Operasjonsdirektør Lage Nordby i Cosl sier riggen Cosl Innovator denne helgen dro ut til Utsirahøyden på kontrakt med Lundin Norway for å bore to brønner.
– 120-130 personer som jobbet hos oss tidligere, har kommet tilbake for å starte på riggen, forteller han til Aftenbladet.
Dette uttalte han i forbindelse med at Cosl møter Statoil i retten denne uken. Statoil hevet milliardkontrakten med selskapet etter dødsulykken på riggen Cosl Innovator på Troll-feltet den 30. desember i 2015.
Det kinesiskeide selskapet svarte med å saksøke Statoil for urettmessig å ha sagt opp kontrakten etter ulykken som selskapet mener «var umulig å forutse». Cosl mener Statoil ville spare penger.
Sætre sitter og venter på å bli intervjuet live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt.
– Nå er det bare å ta på seg det breie smilet, sier han, før han blir losjet bort til studio, melder Aftenbladet.
Se pressekonferansen hos Aftenbladet.
Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over tallene Statoil har lagt fram onsdag morgen.
– Your numbers look very strong, sier han, og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014.
Eldar Sætre var live på CNBC rett før klokken 07.00 onsdag morgen. Foto: Jon Ingemundsen
Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert.
– That’s very impressive, sier han.
Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere.
Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført.
Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015.
Sætre sier til Aftenbladet at Johan Sverdrup er noe utenlandske journalister ofte er opptatt av.
– Det er jo et av de største prosjektene i verden de siste årene, også globalt.
Bedre enn forventet
Onsdag morgen la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016.
For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016.
Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner.
– Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet.
– Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere.
Les hele saken hos Aftenbladet.
I et nytt estimat er kostnadene ved første fase på Johan Sverdrup beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder og nærmere 30 prosent sammenlignet med plan for utbygging og drift somble godkjent av norske myndigheter i februar 2015.
Det skriver Statoil i en pressemelding.
I tillegg oppjusteres ressursanslaget for feltet til 2.1-3.1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var dette estimert til 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter.
Break-even er nå under 15 US dollar per fat for første fase av Sverdrup-prosjektet .
Saken oppdateres…
Etter en heftig nedtur og flere nedbemanningsrunder leverer Aker Solutions et bedre resultat enn ventet. Med et driftsresultat (ebitda) på 458 millioner og en omsetning i fjerde kvartal på 6,4 milliarder, slår de forventningene. Det viser ferske tall fra en pressemelding.
På forhånd var det forventet at selskapet skulle få en omsetning på 5,998 millioner og en et driftsresultat (ebitda) på 420 millioner, melder TDN Finans, ifølge Dagens Næringsliv.
Selskapet fikk en omsetning på 22,5 milliarder og et justert driftsresultat på 17, milliarder i 2017.
Saken oppdateres…
Onsdag morgen la Statoil fram resultatene for siste del av 2017, og dermed også et foreløpig årsresultat.
Årsresultatet viser 97 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er resultatet på 30 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar), skriver Aftenbladet.
– Vi forventer økt avkastning, og kan levere 12 milliarder dollar i fri kontantstrøm fra 2018 til 2020. Solid drift og resultater fra vårt forbedringsarbeid har gjort oss til et sterkere og mer konkurransedyktig selskap. Vi har radikalt forbedret vår neste generasjons portefølje, og balanseprisen for Johan Sverdrup fase 1 er nå under 15 dollar per fat. Vi vil levere lønnsom produksjonsvekst, styrke balansen, og øke kontantutbyttet, sier konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding.
– Norsk sokkel er ryggraden i vår virksomhet. Her utvikler vi nye ideer og teknologier, og skalerer dem opp for å skape enda høyere verdi. Internasjonalt søker vi i økende grad muligheter hvor vi kan utnytte våre styrker, også som operatør, sier Sætre.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Frem til 2015 var skipsregisteret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip i NIS – et register som ble opprettet i 1987 for å sikre et konkurransedyktig alternativ for norske utenriksrederier.
