Cubit er et nystartet selskap som utvikler en programvareløsning for å forenkle og forbedre prosessen rundt eltilsyn. Selskapet springer ut av konsulentmiljøet i Miles, og har fått drahjelp av Hafslund Nett til utvikle en nettskybasert løsning for å effektivisere arbeidet med å gjennomføre tilsyn med elinstallasjoner. enerWE møter daglig leder Arild Soldal og Erling Andreas Arnestad i Oslo for å...
Source
Denne uken arrangerer Cognite sin konferanse Ignite18. Her har de samlet bransjeaktører, samt flere av topper i Aker-systemet og energiselskaper som Statoil og Statnett. På et av foredragene er Aker BPs toppsjef, Karl Johnny Hersvik på scenen for å snakke om hans perspektiver rundt datadeling i bransjen. Tilgjengelig for alle, alltid Hersvik er opptatt av at man må være offensiv i å prøve ut nye...
Source
Oljeplattformer er imponerende spesialkonstruksjoner bygd for å hente opp olje og gass. Dette er krevende arbeid som ofte utføres i vanskelige forhold, og det er store krav til sikkerheten. En av utfordringene er faren for antennelse hvis det skulle være en gasslekkasje, og for å unngå det er det strenge krav til å sikre alt av elektrisitet på plattformene. Piper Alpha var en plattform på britisk...
Source
De 50 nye faste (100 prosent) stillingene er hovedsakelig innenfor datainnsikt, analyse og it-sikkerhet.
– Vi har vokst for hver måned i det siste, og har muligheten til å ansette flere, sier kommunikasjonsrådgiver Eline Furuseth i Atea.
Selskapet har tilbakelagt seg et kvartal med 14,7 prosents oppgang i driftsresultat (EBIT), med 43 millioner kroner i pluss.
Økt etterspørsel innen oljesektoren
Sysla har tidligere skrevet om «de nye digitalsjefene» og hvordan det stadig snakkes mer om å digitalisere næringslivet.
Det beryr gull for et selskap som Atea, som lager grunnmuren for hvordan data produserer, sendes, sorteres og beskyttes. IT-infrastruktur-selskapet er har 1650 ansatte i 25 byer i Norge, og er dermed en av de største aktørene på feltet.
– Vi ser at etterspørselen etter digital kompetanse øker både innenfor oljesektoren, havbruk, skole, kraft og energi. Digitalisering treffer enhver bransje, og de ser at de trenger digital kompetanse, sier Furuseth.
De 50 nyansatte vil gå inn i det nye såkalte smartbygget til Atea på Sola, med solceller på taket som gjør at bygget produserer mer energi enn det bruker.
Les også: Atea-sjefen: – Robotene tar ikke jobbene våre
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jCmcZ"]={},window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas={"100":261.011364,"200":236.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["jCmcZ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jCmcZ"),window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jCmcZ"==b)window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Opp mot 90 millioner kubikkmeter gass strømmer daglig gjennom rørene på Kårstø. Anlegget er en viktig aktør innen transport og behandling av gass og lettolje fra norsk kontinentalsokkel. Nå testkjører KAEFER Energy hvordan nettbrett og webløsninger kan gjøre vedlikeholdet ved det Statoil-opererte anlegget enda mer sømløst og smertefritt.
Satser på digital LEAN-tilnærming
Startskuddet har gått for KAEFER Energys nye digitaliseringsprosjekt på Kårstø, et prosjekt som skal teste hvordan bruk av webløsning og nettbrett kan effektivisere utvalgte arbeidsprosesser ved det Statoil-opererte anlegget. Prosjektleder for KAEFER på Kårstø, Torleif Susort, er optimistisk og legger vekt på at den nye digitale løsningen skal støtte en sømløs utførelse av arbeidsrutiner i tråd med tradisjonell Lean-praksis.
– Alle grep som forenkler arbeidsprosesser på en smart måte ønskes velkommen på Kårstø, og derfor passer dette prosjektet svært godt med vårt langvarige fokus på Lean-metodikk. Vi ser store muligheter for økt effektivitet i en rekke arbeidsrutiner ved bruk av denne løsningen, men fokuserer ï første omgang på dokumentasjon og kvalitetskontroll. Det langsiktige målet er at dette blir vår måte å jobbe på – med alle data i ett system, perfekt tilpasset vårt behov.
Nettbrettet som ny kollega
Nå skal fokuset rettes mot inspeksjonsprosesser og dokumentasjonsarbeid, og prosjektleder Torleif Susort forteller at EX-sertifiserte nettbrett blir en uvurderlig arbeidskollega når rutinene skal løftes inn i den digitale epoken.
