KNM Helge Ingstad som den nest siste.
Etter at fregatten kolliderte med Sola TS i Hjeltefjorden natt til 8. november i år sank den på grunt vann noen hundre meter nord for Sture-terminalen til Equinor i Øygarden. Siden har Boa Management ledet arbeidet med å sikre og forberede heving av fregatten. Foto: Scanpix
Fregatten var klasset av det norske klasseselskapet DNV GL, og fikk utstedt sjødyktighetsbevis fra FMT i april i fjor.
Salbuvik skriver at verken Forsvarets materielltilsyn (FMT) eller Forsvarsmateriell på noe tidligere tidspunkt har hatt indikasjoner på at det har vært mangler ved fartøyenes vanntette integritet.
– Slike indikasjoner ville medført materiellsikkerhetspåbud i form av strakstiltak, operative begrensninger eller seilingsforbud.
Hun skriver videre at det ikke vil være mulig å endelig konkludere på mulige utfordringer ved fartøyenes vanntette integritet før KNM Helge Ingstad er hevet og undersøkt.
– Frem til disse svarene foreligger vil FMT følge opp kommisjonen tilrådninger med Forsvarsmateriell og Forsvaret, skriver Salbuvik.
Det sier Gustav Johan Nydal.
Han var administrerende direktør i Kleven Maritime, som senere ble kjøpt opp av Kjell Inge Røkke og bytte navn til Aker Yards Florø, da de bygde modulene til KNM Helge Ingstad.
Fakta
Dette er saken
23. juni 2000 inngikk Forsvarsdepartementet avtale med det spanske skipsverftet Bazan, som senere byttet navn til Izar og nå heter Navantia, om byggingen av fem nye fregatter.
Kostnadsrammen var da 13,5 milliarder kroner.
Samtidig ble det inngått en gjenkjøpsavtale med det spanske verftet, hvor de forpliktet seg til å kjøpe varer og tjenester fra Norge til en verdi tilsvarende 10,6 milliarder kroner.
Ifølge Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett i 2015-2016, hvor de går gjennom fregattprosjektet, førte denne avtalen til at 250 norske bedrifter fikk oppdrag.
Men den mest omfangsrike delen av avtalen var at de to siste fregattene, KNM Helge Ingstad og KNM Thor Heyerdahl, skulle sammenstilles i Norge.
«Dette ble ikke oppfylt, men verftsindustrien fikk i stedet ansvar for å bygge flere moduler til fartøyene», står det i forslaget til statsbudsjett.
De to norske verftene som fikk oppdraget med å bygge moduler til fregattene, var Mjellem & Karlsen i Bergen og Kleven Maritime i Florø og Førde.
– Vi tapte den opprinnelige kontrakten, men så ga vi en pris til Navantia på bygging av noen av modulene, sier Nydal til Sysla.
Leverte forskipet på alle fregattene
KNM Helge Ingstad og de fire andre fregattene er bygget med 13 vanntette seksjoner.
– Vi leverte moduler som inngår i disse seksjonene, og en del av skottene vi har levert inngår i den vanntette delen. Men disse er ikke vanntette før de er satt sammen ved hovedveftet, sier Nydal.
Les også: Akterskipet ble levert fra Bergen
Det skjedde i Spania.
Det var først og fremst baugmodulene som ble bygget i Florø.
– Vi bygde alt fra styrhuset og frem på alle fem fregattene, og så leverte vi litt flere seksjoner bakover i skroget på de to siste, sier Nydal.
Han sier de holdt på med kontrakten fra 2005 til 2009, og hadde jevn aktivitet rundt kontrakten ved verftet i den tidsperioden.
Smidd stål i baugen
Ifølge Nydal lagde de moduler som ble sendt til Spania, hvor de ble satt sammen til større seksjoner.
– Vi lagde modulene ferdig utrustet med rørsystem og diverse utstyr, sier han.
Les også: DNV GL godkjente KNM Helge Ingstad
Arbeidet startet ved hovedverftet i Florø, som nå eies av Westcon, men etter hvert ble mye av produksjonen av modulene lagt til avdelingen i Førde.
Baugseksjonene var spesielle.
– I Baugen ble det lagt inn et smidd baugstål, som var beregnet for å kunne kjøre andre, mindre fartøy i senk.
Skipet sett forfra i Trondheimsfjorden 29. oktober under øvelsen Trident Juncture. Foto: Allied Maritime Command Public Affairs.
Da KNM Helge Ingstad og det fullastede tankskipet Sola TS kolliderte i Hjeltefjorden natt til 8. november, var det styrbord baug på tankskipet som traff styrbord skuteside på KNM Helge Ingstad.
Les også: Store deler av KNM Helge Ingstad ble bygget i Norge
– Det hadde vært mye verre hvis fregatten hadde kjørt med baugen inn i skutesiden på tankskipet. Ikke fordi de hadde senket dem, men de kunne laget et skikkelig oljesøl, sier Nydal.
Fullastet tankskip
Det 250 meter lange aframax-skipet var lastet med 625.000 fat råolje da ulykken skjedde. Det var ingen utslipp fra tankskipet.
Sola TS blir reparert på Remontowa-verftet i Gdansk, Polen. Foto: Marcin Cha?a
Til forskjell fra tankskipet, som har dobbelt skrog, har KNM Helge Ingstad og de andre fregattene enkelt skrog.
Leverte akterskipet fra Bergen
Havarikommisjonen sa torsdag de har avdekket mangler ved den vanntette integriteten i KNM Helge Ingstad.
Vann skal ha kunnet forflytte seg mellom de vanntette seksjonene, først fra aktre generatorrom inn i girrommet «via de hule propellakslene». Derfra skal vannet ha trengt inn i aktre- og forre maskinrom fra girrommet «via pakkbokser i skottene», skriver Havarikommisjonen i rapporten.
Tips eller innspill? Kontakt journalisten på gerhard@sysla.no!
Moduler til denne delen og resten av akterskipet var det Mjellem & Karlsen i Bergen som leverte.
Han som var sjef for byggingen, Trygve Aarland, sier til Sysla at han ikke har noen tro på at det er designfeil som er årsak til at KNM Helge Ingstad etter hvert sank etter sammenstøtet.
Nydal mener heller ikke de kan klandres, dersom Havarikommisjonens endelige rapport blir lik den foreløpige på dette punktet.
KNM Helge Ingstads søsterskip KNM Fridtjof Nansen ble sjøsatt ved IZAR verftet i Ferrol i Spania som det første av de fem fregattene.Foto: Morten Holm / SCANPIX .
– Det er hoveddesigneren som bygger opp båten og bestemmer hvor de vanntette skottene skal være, og stiller krav til skadestabilitet. Det er ingen båter som er beregnet for å kunne tåle å få revet opp halve skutesiden, sier han.
– Strenge krav
I likhet med Aarland sier Nydal at det var svært streng kvalitetskontroll med modulene de leverte.
– Det var veldig strenge krav til kvalitet og oppfølging, og det var høy kvalitet på det som ble bygget.
Navantia hadde hovedansvar med oppfølgingen av arbeidet som ble gjort i Florø og Førde, mens Forsvaret også holdt kontroll, forklarer han.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix