John Fredriksen-selskapet Seadrill gikk 24,1 milliarder kroner i underskudd i 2017.
Det kommer fram i en årsrapport sendt inn til amerikanske myndigheter.
I rapporten, omtalt av e24 , står det at riggselskapet hadde et negativt resultat på 3,1 milliarder dollar i fjor. I kroner tilsvarer tallet 24,1 milliarder.
Tidligere denne måneden ga kreditorene sin støtte til en redningsplan for selskapet, som har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor.
(©NTB)
NHO og Virke er lite imponert over Høyres forslag om å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven. De mener det kan virke mot sin hensikt.
Aldersgrensen er tidspunktet for når en arbeidsgiver kan si opp en person uten å måtte gi noen nærmere begrunnelse. Partiet vil erstatte den med en individuell vurdering.
Det får arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, tradisjonelle Høyre-støttespillere, til å reagere, ifølge Dagens Næringsliv.
– Høyre-vedtaket er elendig, helt unødvendig og kan virke imot hensikten om å få flere til å stå lenger i arbeid, sier direktør for politikk og forhandling i Virke, Inger Lise Blyverket. Hun viser til at bedrifter i privat sektor kan avtale bedriftsinterne aldersgrenser.
Hun mener også at forslaget vil føre til at flere går av ved 70 år. Samtidig kan det bli vanskelig for eldre å få jobb.
– Det kan bli mange konflikter. For hvem skal ha det siste ordet i de individuelle vurderingene Høyre ønsker, spør hun. Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, er helt enig i Blyverkets argumenter.
– Den største utfordringen i dag er alle dem som slutter i perioden mellom 60 og 70 år. Det er der innsatsen bør legges inn, sier hun.
Høyres Heidi Nordby Lunde forsvarer forslaget, men sier hun kan forstå frykten for flere konflikter.
– Men når organisasjonene sier Høyre-vedtaket får marginal betydning, skjønner jeg ikke det store oppstyret. Alle er jo enige i at det er viktig å få folk til å stå lenger i arbeid, sier hun.
(©NTB)
Ap-leder Jonas Gahr Støre går langt i å antyde at kraftkabelen mellom Norge og Skottland aldri blir bygd, men olje- og energiministeren er ikke like kategorisk.
– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
(©NTB)
Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet.
Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig.
Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen.
Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett.
For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten.
– Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted.
Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre.
– Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
(©NTB)
Mens Europa sparer, fortsetter strømforbruket å øke i Norge. NVE venter en vekst på 14 prosent fram mot 2025.
Strømforbruket vil øke med 18 terawattimer i tiårsperioden fra 2015 til 2025, viser anslag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ble lagt fram under Energi Norges vinterkonferanse torsdag.
– Vi evner å ta kraften i bruk i Norge, skryter NVE-direktør Per Sanderud.
På lang sikt er utviklingen mer usikker, men NVE venter at strømforbruket vil fortsette å øke også etter 2025. I 2035 anslås det et forbruk som ligger 18 prosent over 2016-nivå.
Økningen har flere årsaker, forklarer Sanderud. Én av dem er mer kraftkrevende industri, som Hydros nye aluminiumsanlegg på Karmøy. Samtidig får Norge stadig flere datasentre, og disse sluker store mengder strøm.
I tillegg skal nye oljeplattformer få kraft fra land, mens stadig flere elbiler finner veien til garasjer og parkeringsplasser rundt om i landet.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier økningen er ønsket.
– Det er et ønske fra vår side at vi skal bruke mer av kraften selv. Det er egentlig et spørsmål om hvor mye vi skal foredle den naturressursen som kraften representerer. Jo mer vi kan foredle, desto bedre, sier han.
I EU går utviklingen i stikk motsatt retning. Der har det totale energiforbruket gått ned med 10,8 prosent de siste ti årene, mot en økning på 2,8 prosent i Norge. EUs plan er å fortsette kuttene fram mot 2030.
(©NTB)
Kollektivselskapet Ruter bestiller 70 nye elektriske busser. Bussene fases inn i drift fra neste vår.
Oslo fikk sine seks første elektriske busser i november i fjor. Nå er det klart at det vil komme 70 nye elbusser på veiene i Oslo fra våren 2019.
– Elbusser er et skikkelig kinderegg for byen. Når vi får på plass 70 nye elbusser, vil det bidra til renere luft, mindre støy og ikke minst en enda mer behagelig reise, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, i en pressemelding.
Ifølge kollektivselskapet Ruter vil de elektriske bussene blant annet settes inn på linjene 20, 21, 28, 31, 34, 37 og 54.
Ruters administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen sier at de nye bussene er et steg mot en utslippsfri kollektivtransport.
– Dette er et resultat av en politisk satsing på miljøtiltak og en felles vilje til å få på plass fremtidsrettet og utslippsfri kollektivtransport raskest mulig. Å få flere elbusser i drift vil gi oss alle verdifull læring, og det trenger vi når vi fremover skal iverksette busskontrakter med 100 prosent utslippsfritt materiell, sier direktøren.
(©NTB)
Det ble blandet inn 16 prosent biodrivstoff i diesel og bensin i fjor. Det er dobbelt så mye som kravet regjeringen satte.