– Løsningen vår er svært fleksibel. Den gir oss mulighet til å håndtere alle krav til inspeksjon og dokumentasjon – enten man må ta bilder eller signere for utført arbeid. Ved å benytte nettbrettet ute i felt, kan komplett sanntidsinformasjon fra inspeksjoner og daglige logger flyte rett inn i databasen på et øyeblikk og bli tilgjengeliggjort direkte i rapportene.
-Hvilken forskjell tror du den digitale løsningen vil utgjøre for dere fremover?
-Kombinert med sanntidsoppdaterte rapporter og «dashboard», vil løsningen kort fortalt gi oss tidsbesparelser og redusert papirarbeid – samtidig som vi kan tilby bedre og raskere oppdatert dokumentasjon til våre kunder. Jeg vil kalle det en klassisk vinn-vinn-situasjon.
Anleggsdirektør på Kårstø, John Høines, sier seg enig med Susort og mener prosjektet også skaper gevinster for de øvrige aktørene ved anlegget.
-Digitalisering handler om forenkling og forbedring, helt i tråd med Lean-baserte arbeidsmetoder. KAEFER Energy er den av våre leverandører som har jobbet lengst med Lean, og det er klart at dette prosjektet skaper gevinster for både dem – og oss som kunde, avslutter Høines.
Mener en komplett prosjektstyringsløsning ikke er langt unna
Kårstø er en av to lokasjoner i Norge hvor KAEFER Energy har startet digitaliseringsprosjekter. Susort forteller at fokuset på dokumentasjon snart vil utvides til også å dekke planlegging og gjennomføring av arbeid.
-Inspeksjoner og dokumentasjon er kun begynnelsen. Det digitale systemet skal utvikles videre gjennom 2018, samtidig som vi utvider bruken internt på Kårstø, samt på Aker BPs fem felt på sokkelen. Slik dekker vi stadig flere arbeidsprosesser. Det overordnede målet er å ferdigstille en komplett løsning for prosjektstyring som kan innføres i flere prosjekter.
-Hvordan vil denne løsningen se ut?
-Vel, løsningen vil kobles mot eksisterende systemer for planlegging og timeføring, og slik utnytte potensialet i datadeling og dataflyt. Målet er at løsningen skal støtte tilrettelegge for planlegging og oppfølging av prosesser på lavest mulig nivå i organisasjonen. Vi ferdigstilte i fjor et verktøy for digital produksjonsstyring ved prefabrikasjonsverkstedet i Stavanger, som jeg mener kan bli et nyttig komplement til den planlagte løsningen. Vi har store planer fremover, og de prosjektene vi prioriterer nå, bidrar til å ruste KAEFER Energy for den digitale fremtiden, avslutter Susort.
Det nye senteret ved ABBs hovedkontor på Billingstad i Asker utenfor Oslo er utstyrt med det siste innen automatisering, elektroteknikk, kraftteknologi og digitalisering samt skreddersydde fasiliteter, verktøy og metoder for kreativ samhandling med kunder.
Tirsdag denne uken sto Asker-ordfører Lene Conradi for den offisielle åpningen, med litt hjelp fra en delvis samarbeidsvillig robot.
Asker-ordfører Lene Conradi klippet snoren og åpnet ABBs nye visningssenter for digitalisering på Billingstad.
Det nye senteret er innredet som et kundeopplevelsessenter der ABB tar med kunder og andre for å vise frem og diskutere muligheter innen digitaliseringsteknologi. Her jobber de med å finne frem til løsninger sammen med kunder innen forskjellige industrier, inkludert energiforsyning og olje/gass.
– Vi er stolte over å åpne et senter hvor vi i tett samarbeid med kunder kan skape verdier for dem. Kundene kommer med konkrete problemstillinger eller utfordringer som vi i fellesskap løser, sier Steffen Waal, administrerende direktør hos ABB i Norge.
Administrerende direktør Steffen Waal i ABB Norge.
Han er tydelig på at dette skal være et sted hvor ABB kan vise seg frem fra sin gode side, og at det skal brukes til å inspirere både egne ansatte og kunder.
– Dette skal være et inspirasjonssenter. Et sted vi kan vise frem hva vi har, sier Waal.
Han forteller også at de har tjuvstartet litt før den offisielle åpningen.
– Det er tydeligvis et initiativ kundene setter pris på, for de siste ukene før dagens offisielle åpning har vi hatt nærmere 30 samlinger med kunder som har presentert konkrete problemstillinger, sier Waal.
