I løpet av det siste året har flere store oljeselskaper som ExxonMobil og Total trappet ned på norsk sokkel. Statoil-sjef Eldar Sætre sier til oljeavisen Upstream at utviklingen er uheldig.
– På generell basis ønsker vi variasjon blant aktørene i Norge. I det siste har vi imidlertid sett at noen internasjonale selskaper trapper ned aktiviteten, spesielt på felt de er operatør for, noe som ikke er en ønsket utvikling, sier Sætre.
Les også: Safe-leder i Exxon positiv til nye norske eiere
Statoil-sjefen synes listen over søkere om utvinningstillatelser i den 24. konsesjonsrunden var lite oppmuntrende. Flere av de store selskapene glimret med sitt fravær.
– Jeg skulle helst sett at de store aktørene viste mer interesse for områder på norsk sokkel, sier Sætre.
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger er enig.
– Norge har fortsatt store områder som ikke er utforsket, hvor vi trenger kompetansen og den tekniske og finansielle kapasiteten til de store oljeselskapene, sier han til Upstream.
Les også: Flytter hovedkontor fra Stavanger til Danmark
Osmundsen viser til at våre naboer, Storbritannia, og Danmark, klarer å holde på de store selskapene ved å forbedre de finanspolitiske forholdene.
– Norge må gjøre det samme for å være konkurransedyktige. Vi må også åpne områder som er attraktive for disse selskapene, spesielt Lofoten, sier han.
Operatør Jan Horne går mellom maskiner ved støperiet på Hydros aluminiumsfabrikk på Husnes. Her lages store metallbolker, før de sendes videre og blir til ølbokser, sykkelrammer og andre ting.
– Husnes har blitt et samfunn på grunn av denne fabrikken, sier Horne til Bergens Tidende.
Han har jobbet her siden 2004, etter flere år med mye reising i arbeidslivet. Nå skulle han være med familien sin hver dag.
Vernesko. Arbeidsjakke. Hjelm med visir. Og et av Kvinnherads bredeste smil. Operatør Jan Horne varslet fest etter gladnyheten om oppstart av produksjon i B-hallen på Husnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Så kom finanskrisen. Aluminiumsprisen gikk i bakken. Hydro stengte den ene hallen og halverte produksjonen. Reduserte 450 ansatte til 220. Vurderte nedstenging.
– Det var helt jævlig. Deprimerende. Å ha den usikkerheten hengende over seg er ikke bra. Å gå rundt og kverne på spørsmålet «har jeg en jobb om en måneds tid?» når du er 50 år, sier han.
Men torsdag morgen kom Hydro med en beskjed som fikk kommunen til å flagge ved alle offentlige bygg: Hydro skal ansette 90 nye på Husnes. Like før jul ble det satt en stopper for åtte år i usikkerhet for fabrikkens ansatte.
Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes
– Det var jubel. Det blir ikke bare en gledelig jul, det blir fest i helgen også, sier Horne.
– Det er spesielt bra for ungdommen. Uten disse arbeidsplassene hadde det blitt svært vanskelig for unge å få seg fast jobb og etablere seg, sier Hans Holmedal. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Effektiviserer 25 prosent
Da aluminiumsetterspørselen sank under finanskrisen, var det overflod av metallet. Prisene sank, og i mars 2009 stengte Hydro produksjonen i den ene hallen, den såkalte B-hallen. Siden klagde selskapet over dårlige rammebetingelser, og truet med å avvikle norsk aluminiumsproduksjon.
Nå er både marked og rammebetingelser endret.
– Aluminium blir et stadig mer etterspurt metall, og har stort potensial til gjenvinning. Nå er overhenget spist opp, og aluminium øker raskest på metallmarkedet i dag, sier Ola Sæter, leder for Hydros fem norske aluminiumsverk.
Samtidig får de kompensasjon fra staten på CO2-avgiften fra EU.
Effektiviserer 25 prosent
I 2009, da B-hallen ble lagt ned, var produksjonen langt mindre effektiv enn i dag, forteller fabrikksjef Johan Berg. Der A-hallen har blitt ti prosent mer effektiv enn før, vil B-hallen bruke enda nyere teknologi som effektiviserer produksjonen.
