Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en kommentar med tittelen «fra oljekrise til oljeoppgang» – ettersom vi begynner å nærme oss bunnen og at omslaget vil bli synlig noe frem i tid. Men så kom det et veldig interessant tall rekende på en fjøl. Det er litt underlig at ingen har tatt tak i det. Selv ikke de som står bak analysen. Mer om denne godt gjemte gladnyheten for Olje-Norge mot slutten av denne kommentaren.
Oljepris og oljeinvesteringer henger nært sammen
I 1998 var oljeprisen under 10 dollar per fat. Oljeprisen hadde falt kraftig i kjølvannet av Saudi-Arabias produksjonsøkning i 1985. Og fra 1986 og gjennom store deler av 90-tallet var oljeprisen i den laven enden. Regner vi om til dagens dollar, var oljeprisen i denne perioden omkring 30 dollar fatet. Det historiske gjennomsnittet er nær 50 dollar.
En nokså stabil pris førte til sideveis utvikling i aktiviteten fra 1986 til 1995, både i Norge og utlandet. Deretter bidro noe høyere oljepris til oppgang i aktiviteten, men oljeprisfallet i 1998 dempet aktiviteten påfølgende år.
Deretter var det først etter 2003 at oljeprisen og aktiviteten skjøt fart. Fra 2003 til rekordåret 2014 økte både oljepris og oljeinvesteringene på norsk sokkel med omkring 250%.
Aktiviteten i olje-Norge ned 35% fra toppen i 2014
I juni 2014 begynte oljeprisen å falle. Prisen har falt 40-50% fra toppen. Fallet i oljeinvesteringer har vært omtrent like stort. Globalt var det ned 25 prosent både i 2015 og 2016 (dvs 45 prosent nedgang fra toppen). I Norge har nedgangen vært litt mer moderat og nivået i 2017 blir trolig 35 prosent lavere enn 2014.
Men nå er vi (snart) på bunn
Nå er det nemlig i ferd med å snu.
Det vil si, globalt har det allerede snudd. Oppgangen globalt blir trolig mellom 5 og 10 prosent i 2017. Det er i hovedsak oppgang i USA (etter en markert nedgang i 2015 og 2016) som trekker opp.
Sammen med svak norsk krone gir dette muligheter for norske oljebedrifter.
Nedgangen på norsk sokkel har begynt å avta. Vi begynner å nærme oss bunnen.
De fleste venter at bunnen nås i 2017-18 og deretter sideveis
Vi venter nedgang i oljeinvesteringer på norsk sokkel på omkring 10 prosent i år, utflating i 2018 og noe oppgang deretter. Oljedirektoratets analyse som omhandler samlet aktivitet på norsk sokkel indikerer samme forløp. Flere toneangivende miljøer har omtrent samme bane.
Det innebærer at vi i løpet av 2017 vil nærme oss bunnpunktet. Vi vil også begynne å se de første grønne skuddene, i hvert fall for noen segmenter innen olje og gass.
Det er alltid usikkerhet knyttet til prognoser. Utviklingen kan bli bedre eller svakere enn ventet. Vi har vært gjennom noen år der prognosene jevnt over har blitt nedjustert. Det virker som har mange nå har nøkterne forventninger til oljeaktiviteten på norsk sokkel de kommende årene (kanskje med unntak av Rystad Energy som ligger noe høyere litt frem i tid).
Således er kanskje disse nøkterne prognoser for mye farget av nedgang de siste årene. Vi kan derfor ikke utelukke at nedgang kan bli til oppgang raskere enn en del prognosemiljøer (inkl oss) ser for seg.
I lys av dette er vi på kontinuerlig jakt etter signaler om et mulig vendepunkt i olje-Norge (fra nedgang til oppgang).
Så langt viser de fleste bedriftsundersøkelser fortsatt nedgang i aktivitet. Det gjelder både oljebedrifter i SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarometer, Norges Banks regionale nettverk og SSBs investeringstelling blant oljeselskapene.
Men her om dagen dukket det opp en veldig interessant måling.
NHOs konjunkturrapport, som ble offentliggjort 4. april 2017, tar temperaturen på mange av medlemsbedriftene. Jevnt over viser målingen bedring blant bedriftene og stemningen er positiv.
I oppsummeringen i rapporten ble det referert til at man venter fortsatt nedgang i oljevirksomheten i Norge – på til sammen 15 prosent i 2017 og 2018. Ikke lystig lesing for de oljeinteresserte.