Senteret er også et levende laboratorium med blant annet trådløse smartsensorer for motorer, toarms samhandlingsroboter, styringssystemer for industri og bygg, kontrollromsløsninger, integrasjon av fornybar energi og smarte nettstasjoner.
ABB har også åpnet flere samhandlingssentre nylig. De er tett integrert via sikker kommunikasjonsteknologi til kundenes anlegg. Disse sentrene leverer digitale tjenester og løsninger for optimal drift og vedlikehold.
Erfaringer viser at slik samhandling kan bidra til halvering av vedlikeholdskostnadene, øke oppetiden på anlegg typisk fem prosent og utvide levetiden på utstyret med rundt 20 prosent. Det nye senteret på Bryn i Oslo støtter olje, gass og kjemiindustrien, et nytt senter i Västerås i Sverige håndterer prosessindustrien, mens det nye senteret i Genova i Italia kobles hovedsakelig til anlegg innen kraft og vann og avløp.
– Det handler om å gi ekspertene bedre verktøy, sier Espen Storkaas, leder for digital upstream i ABB på sin presentasjon.
Espen Storkaas i ABB.
Han forteller at ABB bygger en felles plattform på tvers av konsernet, og at de på den måten skal klare å utvikle og levere løsninger på tvers av flere industrier.
– Vi ønsker å aksellerere kontinuerlig forbedring prosessen, sier Storkaas.
Dette er utfordring som alle de store industriene jobber mye med for å hente ut effektiviseringsgevinster.
Med seg på åpningen av senteret hadde ABB også Statoil.
– Det gjelder å finne de konkrete eksemplene på bruksområder, sier Fredrik Støa, sjef for digitalisering, utvikling og produksjon internasjonalt i Statoil.
Fredrik Støa i Statoil.
Han sammenlignet den digitaliserte utviklingen i arbeidslivet med det langt mer digitaliserte privatlivet.
– I det øyeblikket vi går inn på jobben kan vi ofte føle at vi tar et steg tilbake fra vårt digitaliserte private liv, sier Støa.
Med det mener han at det ofte kan være mye uutnyttet potensiale på arbeidsplassen. Han mener da også at de i Statoil har kommet mer eller mindre så langt som man kan med den etablerte teknologien, og at man derfor må ta et skritt videre.
– Vi har tatt ut potensialet i dagens teknologi, sier Støa.
Han trekker frem tre teknologiområder der Statoil satser hardt på digitalisering:
Arbeidsprosesser – få mer ut av menneskene
Fjernstyring & roboter – fjerne mennesker fra farlige jobber og områder
Analyse av store datamengder.
På sistnevnte punkt trakk han spesielt frem viktigheten av å samarbeide med hele økosystemet av leverandører, og da aller helst med utgangspunkt i felles data som kan deles på tvers. For å få til det satser Statoil på en dataplattform som bygges med Microsofts nettsky Azure.
– Vi har nesten 3000 IT-systemer, sier Støa.
Hvis Statoil kan få leverandører som ABB og andre til å jobbe litt mer på tvers, tror han det er store gevinster å hente ut sammenlignet med en situasjon der alle leverandørene forholder seg til sine egne løsninger og er eksperter utelukkende på de.
Statnett går nå ut og ber om innspill og forslag til forskning og utviklingsprosjekter de bør kjøre for å utvikle og drifte kraftnettet på en bedre måte.
Dette er andre gang de gjør det på denne måten, og i fjor fikk de inn hele 170 prosjektforslag. Av de ble det satt i gang nærmere 30 forskningsprosjekter.
– Vi gikk direkte videre med noen, mens vi i andre tilfeller satte sammen forslagene til større konsortier. Både droneprosjekter og prosjektet Icebox om ising på kraftledninger har sine utspring i forslag som kom inn i fjor, sier FoU-direktør Sonja Berlijn i Statnett, i en pressemelding.
Denne gangen er Statnett spesielt interessert i forslag som kan
Finne tiltak som reduserer HMS-risiko
Utvikle enkle nettverksmodeller, basert på åpne kilder
Øke informasjonssikkerheten
Videreutvikle sanntidsovervåking og kontroll av kraftsystemet
– Generelt ser jeg stort potensiale i å kunne kombinere digital kompetanse med «vår verden» i kraftbransjen, sier Berlijn.
Fristen for å melde inn prosjekter er 31. mai, og de som er interessert kan lese mer på Statnetts hjemmeside og levere inn forslag her.
