Sammen med det havbruksselskapet Ecomerden har Hydro utviklet et nytt konsept for lukkede merder.
Det skriver Hydro i en pressemelding torsdag.
Mens den flytende ringen rundt merden normalt er laget av stål, har de to selskapene nå funnet ut hvordan de kan produsere den i aluminium.
Ved å utnytte materialets egenskaper vil aluminiumringen gi en dramatisk økning i merdens effektivitet og anvendelighet, i tillegg til at den vil gi imponerende kostnadsbesparelser, skriver selskapet.
Ringen vil leveres av Hydros anlegg i Finspång, Sverige.
Hydro ser nå nærmere på nye markedsmuligheter for aluminium innenfor havbruk, selv om strukturer til havs tradisjonelt er bygget i stål.
Selskapet påpeker at aluminium er godt egnet for bruk i sjøen, da det ikke ruster, krever lite vedlikehold, og veier en tredjedel av det stål gjør.
– Vi jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i næringen når det gjelder fordelene ved å bruke aluminium til havs. Ettersom Norge er verdensledende på aluminiumproduksjon, og også innenfor olje og gass, skipsbygging og oppdrett, er det bokstavelig talt et hav av muligheter for bruk av aluminium offshore, sier Marijn Rietveld, markedsansvarlig for Marine og Offshore i Hydro.
En domstol i landet påla tidligere denne måneden Hydro produksjonskutt på 50 prosent ved det store anlegget som følge av anklager om at lekkasjer fra anlegget kunne ha ført til forurenset drikkevann.
Hydro har tidligere sagt at det ikke er funnet beviser på lekkasjer fra anlegget.
Søndag opplyser imidlertid informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til Dagens Næringsliv at det har vært utslipp fra fabrikken.
– Vi kan bekrefte at det har vært et kontrollert utslipp fra Canal Velho, som ligger ved siden av renseanlegget, inne på raffineriområdet, skriver han.
– Dette ble gjort for å avlaste renseanlegget, som var under stort press på grunn av regnet. Det ble gjort uten lisens, skriver Molland.
– Må tas opp i Stortinget
SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, mener at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen må på banen og forklare seg.
– Dette er noe som vi må følge opp i næringskomiteen og få all mulig informasjon om hva som har skjedd her. I første omgang er det naturlig å stille spørsmål til statsråden om å få en forklaring om hva som har skjedd her og hva statsråden har tenkt å foreta seg, sier han til avisen.
Også Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen, reagerer. Det ser ikke bra ut. Nå må selskapet få kontroll på situasjonen og hva som har skjedd, skriver han i en melding til avisen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fremholder at regjeringen har fulgt situasjonen nøye.
– Vi vil be Hydro om ytterligere informasjon, også knyttet til utslippene av vann. Norske myndigheter forventer at Hydro tar saken på største alvor, og vi forventer at selskapet gjør sitt ytterste for å rydde opp i situasjonen, skriver han i en epost til NTB.
Arbeiderpartiets Terje Aasland, som er finanspolitisk talsmann i Ap, understreker at Stortinget alltid har vært tydelige på at selskapene som opererer globalt skal ha den samme etiske og moralske standarden som i Norge.
– Flere utslipp
Informasjonsdirektør Molland sier til DN at det er snakk om en rekke utslipp. Det første skjedde 17. februar, og deretter ble det gjort utslipp «periodevis mellom 20. og 25. februar», ifølge informasjonsdirektøren.
Molland avviser at Hydro bevisst har forsøkt å skjule noe omkring utslippet.
– Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp, sier han til DN.
I løpet av knappe tolv timer i perioden 16.–17. februar ble byen Barcarena, der aluminaraffineriet Alunorte ligger, rammet av et kraftig regnvær som har ført til oversvømmelser i regionen, ifølge Hydros hjemmesider.
Det norske selskapet har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en omfattende gjennomgang av Alunorte, og som rapporterer direkte til konsernsjefen.
– Største krise
Svein Richard Brandtzæg har uttalt at han aldri tidligere i sine ni år som konsernsjef i Hydro har opplevd en like stor krise som den selskapet nå står overfor i Brasil.
Han reiste tidligere i mars selv til Brasil for å håndtere situasjonen.
– De opplysningene jeg får fra legene, er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet, sa han til DN.
Alunorte er verdens største aluminaraffineri med rundt 2.000 ansatte, ifølge Hydro.
Operatør Jan Horne går mellom maskiner ved støperiet på Hydros aluminiumsfabrikk på Husnes. Her lages store metallbolker, før de sendes videre og blir til ølbokser, sykkelrammer og andre ting.
– Husnes har blitt et samfunn på grunn av denne fabrikken, sier Horne til Bergens Tidende.
Han har jobbet her siden 2004, etter flere år med mye reising i arbeidslivet. Nå skulle han være med familien sin hver dag.
Vernesko. Arbeidsjakke. Hjelm med visir. Og et av Kvinnherads bredeste smil. Operatør Jan Horne varslet fest etter gladnyheten om oppstart av produksjon i B-hallen på Husnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Så kom finanskrisen. Aluminiumsprisen gikk i bakken. Hydro stengte den ene hallen og halverte produksjonen. Reduserte 450 ansatte til 220. Vurderte nedstenging.
– Det var helt jævlig. Deprimerende. Å ha den usikkerheten hengende over seg er ikke bra. Å gå rundt og kverne på spørsmålet «har jeg en jobb om en måneds tid?» når du er 50 år, sier han.
Men torsdag morgen kom Hydro med en beskjed som fikk kommunen til å flagge ved alle offentlige bygg: Hydro skal ansette 90 nye på Husnes. Like før jul ble det satt en stopper for åtte år i usikkerhet for fabrikkens ansatte.
Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes
– Det var jubel. Det blir ikke bare en gledelig jul, det blir fest i helgen også, sier Horne.
– Det er spesielt bra for ungdommen. Uten disse arbeidsplassene hadde det blitt svært vanskelig for unge å få seg fast jobb og etablere seg, sier Hans Holmedal. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Effektiviserer 25 prosent
Da aluminiumsetterspørselen sank under finanskrisen, var det overflod av metallet. Prisene sank, og i mars 2009 stengte Hydro produksjonen i den ene hallen, den såkalte B-hallen. Siden klagde selskapet over dårlige rammebetingelser, og truet med å avvikle norsk aluminiumsproduksjon.
Nå er både marked og rammebetingelser endret.
– Aluminium blir et stadig mer etterspurt metall, og har stort potensial til gjenvinning. Nå er overhenget spist opp, og aluminium øker raskest på metallmarkedet i dag, sier Ola Sæter, leder for Hydros fem norske aluminiumsverk.
Samtidig får de kompensasjon fra staten på CO2-avgiften fra EU.
Effektiviserer 25 prosent
I 2009, da B-hallen ble lagt ned, var produksjonen langt mindre effektiv enn i dag, forteller fabrikksjef Johan Berg. Der A-hallen har blitt ti prosent mer effektiv enn før, vil B-hallen bruke enda nyere teknologi som effektiviserer produksjonen.
– Vi vil bruke 25–30 prosent mindre tid på å produsere et tonn enn i 2009, sier fabrikksjef Berg.
I første halvdel av 2020 vil de gå for full maskin igjen. Den forventede investeringskostnaden er på 1,3 milliarder kroner.
Les hele saken i Bergens Tidende.