Kategoriarkiv: Sverdrup

Elektrisk milepæl: Nå drives Johan Sverdrup med strøm fra land

Gigantutbyggingen 14 mil vest for Stavanger blir et av feltene med lavest klimautslipp i verden, og skal drives helt uten bruk av fossile brensler, skriver Stavanger Aftenblad. Tirsdag formiddag var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på sin første tur offshore som oljeminister – og det var ikke hvilken som helst oppgave statsråden fikk på jomfruturen. Freiberg fikk slå av de fire midlertidige generatorene, og stillheten i etterkant markerte starten på mer enn 50 år med strøm fra land for Johan Sverdrup. – Dette er en stor dag for Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet, og da er det spesielt hyggelig å få hjelp fra statsråden med denne siste etappen for å få strøm fra land på plass, sier Jez Averty i en kommentar til Aftenbladet. Averty er driftsdirektør for Equinors felt sør i Nordsjøen, og sier strømforsyning fra land til Johan Sverdrup er i tråd med selskapets mål om forbedringer på klima og norsk sokkel fremover. – Med antatte ressurser på opptil 3,2 milliarder fat og en produksjonshorisont på mer enn 50 år, er det viktig at produksjonen fra Johan Sverdrup blir så effektiv som den kan bli med minst mulig utslipp, sier Averty. Kraft fra land kutter utslipp tilsvarende 230.000 personbiler i året Det er ingen tvil om at Johan Sverdrup er Equinors juvel –den foreløpig siste gigantutbyggingen på norsk sokkel i overskuelig framtid. Nå er det nærmere ett år til feltet begynner å produsere. Da Aftenbladet besøkte utbyggingen i august, sa Margareth Øvrum i konsernledelsen at hun ikke ville nøle med å si at Johan Sverdrup var det «viktigste industriprosjektet i Europa». Johan Sverdrup-feltet fikk også kjenne på regnbygene tirsdag formiddag. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad Johan Sverdrup vil produsere opptil 660.000 fat per dag, med en balansepris under 20 dollar per fat og med CO2-utslipp på 0,67 kilo per fat. Rundt 2400 arbeidere jobber på plattformene nå i utbyggingsfasen – vanligvis rundt 800 i tre skift. I driftsfasen skal det være om lag 200 personer på plattformene. Ifølge Equinor bidrar kraft fra land til 460.000 tonn CO2 mindre utslipp per år, tilsvarende utslipp fra 230.000 personbiler hvert år. – En annen viktig effekt av landkraftløsningen er at også arbeidsmiljøet blir betydelig bedre når vi får vekk støyen og de lokale utslippene fra generatorene, sier prosjektdirektør Trond Bokn. Legger til rette for strøm på resten av Utsira-høyden Landkraftanlegget som nå har kommet i drift i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen har en kapasitet på 100 megawatt (MW), og er konstruert for drift av produksjon på opptil 440.000 fat per dag. I andre fase, med oppstart sent i 2022, vil kapasiteten på landkraft-anlegget utvides med 200 MW – til sammen 300 MW. Med dette vil Johan Sverdrup legge til rette for at andre felt på Utsirahøyden – Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen – får kraft fra land. En rekke leverandører i flere land har vært involvert for å forsyne Johan Sverdrup med strøm i første fase: ABB har levert selve HVDC-anlegget til de to omformerstasjonene på land på Haugsneset ved Kårstø og ute på feltsenteret på Johan Sverdrup. Aibel har hatt ansvaret for å tilrettelegge og bygge selve omformerstasjonen på Haugsneset. Aker Solutions prosjekterte og Samsung Heavy Industries bygget stigerørsplattformen. NKT produserte og installerte de 200 kilometer lange strømkablene fra Haugsneset ut til feltsenteret.