På frokostseminaret om digitalisering i oljebransjen som enerWE arrangerte på Forskningsparken i Oslo rett før påsken, holdt Merete Løland fra Statoil et foredrag om hvordan tilrettelegge for at menneskene i organisasjonen møter digitalisering med et positivt sinn.
Vi tok en prat med Løland etter foredraget, og spurte hvordan de i Statoil jobbet med å tilrettelegge for digitale engasjement.
– Vi har digitale ninjaer som driver organisasjonen. De er endringsagenter. De skaper utrolig mye engasjement. Det å bygge på folks kompetanse, og la de vise det frem gjør at vi får til et godt engasjement. Vi har folk med mye kompetanse, og når de får dele kompetansen sin ser vi at folk blir engasjerte, sier Løland.
For å få til dette bruker de et intert sosialt nettverk.
– Vi bruker Yammer, og Office365 applikasjonene. I dag er vi 20.000 ansatte på Yammer. Alle deltar ikke like mye, men det er et stort engasjement, sier Løland.
Hun synes det er morsomt å bruke beskrivelser som digitale ninjaer om ansatte, men mener det er en god beskrivelse av en viktig gruppe mennesker i organisasjonen.
– Ninjaene våre er de virkelige endringsagentene. Det er folk som har det rette tankesettet. Mange har gode kunnskaper om digitale verktøy. De har det rette tankesettet som gjør at de kan hjelpe lederne og medearbeiderne. De er på en måte uformelle ledere som er kjempeviktige for selskapet, sier Løland.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og energibransjen. Der fortalte Oliver Halvorsrud fra ABB og Brede Lærum fra Statoil om hvordan de har samarbeidet det siste året.
I foredraget gjorde de det klart at bransjen var på ville veier i kostnadsbildet, men at man nå har klart å snu dette. En av grunnene til dette er en overgang fra timesbasert fakturering til fastpris.
– Rundt dette med endring av forretningsmodeller har det vært en liten skjevhet i mange år. Det har vært mange aktører som har gått fra timesbasert modell til fastpris. Gralen for mange leverandører er performance-baserte kontrakter, og det har ikke helt gått som ønsket. Bransjen har vært ganske stiv, sier Halvorsrud.
Som kunde er det ikke gunstig med timefakturering for Statoil, og de mener at det heller ikke er optimalt for leverandørene.
– En timebasert belønning er ikke en god modell for å fremme effektivitet. Den gir en trygghet for leverandørene, men den er også vanskelig å få en god margin med den fordi marginen ligger i timesraten. Hele modellen er ikke god hvis du ønsker å fremme effektive løsninger og effektiv samhandling, sier Lærum.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
Rett før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og gassbransjen på Forskningsparken i Oslo. Der holdt Marius Kjeldahl, gründer og teknologidirektør i Oliasoft et foredrag om digitalisering og brønndesign.
I foredraget snakket Kjeldahl blant annet om utfordringene med åpne data, og hvorfor det ikke bare er nok at dataene deles. De må også deles på en måte som gjør at andre systemer klarer å lese de og forstå de på en effektiv måte.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Kjeldahl for å høre mer om hva som hindrer bransjen i å dele data.
Kjeldahl mener det henger sammen med at mange av systemene som i dag brukes har blitt veldig gamle.
– Det er vanskelig fordi oljeselskaper er selskaper som har daglig produksjon. Det er ikke noe alternativ å stoppe den. Man klarer aldri å bytte ut det man har på dagen. Man må bygge opp parallelle systemer inntil man er komfortabel med at nye og mer effektive systemer klarer å erstatte de gamle, sier Kjeldahl.
Som ny aktør i bransjen med bare noen få års historikk kan være en ulempe når man skal inn i et etablert marked, men det kan også være en fordel.
– Det at vi er nye er en styrke. Alle produktene som brukes av bransjen i dag ble laget av selskaper som da var nye. Det var da 20 år siden eller noe sånt, sier Kjeldahl.
Han mener at det ofte er et dårlig utgangspunkt når man skal utnytte mulighetene som finnes.
Oliasoft er et norsk gründerselskap som satser på å levere programvare til olje- og gassbransjen. enerWE spurte hva som skiller et norsk programvareselskap fra eventuelle konkurrenter i for eksempel Silicon Valley.
– Det som gjør oss gode er det vi kaller domenekunnskap. Det å lage programvare er ganske likt i hele verden. I Norge har vi veldig sterk og mye kompetanse innen olje og gass, sier Kjeldahl.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
