– September var veldig bra. På britisk side var det de høyeste ratene så langt i år, sier Kenneth Johansen, leder for offshore i Hagland Shipbrokers til Sysla.
Hagland rapporterer om rater helt opp på 700.000 kroner på norsk side, og 80.000 pund, tilsvarende 911.000 kroner, på britisk side i september. I snitt gir det den sterkeste måneden så langt i år.
– Særlig i midten av måneden var bra. Nå har det falt litt tilbake. Mot slutten av september lå ratene på 250-350.000 kroner, men i begynnelsen av oktober har de ligget på rundt 110-200.000 kroner, sier Johansen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Lavt tilbud og flaskehalser
Også Seabrokers rapporterer om årsrekorder for ratene i september. Årsaken er et lavt tilbud, og plutselige flaskehalser, sier megler Paul Dear i Seabrokers til Sysla.
– Tilbudet av fartøy i spotmarkedet er relativt lavt nå, det er mange fartøy i opplag. Mange oppdrag er også relativt korte, slik at de ikke kan rettferdiggjøre å ta skipene ut av opplag, sier han.
Hvis det da plutselig kommer mange oppdrag på relativt kort tid, kan det oppstå flaskehalser. Man må derfor passe på å ikke overdrive den positive utviklingen, ettersom prisene kan bevege seg raskt, sier Dear.
– Det var det som skjedde i september. To eller tre rigger skulle flyttes i samme periode. Dermed så vi rater så lavt som 15.000 pund og helt opp i 60.000 pund per dag i samme måned. Situasjonen blir litt som et lotteri for oljeselskap som skal flytte rigger, sier Dear til Sysla.
Dårligere for PSV
For konstruksjonsskip har utviklingen vært litt dårligere. Det vært en del ledige båter, og det har vært litt for dårlig aktivitet i år, sier Johansen.
Også for PSV-er har det gått tregere.
– Det har vært en litt negativ trend i supply, det er ganske mange båter ledig på britisk side. Nå er det bare en ledig på norsk side i dag, men det har vært litt slapt der også. Ratene for PSV ligger vel på rundt 100.000 kroner nå, sier Johansen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Roligere i vintermånedene
Rystad Energy tror den globale etterspørselen etter ankerhånteringsskip og forsyningsskip nådde bunnen i 2017, og venter en vekst i etterspørselen på rundt 20 prosent frem til 2020. Det meste av denne veksten vil komme i Sør-Amerika, Saudi-Arabia og Asia, tror analysehuset.
Les også: Et krevende år for norsk leverandørnæring
Hagland er litt mer forsiktig i sin spådom, og ser først frem til å bli ferdig med vinteren.
– Jeg tror det går i rett retning. Men det er litt vanskelig å se lyset i enden av tunnelen når vi går inn mot vinteren, da det er mindre prosjekter og ratene går ned.
I fjor tok markedet seg opp igjen allerede i januar for PSV. Hovedregelen er at markedet tar seg opp når det blir bedre vær og vannet ligger flatere, sier Johansen.
Paul Dear i Seabrokers venter omtrent de samme forholdene for ankerhåndteringsskip til neste år som i år.
– Mange eiere har slitt med utnyttelsen, og det vil nok være en utfordring også neste år, selv om markedet kan bli litt bedre, sier han.
Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad.
Fredag morgen eksploderte minst ett av fergens batterier.
– Eksplosjonen opplevdes som ganske intens, og vi har valgt å trekke oss noen hundre meter tilbake. Nå venter vi på eksperthjelp før vi håndterer saken videre, sier Atle Josdal, innsatsleder i brannvesenet i Kvinnherad.
Holder god avstand
Josdal forklarer at det er tre batterier i fergens batterirom. Det er usikkert hvorvidt det er ett eller flere batterier som har eksplodert, og det kan derfor være flere batterier brannvesenet ikke har kontroll på.
