KrF-leder Knut Arild Hareide vil vite hvordan havområdene utenfor Lofoten, Bjørnøya og Møre kunne havne på oljeselskapenes meny i den 24. konsesjonsrunden.
– Jeg har nå sendt et brev til olje- og energiministeren og bedt om en redegjørelse, sier Hareide til NTB.
Regjeringens andre samarbeidsparti Venstre er orientert om brevet, som innledningsvis slår fast at Frp-statsråd Tord Lien selv har bekreftet at han har feilinformert og skapt usikkerhet om hvilke områder som skulle åpnes for nominering.
– Kan statsråden redegjøre for hvordan denne feilinformasjonen kunne forekomme og hvorfor han valgte å inkludere Lofoten, Bjørnøya og Møre i utlysningskartene? spør Hareide.
– Har beklaget
KrF-lederen sier til NTB at det er naturlig at statsråden i første omgang sender en skriftlig redegjørelse for Stortinget. Innholdet i denne vil avgjøre hvordan saken så gripes an.
– Vi må utvise den nødvendige tålmodighet og ta imot redegjørelsen først, sier Hareide.
Han har tidligere slått fast at Liens forklaringer til nå i saken ikke har vært tilstrekkelige og mener saken er alvorlig fordi den representerer et brudd med samarbeidsavtalen, forvaltningsplanene og vernebestemmelsene.
– Saken er uheldig. Samtidig har jeg lagt merke til den ydmykhet statsråden har vist og at han har beklaget. Det taler til Liens fordel, sier Hareide.
Feilinformerte
Statsminister Erna Solberg (H) gikk fredag ut og ga støtte til olje- og energiministeren– etter at han hadde lagt seg flat og innrømmet å ha gitt henne feil informasjon.
Lien måtte i forrige uke trekke utlysningskartene for olje og gass tilbake etter at det ble kjent at omstridte havområder var en del av nominasjonsrunden.
– Det som har skjedd den siste tiden skyldes feil vurdering og ikke dårlige intensjoner. Det beklager jeg. Jeg har vært opptatt av at vi raskt skulle rette opp slik at det ikke skal hefte noen tvil ved regjeringens politikk, het det i en skriftlig kommentar fra Frp-statsråden til VG.
De fire borgerlige partilederne var samlet hjemme hos statsministeren torsdag kveld for å diskutere hvordan CO2-utslipp skal bli dyrere og hvilke avgifter som skal ned neste år.
– Det er første gang vi partilederne møtes for å diskutere det vi ble enige om for et år siden. Om en uke skal regjeringen ha sin avsluttende budsjettkonferanse, så jeg er glad for at Erna Solberg (H) har tatt initiativ til dette møtet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til statsministerboligen torsdag kveld.
Finansminister Siv Jensen (Frp) hadde i forkant av møtet slått fast at forhandlingene må ende med netto skatte- og avgiftslettelser. Venstre-leder Trine Skei Grande hadde på sin side lansert sju konkrete forslag til lettelser som skal smøre det grønne skiftet.
Spår lang høst
Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene fra i fjor høst slår fast at avgifter på utslipp av CO2 skal økes, i bytte med sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Omleggingen skal «forsterke klimaforliket og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene».
Et utvalg med sentrale politikere fra de fire partiene møttes første gang i februar. Framdriften har til tider vært kilde til frustrasjon hos samarbeidspartiene.
Hareide så heller ikke for seg noe gjennombrudd torsdag kveld:
– Det blir en lang høst. Dette er kanskje starten på arbeidet fram mot et grønt skatteskifte i neste års statsbudsjett, sa KrF-lederen.
Behov for å lære
Venstre-leder Trine Skei Grande sier at det vil bli mye gi og ta før de fire blir enige om hvilke avgifter som skal opp og hvilke som skal ned.
– Det blir mye dealing. De avgiftene vi tar inn, skal gis tilbake igjen. Men det må bli litt dyrere å forurense og billigere å ikke gjøre det, sa hun på vei inn til statsministerboligen.
I sommer var Grande på tur til Canada med Jensen for å studere ulike modeller for en slik skatteveksling.
– Der så vi hvordan man klarer å gi skattelettelser tilbake til folk flest. Jeg tror Siv hadde behov for å lære det, for jeg tror at hun trodde at Venstre bare snakker om økte avgifter, uten å gi noe tilbake igjen, lød Grandes oppsummering.
