Den nye handlingsplanen til Bourbon Offshore kalles #Bourboninmotion, og ble presentert tirsdag denne uken, ifølge Hegnar.no.
Planen er laget for at offshoregiganten skal være klar for oppturen som nå er ventet i markedet, og er todelt. Aktivitetene til konsernet skal deles inn i tre frittstående selskaper: Bourbon Marine & Logistics, Bourbon Subsea Services og Bourbon Mobility.
I tillegg skal flåten kobles sammen som en del av den digitale revolusjonen, slik at driften blir mer lønnsom for fartøyene. Dette gjelder de 132 moderne supplyskipene i rederiet, og medfører en investering på 75 millioner euro de neste tre årene.
Den tradisjonelle flåten til Bourbon Marine & Logistics består av 65 fartøy, og blant disse er det 41 eldre fartøy som ikke kan kobles opp. Planen er at disse skal selges, noe man venter vil medføre en nedskrivning på 170 millioner euro.
Les også: 120 skandinaviske sjøfolk har mistet jobben i Bourbon Offshore
Som følge av flere kontrakter den siste tiden har Helifuel gjort flere nyansettelser.
– Vi har lagt bak oss et godt 2017 som resulterte i 20% omsetningsøkning fra 2016. Resultatene har også fulgt etter. Året har også innbefattet flere nyansettelser, det er veldig gledelig, sier daglig leder Jorunn Håvardsholm.
En av kontraktene er en større leveranse til BP Mad Dog 2 prosjektet i USA, som er en forlengelse av BP’s største oljefunn i Gulf of Mexico. Selskapet skal levere helikopterfyllesystem designet og produsert i Sveio, og levering skal skje i høst og kjøpes inn av Samsung verftet i Korea. Dette sikrer basisvirksomheten til Helifuel første halvdel av 2018.
– Det er et svært engineeringkrevende prosjekt. Det er også særdeles gøy å se at vi sikrer disse komplekse prosjektene. Her kreves god forståelse av det amerikanske markedet. Vi har gjennom årene etablert en sterk posisjon i USA etter leveranse av flere tyngre systemer til denne verdensdelen, sier den daglige lederen.
Les også: Helifuel skal levere til verdens største havvindpark
Nylig sikret Helifuel også seg kontrakt på leveranse av helikopterfyllesystem til REV, det nye
forskningsfartøyet til Kjell Inge Røkke.
– Det er utrolig spennende å levere og tilpasse våre leveranser til forskjellige applikasjoner. Til slike spesialfartøyer er plass normalt et vesentlig kriterium. Til forskjell fra leveranser til typiske oljeplattformer som Mad Dog II, kreves spesialtilpassede, gjerne kompakte løsninger og hvorav deler av systemene bygges inn i skipet, sier Håvardsholm.
Fartøyet blir 62,8 meter langt, og skal ta i bruk batteriteknologi som skal spare flere titalls tonn diesel i året, ifølge en pressemelding.
Båten blir det første hybride linefartøyet, og vil føre til en kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser, sier daglig leder i Atlantic Longline, Kjell-Gunnar Hoddevik.
– Vi er svært opptatt av å få klimagassutslippene så lave som mulig. Batteripakken som kommer ombord i Atlantic vil først og fremst avlaste hovedmotoren, slik at den kan gå jevnere og på et mer gunstig turtall. For eksempel vil dette ha stor innvirkning når vi går i ruskete sjø. I tillegg til batteripakken har vi gode systemer for gjenbruk av varme, og vi har den beste teknologien for å redusere NOx-utslippene, sier Hoddevik.
Les også: Ulstein verft skal bygge verdens største hybridskip
Les også: Her er det første offshorefartøyet som erstatter en motor med batteri
Også rederlaget Lie Gruppen i Hordaland satser på hybrid. De har nylig kontrahert en snurper som veksler mellom LNG og strøm.