– Vi tar ingen sjanser nå, og holder god avstand mens vi legger en plan for den videre håndteringen, sier Josdal til BT.
Politiet rykket ut og sikret et område på 300 meter rundt fergen. Brannvesenet befant seg på dekk da det eksploderte. De evakuerte da straks fra fergen.
Ingen personskader
Brannen oppsto i fergen MF «Ytterøyningen», som går i rute mellom Sydnes, Fjelberg, Borgundøy og Utbjoa. Fergen ligger ved Sydnes kai på Halsnøy.
– Brannen har oppstått i et batterirom under dekk. Men vi vet ikke detaljer om størrelse på brannen og hvor mye skade som er gjort, sa operasjonsleder i politiet, Frode Kolltveit, torsdag kveld.
Det var 11–12 passasjerer om bord. Disse gikk og kjørte i land uten problemer.
To personer ble sendt til legevakten for sjekk.
Ukjent brannårsak
Klokken 21.12 opplyste vaktkommandør Håkon Myking ved 110-sentralen at de hadde kontroll på brannen.
Han mistenkte at det enten var batterier eller kabler som begynte å brenne, men brannmannskapene måtte vente til rommet var nedkjølt før undersøkelsene kunne begynne.
Brannvesenet valgte derfor å gjennomføre regelmessige temperaturmålinger gjennom natten.
Ved 07.00-tiden fredag morgen ble brannmannskapene rystet av den kraftige eksplosjonen.
Fredag morgen var det fremdeles uklart hvordan brannen oppsto.
– Det blir det opp til politiet å etterforske videre. Brannårsaken er foreløpig helt ukjent, sier Atle Josdal i brannvesenet.
Materielle skader
Josdal regner med at det er materielle skader på fergen.
MF «Ytterøyningen» er nylig bygget om til hybridferge, slik at den også kan gå på batteri.
– Det er en cirka ti år gammel båt som ble bygget om i sommer, sier Inge Andre Utåker, regionsjef for fergedriften i Norled.
Valgkomiteen i DOF foreslår at Hans Olav Lindal velges inn som nytt styremedlem i selskapet. Det går frem av innkallingen til en ekstraordinær generalforsamling i selskapet tirsdag.
Lindal vil ta plassen til Frederik Wilhelm Mohn, som trakk seg fra styret i selskapet i starten av september
Les også: Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
Lindal er partner i advokatfirmaet Thommessen, og har tidligere vært president i Norges Rederiforbund. Han har også sittet i styret i flere rederier, slik som Gearbulk, GC Rieber Shipping, G2Ocean, og Norwegian Hull Club.
Setter ned aksjekapitalen
Selskapet vil på den ekstraordinære generalforsamlingen også sette ned den pålydende verdien på selskapets aksjer for å legge til rette for å kunne utstede nye aksjer.
Den pålydende verdien er den verdien som står på selve aksjen, og trenger ikke ha noen sammenheng med hva aksjen omsettes for. Men ettersom det etter aksjeloven ikke er tillatt å utstede aksjer til en lavere verdi enn pålydende vil selskapet nå sette ned den pålydende verdien.
DOF-aksjen omsettes tirsdag for en krone per aksje. Selskapet vil sette ned den pålydende verdien fra fem kroner per aksje til en krone per aksje.
Selskapet har åpnet for en aksjeemisjon, der styreleder Helge Møgster garanterer for et innskudd på 200 millioner kroner i ny egenkapital.
Tirsdag meldte DOF at hovedaksjonær og styreleder Helge Møgster åpner for å skyte inn ny kapital i selskapet, gitt at det blir enighet med långiverne om en «tilfredsstillende refinansieringsløsning».
Samtidig ber selskapet om en utsettelse på et avdrag i et obligasjonslån fra oktober til desember, og selskapet er også i diskusjoner om en ny utsettelse av en banklånsinnbetaling, som allerede er utsatt til 28. november.
