Forfatterarkiv: Adrian Broch Jensen

DNO varsler utbytte for første gang på 13 år

Oljeselskapet DNO betaler utbytte til aksjonærene for første gang på 13 år. Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag i forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultatene. Utbytte er et resultat av det selskapet kaller sterke resultater første halvår. Utbyttet blir på 0,2 kroner per aksje. Totalt vil selskapet betale 216,8 millioner kroner i utbytte til aksjonærene første kvartal 2019.

Knallresultat for Wilson

I årets første kvartal var resultatet allerede over halvparten av hele fjorårets for det Caiano-eide rederiet Wilson ASA. Bedring i spotmarkedet resulterte i et høyere inntjeningsnivå. Og den positive utviklingen fortsetter for selskapet i andre kvartal. Fredag melder selskapet om et resultat etter skatt på 5,6 millioner euro i andre kvartal i år, mot minus 0,36 millioner euro i samme periode året før. Solid økning Resultatet før skatt endte på 7,21 millioner euro, sammenlignet med 0,65 millioner euro året før. Resultatet før skatt i årets første kvartal var 4,7 millioner euro. Driftsresultatet ble 7,37 millioner euro, mot 2,61 millioner euro i andre kvartal 2017. Mens det justerte driftsresultatet (EBITDA) utgjorde 13,12 millioner euro, mot 8,29 millioner euro på samme tid i fjor. Driftsinntektene beløp seg til 68,37 millioner euro, sammenlignet med 33,60 millioner euro året før. – God lastetilgang Netto fraktinntekter endte på 3719 euro per dag, mot 3137 på samme tid i fjor. I kvartalsrapporten skriver selskapet: – Første halvår 2018 har vært preget av et marked i et positivt sentiment med god lastetilgang der ratene har festet seg på et høyere nivå enn tidligere. Markedsforbedringen kombinert med god kostnadskontroll har således bidratt til resultatforbedring for andre kvartal 2018 og for første halvår 2018. I tredje kvartal forventer styret et driftsresultat på nivå med forrige kvartal, og betydelig høyere enn for tredje kvartal 2017. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");

Risikerer 4-5 graders oppvarming sjølv om Parisavtalen vert oppfylt

Lars-Henrik Paarup Michelsen er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her. På veg mot 5 graders oppvarming? Det er ikkje berre nivået på globale klimagassutslepp som vil avgjere temperaturutviklinga framover. Det skriv Johan Røckstrøm og andre internasjonale klimaforskarar i ein artikkel publisert i tidsskriftet PNAS denne veka. Sjølv om verda skulle klare å kutte klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen, er det ein risiko for at jorda likevel er på veg inn i ein tilstand forfattarane kallar «Hothouse Earth». Ein slik tilstand vil gi ein temperaturauke på 4-5 gradar celsius. Forklaringa er at sjølv ei «forsiktig» temperaturstiging kan utløyse irreversible prosessar i naturen som kan forsterke oppvarminga (såkalla «tipping elements»). Forskarane nemner tining av permafrost, frigjering av metan frå metanhydratar i havbotn og tap av sommar-sjøis i Arktis som døme på slike prosessar. Oversiktsartikkelen til Stockholm Resilience Centreer eit godt alternativ til deg som ikkje orkar å lese originalartikkelen. Her kan du også lese kva handling forskarane meiner er påkrevd. Denne delen av forskingsartikkelen har imidlartid blitt kritisert for å vere politisk. KART OVER POTENSIELLE «TIPPING ELEMENTS»: Sjølv ei temperaturstigning i tråd med Parisavtalen kan utløyse irreversible prosessar i naturen som forsterkar den globale oppvamringa. Kjelde: Steffen et al. 2018 Største skogbrann i Californias historie Skogbrannsesongen er i full gang i California. Under overskrifta «Largest in State History» skreiv New York Times tysdag at så langt har eit areal på 600 000 dekar brent ned – tre gongar så mykje som på same tid i fjor. Ifølge The Guardian har Mendocino Complex, som er namnet på den største brannen, no passert New York City i storleik. Trump-administrasjonen har erklært «major disaster» i California og med det lova økonomisk hjelp til dei brannherja områda. Dette hindra likevel ikkje presidenten sjølv frå å legge ut meldingar på Twitter der han hevda at brannane ikkje hadde vore så alvorleg om det ikkje hadde vore for Californias miljølovgjevnad og vassregulering. Dette har blitt tilbakevist som lygn. En brannmann kjemper mot flammene i nasjonalparken i Cleveland, California torsdag 9. august. Foto: NTB scanpix/ AP/ Ringo H.W. Chiu Vil Tesla gå av børs? Ein annan som primært bruker Twitter til å adressere omverda er Elon Musk. Tysdag la han ut ein melding der han skreiv at han vurderer å ta selskapet av børs og tilby eigarane valet mellom å bli med vidare eller å selje seg ut for 420 dollar per aksje. Han hadde også investorar med på planane, skreiv han. Det tok ikkje lang tid frå Musk trykte på publiser-knappen til aksjekursen gjorde eit byks på 11 prosentpoeng. Men då Tesla ikkje offentleggjorde meir informasjon, bortsett frå denne bloggposten, gjekk aksjekursen like fort ned igjen. Då børsen stengde torsdag var kursen tilbake til 350 dollar. Skulle det likevel vise seg å vere hold i Musks privatiseringsmelding, er det mange eigarar som må ta stilling til om dei skal vere med vidare eller ikkje på Teslas reise. Ein av dei største eigarane er Saudia Arabia. Financial Times meldte denne veka at Public Investment Fund (PIF) har kjøpt 3-5 prosent av Tesla-aksjene så langt i år. Klimaendringar pressar opp matvareprisane Hetebølgjer og tørke utfordrar matvaretryggleiken og verdikjedene i landbruket, skriv finanskonsernet HSBC i eit nytt notat. Det er særleg produksjonen av kveite, soyabønner og mais som er utsett. Notatet ligg bak betalingsmur, men Business Green har ein god gjennomgang. Denne veka nådde kveiteprisane I USA det høgste nivået på tre år, mens ein i Europa må fire år tilbake for å finne like høge prisar som no. Tørke har resultert i at Tysklands produksjon av kvite ligg an til å bli den dårlegaste på femten år (Tyskland er den nest største kvieteprodusenten i Europa). Tørke har også råka matvareproduksjonen i Russland, Ukraina og Frankrike. I Ukraina står landbruket for 27 prosent av BNP. Kraftig kullvekst i Kina  Offisiell kinesiske statistikk publisert onsdag viser at Kinas kolimport i juli nådde det høgste nivået på 4,5 år, meldar Reuters. Det er kraftig vekst i bruk av air-conditioning, som resultat av det varme veret, som får skulda. Fleire nisjeaviser – som Climate Home News – skriv i tillegg at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kolkraftverk.  Det er satelittbilete som viser dette, skriv artikkelforfattaren.