– For oss er det viktig å være i forkant når det gjelder å ta i bruk miljøteknologi. Ved å ta i bruk LNG med elektrisitet, tar vi et langt steg i retning av å redusere klimagassutslippene. NOx-utslippene blir redusert med 90 prosent og CO2-utslippene med 20 prosent, sier daglig leder i Liegruppen fiskeri, Ole Christer Lie.
– Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land».
Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører.
Les også: Søviknes: – Klimaendringer er viktige også for en oljeminister
– Få opp tempoet i utslippskutt
Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast.
– Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han.
Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg.
Kan koste dyrt
Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær.
– Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene.
– Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen.
Les også: Fiskerinæringen i Norge kan tjene på klimaendringer
Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs.
Dyrere mat
I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk.
Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten.
Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert.
100 millioner kroner i minus i 2016 er snudd til litt over 13 millioner kroner i pluss for Rosenberg WorleyParsons i 2017, skriver Aftenbladet.
Han far og de på Rosenberg har vært gjennom noen vanskelige år, og inntektene er redusert fra 1,25 milliarder kroner i 2015 via 644 millioner kroner i 2016 til 554 millioner kroner i 2017. Dette er Rosenbergs laveste omsetning siden 2005 da tallene viste 380 millioner kroner.
Les også: Subsea-leverandør: – Vi har tapt penger så det hyler
Rosenberg har avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor fra sommeren 2016 til sommeren 2017.
– De siste årene har vi vært i overlevelsesmodus, det er det ingen tvil om. Vi har en omsetning som er langt under det vi har som mål og kapasitet til å klare, sier Jan T. Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons, til Aftenbladet.
– Hva bør dere ligge på for å være fornøyde?
– Vi bør komme opp i størrelsesorden 2 milliarder igjen, sier Narvestad.
Direktør Narvestad påpeker at det negative resultatet i 2016 stammer fra nedskrivinger, nå begynner han imidlertid å se lyset i enden av tunnelen for det tradisjonsrike verftet i Stavanger.
Les også: Trosser underskudd og satser på flere ansettelser
Dette illustreres ikke minst gjennom ansettelsene selskapet har varslet i løpet av året. I dag er det vel 750 fast ansatte på Rosenberg. I løpet av 2018 skal det oppbemannes med 250 stillinger. Planene om nyansettelser i dette omfanget, står ved lag, bekrefter Narvestad overfor Aftenbladet.
I løpet av året vil dermed Rosenberg vake rundt 1000 faste ansatte.
-Trenden fra høsten og inn i det nye året er helt klart oppadgående. Utsiktene for bransjen de kommende årene er gode. For Rosenberg er det utrolig viktig at vi evner å vinne vår del av aktiviteten, sier Narvestad.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Hva går jobben din ut på?
– Jeg har tidligere vært kranfører på diverse flyterigger i Odfjell Drilling. Jeg er fra nyttår med i Commissioning-teamet til Statoil på ferdigstillelse av Johan Sverdrup Drilling Platform på Aibel-verftet Haugesund. Jeg skal jobbe som dekksbas/kranfører for Odfjell Drilllig på drillingplattformen når den kommer på feltet i 2018.
Hva er det beste med jobben din?
– Å få lov til å jobbe med så mange kompetente og kjekke kolleger i oljeeventyret på norsk sokkel. Skiftordningen er også veldig bra, selv om man ofrer en del tid borte fra familien.
Hvordan tror du jobben din ser ut om 10 år ?
– Da håper jeg at det er full gang på Sverdrupfeltet, og at Norge leverer olje og gass ut i verden som aldri før. Det er fremdeles behov for boring på norsk sokkel, både i Nordsjøen og i Barentshavet. Ser for meg at jeg da fremdeles er dekksbas/kranfører i Odfjell Drilling!
Dagens nyhetsbrev
Sammenlignet med 2016 var etterspørselen i konteinermarkedet sterk i fjor, melder Maersk Line ifølge danske Shippingwatch. I tredje kvartal i fjor var det en voldsom stigning i frakt. Stigningen var den høyeste på seks år, ifølge en Alphaline-analyse.
