TTS Group har sikret to nye kontrakter for 50-tonns lastekraner. Det er europeiske verfts som har tildelt kontrakten på vegne av europeiske skipseiere.
Verdien på kontrakten er 38 millioner kroner. Kranene skal leveres mellom september i år og april neste år.
Les også: TTS selger nær hele virksomheten til finske MacGregor
Palfinger Marine skal levere fire fritt-fall-livbåter til Johan Castberg, som er operert av Statoil, med Eni og Petoro som partnere, ifølge en pressemelding.
– Vi har jobbet med eieren, designselskaper og verft helt siden starten av utviklingsplanen på Castberg gjennom å skaffe teknisk data for å finne de beste løsningene. Vi er veldig glade for at Sembcorp Marine fant at vår løsning var den beste og inngikk kontrakt med oss, sier Oddgeir Mælen, salgssjef ved Palfinger Marines livredningsavdeling.
Levering er planlagt til første halvdel av 2019.
Statoil har plukket ut Sembcorp Marine til byggingen av skroget på produksjonsskipet som skal ligge i Barentshavet.
Les også: Aker skal designe boligmodulen på Castbergskipet
Ocean Installer har fått kontrakt med BW Offshore for å bistå med å demobilisere produksjonsfartøyet Berge Helene på Chinguetti-feltet 80 kilometer vest for Mauritania i Vest-Afrika, ifølge en pressemelding. Det er Petronas som har initiert demobiliseringen.
Offshoreoperasjonene begynner rundt mars, og omfatter frakobling og våtlagring av fleksible stigerør, kontrollkabel og ankerliner fra FPSO-en.
– Vi fortsetter å bygge erfaring i Vest-Afrika. Ocean Installer har gjennomført vellykkede jobber i Kongo, Nigeria og Ekvatorial-Guinea. Dette er vår første jobb i Mauritania, og vi setter stor pris på tilliten fra BW Offshore, sier administrerende direktør i Ocean Installer, Steinar Riise.
Les også: Ocean Installer med stor kontrakt for Statoil
Dagens nyhetsbrev
En nedbemanning kan oppleves som en krise for en bedrift. Ikke bare er det tøft for dem som mister jobber – de som blir igjen er ofte preget av å ha mistet gode kolleger. Mange føler også skyldfølelse, kjent som survivor syndrome.
Da hviler det et stort ansvar på den som skal lede bedriften gjennom prosessen.
I dag forteller CCB-sjef Kurt Rune Andreassen til Sysla at han tror det har vært en fordel at han kjente organisasjonen godt og hadde lang erfaring da nedbemanningsrundene begynte. Men han legger heller ikke skjul på at det har vært tøft.
– Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger. Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, sier han.
Inger Stensaker er NHH-professor og har forsket på endringsledelse. Hun tror også at det kan være lettere å takle nedbemanninger som leder om man ikke er helt fersk.
– Jeg vil tro at det å ha erfaring vil kunne være en styrke, fordi man kanskje har vært gjennom slike prosesser før og kjenner til hvilke reaksjoner som kan komme, sier hun.
Forskeren Daniel E. Martin understreker også at viktigheten av at ledere viser medfølelse i nedbemanningsprosesser.
– Når ledere ikke viser medfølelse i forbindelse med for eksempel nedbemanning eller omorganisering, er det stor sannsynlighet for at de ansatte hevner seg med en organisatorisk motstand – de prøver å skade organisasjonen, sier Martin, ifølge ledelse.no.
CCB-sjefen skryter av teamet han har hatt rundt seg under nedbemanningen, og påpeker også at han synes de ansattes representanter har bidratt til at prosessen har blitt gjennomført på rett måte.
Og nettopp det å være samkjørt og tydelig som ledergruppe, er en av faktorene som avgjør hvor godt nedbemanningen blir gjennomført.
– Mange bedrifter tar ikke dette på alvor. Mangel på tydelighet forplanter seg raskt i organisasjonen og skaper unødig usikkerhet og støy, skriver Dagens Perspektiv.
Hovedtillitsvalgt for de CCB-ansatte Elna Nybakk forteller at nedbemanningene har vært krevende.
– Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sier hun.
Få også med deg:
I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Allerede har antallet rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret.
Roboter og droner, og dronedekk i stedet for helidekk. Det er framtiden for noen av Statoils nye utbygginger, og det kan bety 15 milliarder kroner mer i inntekter.
Accenture får treårig avtale for å hjelpe Statoil med å få fortgang i satsingen på digitalisering.
