Kategoriarkiv: Siv Jensen

Dette trenger du å vite om statsbudsjettet

I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. 82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her: Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen. Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet. Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor. Color Fantasy. Foto: Color Line Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff. Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter. Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix Ikke en krone til skipstunnelen på Stad I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. Fakta Forlenge Lukke Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019 Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner. Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning) Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019. Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019. Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner. Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner. Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018. Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019. Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent. Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år. Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år. Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år. Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år. Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år. Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år. Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent. Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner. Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år. Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år. Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018. Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt). Kilde: NTB 9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år. – Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene. Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel «Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019. På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet: 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner 670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018. 400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø. 3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018

Rekorddyr bensin

Prisen på bensin har aldri vært høyere, men det kommer ingen løfter om avgiftskutt fra finansminister Siv Jensen i det selverklærte bilistpartiet Frp. Tirsdag steg veiledende pris på 95-oktan blyfri bensin hos Circle K med 19 øre til 16,67 kroner literen. Det er ny rekord, ifølge nettstedet E24. – Jeg har sett det, men jeg ser også at de begrunner dette med at oljeprisen på verdensmarkedet har... Source

Oljefondet på vei inn i sol og vind

Finansminister Siv Jensen (Frp) er forberedt på en bestilling fra Stortinget som sier ja til å investere oljepenger i unoterte selskaper innen fornybar energi. – Jeg ville nesten bli overrasket om det ikke kom en slik bestilling fra Stortinget. Det er jo langt på vei dette jeg sier selv også, men vi må gjøre det på en ordentlig måte, sa finansministeren da hun tirsdag la fram den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet. Der står det ikke noe annet om unotert infrastruktur enn det som har vært kjent fra før og som er uttrykt i Jeløyplattformen, nemlig at regjeringen skal vurdere å åpne opp for slike investeringer. Kan bli mer Regjeringen vil ikke ha en generell åpning for investeringer i selskaper som ikke er børsnotert, men åpner altså for dette når det gjelder infrastruktur for fornybar energi – som vindkraftparker og solenergianlegg. – Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, understreker Jensen. Investeringene skal skje innenfor rammene til de såkalte miljømandatene for oljefondet, som beløper seg til 30–60 milliarder kroner. Men også miljømandatenes størrelse skal nå vurderes, ifølge finansministeren. Det åpner for større grønne investeringer enn hva tilfellet har vært til nå. – Men det er rent finansielle vurderinger som vil ligge til grunn for investeringene, sier Jensen, som dermed avviser at oljefondet skal bli et klimapolitisk instrument. Vil fremme forslag På Stortinget har SV og MDG allerede varslet at de vil fremme forslag om investeringer i unotert infrastruktur når fondsmeldingen nå kommer til behandling. Også på Høyres landsmøte i helgen ble det fattet et vedtak som åpner for dette. – Tiden for vurdering er over. Regjeringens egne eksperter har flere ganger foreslått dette. Dette har vært utredet og vurdert mange, mange ganger allerede. Dette er en ren uthaling fra finansministeren, sier Miljøpartiets Per Espen Stoknes til NTB. Utålmodigheten er stor også blant miljøorganisasjoner som Framtiden i våre hender, Zero og Greenpeace. – Vi forventer at Høyre rydder opp i dette under Stortingets behandling av fondsmeldingen og sikrer flertall sammen med Venstre og opposisjonen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Kom ikke lenger Finansminister Siv Jensen viser til at Jeløyplattformen åpner for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. Men tidsmessig var det ikke mulig å komme med en tydelig konklusjon nå, ifølge Jensen. – Vi har ikke rukket å komme lenger enn vi har gjort til nå. Det viktige for meg er at Stortinget erkjenner at vi må gå grundig gjennom ting og ramme det inn på en ordentlig måte, sier hun. Heller ikke i spørsmålet om oljefondet fortsatt skal investere i fossil energi eller om forvaltningen av fondet skal løftes ut av Norges Banks hender, har regjeringen konkludert. – God forvaltning Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet. – Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen. Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017. – Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren. Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før. (©NTB)