Maersk Line fikk et overskudd på 541 millioner dollar i 2017, mot et underskudd på 376 millioner dollar i 2016. Denne utviklingen skyldes en stigning i den gjennomsnittlige fraktraten på 11 prosent per firefotskontainer, mens fraktmengdene steg med tre prosent, melder rederiet.
Men horisonten er ikke helt skyfri. Analytiker Lars Jensen ved SeaIntelligence Consulting sier at særlig to aktører kan spille en nøkkelrolle i 2018.
– Hovedsakelig Cosco og Evergreen kommer til å ha mye kapasitet, særlig i første halvdel av 2018. Flere av fartøyene vil komme inn i den asiatisk-europeiske handelen og dytte andre fartøy til Stillehavet og til andre tjenester, sier Jensen til Shippingwatch.
Han mener dette kan få konsekvenser for hele industrien.
I Norge er det få rederier innen konteinermarkedet. I dag overleverte Arriva Shipping konteinerskipet MV «Nor Feeder» til Nederland. Markedet ble for tøft.
– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.
Få også med deg:
Nordlaks sin nye brønnbåt blir den første i verden med LNG-fremdrift og batteripakke.
TTS Group får nye krankontrakter verdt 38 millioner kroner.
Flåteutnyttelsen øker, men Rieber Shipping taper fortsatt penger. Foreløpig er det røde tall fra seismikksatsingen i Shearwater. (Finansavisen)
Obligasjonseierne overtar Ålesund-rederiet Golden Energy Offshore Services. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Nordlaks skal bygge sin andre brønnbåt, og tar i bruk ny teknologi som gir «en betydelig miljø- og klimagevinst», ifølge en pressemelding. CO2-utslippene reduseres med 30 %, og NOX med 90 %.
Brønnbåter henter oppdrettsfisk fra merdene og frakter dem levende til slakteri.
Den nye brønnbåten blir 84 meter lang og 19 meter bred, og får kapasitet til å frakte over 600 tonn levende laks. Den skal utvikles av NSK Ship Design i Harstad, og bygges i Tyrkia hos Tersan Shipyard, og skal frakte levende laks og ørret for Nordlaks.
– NSK Ship Design har jobbet med å utvikle brønnbåter med LNG-fremdrift siden 2010, og har hele tiden hatt sterk tro på at dette er rett vei å gå for næringen. Dette fremdriftssystemet vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene for brønnbåtene og gir en betydelig miljøgevinst, sier sier Thomas Myhre, salgssjef i NSK Ship Design.
Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt
Myhre sier de ser et stort potensiale for LNG og batteripakker i brønnbåter.
– Neste generasjons brønnbåter har en rekke kraftkrevende prosesser om bord, og brønnbåtenes logistikk og driftsmønster gjør LNG og batterier egnet som kraftkilder, sier Myhre.
Brønnbåten forventes levert i februar 2020.
Les også: Her går den flunkende nye brønnbåten ned
I fjor hadde Maersk Line et overskudd på 541 millioner dollar, mot et underskudd på 376 millioner dollar i 2016. Det melder danske Shippingwatch.
– Det siste året har vært usedvanlig for A.P. Møller – Maersk, karakterisert av et cyberangrep og utfordringer i driften i noen havner. Det lyktes å forbedre omsetningen med 13 %, øke vår kontantflyt og løfte det underliggende overskuddet fra et lavt utgangspunkt i 2016, sier toppsjef Søren Sou i regnskapet, ifølge nettsiden.
Les også: Hackere lammet Maersk: – Ikke bekymret etter angrepet
Omsetningen i Maersk Line var på 24,3 millioner dollar, fra 20,7 i 2016. Denne utviklingen skyldes en stigning i den gjennomsnittlige fraktraten på 11 prosent per firefotskontainer, mens fraktmengdene steg med tre prosent.
Det ser imidlertid annerledes ut for hele Maersk-gruppen, som gikk med et underskudd på 1,2 millioner dollar i fjor, mot 1,9 i 2016. Dette skyldes en nedskriving på tre millioner dollar.