Statoils gode årsresultat for 2017 viser også at den norske oljeindustrien sammen har lykkes i kostnadsreduksjonene. Nå forventer Jan T. Narvestad i Norsk Industri at norske leverandører vil få en betydelig andel av nye kontraktstildelinger.
Kværner hadde et noe sterkere resultat i 2017 enn i 2016. – Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, sier konsernsjefen i Kværner.
Aker Solutions får storkontrakt til rundt 800 millioner med Petrobas for å renovere og oppgradere tre felt.
Verdens naturfond (WWF) og Havforskningsinstituttet går ut mot Aps forslag om å ta i bruk offshorefartøyer for å samle opp plast i havet.
Tønsberg-bedriften Scanship skal levere slambehandlingssystem til SalMars settefiskanlegg i Follafoss i Trøndelag. (ilaks)
Sjømat Norge har vedtatt å etablere et sporbarhetssystem for rømt laks. Dette systemet vil benytte DNA-analyse og geoelement-analyse av fiskeskjellene som metode for å kunne spore rømt laks tilbake til eier. (Intrafish)
TGS leverer bedre marginer i fjerde kvartal, øker utbyttet på bakgrunn av sterk utvikling i kontantstrømmen og vil investere motsyklisk. (E24)
Jobben med å løfte frem fornybarprosjekter i Statoil er ikke blitt lettere av at selskapet igjen opplever superfortjeneste i olje og gass. (DN)
Aldri før har Aker Solutions fabrikk på Tranby levert så mange «juletrær» som de to siste årene. Og kostnadene til produksjonssystemene til havbunnen går ned. (DN)
– Vi har investert mer penger i den amerikanske virksomheten enn vi har tjent hvert år, men dette vil nå endre seg, sier Statoils USA-sjef Torgrim Reitan. (Finansavisen)
Dette er to færre skip enn året før, men en økning på 12.000 bruttotonn fra 2016, melder Statistisk sentralbyrå.
Av de 1.400 handelsflåteskipene som er registrert i skipsregistrene NOR og NIS, er 1 276 skip på til sammen 13,3 millioner bruttotonn norskeide, 13 færre og 63.000 bruttotonn mindre enn ved utgangen av 2016. Av de relativt få skipene som er ikke er norskeide, er det flest skip eid fra Bermuda, Marshalløyene, Caymanøyene og Danmark.
Les også: Ny rekord for skip som seiler under norsk flagg
Les også: Etterlyser oversikt over nordmenn på NIS-skip
880 skip på 2,0 millioner bruttotonn er registrert i NOR. De fleste handelsflåteskipene i NOR-registeret er passasjerskip. I NIS-registeret var det 520 skip på i alt 14,4 millioner bruttotonn, som er uendret fra 2016. De fleste handelsflåteskipene i NIS-flåten er tankskip.
Totalt var det 497 bulk- og stykkgodsskip med en bruttotonnasje på 6,6 millioner tonn i NOR og NIS ved utgangen av 2016. 95 prosent av bulk- og stykkgodsskipene er i handelsflåten er norskeide.
Digitalisering gjør at prosjekter som tidligere ikke var lønnsomme, nå kan bygges ut.
Bruk av nye teknologier som droner og roboter, vil føre til at Statoil nå kan få olje og gass ut fra områder som ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Det vil gjøre det mulig å bygge ut funn som til nå har vært for små, skriver Aftenbladet.
Konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum, sier at Statoils mål er å bli ledende på digital teknologi. Det vil de gjøre gradvis.
Statoil har derfor laget et såkalt veikart for digitalisering.
– Grunnen til at vi har laget dette veikartet er for å kunne ta marginale felter. Det kan du ikke med de store betongplattformene. Vi må gjøre det på en ny måte. Da må vi forenkle og vi må tenke på en helt ny måte.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål
For noen år siden var Øvrums mål å få bygget en fabrikk på bunnen av havet. Resultatet var Åsgard undervannskompresjon i Norskehavet.
– Åsgard produserer veldig bra og har høy regularitet. Vi har kjempemye utstyr der. Og så har vi tenkt at dette går bra, så kanskje vi kan bruke noe av dette utstyret på et plattformdekk på en ubemannet plattform i stedet.
– Den trenger ikke vedlikehold åp havbunnen, så da gjør den nok ikke det over vannet heller, sier Øvrum.
Nå er dette feltet det første steget i en trinnvis teknologiutvikling i årene framover. Nytt mål er en ubemannet installasjon på dypt vann i Brasil.
Les hele saken hos Aftenbladet.