I 2016 myket regjeringen opp regelverket for registrering i NIS, og nå konstaterer sjøfartsdirektør Olav Akselsen at 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden januar 2016 kan knyttes direkte til disse endringene.
– Dette er en veldig gledelig nyhet for hele den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i internasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier Akselsen.
– Sikrer arbeidsplasser
Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, er også glad for utviklingen.
– Dette viser at en aktiv maritim politikk virker. Regjeringens maritime strategi iverksatte flere viktige grep for å stryke det norske flagget. Nå ser vi resultatet, sier han til Sysla.
– Mange norske rederi ønsker norsk flagg i hekken og med flere skip i NIS sikrer vi også flere arbeidsplasser og skaper maritime ringvirkninger, sier Solberg.
Han mener at et stort antall skip under nasjonalt flagg er en viktig forutsetning for at Norge fortsatt skal være en ledende internasjonal skipsfartsnasjon og påvirke global skipsfart.
– Dette blir særlig viktig de neste årene i arbeidet med teknologiutvikling, strengere klimakrav og en bærekraftig utvikling av maritim næring, påpeker han.
– Bekymret
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er fornøyd med utviklingen og understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen.
Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, er mer usikker på hva dette betyr for norske sjømenn.
– Det kunne vært interessant å få en oversikt over utviklingen når det gjelder antall norske sjøfolk på disse skipene. Jeg er bekymret for at den er negativ, sier Hansen til NTB.
Deep Sea Mooring har fått kontrakt med Quadrant Energy for levering av fortøyningsløsninger til den halvt nedsenkbare riggen Transocean GSF Development Driller 1 offshore i Australia.
Avtalen er en forlengelse av tidligere arbeid for Quadrant Energy, og starter i mars i år.
Mannskap og utstyr skal leveres fra Deep Sea Moorings base vest i Australia, Karratha.
Les også: – En myte at Statoil alltid velger leverandøren med lavest pris
Havyard fikk bestillingen fra danske rederiet Esvagt i 2014. Verftet ga det polske verftet Nauta i oppgave å bygge skroget til skipet Esvagt Njord.
Der skal 19 nordkoreanske slavearbeidere ha vært med på å bygge skroget. Det kommer fram i en rapport fra det polske arbeidstilsynet, som den danske avisen Berlingske har fått tilgang til via Vice.
– Vi har aldri hørt om eller tenkt på muligheten for at det kunne være nordkoreanere eller andre arbeidere på Nauta som ble utsatt for ulovlige arbeidsforhold, skriver direktør Frank-Levi Kvalsund i Havyard i en epost til avisen.
Videre skriver han at selskapet heller ikke i løpet av konstruksjonsfasen registrerte kritikkverdige arbeidsforhold. Dette er noe de først er blitt gjort oppmerksomme på gjennom mediene.
– Vi ønsker prinsipielt ikke å dra noen konklusjoner med hensyn til fakta i denne saken, men en eventuell bruk av ulovlig arbeidskraft vil være i strid med våre krav til underleverandører, skriver Kvalslund.
Esvagts administrerende direktør Kristian Ole Jakobsen sier at det er fullstendig overraskende opplysninger for selskapet.
– Og jeg må bare understreke at vi på ingen måter har hatt mistanke om det, sier Jakobsen til E24.
– Hvis vi hadde hatt noen mistanke om slike forhold, ville vi straks ha krevd at prosjektet ble stanset og forholdene endret. Jeg er meget forbløffet over at det kan skje i et land som Polen, som er et europeisk land. vi har selv i perioder hatt folk til å inspisere byggingen av skroget i Polen, og de har heller ikke merket seg noe i den retning, sier han.
I 2016 sa daværende næringsminister Monica Mæland (H) at Norge vil kreve skjerpet kontroll av arbeidsforholdene når norske skip skal bygges ved verft i Polen.
Uttalelsen kom etter at Teknisk Ukeblad avslørte at en rekke norske skip kan knyttes til nordkoreanske arbeidere ved Crist-verftet i Gdynia. En innleid nordkoreansk arbeider døde mens han jobbet under det som ble betegnet som slavelignende forhold på et norsk skip i 2014.