Men. Dersom man blar til nest siste side i rapporten (side 29), så finner man det første tegnet (som jeg har sett) til omslag i Olje-Norge. Oljebedriftene i NHOs undersøkelse melder om positive utsikter – for første gang på 3 år! Riktignok er markedssituasjonen fortsatt krevende, men det at utsiktene er over null-streken er en milepæl.
Markedsituasjon og -utsikter neste 6-12 mnd for oljerettede bedrifter. Indeks på 50 er nøytralt.
Create line charts
Men kanskje har det snudd allerede
Dette kan være et blaff som følge av at bedriftene ønsker bedring etter en lang nedgangsperiode, eller det kan skyldes høyere sesongmessig aktivitet på vår og sommeren, eller det kan være så stor usikkerhet at vi ikke bør vektlegge dette noen vekt.
Eller det kan være at dette faktisk er det første tegnet til at vi er nær bunnen for Olje-Norge samlet sett – og at oppturen snart er i gang.
I vår søken etter kunnskap om et mulig vendepunkt for Norges viktigste næring er dette absolutt en liten godbit å tygge på (i tillegg til påskeegg og annet godt) i den nært forestående høytiden.
God påske!
Les noen av Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla:
Har oljeprisen nådd bunnen nå?
Oljeprisen er halvert. Kan boligprisene falle like mye?
Fem grep som kan bidra til mykere oljelanding
Krise, krise , krise – hvor ille blir 2015?
Et Statoil uten styring?
– Bra at voksesmertene avtar
Hvordan blir din bedrift rammet av oljekutt?
«Digitalisering fjerner ikke oljejobbene»
Olje- og energidepartementet vil i dag sende ut tilbud til 29 oljeselskaper om andeler i 56 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2016 (TFO 2016). Dette melder OED i dag. – Jeg er stolt over at vi kan tilby et stort mangfold av oljeselskaper deltakelse i 56 nye utvinningstillatelser i […]
Innlegget 29 oljeselskaper får tilbud om utvinningstillatelser på norsk sokkel dukket først opp på Petro.no.
Vi i redaksjonen ønsker dere alle et godt nyttår og håper dere har det fint om dere i dag er offshore, onshore eller har fri. For 2017 ser vi mer positivt på utsiktene og håper 2016 var bunnen for denne gang.
Innlegget Godt Nyttår til Petro.no sine lesere dukket først opp på Petro.no.
Da er tidspunktet kommet for å ønske God Jul til våre lesere. Året 2016 har vært krevende for mange. Industrien har vært i en omstillingsfase der tistusenvis av oljearbeidere har mistet jobben. I tillegg til det som for mange oppleves som krise er det desverre også noen som er redde for at sikkerheten på sokkelen […]
Innlegget God Jul til våre lesere dukket først opp på Petro.no.
Arbeiderpartiet i Nord-Norge er splittet i synet på oljeleiting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. AUF og tidligere AUF-er har ledet an innad i Arbeiderpartiet og vunnet frem i flere kommunelag og fylkeslag. Kronikk av direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver. AUF har ikke bare fredning LoVeSe som kampsak, men også at deler av Barentshavet skal […]
Innlegget Oljepolitikk – følelser eller fakta? dukket først opp på Petro.no.
Her kan du se Gudbrandsdal Energi sin markedskommentar for november 2016.
Status på hydrologisk balanse og utsiktene for strømpriser fremover.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Ett felles hav – tre blå næringer, Annonsørinnhold Kysten, havområdene og sokkelen utenfor Nord-Norge blir viktige motorer for vekst og velstand i Norge i årene som kommer. Årets Nordområdekonferanse har «Ett felles hav – 3 blå næringer» som hovedtema og vil belyse utsikter, synergier og forretningsmuligheter for leverandørindustrien som følger av spesielt veksten i petroleums- […]
Innlegget Mulighetene er store innen olje- gass og havbruk i nord dukket først opp på Petro.no.
Norsk oljebransje går for tiden gjennom den verste nedturen i manns minne. Kontrakter reforhandles. Selskaper fusjoneres. Folk mister jobben.