Aker Solutions får mer jobb på Johan Sverdup

Equinor har tatt i bruk opsjoner og gir med det enda mer jobb til Aker Solutions og Kværner på deres enorme Johan Sverdrup-prosjekt. Det melder selskapene fredag morgen. Både Kværner og Aker Solutions er i gang med å koble på stigerørsplattformen, som er den største påkoblingsjobben på feltet. Opsjonene er en fortsettelse av dette arbeidet, og innebærer å gjennomføre påkobling av bolig- og utstyrsplattformen, samt offshorearbeid i forbindelse med fase to av stigerørsplattformen. I rute Fellesprosjektet med Aker Solutions er basert på en 50/50-modell hvor Kværner er en underleverandør til Aker Solutions. Arbeidsomfanget for de to selskapene frem til ferdigstillelse består hovedsakelig av planlegging, ledelse og påkobling av Johan Sverdrup utstyrs- og boligplattform, samt påkoblingsarbeid i forbindelse med fase to-modifikasjonene av stigerørsplattformen. Jobb til 3-400 personer – Offshore-arbeidet vi allerede er i gang med har god framdrift og vi er på plan, uttaler Hans Petter Mølmen, konserndirektør for «New Solutions» i Kværner. Forberedelsene til prosjektet starter denne høsten. Offshoreperioden for utstyrs- og boligplattformen har planlagt oppstart våren 2019. Fullt mobilisert er det ventet at prosjektet vil ha en bemanning på rundt 3-400 personer i rotasjon.  

DN: Økokrim sikter vestlandsrederi etter ulovlig skraping

Økokrim har siktet to av selskapene til den norske rederen Georg Eide (52), skriver Dagens Næringsliv. Eide er eneeier, daglig leder og styreleder i Eide Marine Eiendom og tidligere eneaksjonær og styreleder i Eide Marine Services. Han skal ikke være personlig siktet. Økokrim mener skandaleskipet «Harrier» (tidligere «Tide Carrier») ble sendt til ulovlig opphugging i Pakistan og har siktet de to selskapene for miljøkriminalitet. Erkjenner ikke skyld Selskapene er fra Høylandsbygd i Kvinnherad kommune nord for Haugesund. – Siktelsene går ut på at man har hatt en tanke om å skrape skipet, sier advokat Arild Dyngeland, som forsvarer rederen til avisen. Georg Eide. Arkivfoto: BERGENS TIDENDE Georg Eide sier at han ikke ønsker å kommentere siktelsen. – Min klient erkjenner ikke straffskyld, sier Dyngeland. Mener avfallet ikke kommer fra normal drift Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, sa i forrige uke at de mener det er overveiende sannsynlig at Harrier var på vei til ulovlig opphugging i Pakistan. Seksjonssjef Einar Knutsen i Miljødirektoratet mener avfallet om bord ikke kommer fra normal drift av skipet. Saken oppdateres.

