«Digitalisering etterlater sikkerhetshull» påpekte visepresidenten i NITO, Trude Skogesal tidligere i en BT-artikkel om lærdommene fra Piper Alpha-ulykken og konsekvenser ved ny teknologi i oljebransjen.
Når sikkerhetsbarrierer digitaliseres introduseres nye risikoer, driftsformer endres og barrierenes uavhengighet svekkes. Dette er noen av de mange alvorlige utfordringene digitalisering fører med seg. På den annen side: Alle er enig om at digitalisering og ny teknologi må til for å nå klimamålene, men hva med arbeidsmiljøet?
Kompetanse og demokratisk styring må til
Vi trenger dyktige ingeniører, teknologer og fagarbeidere, men også økt digital kunnskap generelt. Smarte løsninger bygges på tverrfaglig arbeid. Det har lenge vært krav om at alle prosjekter i oljebransjen også skal bedre HMS. Viktig, men vanskelig i praksis. Og få prosjekter har HMS og arbeidsmiljø som hovedmål. Stemmen til de ansatte må derfor høres og vektlegges.
De ansatte må også få reell innflytelse på omstillinger som kommer. Frykt for tap av jobb og inntekt er reell og det trengs konkrete tiltak for å hindre bølger av ledighet. Myndighetene må selvsagt også med, da er to- og trepartssamarbeid nøkkelen.
Mange muligheter, hvis vi retter blikket rett vei
Digitalisering og automatisering kan fjerne farlige og helseskadelig oppgaver. Som på dagens boredekk: En «robot-roughneck» gjør de tyngste og farligste operasjonene.
Vi ser også nye metoder mot overeksponering av kjemikalier, gasser, vibrasjoner og støy. Intelligente sensorer kan varsle meg når grensene nærmer seg. Slike sensorer kombinert med aktiv støydemping kan begrense støyskader, en av de store postene innen varige helseskader.
Store datamengder kan samles på tvers av fag, aktiviteter, synergihendelser, planer osv. Digitalisert på rett måte kan vi få bedre risikobilde, se inn i «glasskula» og unngå hendelser.
Digitale verktøy kan også hjelpe verneombudene med oppfølging av arbeidstidsbelastning og hviletid.
Gammel og ny teknologi møtes
Cybersikkerhet og kvalitet på grunndataene vil bli viktigere. Gammel og ny teknologi møtes. Ekofisk startet opp i 1971, Gullfaks i 1986.
Det er lett å undervurdere behovet for IT-sikring og oppgradering av gammelt utstyr i iveren etter å bygge nye flotte digitale funksjoner. Den digitale grunnmuren må sikres, men da må Petroleumstilsynets forskrifter henge bedre med. Lovverket må også styrkes for å sikre nasjonal kontroll på IT-infrastruktur, sensitive data og samfunnskritiske funksjoner.
Norsk digital leverandørindustri
Sunn, smart og sikker digitalisering krever åpenbart mye ressurser og kompetanse. Hvor skal dette komme fra? Globalt samarbeid er viktig, men oljebransjen har gjennom mange år kuttet i egne rekker og blitt avhengig av globale IT-selskaper. Bransjen må ta større samfunnsansvar, styrke egenkompetanse og stimulere norsk digital leverandørindustri.
Vi kan ikke overlate digitalisering og teknologiutvikling til markedskreftene alene, slik tendensen har vært. De ansatte, tillitsvalgte og verneombud må også ha en hånd på rattet. Dette er den store utfordringen.
Klare krav fra myndighetene gir avgjørende drahjelp, noe våre politikere må merke seg. Petroleumstilsynet må ha spisskompetanse, gi råd, stille krav, ha reelt tilsyn. Forskning, utvikling og prioritering av HMS-teknologi koster, men vil gi store gevinster for oss alle.
84 prosent av dem som velger å forhandle om lønn når de bytter jobb, får bedre betalt, viser en undersøkelse gjort av NITO.
Det er imidlertid bare 28 prosent som velger å forhandle om lønn når de skal begynne i ny jobb.
– Dette er veldig overraskende. Når en kandidat legger så mye tid i en søknad og innsalg av seg selv, og arbeidsgiveren har vurdert kandidaten til å være kvalifisert, så er det rart at kandidaten ikke sier noe om forventninger til lønn, sier president Trond Markussen i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) i en pressemelding.
Markussen tror noe av grunnen er at mange er glad for å ha fått jobben og synes det er ubehagelig å stille krav.
– Du har fått et tilbud, og arbeidsgiver er interessert i å ansette deg. Når du har fått utdelt gode forhandlingskort, er det rart å ikke bruke dem. Det er ingen som legger merke til deg hvis du sitter stille i en krok, understreker han.
(©NTB)
Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske, og tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017.
Innlegget Tror ledigheten fortsetter å stige dukket først opp på Petro.no.
Riksmekleren må på banen etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene for de ansatte de i kommunale og fylkeskommunale energiselskapene.
Forhandlingene mellom KS Bedrift og arbeidstakerorganisasjonene EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Maskinistforbundet, NITO og Tekna startet onsdag. Torsdag kveld ble det klart at partene ikke kom til å bli enige om en ny overenskomst, og oppgjøret går dermed til mekling.
– Det var en god tone i forhandlingene, og alle gjorde et helhjertet forsøk på å finne løsninger. Dessverre så var det uenigheter knyttet til betingelsene til folk i beredskapsvakter som var så viktig for alle parter at det ikke var mulig å bli enig, sier EL og IT Forbundets forhandlingsleder, Bjørn Fornes.
Meklingen mellom partene vil trolig finne sted hos Riksmekleren i september.
Mannen mistet jobben i Aker Solutions som følge av at han ble terrorsiktet av PST.
Innlegget Terrorsiktet saksøker Aker Solutions for usaklig oppsigelse dukket først opp på Petro.no.
Ingeniører på Vestlandet er mest påvirket av nedgangstidene i oljebransjen. I Rogaland frykter 32 prosent at de kan miste jobben.
Innlegget Én av tre ingeniører frykter å miste jobben dukket først opp på Petro.no.
Nær 40 prosent av ingeniørstudentene har et mer negativt syn på arbeidsmarkedet på grunn av lav oljepris og nedbemanninger.
Innlegget Ingeniørstudentene mer skeptiske til olja dukket først opp på Petro.no.