– Norsk leverandørindustri har vært en betydelig forutsetning for det forbedrings- og effektiviseringsarbeidet som er gjort de siste årene. Tiltakene som er gjort, viser at norske leverandører er konkurransedyktige, spesielt på de viktigste faktorene som tid og kvalitet, sier styreleder Jan T. Narvestad i bransjeorganisasjonen Norsk Industri Rogaland til Aftenbladet.
– Vi forventer framover at norske leverandører får en betydelig del av kontraktene for nye prosjekt som kommer på norsk sokkel.
Narvestad er også direktør ved Rosenberg WorleyParsons. Her kan han for tiden se at arbeidet med Johan Sverdrup-kontrakten om levering av tre gangbroer og to flammetårn for Statoil, går framover.
I den store Rosenberghallen ruver den ene av gangbroene som nå nærmer seg ferdigstillelse. Utenfor hallen ligger et flammetårn på over 100 meter klart, mens enda en gangbro er reist like bortenfor.
Rosenberg-direktøren kan slå fast at arbeidet leveres på tid og kvalitet. Selvsagt. Norsk leverandørindustris slagord.
Statoil la onsdag morgen fram et årsresultat på 97 millioner kroner. Statoil har kuttet betydelig de siste årene. Bare i 2017 gjorde Statoil-sjef Eldar Sætre 1,3 milliarder i kutt, eller kostnadsforbedringer. Med det har Statoil i gjennomsnitt oppnådd årlige effektiviseringsgevinster på 4,5 milliarder dollar fra 2013.
Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål
Det oppmuntrende resultatet som Statoil la fram onsdag, skyldes dels den store effektiviseringsprosessen og kuttene Statoil har gjort de siste årene, men også en jevnt over høyere oljepris.
– Dette er veldig bra og viser at bransjen er på full vei oppover igjen. For leverandørene er også dette positivt. Mange leverandører begynner å se lysere tider, spesielt de store, men blant de små vil det nok gå noe tid før situasjonen normaliseres, sier Narvestad vel vitende om navet og signaleffekten Statoil har i norsk oljeindustri.
Han sier det ikke er til å stikke under en stol at de siste årene har vært svært tøffe for hele bransjen. Derfor er det ekstra gledelig at Statoil har kommet gjennom nedturen i oljeprisen og forsterket sin driftsmodell. Samtidig påpeker han at både rigg- og fartøybransjen fortsatt sliter med utfordringer og trenger mer å gjøre.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
Arbeiderpartiet har bedt regjeringen finne ut hvordan offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet, og trolig vil forslaget få støtte av flertallet på Stortinget.
Men ifølge Dagens Næringsliv mener WWF og Havforskningsinstituttet at det ikke er noen god løsning. Havmiljørådgiver Fredrik Myhre peker på at plasten er så spredt og arealene så store at miljøregnskapet kan få en kraftig nedtur.
– Prioriteringsrekkefølgen er gal og antakeligvis skadelig, sier han. Han mener også at utstyret som i dette tilfellet da må tas i bruk, kan fange store mengder egg, fisk og fiskelarver.
– Dessuten vet vi at over 90 prosent av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding.
Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet peker på at 70 prosent av jordens overflate er hav.
– Derfor er det helt urealistisk å dekke annet enn en helt marginal del med oppsamlingsfartøyer, om du så brukte alle verdens tilgjengelige skip.
Myhre mener det viktigste og mest effektive er å ta hånd om plastavfallet før det havner i sjøen.
– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier han.
For Field Development-segmentet var totale driftsinntekter på 1,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2017, med et driftsresultat (EBITDA) på 234 millioner kroner, ifølge en pressemelding.
Til sammenligning var driftsresultatet i samme periode i 2016 på 232 millioner kroner, og driftsinntekter på 2,4 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2017 var Kværners ordrereserve på 8,1 milliarder, mot 6,5 milliarder kroner i 2016.
– Oljeindustrien har vært gjennom tre år med betydelige markedsendringer, og vi er fornøyd med at Kværner er et av få selskaper som har klart å levere solide resultater gjennom hvert eneste kvartal i denne perioden. Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, og vi forventer at noen få, men viktige prospekter blir besluttet i løpet av 2018 og 2019, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner.
Les også: Kværner Stord får avtale verdt fem milliarder med Statoil
For hele 2017 var driftsresultatet for Field Development-segmentet på 846 millioner kroner, mot 741 millioner kroner i 2016. Totale driftsinntekter i samme segment endte på 7,6 milliarder kroner i 2017 mot 10,4 milliarder kroner i 2016.
Les også: Kværner får Yme-kontrakt på 70 millioner
