Ap-nestleder Hadia Tajik er uønsket som taler under 1. mai-arrangementet i Haugesund og Sauda. Nå strømmer det på med nye henvendelser.
Hun skulle etter planen holde 1. mai-tale i Haugesund og Sauda, men et flertall i styret i Nord-Rogaland LO sa mandag at hun ikke får komme, melder VG.
Tajik kommenterte saken slik på Twitter: «Eg er visst ledig på 1. mai ? Vil du ha besøk på denne flotte dagen for arbeiderrøyrsla?». Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg, ifølge Ap-nestlederens rådgiver Edina Ringdal.
– De siste to timene har vi fått inn over 50 nye invitasjoner fra LO- og Ap-folk over hele landet, som gjerne vil ha Hadia som taler 1. mai. Vi tar en beslutning en av de nærmeste dagene om hvor hun drar til slutt, sier Ringdal til NTB.
Acer-protest
Bakgrunnen for talenekten er den omstridte Acer-saken, bekrefter styreleder Geir Allan Stava i Nord-Rogaland LO overfor VG. Han håper beslutningen blir omgjort av årsmøtet 23. april, men innen den tid kan altså Tajik allerede ha akseptert en annen invitasjon.
– Det kom opp et forslag om at man ikke ønsket noen fra ledelsen i Ap som taler, på grunn av behandlingen av Acer-saken. Ved voteringen ble det 5–2 mot at hun skulle få tale, sier Stava, som selv er SV-er.
De fem som stemte mot at Tajik skulle tale, har alle bakgrunn fra Arbeiderpartiet, mens hun fikk støtte fra de to med tilknytning til SV.
– Vi opplever at ledelsen trosser LO, 120 ordførere og en massiv motstand både i partiet og fagbevegelsen. Da er det viktig for oss å synliggjøre frustrasjonen. Dette har ingenting med personer å gjøre, men et signal til ledelsen om at vi ikke liker å bli overkjørt, sier styrets nestleder Steffen Høiland til avisen.
– Ingen aksjon
Etter det NTB får opplyst av LO og Arbeiderpartiet sentralt er det ingenting som tyder på at en større og koordinert aksjon mot Ap-ledelsen er i emning 1. mai. I Oslo holder LO-leder Hans Christian Gabrielsen hovedinnlegget, men også byrådsleder Raymond Johansen skal tale.
I Trondheim er det ingen fra Ap som slipper til, men dette har ikke noe med Acer eller partipolitisk misnøye å gjøre, ifølge den lokale LO-lederen John-Peder Denstad.
– Vi vil bruke 1. mai til å fremme fagbevegelsens sak. Årets hovedtale skal holdes av Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund, og da vil selvsagt jernbanereformen være et tema. Neste år kan det hende vi inviterer noen fra Ap igjen, for da er det valgår, sier Denstad.
Arbeiderpartiets endelige oversikt over hvor partiledelsen skal tale 1. mai er foreløpig ikke klar, men fra før er det kjent at tidligere nestleder Trond Giske skal tale i Verdal.
(©NTB)
Omkring 47 milliarder skal investeres i Johan Castberg, det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet. Naturvernforbundet ber Stortinget avvise planene.
Statoils plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Castberg-feltet ble levert i desember, og tirsdag ble den lagt fram i en proposisjon for Stortinget. Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er 558 millioner fat olje, som er såpass gigantisk at planen må innom Stortinget før den godkjennes av OED.
– Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet, av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen, og skape store verdier for fellesskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Miljøkritikk
Naturvernforbundet oppfordrer Stortinget til å legge planen i skuffen av hensyn til Norges klimaansvar.
– Johan Castberg er en klimabombe av dimensjoner. Utbyggingen vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene og er fullstendig uforenelig med å ta ansvar for å løse vår tids største utfordring, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB.
Planer om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke lønner seg i kroner og øre. Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye i løpet av et år som over 120.000 biler.
– Norge er allerede verdens sjuende største eksportør av klimagasser. Nå er Søviknes garantisten for at det ikke vil endre seg med det første, sier Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for MDG.
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland ser det annerledes.
– Vi har selvsagt ivaretatt hensynet til ytre miljø og fiskeriinteresser, og det forventes ingen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av prosjektet. Samtidig vet vi at CO2-utslippene fra norsk sokkel er halvparten av hva gjennomsnittet er internasjonalt, sier han.