Grønn forventning om oljepenger til vind og sol

Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen. – Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han. Miljøjubel Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs. – En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han. SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12. – SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun. I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland. Flere temaer I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet. Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet. Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.» Doblet avkastning Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar. – Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB. 66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent. Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer. Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid. (©NTB)

Oljebedrift satser på redningsutstyr for spedbarn

Noe forventninger til omstillingspenger hadde ikke direktør Bernt Arne Breistein i Sub Sea Services til framleggingen av neste års statsbudsjett torsdag. Samtidig påpeker han at ingen innen oljeservice lenger bør sitte stille i båten og vente på at tidene bedrer seg eller at statlige penger skal ordne opp. – Vi driver butikk, ikke politikk og må selv ta ansvar for vår egen utvikling. Det er ingen grunn til å tro at markedet blir det samme igjen og at olje vil ha en like sentral posisjon framover som den hadde før. Klimautfordringen og satsingen på fornybar energi underbygger dette. Vi har ikke tatt sjansen på å være en nisjebedrift som utelukkende er avhengig av oljebransjen, sier Breistein til Aftenbladet. Bedre utsikter i økonomien er årsaken til at regjeringen normaliserer finanspolitikken uten ekstraordinære motkonjunkturtiltak. Sveiser Jan Skjeldal klargjør nye rør til borerigger. Foto: Jonas Haarr Friestad Tiltakspenger inn i nye prosjekt Oljeservicebedriften Sub Sea Services ser lysere tider komme. Det sveises, bankes og males i verkstedhallene i Dusavik i Stavanger. Nye rør er i ferd med å klargjøres hos bedriften, som siden starten i 1989 har hatt oljeindustrien som sitt område. I Dusavik har de nemlig spesialisert seg på å levere utstyr til borerigger. For to år siden besøkte finansminister Siv Jensen bedriften i Dusavik. Samme år kom det friske penger i tiltakspakken som blant annet medførte at Sub Sea Services fikk omstillingspenger via fylkeskommunen til nye satsingsområder. Nå er bedriften i full gang med å se på nye næringsveier etter den eventyrlige perioden med begge beina godt plantet i olje og gass. Blant de aller siste nyvinningene er oppkjøpet av Stavanger-selskapet Reemsys, som satser på utvikling av redningsprodukter. Nå er selskapet i fasen hvor prototype for redningsutstyr for spedbarn testes ut, «rescue poden» skal hindre rask nedkjøling i vann samtidig som den forhindrer drukning. Produktet retter seg mot private, kommersielle og offentlige aktører innen båt- og ferjemarkedet. Reddet av utlandet Nesten 150 personer sysselsatte Sub Sea Services på sitt meste i 2014. Nå er det vel 70 igjen. Omsetningen har falt fra 323 millioner kroner og et resultat før skatt på 40 millioner i 2014 til 163 millioner og 16 millioner kroner i 2016. Den internasjonale eksponeringen har gått fra 25 prosent av driftsinntektene i 2012 til 75 prosent i 2016, og har ifølge Breistein vært selskapets redning. For at bedriftens opp- og nedturer ikke skal følge oljeprisens takt lenger, har bedriften kjøpt opp andre småbedrifter eller gründervirksomheter for å minske eksponeringen mot oljebransjen. Konsernet fikk derfor i sommer et morselskap – Acerdo – med flere underselskap, hvor Sub Sea Services naturlig nok er lokomotivet i konsernet. -Siden vi startet med dette, har vi vurdert en rekke muligheter og ideer fra gründermiljø. De vi mener er best har vi satset på, men vi regner også med at en del prosjekter ikke vil lykkes, sier Julie Vold, leder for Ineosito, enheten som ser på nye markedsmuligheter for konsernet. Julie Vold viser fram bagen med redningsutstyr for spedbarn. Prototypen er fortsatt så hemmelig at den ikke kan pakkes ut ennå. Foto: Jonas Haarr Friestad Tar tid I løpet av to-tre år har selskapet dermed gått fra å være en rendyrket leverandør til olje- og gassindustrien til å ha flere bein å stå på. Men omstilling er tungt. Det er ikke snakk om et snarlig skifte til noe annet, mer som en evolusjon, understreker Breistein. -Framover så vil vi ikke omtale oss som et oljeserviceselskap, men vel så mye som et energiserviceselskap med leveranser til områder som havvind, vannkraft og energisystemer, sier direktør Breistein. – For oss vil olje og gass fortsatt være det viktigste, men vi kommer til å bruke kompetansen vår innenfor dette feltet til å gå inn i andre områder også, noe som vil gjøre oss mindre sårbare for svingningene i oljenæringen, påpeker Breistein. Les hele saken på aftenbladet.no.