Les mer: Klar for å skyte inn nye 200 millioner kroner i skadeskutte DOF
Utsettelsene vil selskapet bruke til å jobbe for å finne en langsiktig finansieringsløsning som inkluderer både aksjonærene, bankene og obligasjonseierne.
Har tro på løsning
Konsernsjef i DOF, Mons Aase, sier han har tro på at partene skal komme frem til en enighet.
– Vi har tro på en løsning, men vi kan ikke garantere noe, sier han til Sysla.
Det beste estimatet for når en løsning kan foreligge er i fjerde kvartal i år, skriver selskapet i meldingen.
Dette er saken: Dette står på spill i DOF
Samtidig som styreleder og hovedaksjonær Helge Møgster har garantert for 200 millioner kroner i frisk egenkapital til selskapet, skriver selskapet i meldingen tirsdag at de vil jobbe for at alle aksjonærene likebehandles.
Hvorvidt det betyr at emisjonsbeløpet kan overstige 200 millioner kroner ønsker ikke Aase å kommentere.
Det er ikke kjent om Frederik Mohn, som i dag eier mesteparten av DOF gjennom et felles investeringsselskap med Helge Møgster, ønsker å delta i emisjonen det nå åpnes for. Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september. (se faktaboks)
Fakta
Forlenge
Lukke
Egenkapitalen i DOF
For to år siden, i november 2017, annonserte DOF at selskapet ville hente inn 500 millioner kroner i en emisjon. 400 av disse skulle komme fra Møgster Mohn Offshore, et selskap eid 66,4 prosent av Helge Møgster og 33,6 prosent av Frederik Mohn.
Formålet med den emisjonen var å øke eierandelen i datterselskapet DOF Subsesa, fra 51 til 56 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte samtidig sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
First Reserve Fund har i lengre tid ønsket å komme seg helt ut av investeringen i DOF Subsea.
Det er ikke kjent om Mohn ønsker å delta i emisjonen det nå åpnes for. Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september.
Aase vil heller ikke utdype når selskapet venter at bedringen av markedet vil finne sted, og dermed hvor mye rom kreditorene må gi.
– Det er naturlig at vi jobbet ut fra et anslag på markedsutviklingen, men jeg har ingen kommentarer utover det som står i meldingen, sier Aase.
Har en plan
Analytiker Sven Sele i Clarksons mener det er mer sannsynlig at DOF får til en løsning nå enn det var tidligere.
– Selskapet har nå lagt frem en plan der alle parter må bidra, inkludert aksjonærer, banker og obligasjonsholdere. Nå må de bare få den gjennom, sier Sele til Sysla.
Han ser for seg utsettelser av bankinnbetalinger og obligasjonsgjeld som en del av løsningen, i tillegg til de friske pengene fra Møgster og eventuelt andre aksjonærer.
– Den foreslåtte løsningen innebærer nok trolig endringer i lånebetingelser og lettelser i betjeningen av bankgjelden, samt forskyvning av obligasjonsgjeld og friske penger fra aksjonærene slik at selskapet oppnår runway (likviditet til å klare å betjene sine forpliktelser fremover, red.anm.) fram til markedet har bedret seg, sier Sele til Sysla.
Rundt halvparten av Equinors produksjon så langt i år har vært gass. Prisene for gass har imidlertid falt bratt gjennom året, og dermed har selskapet, og Norge, tapt store penger.
Hovedgrunnen for prisfallet er økt eksport av flytende naturgass, særlig fra USA og Russland, sammen med en mild vinter som førte til lavere etterspørsel.
Selv om prisen kan stige noe på kort sikt, tror analytikere at prisen vil holde seg lav de nærmeste årene fremover.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsk gass
I 2018 ble det eksportert gass fra Norge for 271 milliarder kroner. Oljeeksporten var på 267 milliarder kroner.