Lønnsomhet
Prosjektet har tatt tid fordi det i utgangspunktet var avhengig av en oljepris over 80 dollar fatet for å lønne seg. I tillegg kom størrelsen på investeringer og lang driftsperiode som fører til ytterligere usikkerhet rundt lønnsomheten. I PUD’en før jul hadde Statoil redusert kostnadene så kraftig at Johan Castberg er lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet. I tirsdagens proposisjon er dette redusert ytterligere, til 31 dollar fatet.
Søviknes betegner utbyggingen som et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet, der næringslivet i nord vil få nye muligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket.
Stoknes i MDG kaller prosjektet «å låse norsk næringsliv fast i fortidens næringer».
– Jeg tror de fleste ser at det er dumt å investere i noe som skal produsere olje i 30 år, når verden allerede har lovet å gå bort fra fossilt gjennom Parisavtalen, sier han.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) er forberedt på en bestilling fra Stortinget som sier ja til å investere oljepenger i unoterte selskaper innen fornybar energi.
– Jeg ville nesten bli overrasket om det ikke kom en slik bestilling fra Stortinget. Det er jo langt på vei dette jeg sier selv også, men vi må gjøre det på en ordentlig måte, sa finansministeren da hun tirsdag la fram den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet.
Der står det ikke noe annet om unotert infrastruktur enn det som har vært kjent fra før og som er uttrykt i Jeløyplattformen, nemlig at regjeringen skal vurdere å åpne opp for slike investeringer.
Kan bli mer
Regjeringen vil ikke ha en generell åpning for investeringer i selskaper som ikke er børsnotert, men åpner altså for dette når det gjelder infrastruktur for fornybar energi – som vindkraftparker og solenergianlegg.
– Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, understreker Jensen.
Investeringene skal skje innenfor rammene til de såkalte miljømandatene for oljefondet, som beløper seg til 30–60 milliarder kroner. Men også miljømandatenes størrelse skal nå vurderes, ifølge finansministeren. Det åpner for større grønne investeringer enn hva tilfellet har vært til nå.
– Men det er rent finansielle vurderinger som vil ligge til grunn for investeringene, sier Jensen, som dermed avviser at oljefondet skal bli et klimapolitisk instrument.
Vil fremme forslag
På Stortinget har SV og MDG allerede varslet at de vil fremme forslag om investeringer i unotert infrastruktur når fondsmeldingen nå kommer til behandling. Også på Høyres landsmøte i helgen ble det fattet et vedtak som åpner for dette.
– Tiden for vurdering er over. Regjeringens egne eksperter har flere ganger foreslått dette. Dette har vært utredet og vurdert mange, mange ganger allerede. Dette er en ren uthaling fra finansministeren, sier Miljøpartiets Per Espen Stoknes til NTB.
Utålmodigheten er stor også blant miljøorganisasjoner som Framtiden i våre hender, Zero og Greenpeace.
– Vi forventer at Høyre rydder opp i dette under Stortingets behandling av fondsmeldingen og sikrer flertall sammen med Venstre og opposisjonen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
Kom ikke lenger
Finansminister Siv Jensen viser til at Jeløyplattformen åpner for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. Men tidsmessig var det ikke mulig å komme med en tydelig konklusjon nå, ifølge Jensen.
– Vi har ikke rukket å komme lenger enn vi har gjort til nå. Det viktige for meg er at Stortinget erkjenner at vi må gå grundig gjennom ting og ramme det inn på en ordentlig måte, sier hun.
Heller ikke i spørsmålet om oljefondet fortsatt skal investere i fossil energi eller om forvaltningen av fondet skal løftes ut av Norges Banks hender, har regjeringen konkludert.
– God forvaltning
Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet.
– Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen.
Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017.
– Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren.
Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) sier regjeringen vil vurdere om oljefondet skal investere i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Det framgår av den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond – utland, som ble lagt fram tirsdag.
– Vi varsler i meldingen at vi vil vurdere om unotert infrastruktur for fornybar energi skal inngå i miljømandatene. Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Regjeringen har for øvrig kommet til at det ikke skal åpnes for investeringer i unoterte aksjer på generelt grunnlag. Dagens mandat gir Norges Bank anledning til å investere i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på børs.
Forventninger
Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, fastslo MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes i forkant av fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutningen er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sa han til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet.
– SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
– God forvaltning
Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet.
– Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen.
Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017.
– Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren.
Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før.