Skal bruke 225 mrd. oljekroner

Regjeringen legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for neste år, skriver NRK. I følge NRK vil statsbudsjettet inneholde følgende hovedtrekk: Selskapsskatten reduseres Senker skatten på «arbeidende kapital» Foreslår tiltakspakke på fire milliarder Vil øke forsvarsbevilgningene med 1,9 milliarder – Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eikagruppen til E24. – Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU til NRK. Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy. Torvik advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida. Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun. – Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.

Utvalg råder Siv Jensen til å bremse pengebruken

Finansminister Siv Jensen (Frp) anbefales å bremse veksten i bruken av oljepenger av ekspertutvalget som har sett på lønnsdannelsen i Norge etter 2013. Partene i arbeidslivet, Norges Bank og regjeringen har bidratt til å stabilisere norsk økonomi etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene, fastslår Cappelen-utvalget, som tirsdag leverte en oppdatert rapport om lønnsdannelsen i Norge til finansminister Jensen. Arbeidslivets parter har bidratt med moderate lønnsoppgjør, Norges Bank har gjort sitt med å holde renten lav og regjeringen har hjulpet til med å bruke stadig mer penger over statsbudsjettet. Begrenset handlingsrom Men slik kan det ikke fortsette, advarer utvalget. – Vi må huske at omstillingen bare har vart i to år, og at dette vil pågå i mange år. Da gjelder det å ikke brenne av alt kruttet nå, sa SSB-forsker og utvalgets leder Ådne Cappelen under overleveringen i Finansdepartementet. – Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier imidlertid at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset. Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger, skriver utvalget i rapporten. Framover i tid Cappelen presiserte at utvalgets råd strekker seg fram i tid og ikke er rettet spesifikt mot neste års statsbudsjett. – Neste års statsbudsjett er jo ikke vårt bord. Dessuten har Finansdepartementet vært representert i utvalget, og vi ville nok fått klar beskjed dersom vi forsøkte oss på noe i den retning. Men det er utvalgets mening at en veldig ekspansjon i 2017, som vi vil måtte stramme inn etterpå, det vil være dumt, sa Cappelen. – Jeg kan love at statsbudsjettet som regjeringen legger fram 6. oktober vil være godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, lød Jensens respons. Lønnstilskudd En av utfordringene framover blir å få flest mulig av flyktningene som kom til Norge i fjor, inn i arbeidslivet. Det bredt sammensatte Cappelen-utvalget peker på lønnstilskudd, hurtigspor for dem med etterspurt kompetanse og større mulighet for å kombinere jobb og utdanning som de anbefalte grepene. Økt rekruttering ved hjelp av lavere lønninger er ikke veien å gå, mener utvalget. – Her må vi si at utvalget ble klokere underveis. Vi kom på ting vi ikke visste på forhånd. Det er det hyggeliste med å sitte i et utvalg, bemerket Cappelen da rapporten var levert finansministeren. I utredningen heter det at ordninger med lønnstilskudd bør økes. – Det bør være tidsavgrenset og innrettet slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta. Et lavtlønnsspor vil ikke være i tråd med den norske modellen – som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne, jevn inntektsfordeling og høy produktivitet, skriver utvalget.