I 2017 var gasseksporten på 213 milliarder kroner, mens oljeeksporten var på 234 milliarder kroner.
I andre kvartal 2019 utgjorde gassproduksjon 48 prosent av Equinors samlede produksjonen, med 972 millioner fat oljeekvivalenter i gass og 1040 millioner fat i olje.
Andelen gass vil trolig bli mindre etter hvert som produksjonen fra Johan Sverderup kommer inn i statistikken.
Kilder: Norsk Petroleum/Statistisk sentralbyrå, Equinor
Grafen under viser prisutviklingen i Storbritannia, som er et viktig marked for norsk gass.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Denne utviklingen gjenspeiles i gassprisen Equinor har realisert i Europa de siste kvartalene.
?!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Mer flytende gass
Mye av prisutviklingen skyldes et økt tilbud, og økt import, av flytende naturgass, LNG, ifølge flere analytikere Sysla har vært i kontakt med.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Samtidig som importen har tatt seg opp i Europa, har etterspørselen fra Asia vært lavere.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Gassmarkedet er fortsatt preget av et sterkt tilbud, blant annet som følge av en betydelig oppbygging av eksportkapasitet i USA og lavere etterspørsel i Asia, skriver pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
På grunn av en mild vinter selges LNG som opprinnelig var tiltenkt Asia heller i Europa, sier Eriksen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Det er imidlertid ikke bare USA som har økt LNG-eksporten sin. Også Russland har trappet opp eksporten til Europa betydelig.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Veksten i LNG-tilbudet ventes å øke med åtte milliarder kubikkmeter i 2019 sammenlignet med veksten i 2018, fra en vekst på 40 til 48 milliarder kubikkmeter. Dette forklarer mye av overtilbudet, ifølge analytiker Jørgen Bruaset i Nordea.
Mild vinter
I tillegg til høyere tilbud av gass, førte en relativt mild vinter til lavere etterspørselen etter gass til oppvarming både i Europa og ellers i verden. Vanligvis fylles gasslagrene opp igjen på sommeren, men etter en mild vinter ble det mindre behov for dette også.
Grafen under viser temperaturen i vintermånedene de siste tre årene sammenlignet med gjennomsnittet for de samme månedene over perioden mellom 1981 til 2010. Søylene over streken viser hvor mye høyere temperaturen var enn gjennomsnittet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Samtidig har prisene for kull, som konkurrerer med gass, falt. Det har gjort at gassprisene har blitt presset ytterligere ned. De lavere kullprisene er blant annet et resultat av lavere etterspørsel etter kull fra Kina, ifølge Rystad Energy.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Venter lave priser noen år til
Alt dette har sørget for at gassprisene har falt til det laveste nivået på ti år, sier sjefanalytiker for gassmarkedet i Rystad Energy, Carlos Torres Diaz, til Sysla.
På kort sikt venter han at etterspørselen etter gass vil øke noe. En høyere kullpris enn gasspris fører til kull byttes ut med gass. I tillegg har Nederland varslet at de vil stenge det enorme gassfeltet i Groningen tidligere enn planlagt.
Les også: Derfor vil ikke oljeselskaper lete etter gass på norsk sokkel
Den største driveren for prisutviklingen er imidlertid LNG-volumene. Diaz tror tilbudet av LNG vil fortsette å øke fremover, og venter dermed at gassprisene vil fortsette å være lave i noen år til. Først i 2023 tror han etterspørselen vil ta igjen det økte tilbudet.
Også analytiker Jørgen Bruaset i Nordea venter også en flat prisutvikling fremover.
-Vi er vel på en eller annet form for bunnpunkt nå. Investeringssyklusen peker mot at 2020 også kan bli et relativt moderat år for gassprisene, og at vi deretter vil se en normalisering til historiske nivåer, sier han.
Også Equinor venter høyere gasspriser igjen fra 2021.