– Vi vil bruke 25–30 prosent mindre tid på å produsere et tonn enn i 2009, sier fabrikksjef Berg.
I første halvdel av 2020 vil de gå for full maskin igjen. Den forventede investeringskostnaden er på 1,3 milliarder kroner.
Les hele saken i Bergens Tidende.
Torsdag kom nyheten om at TechnipFMC er et av tre selskaper som får rammeavtale med Statoil for vedlikehold av havbunnsinstallasjoner. Kontrakten har en varighet på fem år, med opsjoner på til sammen 20 år.
Avtalen har en potensiell verdi på 40 milliarder til sammen for de tre leverandørene, og omfatter vedlikehold på mer enn 500 planlagte brønner på Johan Castberg og Snorre.
– Dette er et sterkt signal på fortsatt drift av subseainstallasjoner på norsk sokkel i framtiden. For oss betyr det en langsiktighet og forutsigbarhet, helt klart, sier Andreas Helgesen, kommunikasjonssjef i TechnipFMC.
Kommunikasjonssjef i TechnipFMC, Andreas Helgesen, og direktør for salg og forretningsutvikling, Erik Vik. Foto: Sigrid Haaland
Kan bli bærebjelke
FMC skal vedlikeholde 320 av de 500 brønnene. Han forteller at de har jobbet hardt med effektivisering den siste tiden, og at rammeavtalen kan bli bærebjelken i virksomheten på Ågotnes.
– Dette sender et positivt signal til de ansatte om at det helt klart er en framtid i oljeindustrien, forteller han.
– Har vært mye usikkerhet
FMC har hatt flere tøffe nedbemanningsrunder de siste årene. I fjor slo de seg sammen med Technip og ble TechnipFMC. På verkstedet på Ågotnes håper mekanikerne Villy Landro og Ken-Bjarte Sørhage at de tøffe tidene er over nå som rammeavtalen nå er på plass.
– Dette kan være med på å sikre jobbene våre, sier Landro.
– Det har vært mye usikkerhet. Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå, medgir Sørhage.
Les også: Inntil 700 må gå i FMC
Rammeavtalen medfører foreløpig ikke at FMC skal ansette flere, men den er med på å trygge de arbeidsplassene som eksisterer i selskapet i dag, sier Helgesen.
– Det er veldig positivt å gå inn i julen med gode nyheter til de ansatte, sier han.
Lundin har søkt om tillatelse hos Miljødirektoratet om å få bore avgrensningsbrønn 16/1-28, melder direktoratet på sine nettsider.
Brønnen ligger i nabolisensen til Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen, 161 km unna kystlinjen. Det skal bores med en halvt nedsenkbar borerigg. Det er ikke bestemt hvilken rigg som skal brukes,
Operasjonen har en forventet oppstart 19. mars 2018.
Les også: Fant mer olje ved Edvard Grieg
Det skjer fordi Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen
– Vi i energi- og miljøkomiteen mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, forteller nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Dagbladet.
De borgerlige partiene legger derfor inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass.
Les også: Her er mulighetene for norske leverandører innen havvind
Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge.
– Det finnes to typer havvindmøller. De vindmøllene som står fast på havbunnen og de som er flytende i havoverflaten. De som står fast er det mange som er gode på, men det er ikke tilfellet for flytende vindmøller. Her har Norge et fortrinn. Statoil har akkurat åpnet verdens størst flytende vindpark utenfor kysten av Skottland, påpeker Westgaard-Halle.
Les også: Norske redere dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
Bakgrunnen for salet er at Sunnhordland Naturgass, der Jan Kåre Pedersen er dagleg leiar, likevel ikkje vil bruke arealet til biogassanlegg. Som Stord24 tidlegare har meldt er Apply Leirvik sin nedlagte fabrikk på Seglneset i Sagvåg no den føretrekte staden for eit slikt anlegg.
Kommunen ønskjer å sikre seg meir hamneareal på Eldøyane for å kunne utvikle det til å bli ein større regional hamn, og syner mellom anna til den gunstige plasseringa av hamna, melder Stord24.