Årsaken til at oljebransjen har tapt konkurransekraft gjennom de gode tidene er komplekse, men erkjennelsen blant mange vi i Promineo snakker med, er at vi har mistet kontrollen på en av våre viktigste innsatsfaktorer: kompetansen. Statoil har for eksempel sagt at prosjekter på nye felt hadde en økning i ingeniørtimer per fat på mellom 20 og 50 prosent fra 2003 til 2013. Det er 50 prosent på ti år, uten noen sterk underliggende årsak – det er et tydelig signal om at noe er ute av kontroll.
De siste to årene har vi snakket med til sammen 44 EPC-selskaper over hele verden, fra selskaper med 300 til 6.500 ansatte. Dette har vi gjort for å undersøke hvordan selskapene jobber med å planlegge og styre en arbeidsstokk bestående av ingeniører og teknologer. Tilbakemeldingen er tydelig: de utfordrende tidene har vist at systemene selskapene bruker ikke er sofistikerte nok.
I boom-tider der alle har full faktureringsgrad og nye ingeniører rekrutteres på bussholdeplassen utenfor universitetet er det vanskelig å få øye på suboptimal ressursbruk. Man slår seg til ro med at alle har full bok, men mister samtidig kontrollen over hvilke ingeniører man har, og hvordan de utnyttes. Det er forskjell på full bok og full effektivitet.
Nedbemanner i blinde
Når tidene snur – hvordan vet vi hvem som bør nedbemannes og hvem som representerer fremtiden til selskapet? Og hva om oljeprisen spretter opp igjen – hva gjør vi for å unngå at vi kommer inn i en ny spiral?
68 prosent av de vi har snakket med i vår undersøkelse sier at de bruker regneark for å planlegge ingeniørressurser. Men Excel er ikke bygget for å holde styr på kompetansen, prosjektene og arbeidsmengden til flere hundre ingeniører på tvers av avdelinger og land.
For bedrifter der ingeniørkompetansen er en sentral del av kostnadsbasen er det avgjørende å holde styr på denne innsatsfaktoren. Bedre planlegging og styring av kompetansearbeidere vil gi bedre ressursutnyttelse – og færre støttefunksjoner.
For å kunne gjøre dette, må de riktige verktøyene være på plass. Dette anerkjenner mange av selskapene vi har snakket med – 20 prosent har faktisk investert i egendesignede systemer for dette, og 12 prosent har kjøpt kommersiell hyllevare som er spesialdesignet for å løse denne typen utfordringer.
Men, vi ser at alle som ikke har benyttet hyllevare til å løse utfordringen, altså de som enten bruker regneark eller egendesignede systemer, sier at de har utfordringer med datakvaliteten. De aller fleste klarer ikke å bruke systemene som et grunnlag for strategiske beslutninger om størrelse og struktur på organisasjonene. Årsakene til dette kan være mange: systemene ble gjerne utviklet i gode tider for å løse utfordringene man hadde da, og passer ikke til dagens utfordringer. Eller de er kanskje rett og slett ikke brukervennlige nok.
Men bedre systemer er ikke nok – ledelsen må anerkjenne at hele prosessen med personellplanlegging er av strategisk viktighet for selskapet – og ta eierskap til den. De aller fleste ledere vil i dag si at «right-sizing» er strategisk viktig, men vi ser samtidig at prosessen for å planlegge ressursene gjerne er delegert langt ned i organisasjonen, til noen uten gjennomslagskraft til å gjøre en skikkelig jobb. Det å systematisk kartlegge personellressurser mot behov, og bruke dataene aktivt til forretningsavgjørelser bør være et strategisk imperativ for ledergruppene i kunnskapsbedrifter.
Tid for å rigge for fremtiden
Dette handler om å få bedre kontroll. Kontroll på hvem som kan hva, hvem som jobber med hva, hvordan produktiviteten i selskapet er – og hva man skal jobbe med om seks måneder eller et år. Bedre systemer er veien for å unngå tap av kontroll – samtidig som ledelsen må ta eierskap til prosessen med å fremskaffe god nok informasjon om personellkapasitet og behov, for slik å kunne fatte gode og riktige beslutninger. Nå er riktig tidspunkt for å få på plass disse systemene og denne kulturen, før vi begynner å rekruttere igjen og havner inn i en ny kostnadsspiral.
Om forfatteren
Leif Arild Åsheim er CEO i Promineo, en internasjonal leverandør av programvare for prosjektstyring og personellplanlegging. Åsheim har internasjonal erfaring fra store utbyggingsprosjekter, og har hatt lederstillinger i profesjonell service- og programvareselskaper i 20 år.