– Vi forventer en rebalansering av markedet etter 2021. Vi venter at gasskraft kommer til å bli viktigere fremover, særlig gjennom å erstatte kullkraft i Europa, skriver Eriksen i en epost til Sysla.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Gass har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av.
Fem uker har gått siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i Florida i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øyen Grand Bahama.
– Vi har samlet opp over 28 000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdende rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
Selskapet jobber for å kunne gjøre nødvendige målinger, opplyser han.
Skadde tanker hindrer måling
Equinor hadde før orkanen 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729 681 og 730 707 fat olje hver, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.
Equinors driftsdirektør på Bahamas, Kevin Stuart, sier i et intervju til The Tribune forrige uke de ikke vet hvor mye som er igjen i tankene.
Les mer: To skip og 200 personer mobilisert i Equinor-innsats på Bahamas
-To tanker ble ødelagt, og vi kan ikke vurdere dem sikkert for å slå fast volumene, sier Stuart til avisen.
Eriksen bekrefter dette, og sier selskapet fortsatt jobber med å finne ut hvor mye som er igjen.
– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.
300 personer deltar i oppryddingsarbeid
13 pumpebiler jobbet i forrige uke med å fjerne oljesølet, ifølge The Tribune. Fredag opplyser Eriksen at 300 personer deltar i arbeidet, med “betydelige mengder maskiner og utstyr”.
Tidligere var det bekymring for at utslippene hadde nådd havet, etter at det ble oppdaget noe som lignet et oljeflak 70-80 kilometer nord-øst for terminalen. Etter å ha undesøkt dette konkluderte selskapet med at det det ikke var noen tegn til at dette stammet fra dem.
– Så langt er det kun observert olje på land. Vi overvåker og undersøker havområdene rundt oljeterminalen, men vi har ikke påvist olje på sjø. Vår vurdering er at det ikke er lekkasjer fra terminalen nå.
Hardt rammet lokalsamfunn
Ifølge Reuters er flere titalls personer bekreftet død og flere hundre savnet etter orkanen. Equinors ansatte skal være i sikkerhet, og de 54 ansatte har blitt flyttet til et hotell lenger vest på øyen, skriver The Tribune.
– Lokalsamfunnene på Bahamas er hardt rammet etter orkanen Dorians ødeleggelser. Vi jobber sammen med dem både i opprydningen på terminalen og i hjelpearbeidet på Bahamas, sier Eriksen.
Denne uken har vi skrevet om skipper Olav Dale som kunne hente frem milliongliset. På søndag gjorde han og mannskapet på snurperen MS «Røttingøy» rekordfangst av makrell.
Båten hadde seilt til den norske økonomiske sonen i Norskehavet, men måtte til slutt innse at de ikke fant spor av makrell. Da bestemte skipper Olav Dale at mannskapet skulle sette kurs sørover inn i EU-sonen, som skulle vise seg å være en klok avgjørelse. Ringnoten ble kastet ut rett utenfor Shetland, og opp kom 680 tonn makrell. Fangsten er nå solgt for intet mindre enn 11 millioner kroner.
De siste månedene har vært preget av flere store rømningshendelser fra norske oppdrettsanlegg. Mens 2017 representerte et bunnår med rekordlave 22.409 rømninger fra norske oppdrettsanlegg, har antallet de to siste årene økt kraftig. Hittil i 2019 er det rømt over 280 000 laks, mer enn de to foregående årene til sammen. Fiskeridirektoratet viser til at tallene skyldes store enkelthendelser, og vil ikke konkludere med at den nedadgående trenden fra 2014 nå har snudd.
– Nei, det er for tidlig å trekke en slik konklusjon, sier Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet til Sysla.