Solberg og Jensen er Olje-Norges mektigste

I forkant av oljemessen ONS har en jury kommet fram til at statsrådene og partilederne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) er de mektigste i Olje-Norge. De to mektige regjeringskvinnene topper listen foran Statoil-sjef Eldar Sætre, som inntar den siste pallplassen i vurderingen, som er gjort for Stavanger Aftenblad. Statsminister Erna Solberg sier slike målinger sier mer om dem som lager listen enn dem som står på den, men hun synes det er rett og rimelig at hun og regjeringskollega Jensen havner øverst. – Det er alltid riktig i et demokrati at de folkevalgte har mest makt, sier Solberg. Samtidig understreker hun at selv om regjeringen og Stortinget står for rammebetingelsene, har hun ikke noe ønske om å detaljstyre oljebransjen. Forrige gang Offshore Northern Seas (ONS) ble arrangert, for to år siden, havnet daværende Statoil-sjef Helge Lund på topp. Hans etterfølger Eldar Sætre må altså se de to statsrådene gå forbi ham. Bak Sætre følger Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold, og Statoil-sjefens kollega og underordnede, Arne Sigve Nylund, som er sjef for norsk sokkel i det delstatlige selskapet. Lenger ned på listen er både fagforeninger og NHO representert. Offshorekonferansen starter i Stavanger mandag og pågår fram til torsdag.

Dragkampen om grønne avgifter i gang hos statsministeren

De fire borgerlige partilederne var samlet hjemme hos statsministeren torsdag kveld for å diskutere hvordan CO2-utslipp skal bli dyrere og hvilke avgifter som skal ned neste år. – Det er første gang vi partilederne møtes for å diskutere det vi ble enige om for et år siden. Om en uke skal regjeringen ha sin avsluttende budsjettkonferanse, så jeg er glad for at Erna Solberg (H) har tatt initiativ til dette møtet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til statsministerboligen torsdag kveld. Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde i forkant av møtet slått fast at forhandlingene må ende med netto skatte- og avgiftslettelser. Venstre-leder Trine Skei Grande hadde på sin side lansert sju konkrete forslag til lettelser som skal smøre det grønne skiftet. Spår lang høst Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene fra i fjor høst slår fast at avgifter på utslipp av CO2 skal økes, i bytte med sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Omleggingen skal «forsterke klimaforliket og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene». Et utvalg med sentrale politikere fra de fire partiene møttes første gang i februar. Framdriften har til tider vært kilde til frustrasjon hos samarbeidspartiene. Hareide så heller ikke for seg noe gjennombrudd torsdag kveld: – Det blir en lang høst. Dette er kanskje starten på arbeidet fram mot et grønt skatteskifte i neste års statsbudsjett, sa KrF-lederen. Behov for å lære Venstre-leder Trine Skei Grande sier at det vil bli mye gi og ta før de fire blir enige om hvilke avgifter som skal opp og hvilke som skal ned. – Det blir mye dealing. De avgiftene vi tar inn, skal gis tilbake igjen. Men det må bli litt dyrere å forurense og billigere å ikke gjøre det, sa hun på vei inn til statsministerboligen. I sommer var Grande på tur til Canada med Jensen for å studere ulike modeller for en slik skatteveksling. – Der så vi hvordan man klarer å gi skattelettelser tilbake til folk flest. Jeg tror Siv hadde behov for å lære det, for jeg tror at hun trodde at Venstre bare snakker om økte avgifter, uten å gi noe tilbake igjen, lød Grandes oppsummering.