Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. REPSOL «FRYSER» OLJE OG GASS PÅ DAGENS NIVÅ: Det spanske olje- og gasselskapet Repsol skal legge nye planer som er mer i tråd med den globale energiomstillingen. En informert kilde internt sier til Bloomberg at Repsol ikke lengre ønsker å vokse innen gass og olje. Fremtidig strategi vil dreie seg om å utnytte de fossile ressursene selskapet allerede er involvert i, Repsol skal rigges slik at selskapet kan møte den globale overgangen til lavkarbonsamfunnet. Det er blant annet usikkerheten om hva som blir den langsiktige etterspørselen etter fossil energi som gjør at Repsol ikke ønsker å vokse i olje og gass, og ikke sitte på mer enn åtte års fossile reserver. «Don’t have any doubt that we are fully committed to the fight against climate change,» sa Repsols styreleder Antonio Brufau til aksjonærene på et møte i Madrid 11. mai. Jeremy Leggett fra Solar Century og Carbon Tracker Initiative skrev følgende på Twitter da han postet nyheten om Repsol denne uken: «Prediction: Repsol’s freeze will turn into a total retreat plan». Vi følger med i spenning, i første omgang på den nye forretningsplanen som skal komme om en måned. I artikkelen pekes det for øvrg på at oljebransjens strategiske beslutninger nå blir påvirket av både klimamålene, elbilrevolusjonen og utbredelsen av fornybar energi. TORYENES ØDELEGGENDE FORNYBARPOLITIKK: Konservativ politikk får skylden for at Storbritannias investeringer i utslippsfri energi nå er nær et «dramatisk og bekymringsfullt sammenbrudd» – som det heter i en sak i Financial Times denne uken. Onsdag publiserte Commons environmental audit committee en gjenomgang av UKs investeringer i energiproduksjon de siste årene. Komiteen er satt sammen av 16 parlamentsmedlemmer, hvorav åtte er valgt inn for det konservative partiet. Medlemmene mener nedgangen i investeringene i fornybar energi skyldes flere politiske beslutninger som er initiert og vedtatt av konservative politikere – dette inkludert vedtaket om å kutte i subsidiene til grønn og fornybar energi. Privatisering av den grønne investeringsbanken, nedleggelse av  støttesystemet for onshore vindmøller, fjerning av avgiftsfritaket for fornybar energi og redusert feed-in-tariff for småskala fornybar energiproduksjon er andre eksempler på politikk vedtatt fra 2015 og utover som effektivt har hindret investeringer i fornybar energi. Parlamentsmedlemmene i komiteen oppfordrer i forbindelse med publiseringen av rapporten de aktuelle ministrene til å få på plass en plan for innfasing a fornybar energi som sikrer at britene klarer sine klimaforpliktelser. De årlige investeringene i ren energi har særlig falt de to siste årene – med hele 50 prosent i 2017 da investeringsnivået var på sitt laveste siden 2008, ifølge Commons environmental audit committee. Labours Mary Creagh leder komiteen, hun sier at det trengs investeringer i mangemilliardersklassen om britene skal klare å avkarbonisere energisystemet. Men selv om investeringene har falt, har andelen elektrisitet i UK – fra utslippsfrie kilder – doblet seg mellom 2009 og 2017. Dette skyldes særlig det store prisfallet som sørger for at man per i dag får mye mer igjen for pengene når man investerer i fornybar energi enn det man gjorde for bare få år siden. KULLFRITT UTEN GASS: Tross nedgangen i investerte midler i Storbritannias fornybarsektor kunne WWF og tenketanken Sandbag publisere følgende gladmelding denne uken: Britene er i rute til å fase ut kullet innen 2025. Resten av utfasingen kan gjøres uten at det bygges store, nye gasskraftverk, ifølge rapporten Coal To Clean How the UK phased out coal without a dash for gas. The Guardian skriver at rapporten utfordrer regjeringen og nylig avgåtte innenriksminister Amber Rudd som i 2015 sa at «In the next 10 years, it’s imperative that we get new gas-fired power stations built.» WWF og Sandbag viser i rapporten at gapet som oppstår når kull fases ut kan fylles av fornybar energi, batterilagring og fleksible teknologier. Med denne rapporten ønsker WWF å komme med argumenter for at gassen ikke trengs – fordi fornybar energi både vil være