Mens kravet om iblanding av biodrivstoff i bensin og autodiesel i fjor var satt til 8 prosent i 2017, viser fasiten at det ble blandet inn nesten 16 prosent, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn fra skatteetaten. I år er kravet satt til 10 prosent, mens andelen i 2020 skal være 20 prosent.
Samtidig viser det seg at salget av såkalte petroleumsprodukter i fjor gikk ned med 2,2 prosent fra året før. Til sammen ble det solgt 8,5 milliarder liter slike produkter, noe som er 189 liter mindre enn i 2016. Nedgangen er størst for bensin, 2,9 prosent, mens den for autodiesel og anleggsdiesel var på 2,7 prosent samlet.
Nedgangen har trolig delvis sammenheng med at en stadig økende del av bilparken er lavutslippsbiler. Ved utgangen av 2016 utgjorde elbilene 3,1 prosent av bilparken, mens andelen ett år senere lå på 5,1 prosent. Hybridbiler utgjorde 5,3 prosent av bilparken.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes mener Acer-debatten sporet av. Han ber bransjen om å begynne å ta større ansvar for å få fram fakta.
EUs energibyrå Acer er den store snakkisen blant bransjeaktørene som denne uka er samlet på Energi Norges vinterkonferanse, passende nok lagt til EU-hovedstaden Brussel.
Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gjestet konferansen, benyttet han anledningen til å komme med en direkte marsjordre til deltakerne. Ifølge ham fikk motstanderne i altfor stor grad sette dagsorden i debatten om norsk tilslutning til Acer og det som gjerne kalles EUs tredje energimarkedspakke.
– Vi må bli mye flinkere til å være på ballen og ta del i diskusjonene, sa Søviknes.
Ifølge ham var Acer-debatten preget av usannheter og konspirasjonsteorier.
– Debatten om tredje energimarkedspakke sporet helt av. Det hadde vært godt om flere bransjeaktører kom på banen for å presentere fakta, sier Søviknes til NTB.
Det samme fenomenet er kjent fra olje- og gassbransjen, mener olje- og energiministeren. Han mener bransjen også der har vært for forsiktig med å ta del i debatten når miljøorganisasjoner og andre har vært kritiske.
– Det er kanskje litt uvant for en del av dem å skulle stå i disse diskusjonene selv. Men de bør gjøre det. Det er viktig for folks forståelse av hvordan bransjen faktisk er skrudd sammen og hva som er viktig for dem, sier Søviknes.
(©NTB)
Nestleder i Rogaland Ap, Hege Haukeland Liadal, går hardt ut mot de fem partikollegaene som stemte for å nekte Ap-nestleder Hadia Tajik å tale 1. mai.
– Jeg er sjokkert over at fem styremedlemmer i LO Nord-Rogaland, med bakgrunn fra Arbeiderpartiet, valgte å fremme ett forslag om at nestlederen i Arbeiderpartiet ikke skal få tale på fellesarrangement i Haugesund og Sauda, sier stortingsrepresentanten til VG.
Avisen skrev tirsdag at de fem styremedlemmene i Nord-Rogaland LO sørget for 5–2 flertall i styret, mot at Tajik skal være hovedtaler på arrangementet 1. mai.
– Dette gjør de for å skade Arbeiderpartiet og det er en bevisst handling fra folk som er godt kjent med hvordan politikken virker, fortsetter Liadal.
Hun sier situasjonen er uhørt og at det gjør henne rasende. Hun håper Nord-Rogaland LO får gjort om vedtaket og at Hadia Tajik kommer til Haugesund og Sauda som planlagt.
Bakgrunnen for talenekten er den omstridte Acer-saken, bekreftet styreleder Geir Allan Stava i Nord-Rogaland LO.
– Vi opplever at ledelsen trosser LO, 120 ordførere og en massiv motstand både i partiet og fagbevegelsen. Da er det viktig for oss å synliggjøre frustrasjonen, sa styrets nestleder Steffen Høiland.
Siden tirsdag har Tajik blitt nedringt av Ap- og LO-medlemmer over hele landet som inviterer henne til å komme og tale denne dagen. Hun har ennå ikke bestemt hvor hun reiser.
(©NTB)
84 prosent av dem som velger å forhandle om lønn når de bytter jobb, får bedre betalt, viser en undersøkelse gjort av NITO.
Det er imidlertid bare 28 prosent som velger å forhandle om lønn når de skal begynne i ny jobb.
– Dette er veldig overraskende. Når en kandidat legger så mye tid i en søknad og innsalg av seg selv, og arbeidsgiveren har vurdert kandidaten til å være kvalifisert, så er det rart at kandidaten ikke sier noe om forventninger til lønn, sier president Trond Markussen i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) i en pressemelding.
Markussen tror noe av grunnen er at mange er glad for å ha fått jobben og synes det er ubehagelig å stille krav.
– Du har fått et tilbud, og arbeidsgiver er interessert i å ansette deg. Når du har fått utdelt gode forhandlingskort, er det rart å ikke bruke dem. Det er ingen som legger merke til deg hvis du sitter stille i en krok, understreker han.
(©NTB)
