Tyske kjernereaktorer kan bli nødt til å redusere produksjonen, slik de franske har gjort, fordi vannet i elvene er så varmt at det ikke lenger er i stand til å kjøle ned reaktorene.
Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Wattsight tror en nedstengning av tyske kjernereaktorer kan påvirke norske strømpriser.
– Dersom strømprisen stiger i Europa, vil det bidra til at norske produsenter eksporterer mer strøm i stedet for å spare vann til vinteren, sier Lilleholt til Dagens Næringsliv.
Siste uke i juli falt magasinfyllingen til 60 prosent, ifølge statistikken til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Lilleholt understreker at en våt høst kan reparere mye før vinteren kommer, men at en tørr høst kan forverre situasjonen.
– I januar, februar og mars blir det virkelig spennende. Dersom det ikke kommer nok nedbør i løpet av høsten, så kan produsentene bli tvunget til å spare på vannet. Da kan vi fort få en økning i strømprisen på 50 prosent, til rundt 70 øre per kilowattime, sier han til avisa.
Det er rekordhøye strømpriser for tiden, og som enerWE har rapportert har strømprisene fortsatt å øke fra uke til uke gjennom hele sommeren. Alt ligger derfor tilrette for en kjempehøy strømregning for juli selv om det er en måned der forbruket er ganske lavt sammenlignet med resten av året. Utfordringen er den uvanlige sommeren, og den store tørken som rammer store deler av landet. Verst går det...
Source
Det er for tiden høye strømpriser, og forrige uke var intet unntak. Tvert imot. Strømprisene fortsetter å stige fra det som er allerede er et rekordhøyt nivå. Tall fra kraftbørsen Nordpool viste at snittprisen gikk over 500 kroner pr. MWh. Nordpool er kraftbørsen der strømselskapene kjøper strømmen de videreselger til forbrukerne. Det betyr at de oppgitte prisene her er prisen før de tar sitt...
Source
Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor.
Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni.
Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten.
Høye priser også i Europa
Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland.
Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe.
Overflod i Norden – neste år
I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt.
Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år.
Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd.
Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.
Uke 24 ble nok en uke med stabilt høye timepriser, og høyere strømproduksjon enn strømforbruk. Timeprisen i Oslo, Kristiansand og Bergen svingte fra 347,93 til 466,82 kroner pr. MWh. I snitt lå den på 347,93 kroner pr. MWh. På sitt meste var den 1,1 ganger så høy som snittprisen på 428.18 kroner og 1,3 ganger så høy som strømprisen på sitt laveste. Timeprisene i Oslo, Kristiansand og Bergen i uke...
Source
– For en vanlig forbruker betyr dette likevel kun en liten økning i strømregningen, siden vi er inne i en årstid med lavere forbruk, sier leder for handel i selskapene Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Lene Hagen. Leder for handel i selskapene Gudbrandsdal Energi og Eidsiva, Lene Hagen Prisene på den Nordiske kraftbørsen for juni og juli prises i dag rundt 20 øre/kWh høyere enn i fjorårets...
Source
Det har vært rekordfint vær store deler av landet, og selv om nordmenn generelt sett ikke er veldig bortskjemt med sol og varme, har det vært varmt nok til at enkelte har klaget over varmen. Den har også fått konsekvenser for vannkraftproduksjonen, og dermed også strømregningen. Ifølge den siste kraftsituasjonsrapporten fra NVE har de siste ukene vært svært spesielle for vannkraftverkene.
Source
Snøsmeltingen i fjellet har for alvor kommet igang. Gudbrandsdalslågen og flere andre vassdrag går flomstore. Hvordan påvirker dette strømprisene? Sjekk ut Gudbrandsdalen Energis markedkommentar for mai 2018
Source
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
I Gudbrandsdal Energis markedskommentar pr. november 2017 snakker Thomas Mathisen og Jan Jansrud om situasjonen i kraftmarkedet pr. dags dato.
Hydrologisk balanse, strømpriser og kuldeperioder – det er noen av stikkordene. Prisene stiger normalt sett i forbindelse med kaldere vær, men hvordan ser det ut for perioden fremover?