tilstrekkelig og konkurransedyktig. Store energiselskaper som britiske Drax og tyske RWE ønsker å bygge digre gassanlegg blant annet i Yorkshire og Essex – særlig beregnet på det europeiske markedet. Det fordrer at de får økonomisk støtte til å bygge overføringskapasitet til kontinentet. KLIMASTREVET GIR NYE JOBBER: Strevet med å begrense den globale oppvarmingen – og reparere og vedlikeholde pressede økosystemer – vil resultere i 24 millioner nye jobber globalt innen 2030. Det kommer frem i rapporten World Employment and Social Outlook 2018: Greening with Jobs – utarbeidet av International Labour Organization. Forutsetningen for beregningen er at myndighetene vedtar politikk som får tilstrekkelig fart på omstillingen til en grønn og bærekraftig økonomi. Endringer i energimiksen, påkrevd energieffektivisering i bygg og utbredelsen av elbiler vil stå for mange av de nye jobbene. Skadedyrsbekjempelse, pollinering, jordfornyelse og gjødsling samt rensing av forurenset vann og luft, er også viktige oppgaver som må løses det neste tiåret. Dessuten vil klimaendringene kreve at mange lokalsamfunn må beskytte seg mot ekstremvær ved blant annet ny og forsterket infrastruktur. Overgangen til en sirkulær økonomi – som reparasjon, gjenvinning og utleievirksomhet – krever også sine folk. Alt dette til sammen vil gi mange millioner nye jobber, ifølge rapporten. Men rapporten slår også fast at sykdommer forårsaket av ekstrem varme vil føre til tap av liv tilsvarende 2 prosent arbeidstimer – i 2030. Et annet nøkkelfunn er at bare 14 av de 163 sektorene som er analysert vil miste arbeidsplasser som følge av omstillingen til en grønnere økonomi. I alt vil om lag 6 millioner arbeidsplasser forsvinne på veien mot en gønn og bærekraftig økonomi. Oljeutvinning og oljeraffinering vil hver tape mer enn en million jobber. Men det er stor usikkerhet – mye avhenger av politikernes vilje til å vedta nødvendig politikk. GLOBAL ELBILVEKST OG TRÅDLØS LADING i CALIFORNIA: Det globale markedet for elektriske kjøretøy er blitt større og sterkere – og Kina er i en klasse for seg når det gjelder både utbredelse og tilgang til ulike modeller. Det er noe av essensen i McKinsey’s Electric Vehicle Index som ble publisert denne uken. Analysen McKinsey har gjort av det globale elbilmarkedet viser også at det ble solgt drøyt en million nye elbiler (hovedsaklig rene elbiler og også noen ladbare hybrider) globalt i 2017 og at om denne vekstbanen fortsetter kan innfasingen av nye elektriske biler økes til 4,5 millioner kjøretøy årlig i 2020. Det tilsvarer om lag 5 prosent av det globale markedet for lettere kjøretøy. Kineserne styrket helt klart sin posisjon som ledende elbil-land og har nå flere elektriske biler enn Europa og USA til sammen. Generøse tilskudd og stram regulering fortsetter å drive denne veksten i Kina. Indeksen viser også at Norge utmerker seg særlig når det gjelder andel elbiler av det totale salget av nye biler. I artikkelen finner du mange artige grafer og interessante tall der Norge støtt ligger i tet. Mens vi er inne på dette med elektriske kjøretøy, vil jeg nevne at BMW fra juli måned vil teste ut trådløs lading for hybriden 530e iPerformance. BMW har arbeidet med trådløs lading siden 2014, i første omgang dreier dette seg om et ettårig pilotprosjekt som skal teste ut teknologien hos bileiere i California. Hvordan selve ladingen skal foregå vil jeg ikke begi meg ut på å forklare – det kan du studere nærmere i CleanTechnica-artikkelender det kommer frem at BMW selv skryter av at denne formen for strømforsyning vil oppleves som «ekstremt praktisk» for kundene. Ladetiden blir på om lag 3,5 timer. Og helt på tampen tar jeg med at selveste Rolls Royce nå har satt en foreløpig sluttdato for sitt lange fossile liv. Innen 2040 vil alle modeller være elektriske, den første blir presentert i løpet av ti år, skriver Financial Times. Daglig leder Torsten Müller-Ötvös i Rolls Royce sier at den nye målsettingen først og fremst er drevet av restriksjoner som kommer mot fossilbiler verden over, og ikke av miljøhensyn. – But electrification is the future, full stop. You need to prepare yourself for that.