– Dette er det viktigste industriprosjektet i Europa

Equinor elsker Johan Sverdrup-feltet, og onsdag kunne selskapet stolt vise fram to av fire plattformer som er på plass 14 mil vest av Stavanger. Alt ser ut til å stemme for dette oljefeltet. – Vi er utrolig tilfredse og stolte over det som skjer her ute, sier Margareth Øvrum til Aftenbladet. Hun er konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, og glad guide når pressen for første gang får besøke gigantfeltet som er under bygging. – Jeg vil ikke nøle med å si at dette er det viktigste industriprosjektet i Europa. For velferdsstaten Norge kommer dette feltet til å være viktig i over 50 år framover. Kristina Hagevik B rattøy og Nora Gjelsvik er prosessteknikere og forteller hvor digitalt de arbeider på denne plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Perfekt timing Timingen kunne ikke vært bedre for Equinor. Funnet ble gjort i 2012, planene var klare i 2015, akkurat da leverandørindustrien trengte det som mest. – Jeg tror faktisk vi reddet flere selskaper med denne utbyggingen, sier Øvrum. Som kjent var det full krisestemning i bransjen etter oljeprisfallet høsten 2014. Gangveiene mellom plattformene på Johan Sverdrup blir bygd ved Worley Parsons Rosenberg.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Og dermed kunne Equinor få gode betingelser. Leverandørene anstrengte seg til det ytterste for å komme fram med billige løsninger. Resultatet ble at kostnadene ble kuttet fra 124,6 milliarder kroner til 88 milliarder kroner. Det er en besparelse på 30 prosent. Hør vår podkast Det vi lever av: Er Sverdrup den siste oljegiganten? Enorm fortjeneste I første fase opereres det nå med break even med en oljepris på under 15 dollar fatet. Med dagens oljepris og dagens dollarkurs på 8,45 kroner, og en forventet produksjon de første årene på 440.000 fat per døgn, så blir overskuddet 223 millioner kroner i døgnet.  Fakta Johan Sverdrup-feltet Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019. Andre fase av prosjektet i 2022. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy. Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor De påfølgende årene blir produksjonen enda høyere (660.000 fat per døgn), og overskuddet stiger til 301 millioner kroner per døgn – med break even på 20 dollar fatet. Johan Sverdrup-feltet, slik det står nå. Understellene er på plass og venter på hotell -og prosessplattformene som kommer ut til feltet neste år.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Mange norske oppdrag Margrethe Øvrum er veldig fornøyd med at over 70 prosent av kontraktene gikk til norsk industri. Boreplattformen er bygget av Aibel i Haugesund, og boligplattformen av Kværner på Stord. Alt har gått på skinner, ingen alvorlige hendelser, og kostnadene har gått nedover. Gangveien er bygget på Rosenberg verft.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad Det skyldes ikke minst at Equinor etter nøye overveielser tok sjansen på å engasjere løftefartøyet Pioneering Spirit, verdens største. Det løftet på plass hele dekket på boreplattformen i ett løft, noe som aldri har skjedd før. Det samme skal skje når boligplattformen og prosessplattformen kommer til feltet våren 2019. – Vi sparer én million arbeidstimer per løft ved å bruke Pioneering Spirit, sier Trond Bokn. Det er viktig at så mye arbeid som mulig kan gjøres på land, alt er mer komplisert når det skjer til havs, ikke minst sammenkoblinger av modulene. Det var likevel skummelt å satse på ett skip, og ett løft. To av fire I dag er to av fire plattformer på plass på feltet, nemlig boreplattformen og stigerørsplattformen. Sistnevnte er selve tilknytningspunktet til land, derfra går oljerøret til Mongstad (sokkelens lengste og største oljerør) og derfra går gassrøret til Kårstø. Og dessuten strømkabelen til Haugsneset på Kårstø. Johan Sverdrup skal nemlig forsynes med strøm fra land. – Dermed får feltet et av de laveste CO2-utslippene i verden, sier prosjektleder Trond Bokn i Equinor. Drillerne Jostein Kløve og Lars Kristian Borlaug i drillerbua på Johan Sverdrup-plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad  