Investerer 125 milliarder
I Sysla-podkasten Det vi lever av har vi denne uken snakket med Equinors Brasil-topp Margareth Øvrum om hvorfor selskapet vil investere 125 milliarder kroner i Brasil. Oljegiganten har allerede vært til stede i landet i 18 år. Det siste tiåret har imidlertid framfor noe vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med. Øvrum innrømmer at Equinor sjekker opp en del mer enn de normalt ville gjort som følge av skandalen. De siste årene har likevel Brasil seilt opp som det kanskje viktigste landet utenfor Norge for Equinor.
– Det er store muligheter i Brasil og vi kommer til å ha stor vekst. Fram mot 2030 kan vi femdoble vår produksjon i landet. Og det er bare det vi allerede har – det kan bli enda mer, sier Øvrum.
Den ferske episoden kan du høre her:
Mulig politianmeldelse
På norsk sokkel har Equinor gitt seg selv munnkurv om Martin Linge-prosjektet fram til nye tall for overskridelsene kommer i statsbudsjettet for 2020 mandag. Trolig vil arbeidet med oppkoplingen offshore pågå til etter sommeren 2020 – nærmere fire år på overtid. Prisen på prosjektet er sprukket med hele 17,4 milliarder kroner og mandag kan dette øke ytterligere når nye tall legges fram. Martin Linge kan dermed bli en av de aller største skandaleutbyggingene på norsk sokkel i moderne tid.
Også Aker BP er i hardt vær. Samtidig som selskapet skryter av erfaringene med å ha kontrollrommet for Ivar Aasen-feltet plassert i Trondheim sentrum, får selskapet kraftig refs. Miljødirektoratet vurderer nå å anmelde Aker BP for massiv forurensning av havet, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har sluppet ut langt mer kjemikalier fra Ivar Aasen-plattformen enn selskapet har hatt tillatelse til.
Fredag kom en nyhet av det litt sjeldnere slaget fra norsk sokkel. Nylig ble det nemlig funnet en trollflaggermus på Ula-plattformen sør i Nordsjøen, som fikk kallenavnet «Kalle». Den rødlistede flaggermusen fikk plass på første flight tilbake til land, sammen med 19 mer vanlige passasjerer. Dette er imidlertid ikke første gang det dukker opp uventede gjester offshore. I fjor dukket hornuglen «Maggie» opp på Aasta Hansteen-plattformen, og i 2015 gikk hornuglen «Hugo» inn for nødlanding på riggen Songa Delta.
Trollflaggermusen kan fly langt, opp til 2000 kilometer. Dette eksemplaret kom ikke så langt. Foto: Aker BP
Selger eierandel for 5 milliarder
Torsdag ble det kjent at Equinor selger 25 prosent av sin eierandel i den tyske havvindparken Arkona. Selskapet har i dag 50 prosent eierandel, men har inngått en avtale om å selge halvparten for et samlet vederlag på om lag 500 millioner euro, tilsvarende 5 milliarder norske kroner til fond som håndteres av Credit Suisse Energy Infrastructure AG.
På Stord har Wärtsilä fått oppdraget med å levere et nytt hybrid framdriftssystem til det Eidesvik-eide offshoreskipet «Viking Neptun», skriver Stord24. Dette oppdraget blir det tredje i rekken etter at Wärtsilä de siste månedene har mottatt to tilsvarende kontrakter for hybrid oppgradering, skriver Wärtsilä i ei pressemelding. Hybridløsningen, som vil innebære delvis framdrift på batteri, vil redusere skipets drivstoffkostnader og forbedre miljøprofilen, i tillegg til at vedlikeholdskostnadene blir redusert. Fredag kom også nyheten om at Wärtsilä har fått kontrakt på design av tre taubåter for den amerikanske marinen.
Slik blir dei tre amerikanske marinefartøya som Wärtsilä Ship Design på Stord skal teikne. Illustrasjon: Gulf Island Shipyards LLC
Vurderer utlagging
Tirsdag ble Rieber-saken anket til Høyesterett av tre sjømannsorganisasjoner på vegne av tidligere ansatte i GC Rieber. Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et eksternt bemanningsselskap. Norsk Sjømannsforbund har tidligere uttalt at saken er prinsipiell, og at de vil ta den så langt de kan.