(©NTB)
Konsumprisindeksen steg med 0,3 prosent fra februar til mars. Det er den største marsendringen siden 2010, og det er først og fremst strømprisene som trakk opp.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte med 4,7 prosent i mars. Økte priser på klær bidro også til månedsveksten, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.
Tilbud på matvarer i påsken og prisnedgang på flyreiser bidro til å dempe oppgangen i KPI i mars.
Konsumprisindeksen steg med 2,2 prosent fra mars 2017 til mars 2018. Også for de siste tolv månedene er det strømprisene som bidrar mest til oppgangen. Elektrisitet inkludert nettleie har steget med 22,5 prosent i denne perioden. En nedgang i prisene på klær bidro til å dempe tolvmånedersveksten i KPI.
Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er på 1,2 prosent.
(©NTB)
Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12.
– SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
Flere temaer
I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet.
Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet.
Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.»
Doblet avkastning
Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar.
– Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB.
66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent.
Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer.
Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid.
(©NTB)
Statoils navnebytte til Equinor bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp.
Marit Arnstad (Sp) og Espen Barth Eide (Ap) legger tirsdag fram forslag i Stortinget om at spørsmålet om et navnebytte for Statoil bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget», skriver Aftenposten.
De to mener dette er en sak for eierne, ikke noe styret og departementet kan avgjøre alene. Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil.
Marit Arnstad sier at hun Sp ikke har tatt stilling til om de vil si nei til navnebyttet.
– Poenget er at det ikke bør fattes noen endelig beslutning i Statoils generalforsamling om et navnebytte før statsråden har drøftet dette spørsmålet med Stortinget, sier hun.
Olje- og energiminister Terje Søviknes kommenterer forslaget slik:
– Departementet har mottatt forespørsel om redegjørelse av dette spørsmålet tidligere. Jeg stiller meg selvsagt åpen for redegjørelser om dette også fremover.
(©NTB)
Seadrill-aksjen steg med over 40 prosent etter børsstart mandag etter nyheten om at kreditorene godtar den foreslåtte refinansieringsplanen.
Kort tid etter børsåpning mandag ble Seadrill-aksjen omsatt for 2,45 kroner. Det er en økning på over 45 prosent fra fredagens sluttkurs.
Mandag morgen varslet selskapet at kreditorene til det konkurstruede selskapet har godtatt redningsplanen som blant annet innebærer at Seadrill får tilført 1,08 milliarder dollar, tilsvarende 8,46 milliarder kroner, i frisk egenkapital.
Etter 45 minutters handel mandag hadde hovedindeksen på Oslo Børs steget med 0,21 prosent.
(©NTB)
Norsk Hydro og Statkraft har inngått en langsiktig avtale om levering av kraft fra 2021 til 2038.
Totalt skal Statkraft levere 0,75 terawattimer i året fra 2021 til 2030 og 1 terawattime fra 2031 til 2038 til Norsk Hydros aluminiumsverk i Norge. 1 terawattime er omtrent like mye strøm som det brukes i Drammen på ett år.
– Vi har et godt og langvarig forhold til Statkraft, og jeg er glad for at vi har vært i stand til å sikre ytterligere langsiktig fornybar kraft til vår norske aluminiumsportefølje på konkurransedyktige vilkår, sier konserndirektør og leder for energi og forretningsutvikling i Norsk Hydro, Arvid Moss, i en pressemelding.
Også Statkraft er fornøyd med å forlenge samarbeidet med Hydro.
– Den kraftkrevende industrien i Norge er vår viktigste kunde. Det gleder meg at Statkraft kan tilby konkurransedyktige kontrakter og fortsatt være en foretrukket partner for industrien, sier Hallvard Granheim, konserndirektør for markedsoperasjoner og IT i Statkraft.
(©NTB)
Kreditorene har gitt sin støtte til redningsplanen for det konkurstruede John Fredriksen-selskapet Seadrill.
Ifølge en melding fra Seadrill mandag morgen var 529 av totalt 530 stemmer som kreditorene sendte inn, for den foreslåtte refinansieringsplanen.
– Stemmeresultatet viser den brede støtten fra kreditorene og aksjonærene til selskapets restruktureringstiltak, skriver Seadrill.
Redningsplanen innebærer blant annet at Seadrill får tilført 1,08 milliarder dollar, tilsvarende 8,46 milliarder kroner, i frisk egenkapital.
En høring for å bekrefte planen er ventet å begynne 17. april.
Seadrill har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor.
(©NTB)