Dette er Aker BPs produksjonsplaner

Dagens nyhetsbrev I dag la Aker BP frem sin årsrapport som viser en oversikt over produksjonsplanene for seks områder. Vallhall/Hod I januar i fjor meldte Aker BP at Valhall og Hod hadde passert en milliard produserte oljefat – tre ganger så høyt som man forventet da feltet ble åpnet i 1982. I årsrapporten skriver selskapet at det er et stort potensial for verdiskapning gjennom videre utvikling av området, og målet er å produsere ytterligere en milliard oljefat. Ytterligere tre brønner skal kompletteres i løpet av 2018. Utbyggingen av Valhall Vestflanke starter på vårparten. Et prosjekt som dekker Valhall Flanke Nord-plattformen  modnes for øyeblikket. Dette skal øke kapasiteten for vanninjeksjon, og dermed potensielt øke utvinningen med mellom 6 og 8 millioner fat oljeekvivalenter. Reutviklingen av Hod-feltet har passert første godkjenning. Prosjektet jakter nye brønner som skal knyttes til Valhalls feltsenter. Dette konseptet skal modnes videre i år, og det vil bli tatt en avgjørelse for boring av en avgrensingsbrønn. Ula Aker BP tror på ytterligere stort potensial for Ula-feltet sør i Nordsjøen. Produksjonen i 2018 vil øke på grunn av nye brønner på Tambar. Den første brønnen startet å produsere denne måneden. Det er forventet at den andre følger etter i løpet av andre kvartal i år. På mellomlang sikt har det blitt satt i gang studier som skal øke effektiviteten i boringen, og Aker BP modner for øyeblikket flere potensielle brønner i området. Selskapet skal også sette i gang studier for å se på mulighetene for forlenge av levetiden til Ula-anlegget frem til 2040 og videre. I tillegg skal videre utvikling av Ula Nord og Ula Triassic vurderes. Aker BP forventer også at lisensene som ble tildelt i TFO skal skape videre utviklingsmuligheter. Johan Sverdrup Bitene i det store puslespillet begynner å falle på plass, skriver selskapet. Stigerørsplattformene er klare for transport fra Sør-Korea til Norge. Installasjonen av tre gjenværende oppjekkbare rigger og stigerørsplattformen og boreplattformen vil skje i perioden mellom april og september. På slutten av året skal sammenkoblingen av allerede borete brønner på boreplattformen starte. Kostnadsestimatet for utviklingen på feltet fortsetter å være nedadgående. Balanseprisen er nå på under 15 dollar fatet for den første fasen av prosjektet. Det er nå estimert at feltet kan produsere mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var ressursanslaget 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter. Den endelige investeringsbeslutningen og PUD for andre fase av Johan Sverdrup er planlagt for andre halvdel av 2018. Produksjonsstart av andre fase er forventet i 2022, og balanseprisen er estimert til under 20 dollar fatet. Aker BP skriver også at de forventer at kostnadsestimatet for feltet vil reduseres ytterligere. Ivar Aasen Feltet skal fungere som et laboratorium for driftskostnader for hele Aker BPs portofolio. Teamet på Ivar Aasen fortsettes med å jobbe med å redusere kostnader, effektivisere arbeidsprosesser, bruke digitalisering og ny teknologi. Boringen av to brønner for vanninjeksjon er planlagt i løpet av 2018. Hanz er en mulig subseatilknytning til Ivar Aasen, og en avgrensingsbrønn skal bores i Hanz i løpet av året. I tillegg er det identifisert  flere prospekter i området, og den første kampanjen er planlagt i 2019. Det ventes at regulariteten fra feltet skal øke ytterligere når det mottar kraft fra land gjennom Johan Sverdrup i 2022. En investeringsbeslutning vil bli tatt i løpet av året. Alvheim Brønnene Boa Infill North og Boa Infill South startet å produsere i februar i år, og disse skal holde produksjonsnivået oppe. I sommer skal en ny infillbrønn bores. Den skal bidra til å få opp gjenværende olje i eksisterende brønner og på flankene i dette området av feltet. Avgrensingsbrønnen Gekko er planlagt i løpet av året eller neste år. I Frosk-brønnen ble det funnet olje tidligere i år, og det er estimert at funnet er på mellom 30-60 millioner fat. Rumpetroll og Deep Alvheim skal følge opp i årene som kommer. Flere letebrønner er også under modning. I tillegg til Skogul-utviklingen blir funnene Gekko/Kobra East og Caterpillar modnet fram, og har mål om produksjonsstart i 2021. Skarv Aker BP ble tildelt to nye lisenser i området i TFO-runden i januar i år. Dette åpner for flere mulige tilknytninger til feltet. De neste årene vil bære preg av økt leteaktivitet. Boringen av Kvitungen Tumler starter første kvartal i år, og videre boring er forventet neste år. Det pågår reservoararbied ved Gråsel-funnet. I Ærfugl-utbyggingen er det planlagt at offshorearbeidet skal starte opp i begynnelsen av neste år. Andre fase av Ærfugl-utviklingen skal modnes videre, og omfatter trolig ytterligere tre brønner. Estimert produksjonsstart er sent i 2023. Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen Konsernsjef Karl Johnny Hersvik fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus i 2017, mot 12,4 kroner året før. – Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten. Aker BP blir av mange omtalt som Norges mest aggressive oljeselskap. Les hva Hersvik sier om fremtiden i denne saken. Driftsresultatet i fjor (ebitda) var på 1,78 milliarder dollar, mot 968 millioner dollar i 2016. Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN. Nå åpner de for å ta samarbeidet videre. – Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke. Få også med deg: Oljeserviceselskapet Subsea 7 får storkontrakt av BP Exploration i Aserbajdsjan. Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner). I den ferske episoden av Sysla Oilcast er analytiker Thina Saltvedt og sjeføkonom Kyrre Knudsen gjester. Her snakker de blant annet om utsiktene for norsk oljebransje, grønne investeringer, digitalisering i oljebransjen og amerikansk skiferoljes betydning for norsk sokkel. – Er det fare for at dere går konk, om markedet ikke bedrer seg? Hør hva rederisjefene svarte da Sysla ledet BI-studentenes shipping-gruppe konferanse i DNB sine lokaler i Bergen. Selv om vi har ristet av oss det verste, er ikke vestlandsøkonomien helt tilbake til gammel marsjfart ennå. Og kanskje vi ikke skal tilbake til gammel marsjtakt heller? Det skriver Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest. Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder. Se saken fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen her. Hydro innrømmer at det har foregått utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil, og at utslippene er gjort med overlegg. SV vil ha Stortinget på banen. Oppdretterne venter lavere kostnader, særlig knyttet til behandling. I tillegg har de blitt mer positive til at luseutfordringene blir løst, ifølge Pareto-undersøkelse. (Intrafish) Et av Bergens mest kjente landemerker, «Beffen», står i fare for å forsvinne fra byen. Nødvendige reparasjoner kan knekke firmaet som står bak. (Skipsrevyen) Norway Royal Salmon fikk grønt lys fredag kveld til rundt halvparten av tillatelsene selskapet hadde søkt om. De kan nå satse 650 millioner på ny offshore-teknologi, som skal sikre at selskapet forblir en vekstvinner. (Finansavisen) Scanship ber Sjøfartsdirektoratet om å sette Norge på kartet med nye krav til utslipp. – Det er fortsatt for fristende for mange å forurense havet, sier toppsjef Henrik Badin. (Finansavisen) Børsnoterte Oceanteam er truet av granskning og tvangsavvikling fordi det ikke har revisor. Nå utsetter rederiet generalforsamlingen fordi det ikke har nok penger til å gjennomføre flyttingen fra Norge. (DN) – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. (DN) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

