Onsdag la Finanstilsynet frem sin halvårlige rapport «Finansielt Utsyn». Rapporten er på mange måter helseattesten til norsk finansnæring, og tar for seg hendelser og utviklingstrekk som påvirker risikobildet for norske banker og finansinstitusjoner. Status på et overordnet nivå oppsummerer de i dag som følger: «Konjunkturbunnen i norsk økonomi ble passert for et drøyt år siden. Den etterfølgende oppgangen skyldes i stor grad internasjonal økonomisk vekst, lave renter, bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk.» Siden selskapene i norsk offshoresektor har lånt betydelige summer i de norske bankene, ser Finanstilsynet spesielt nøye på denne næringen. Det som følger er hentet direkte fra rapporten, som du kan lese i sin helhet her. Skylder 74 milliarder kroner Finanstilsynet gjennomførte i andre kvartal 2016 en kartlegging av de store bankenes eksponeringer mot offshore-sektoren, nærmere bestemt rigg- og offshorerederier. Ved utgangen av 2017 var samlet eksponering 74 milliarder kroner, før nedskrivinger. Det er en reduksjon på om lag 17 prosent siden utgangen av 2016. Samlede nedskrivinger og akkumulerte, konstaterte tap økte med 2 milliarder kroner i 2017, til 8,4 milliarder kroner, eller 11,4 prosent av porteføljen. Av dette utgjør 6,6 milliarder kroner individuelle nedskrivinger og akkumulerte, konstaterte tap, og 1,8 milliarder kroner er gruppenedskrivinger. 2 av 3 selskaper restrukturert Om lag 70 prosent av porteføljen har vært gjenstand for restrukturering. Restruktureringer medfører som oftest konvertering eller ettergivelse av gjeld, samt innvilgelse av endrede betalingsvilkår, herunder forlengelse av løpetid, utsettelse eller reduksjon i avdrag for en gitt periode. Ved utgangen av 2017 var det blitt innvilget betalingslettelser (“forbearance”) på om lag to tredjedeler av samlet eksponering for porteføljene innen segmentene rigg og supply. Andelen med betalingslettelser var dermed noe høyere enn ett år tidligere. Som følge av fortsatt betydelig eksponering mot offshore-sektoren, vil bankene være utsatt for nye tap dersom den finansielle stillingen i sektoren forverrer seg og det blir behov for ytterligere restruktureringer. Klarte å begrense smitten Oljeprisfallet i 2014 førte til økte tap i flere av de største bankene i 2016. Samlede tap var fremdeles på et moderat nivå for bankene sett under ett, og tapene var lavere i 2017 og så langt i 2018. Utfordringene for petroleumsrelatert næring etter oljeprisfallet i 2014, medførte i 2016 betydelige nedskrivinger på engasjementer mot bedrifter i denne næringen i enkelte av de største bankene. Oljeprisfallet førte ikke til betydelige smittevirkninger til andre næringer, og det samlede tapsnivået var i 2017 tilbake til nivået før oljeprisfallet. Så langt i 2018 er tapene fortsatt lave. Eksporten av råolje og naturgass var 442 milliarder kroner i 2017, som utgjorde 38 prosent av total eksport. Oljeprisen har i begynnelsen av juni steget til rundt 78 dollar per fat, og terminprisene peker mot et nivå på om lag 70 dollar de neste par årene. Politikerne får noe av æren Den kraftige nedgangen i oljeinvesteringene som fulgte etter oljeprisfallet i 2014, har avtatt. Det ventes nå økte oljeinvesteringer i årene framover. Sysselsettingen øker og ledigheten går ned. Noe av grunnen til dette, får politikerne æren for. Ekspansiv finanspolitikk og lave renter har bidratt til å hjelpe norsk økonomi gjennom etterdønningene av finanskrisen og fallet i oljeprisen.