Oljeplattformer er imponerende spesialkonstruksjoner bygd for å hente opp olje og gass. Dette er krevende arbeid som ofte utføres i vanskelige forhold, og det er store krav til sikkerheten. En av utfordringene er faren for antennelse hvis det skulle være en gasslekkasje, og for å unngå det er det strenge krav til å sikre alt av elektrisitet på plattformene. Piper Alpha var en plattform på britisk...
Source
AkerBP, Cognite og Solution Seeker forteller i en pressemelding om at de sammen skal utnytte kunstig intelligens til å optimere produksjonen i sanntid. De begynner med Alvheim-feltet.
– Med Alvheim starter vi på en spennende reise med AkerBP og Cognite for å levere kunstig intelligens til å maksimere olje- og gasproduksjon basert på rendyrkede datadrevne modeller, sier Vidar Gunnerud, gründer og CEO i Solution Seeker.
Produksjonsdataene streames live fra Cognite’s Data Platform som de har utviklet i tett samarbeid med AkerBP. Denne plattformen legger tilrette for et åpent økosystem med avanserte applikasjoner som Solution Seeker’s kunstige intelligens.
– Vi har tro på at Solution Seeker’s kunstige intelligens vil gjøre oss i stand til å fullt ut utnytte våre produksjonsdata til å bygge robuste raske og presise predikasjonsmodeller for å maksimere vår produksjon i sanntid, Signy Vefring, Manager Digitalization Program Office hos AkerBP.
Solution Seeker bruker maskinlæring til å analysere tusenvis av historiske produksjonsstrømmer, samt i sanntid, for å identifisere feltene og kontinuerlig oppdatere predikasjonsmodellene slik at produksjonen optimaliseres. DEn kunstige intelligensen utvikles i samarbeid med flere aktører, deriblant ConocoPhillips, Neptune Energy, Wintershall, Lundin og AkerBP.
Selskapene Aker BP og Cognite skal arbeide sammen med Solution Seeker. Selskapet skal levere tjenester knyttet til kunstig intelligens for å optimere produksjonen på Alvheim-feltet, det skriver selskapet i en melding.
Les også: Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt
– Med Alvheim starter en spennende reise, sammen med AkerBP og Cognite, for å levere kunstig intelligens for å optimalisere olje- og gassproduksjonen basert på datadrevne modeller, sier administrerende direktør i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Lærer hvordan feltet oppfører seg
– De dataene vi jobber med er sktremt “dirty”. Det vil si at det er mye støy i dataene, forklarte Bjørn-Erik Dale til Sysla-journalist Chris Ronald Hermansen under Sysla Live tidligere i år.
Solution Seeker har arbeidet i over ti år med å utvikle AI-applikasjoner. De tolv ansatte som holder til i Oslo har arbeidet med hvordan de kan bruke AI sammen med oljebransjens digitale tvillinger – en digital kopi av plattformen – til å predikere hvordan olje- og gassfeltene faktisk vil oppføre seg.
Sheri Shamlou og Bjørn-Erik Dale jobber i Solution Seeker, som har holdt på med AI siden før AI var et begrep. Foto: Sigrid Haaland
Les også: – Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarte daglig leder Vidar Gunnerud til Sysla tidligere i år.
– En demonstrasjon
I dag strømmes data fra Aker BPs produksjon direkte til Cognite sin dataplattform. Herfra kan Solution Seeker implementere sin applikasjon for kunstig intelligens og gjøre prediksjoner.
Karl Johnny Hersvik, CEO, Aker BP og John Markus Lervik, CEO, Cognite har samarbeidet i flere år. Her fra Sysla Live tidligere i år. Foto: Adrian Søgnen
– I tillegg til verdien prosjektet gir til optimaliseringen av produksjonen, så er dette en demonstrasjon av hvordan vi ønsker å jobbe med partnere gjennom plattformen til Cognite, sier Signy Vefring i Aker BP.
Les også: – De dataene vi jobber med er ekstremt “dirty”
Applikasjonen fra Solution Seeker skal kunne ta i bruk de enorme mengdene med data fra sensorer på plattformen for å løse optimaliseringsproblemer. Dette skjer ved at systemet analyserer historiske og direkte datastrømmer for å gi den beste måten å produsere fra feltet på.
Solution Seeker har utviklet applikasjonen sammen med blant andre Conoco Phillips, Lundin og Aker BP.
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.
Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.
Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen
Kunstig intelligens tar kontroll
Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.
Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.
For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.
Drev med AI før AI var et ord
Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.
37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).
Etablert “midt i” oljekrisen
Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.
Fakta
Forlenge
Lukke
Center for Integrated Operations in the Petroleum industry
Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon.
Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret.
BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret.
Kilde: NTNU
– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.
Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.
– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.
– Verdens første av sitt slag
Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.
“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.
Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.
– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen
20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Kunstig intelligens som kan se fremtiden
Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?
– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.
De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.
– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.
– Systemet kan se inn i fremtiden?
– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.
– Foreløpig, legger han til.
Tror ingen kan ta dem igjen
De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?
Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.
– Ingen kan ta dere igjen?
– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.
– Vi tror det smeller nå
Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med. Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.
Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.
– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?
– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.
Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Dagens nyhetsbrev
Tidligere i år har Sysla skrevet om at bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet har gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring, Watson, kan forutse lakselusen uker før den kommer, og er en del av pilotprosjektet kalt Aqua Cloud.
Og prisen for å teste en Watson-hjerne?
Mellom én til tre millioner. Det fortalte Watson-sjef i IBM Norden, Dagfinn Hovet, under Ocean 2017-konferansen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sa Hovet til Sysla.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel, påpekte under konferansen i slutten av november at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
Kunstig intelligens skal revolusjonere verden, og 2017 er året den skal få sitt store gjennombrudd, skrev Ole-Erik Vestøl Endrerud, daglig leder og gründer i selskapet Shoreline og PhD-stipendiat ved Cluster on Industrial Asset Management ved Universitetet i Stavanger, i april.
Han påpekte at det er delte meninger om kunstig intelligens, og trakk fram Elon Musk, den kjente sør-afrikanske Paypal, Tesla og Space X gründeren, og Stephen Hawking, den verdenskjente astrofysikeren fra Cambridge, blant dem som mener det kan føre til uante negative konsekvenser.
På den andre siden mener mange at kunstig intelligens kan være løsningen på mange av menneskehetens problemer, og at den vil føre til en enorm velstandsøkning.
Få også med deg:
– Nå høster oljebransjen gevinsten etter de tøffe reduksjonene, forteller Petoro-sjef Grete Moen i den ferske episoden av Sysla Oilcast.
Spillet om offshore-flåten, digitalisering og fremtidens havnæring. Se høydepunktene fra våre Sysla Live-arrangementer i denne romjulskavalkaden.
TTS Group har sikret seg tre nye kontrakter til en samlet ordreverdi på rundt 40 millioner kroner. Det er de to heleide datterselskapene TTS Offshore Solutions AS og TTS NMF GmbH som har vunnet kontraktene.
Flex LNG-fartøyet Flex Endeavour seiler fra verftet på leiekontrakt med tysk energiselskap, tolv år etter at gründerne satset på markedet for flytende naturgass.
Fishguard landet storkontrakt med Statoil. Oppdraget innebærer at Fishguard skal ta ut bunnprøver for biologisk og kjemisk analyse fra installasjonene i Statoils Region 2 i Nordsjøen. (ilaks)
Konkurransemyndigheter skal granske Marine Harvests oppkjøp av Northern Harvest. (ilaks)
Russland dekker nå en tredjedel av Europas gassbehov. Landet frykter ikke konkurransen fra amerikansk flytende naturgass. (DN)
Westcon Group øker sin eierandel i Aquafarm Equipment til 34 prosent. (Finansavisen)
Otto Gregard Tidemand-familien må få opp inntjeningen og verdiene i Stove-selskapene. Om ett år forfaller lån på 38,1 millioner dollar. (Finansavisen)
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Da jeg møtte 28 år gamle David Lara Arango, ble det raskt tydelig at han hadde et ganske skarpt hode. Ettersom jeg visste at han kun hadde vært kort tid i Norge, introduserte jeg meg selv på engelsk før intervjuet startet.
“Du kan snakke norsk hvis du foretrekker det”, svarte colombianeren, med kun et snev av sør-Amerikansk uttale på r-en som eneste avvik fra det en nordmann ville ha uttalt.
David er en av 12 utenlandske statsborgere som konsulentselskapet Webstep har hentet til sin avdeling for data science, dataanalyse og maskinlæring, de siste årene. Matematikk-kompetanse er et nøkkelkriterium her.
– Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
En funfact om David er at selv om han utvilsomt har et skarpt hode å ivareta, bruker han blant annet fritiden sin på den ekstreme kampsporten Mixed Martial Arts. Han hevder han er forsiktig.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte
Fra fisk til fugl
Det norske teknologiselskapet Xeneta har på rekordtid inntatt en ledende posisjon i et marked som (for?) lenge har vært preget av analoge og tidkrevende verktøy: Container-frakt på skip. Denne uken meldte flere, først Shifter, at selskapet nå går inn i et milliardmarked for flyfrakt. Tidligere i år hentet selskapet 100 millioner kroner fra venture-fondet med røtter i Stavanger, Smedvig Capital.