– Nå er det bare å ta på seg det breie smilet

Sætre sitter og venter på å bli intervjuet live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt. – Nå er det bare å ta på seg det breie smilet, sier han, før han blir losjet bort til studio, melder Aftenbladet. Se pressekonferansen hos Aftenbladet. Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over tallene Statoil har lagt fram onsdag morgen. – Your numbers look very strong, sier han, og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014. Eldar Sætre var live på CNBC rett før klokken 07.00 onsdag morgen. Foto: Jon Ingemundsen Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert. – That’s very impressive, sier han. Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere. Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført. Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015. Sætre sier til Aftenbladet at Johan Sverdrup er noe utenlandske journalister ofte er opptatt av. – Det er jo et av de største prosjektene i verden de siste årene, også globalt. Bedre enn forventet Onsdag morgen la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner. – Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet. – Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere. Les hele saken hos Aftenbladet.  

Frykter han ser slutten på Statoils gigantprosjekter i Norge

For Statoil er sommeren 2017 sannsynligvis den travleste prosjektsommeren noensinne. Tunge løft i Nordsjøen og milepælene har stått i kø. – Men mange av de store prosjektene er over halvveis i utbyggingen. Når vi sjøsetter Aasta Hansteen, Gina Krog, Oseberg, Sverdrup, Njord og Castberg, så er det fint lite etterpå, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil, til Stavanger Aftenblad. – Et skrekkscenario Statoil har kvittet seg med 5000 medarbeidere de siste fem årene. Men dette er i verste fall bare begynnelsen, frykter fagforeningslederen. I tillegg rammes leverandørbedriftene knallhard dersom offshoreutbyggingene tar slutt. Etter at Statoil har ferdigstilt Castberg, som Statoil ser for seg får produksjonsstart i 2022, er det få planer for nye utbygginger på norsk sokkel. – Det blir et kjempevakum etter at disse er kommet i drift. Det er lite og ingenting bak der. Erna Solberg vet hva hun snakker om når hun sier at det haster med omstilling, sier Teige. Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke Hvis ikke oljeselskapene får lete og eventuelt finne nye, store olje og gass-felt, kan vi se slutten på Statoils gigantutbygginger på norsk sokkel, advarer Teige. I så fall må tusenvis av arbeidsplasser erstattes. Bare for Johan Castberg-utbyggingen viste konsekvensutredningen nylig at det trengs 47.000 årsverk over åtte år. – Uten nye prosjekter, vil 100.000 stå uten arbeid om få år. Det er et skrekkscenario som Norge må være klar for, mener Teige. Han ber politikerne være tydelige i valgkampen om hva de vil med norsk oljeindustri, som er arbeidsplassen til rundt 200.000 nordmenn. – Vil de legge til rette for denne industrien, som har vært så viktig de siste 50 årene, i framtiden? Skal vi bare ta ut restene av det som er funnet av olje og gass, eller legge til rette for nye, store prosjekter? Politikerne må si klart i fra, mener Teige.

Safe Yards med i kampen om Sverdrup-kontrakt

Safe Yards har slått seg sammen med det nederlandske verftet Keppel Verolme i kampen om kontrakt på Johan Sverdrup. En eventuell kontraktstildeling vil bety flere folk i arbeid. Innlegget Safe Yards med i kampen om Sverdrup-kontrakt dukket først opp på Petro.no.