Regional hamn
Det blå feltet markerer eigedomen som Sunnhordland Naturgass skal selje. Dei råd felta er eigedommar Stord kommune allereie eig.
– Eldøyane bør ha føresetnader for å kunna utvikla ei attraktiv regional hamn for sunnhordlandsbassenget. Det går, i tillegg til den gunstige plasseringa i leia, på tilstrekkeleg bakareal for lagring, lasting og lossing, god tilgang på tenester til båtar ved kai (verkstad, sørvis m.m.) og god plassering i høve til E39, skriv rådmannen.
Les også: Slik satt kapteinen på land og førte båten i havn
Rådmannen meiner vidare at slike hamneareal kan bli ein knapp ressurs, og viser til at korkje Bergen eller Haugesund har etablert hamnar med tilsvarande landareal som på Eldøyane.
Rådmannen peiker også på at ei utviding på Eldøyane kan vere med på å avlaste situasjonen på Leirvik.
Unngår konflikter
– Mangel på kai og areal vil kunna svekka Stord hamnestell sin posisjon som knutepunkt i Sunnhordland. Leirvik hamn er ikkje eigna for gods og har heller ikkje utviklingspotensiale. Her oppstår også lett konfliktar med naboane til hamna
Stord kommune sikra seg eit tilsvarande større hamneareal på Eldøyane tidlegare i år. Eigedomen som no skal seljast vert sett på som ein forlenging av dette.
I følgje utkastet til kjøpskontrakten vil Stord kommune overta eigedomen 1. februar 2018.
Les også: Enova-millioner til 20 landstrømprosjekter
Fra 1. januar skal de to gjenværende kystradiostasjonene, Sola og Bodø, håndtere henholdsvis hele Sør-Norge og Nord-Norge.
– Endringen legger dermed til rette for langt tettere samarbeid med Hovedredningssentralen (HRS) som også er lokalisert her, skriver Telenor kystradio.
Innskrenkingen av antall stasjoner har vært omstridt. Da nyheten ble kjent uttrykte mange bekymring for at viktig lokalkunnskap vil gå tapt, og at tjenesten og dermed sikkerheten til sjøs kan bli dårligere av sentraliseringen.
Les også: Denne gir bredbånd til havs
Telenor mener imidlertid at tjenesten vil bli uforandret for brukerne.
– Avvikling av de tre mindre stasjonene betyr ikke at vi slutter å «lytte» i deres områder. Antall antenner og basestasjoner vil være det samme og de to kystradioene får forsterket bemanning, opplyser selskapet.
Navnene på de nye kystradiostasjonene er Kystradio nord og Kystradio sør.
–Så når du roper opp kystradiostasjon, kan du si «kystradio sør» eller «Kystradio nord», ifølge kystradioen.
Bibby Offshore har landet en kontrakt med Maersk Oil UK som omfatter havbunnsinstallasjoner og rørinspeksjon på den britiske sokkelen.
Tidligere har Olympic Bibby jobbet på Gryphon-feltet og Dumbarton-feltet, med støtte fra et team i Westhill i Aberdeen. Bibby Offshores direktør for den britiske sokkelen, Barry Macleod, sier den nye kontrakten er resultat av det tidligere arbeidet for Maersk Oil.
– Vi tror denne avtalen viser selskapets tillit til vår evne til å levere tjenester med suksess og trygghet, sier han i en pressemelding.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Les også: Bibby Offshore i mål med millionoppdrag i Nordsjøen
Les også: Industri Energi nektes å boikotte Bibby Offshore
SolstadFarstads forsyningsskip Far Solitaire har inngått en kontrakt med Aker BP for en tremånedersperiode, og opsjon på ytterligere tre måneder. Kontrakten starter i midten av januar 2018. Skipet er NOR-registrert.
I tillegg har oljeselskapet Petrobas forlenget kontrakten ankerhåndteringsskipet BOS Topazio med 180 dager, til februar 2019.
Kontraktsverdiene er ikke oppgitt.
Les også: Kontraktsrush for SolstadFarstad