Tjente 80 kroner per omsatte hundrelapp: Her er Norges mest lønnsomme oppdretter

En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til. I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent. Samdrift Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport. «Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår». Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk. Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år. Tre over 50 iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret. Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent. Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk. Small is beautiful Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor. Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.

Tjente 80 kroner per omsatte hundrelapp: Her er Norges mest lønnsomme oppdretter

En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til. I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent. Samdrift Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport. «Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår». Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk. Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år. Tre over 50 iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret. Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent. Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk. Small is beautiful Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor. Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.

Havila kvitter seg med forsyningsskip

Havila Shipping ASA har inngått avtale om salg av PSV-fartøyet Havila Fortress, melder selskapet torsdag morgen. Ifølge Havila skal forsyningsskipet leveres til sin nye eier innen kort tid, men hvem dette blir er ikke oppgitt. Øker antall aksjer I forbindelse med salget vil långivere og Havila Holding AS å utøve tildelte tegningsretter ved konvertering av gjeld til aksjer. De regner med at antall aksjer i selskapet vil øke med om lag 1.674.000 til cirka 23.778.000 aksjer. Havila Fortress. Kostet 165 millioner Salget vil ha liten effekt på resultatet og likviditeten, skriver Havila i en melding, men salget vil medføre en begrenset justering i egenkapitalen. Da de kjøpte Havila Fortress i 2005 måtte selskapet ut med rundt 165 millioner kroner. Havila lover å komme med mer informasjon så snart salget er gjennomført og erklæring om opsjonsutøvelse er mottatt.

Skal bygge 560 tonns modul til videreutvikling av Nordsjøen-felt

Rosenberg WorleyParsons har fått oppdraget med å bygge en 565 tonn tung topside-modul til Nexens. Modulen skal brukes i videreutviklingen av Buzzard-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Det bekrefter Nexen overfor Upstream. Det er morselskapet WorleyParsons EPC som er blitt tildelt kontrakten, og fabrikasjonen skal skje i Stavanger. Milliardkontrakt Verdien på kontrakten er ikke oppgitt, men til sammenlikning bygger selskapet en 800 tonn tung modul til Gjøa-plattformen for Neptune med en kontraktsverdi på rundt 1 milliard kroner. Rosenberg er virkelig i siget for tiden og har i vår passert flere ansatte enn før oljekrisen slo inn. I mai signerte de kontrakt for en 800 tung modul til Gjøa-plattformen med Neptun. I siget Denne kontrakten har en verdi på rundt én milliard kroner. Kontraktsverdien for modulen til Nexens er ikke oppgitt, men denne modulen er altså 235 tonn lettere. Rosenberg har tidligere varslet at innen året er omme skal det være over 1000 ansatte. Denne våren har Rosenberg passert antall ansatte det var ved verftet før oljekrisen slo inn i 2014, og per i dag er det rundt 820 ansatte ved den tradisjonsrike bedriften. Tapte kontrakter I vår har Rosenberg også tapt store kontrakter. Aker Solutions og Kværner i samarbeid stakk av med Equinors (da Statoil) kontrakt for modifikasjoner av stigerørsplattformen og feltsenteret for Johan Sverdrup-utbyggingen. Avtalen var verdt 3,4 milliarder kroner og vil involvere rundt 2000 ansatte. Installasjon av modulen på Gjøa-plattformen vil skje første halvdel i 2020, med produksjonsstart i 2021.

Marine Harvest-ansatt funnet livløs ved anlegg – døde kort tid etter

Mannen, som var i 50-årene, ble funnet livløs mellom flåten og båten ute på Marine Harvest anlegg i Leka i Ytre Namdalen i Trøndelag. Hjerte- og lungeredning ble forsøkt, men livet sto ikke til å redde. – Dette er en tragisk hendelse, og våre tanker går til pårørende og hans nærmeste kollegaer. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere dette ytterligere nå, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Namdalsavisa. Den avdøde mannen sendes til obduksjon i Trondheim. Politiet skal etterforske saken. – Det er fortsatt usikkert hva som har skjedd. Vi vet ikke om dette var et naturlig dødsfall, eller en ulykke. Vi må vente på rapporten fra Trondheim før vi kan si noe mer om dødsårsaken, sier avsnittsleder Erik Stovner ved Nærøy og Vikna lensmannskontor. Arbeidstilsynet er orientert om hendelsen.