Sjømannsforbundet har også reagert på nyheten om at Hurtigruten vurderer å flagge ut flere av sine skip. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann. Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten presiserer til Sysla at dette ikke vil gjelde de sju skipene i rutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes, som rederiet vil drifte fra 2021. Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann skal ha Norge som flaggstat, norsk som språk, og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.
MS «Roald Amundsen» under testtur utenfor Kleven Verft på Sunnmøre. Foto: Tor Erik Kvalsvik / Hurtigruten
Mest lest:
Fanget fisk for 11 millioner i ett kast
Equinor sliter med Martin Linge – rigger seg for arbeid ut 2020
Slik skal norske skip bli meir miljøvennlege
Ukens kontrakter:
Skal bygge reservoarmodell for Draugen
Subsea 7 med mulig milliardkontrakt
Mulig milliardkontrakt for havvind-kabler for Subsea 7
Saipem får drone-kontrakt verdt 400 millioner
Wärtsilä skal gjere nytt Eidesvik-skip grønt
Mer jobb for «Polar King»
Shell tildeler Subsea 7 mulig milliardkontrakt
Jarle Henriksrud (60) tar over som ny direktør for Kværner sitt verft på Stord, etter at selskapet i midten av september annonserte endringer i ledelsen.
Henriksrud tar over for Steinar Røgenes, som går over i en ny stilling i konsernet.
Les også: Kværner kjøper verftsområdet på Stord
I en pressemelding skriver Kværner at Jarle Henriksrud er ein av Kværner sine mest erfarne prosjektleiarar, og viser blant annet til at han har hatt ansvaret for store prosjekt som Gjøa og Edvard Grieg.
Les også: Kværner skal gjenvinne Gyda-plattformen
Henriksrud er for tiden prosjektleder for oppgraderingen av Njord A, som er Kværner sitt største prosjekt. Ettersom en vellykket gjennomføring av prosjektet “er svært viktig” vil Henriksrud fortsette prosjektleder for Njord A. Det er dermed ikke bestemt når han vil tiltre som verftsdirektør.
Les også: Kværner oppretter to nye satsingsområder – skal vokse 40 prosent på fire år
Henriksrud er utdannet ingeniør fra Høgskulen på Gjøvik. Han er opprinnelig fra Dokka, men har bodd på Stord siden han begynte som planlegger ved verftet i 1982, opplyser selskapet.
Det såkalte kraftskatteutvalget overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag formiddag.
Ekspertutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. Inntektene fra disse ordningene går i dag direkte til kommunene.
Uheldige virkninger
Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes incentiv til å investere.
En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene incentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget.
Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten.
Hever grunnrenteskatten
Siv Jensen. Foto: Scanpix
Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.
Jensen sier regjeringen er opptatt av at vannkraften også i framtida skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun.
Industri Energi: Feil medisin
Fagforeningen Industri Energi, som organiserer ansatte innen olje og gass og landindustri, mener løsningen utvalget foreslår ikke er god, og skriver i en pressemelding at utvalget “ikke har svart på oppgaven”.
– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i meldingen.
Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om noe vi trenger mer av, nemlig fleksibel, fornybar kraftproduksjon, mener fagforeningen.
– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med lav eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.
NHO også skeptisk
Også NHO-sjef Ole Erik Almlid reagerer på forslagene fra utvalget. I pressemeldingen vises det vil at for høy og vridende beskatning av vannkraften kan føre til at kapital kanaliseres til andre og mindre lønnsomme investeringsprosjekter.
– Norge har store muligheter til å styrke sine fornybare fortrinn, spesielt gjennom en opprustning og videreutvikling av den fleksible norske vannkraften. Det er derfor viktigere enn noen gang at de skattene som vannkraftnæringen står overfor, ikke er til hinder for at lønnsomme investeringer kan bli gjennomført, sier Almlid.