Lister er moro
Og for den teknologi-interesserte kan Recodes nye liste, “The Recode 100“, være særlig moro. “The people in tech, business and media who mattered in 2017” er tittelen, som sier det meste. Spoiler-alert: Øverst troner en mann som begynte med å selge bøker på nett.
Lader buss på 20 sekunder
På busslinje 23 i Genève kan nå passasjerene oppleve at el-bussen de er på vei på eller av, lades opp på rekordtid. Teknologien, som ABB står bak, er en del av den såkalte TOSA-løsningen. Saken har vært godt lest på våre nettsider denne uken, klikk her om du gikk glipp av den.
IoT – the place to be
I hvert fall om man skal tro den siste rapporten fra International Data Corporation. Det anslås nemlig at globale investeringer i IoT (tingenes internett) vil øke med 14,6 prosent det kommende året, og nå 772 milliarder kroner. IoTbusinessnews.com har oppsummeringen.
Bonus: I Norge har Disruptive Technologies markert seg som et av de ledende selskapene på feltet. Vi hadde med oss toppsjef Erik Fossum Færevaag i episode 1 av podkasten Sysla Teknologi i april.
Ukens podkast
Sysla Live Fintech Finansteknologi Foto: Bård Bøe
Finansteknologi er i vinden, bare få uker før EU-direktivet PSD2 trer i kraft på nyåret.
Initiativtakerne bak Norges første finansteknologiklynge, Finance Innovation, var noen av gjestene under Sysla Live i høst.
I denne podkasten kan du lytte deg gjennom hele intervjuet. På scenen: Jan Erik Kjerpeseth (SPV), Øystein Thøgersen (NHH), Henrik Lie-Nielsen (Stacc), Maria Borch Helsengreen (EY) og Øyulf Hjertenes (BT).
Vil du ha mer?
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Avtalen skal gjøre IBMs teknologi for kunstig intelligens og analyse tilgjengelig på UiBs (Universitetet i Bergen) læringsplattformer og åpner for at UiB-studenter skal kunne delta i innovasjonsprosjekter med IBM og IBMs kunder. Samarbeidet legger til rette for felles forsknings- og innovasjonsprosjekter, og inkluderer også tilgang til kognitiv teknologi basert på Watson, som er IBMs satsing på kunstig intelligens. Det melder UiB i en pressemelding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
Datagiganten IBMs navn på kognitive teknologier.
Basert på maskinlæringsalgoritmer, kunstig intelligens og maskinlæring.
Består av over 60 ulike teknologier som skal kunne brukes innenfor en rekke ulike områder som spenner fra akademisk forskning til næringsliv.
Avtalen mellom IBM og UiB gjør at Watson-teknologien blir tilgjengelig på UiBs læringsplattformer og at studenter skal kunne delta i IBMs innovasjonsprosjekter.
Kilde: IBM/UiB
– UiB er allerede ledende i sektoren når det gjelder digitalisering og vi ønsker å tilby våre studenter et bredt spekter av verktøy gjennom samarbeid og partnerskap. Denne avtalen bygger opp under vår strategi om å være et digitalt inviterende universitet, sier IT-direktør ved UiB, Tore Burheim.
– Bidrar til teknologiutvikling
I tillegg til samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekter, vil UiBs 16 900 studenter og 3 700 ansatte nå kunne ta i bruk IBMs teknologiplattformer. UiB vil dermed raskt og enkelt kunne utvikle og teste ny teknologi og bidra med viktige tilbakemeldinger til IBM i utformingen av nye, digitale løsninger.
Representanter fra UiB og IBM under signering av avtalen. Foto: UiB
Gjennom deltakelse i innovasjonsprosjekter, bachelor- og masteroppgaver vil studentene få utnyttet sin kunnskap og bidra til teknologiutvikling.
– Vi tror også at samarbeidet kan gi konkrete resultater i form av spennende teknologiutvikling og bedre tjenester som kommer hele samfunnet til nytte, sier Burheim.
For fremtidens ledere
Sterk IKT-kompetanse i kombinasjon med atferds- og forretningsforståelse er ifølge IBM nødvendig for å skape ny bærekraftig innovasjon. Her spiller et tettere samarbeid mellom næringslivet, universiteter og høgskoler en nøkkelrolle.
– IBM er svært glad for å kunne bidra til å utdanne fremtidens ledere og kunnskapsarbeidere. Samarbeidsavtalen med UiB sikrer at studentene får verdifull digital basiskunnskap for å forstå og hente ut mulighetene teknologien gir, sier adm. direktør i IBM Norge, Arne Norheim.