– Det grønne skiftet er kommet til politikken, men nå flytter kapitalen seg i grønn retning minst like raskt som i politikken, sier konserndirektør for bedriftsmarked, Ragnhild Janbu Fresvik.
Sparebanken Vest har tidligere gjort det klart at bedriften skal bli klimanøytral, og at banken også vil stille krav til eksterne leverandører. Nå jobber de videre med bedriftskundene sine.
Innen skipsfart slutter Sparebanken seg til Poseidon Principles og Responsible Ship Recycling Standards (RSRS), et initiativ som ble lansert i sommer, der flere av verdens ledende shippingbanker står bak. Målet er et grønt skifte i skipsfarten.
NULL UTSLIPP: Sparebanken Vest har et utslipp på 239 tonn CO?, og sikter mot nullutslipp. Nå vil banken også se nærmere på kundenes utslipp. Rune Sævig
Stiller klimakrav
– Når flere banker går sammen om å iverksette disse tiltakene sammen med kundene, kan vi faktisk få til en endring, sier Fresvik.
Ved å signere på dette initiativet, er banken blant annet forpliktet til å følge opp rederikundenes utslippskutt.
– Banken i seg selv har et utslipp på 293 tonn CO?, men vi finansierer mange skip, alt fra store kjemikalietankere til mindre bulkbåter med et samlet utslipp på 850.000 tonn CO?. Når vi også får ned utslippene til utlånskundene, begynner det å monne, sier Fresvik.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Hun sier at bankens kapital nå skal bidra til å nå Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) mål om 50 prosent utslippskutt innen 2050, og helst før den tid.
Sparebanken Vest kommer i tillegg til å be rederne om årlige rapporter med status for utslipp og konkrete planer for ytterligere utslippsreduksjon.
Får konsekvenser
Ifølge Fresvik vil de rederne som tar miljøgrep få bedre lånebetingelser, mens de som ikke følger opp vil merke det i forhold til mulighet for videre finansiering.
– Utslippene knytt til utlånskronene våre i shipping skal ned. Selv om det er en teknologirevolusjon på gang innen grønn skipsfart, er det allerede teknologi og mulige tiltak for å redusere utslippene i store deler av skipsfarten i dag. Vi opplever at kundene våre også er opptatt av dette, slår hun fast.
Les også: Nå kan maritime leverandører få finansiering med GIEK-garanti
Konserndirektøren legge også vekt på transparens. Som en del av Poseidon Prinsippene forplikter bankene seg i fremtiden til å synliggjøre klimkonsekvensene av utlånspolitikken.
Fresvik ser også for seg en akselererende utvikling der investorer ønsker at kapitalen skal gå i grønn retning, og at dette vil forsterke det grønne skiftet i finansnæringen.
Bærekraftig skraping
Også ved slutten av skipenes levetid, skjerper banken kravene til at låntakerne vil skrape og resirkulere fartøyene på bærekraftig vis gjennom Responsible Ship Recycling Standards (RSRS).
– Hvorfor gjør dere alt dette?
– Det er tydelig forankret i bankens bærekraftsstrategi, hvor vårt mål er at Vestlandet skal bli en ledende region på klimateknologi og klimakutt innen 2030, sier konserndirektøren.
Les også: – Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlige løsninger
Også DNB og Nordea har sluttet seg til Poseidon Principles. DNB, som er en av de største bankene innen skipsfart, var med på å utarbeide prinsippene.
– Vi i DNB ønsker å ta en tydelig rolle i klimaarbeidet og for oss vil det være viktig å være en aktør som er med på å dra hele shippingsektoren i riktig retning i kampen for klima. Dette sa Kristin Holth, leder for Ocean Industries divisjonen i DNB, i forbindelse med at tiltakene ble lansert i sommer.
I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden i playeren her:
