Det såkalte kraftskatteutvalget overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag formiddag.
Ekspertutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. Inntektene fra disse ordningene går i dag direkte til kommunene.
Uheldige virkninger
Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes incentiv til å investere.
En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene incentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget.
Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten.
Hever grunnrenteskatten
Siv Jensen. Foto: Scanpix
Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.
Jensen sier regjeringen er opptatt av at vannkraften også i framtida skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun.
Industri Energi: Feil medisin
Fagforeningen Industri Energi, som organiserer ansatte innen olje og gass og landindustri, mener løsningen utvalget foreslår ikke er god, og skriver i en pressemelding at utvalget “ikke har svart på oppgaven”.
– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i meldingen.
Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om noe vi trenger mer av, nemlig fleksibel, fornybar kraftproduksjon, mener fagforeningen.
– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med lav eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.
NHO også skeptisk
Også NHO-sjef Ole Erik Almlid reagerer på forslagene fra utvalget. I pressemeldingen vises det vil at for høy og vridende beskatning av vannkraften kan føre til at kapital kanaliseres til andre og mindre lønnsomme investeringsprosjekter.
– Norge har store muligheter til å styrke sine fornybare fortrinn, spesielt gjennom en opprustning og videreutvikling av den fleksible norske vannkraften. Det er derfor viktigere enn noen gang at de skattene som vannkraftnæringen står overfor, ikke er til hinder for at lønnsomme investeringer kan bli gjennomført, sier Almlid.
Like etter årtusenskiftet var Nielsen en del av teamet som lagde en modell av en vindturbin for Norsk Hydro, et konsept som ble kalt Hywind.
– Dette var verdens første flytende vindturbin i virkelig skala, forteller Nielsen.
Demonstrasjonsenheten ble satt ut utenfor Karmøy i 2009, og konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland.
Siden Nielsen var med på å utvikle denne første modellen har det skjedd mye innen havvind – blant annet har vindturbinene vokst enormt, og rager nå omlag 250 meter over havoverflaten.
– Hvert blad vil kunne legges på langsiden av en fotballbane. Det er enorme konstruksjoner, forteller professoren.
Store muligheter for Norge
I dag er han faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Senteret åpnet offisielt i september i fjor.
– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil være et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren.
Han trekker fram flere områder der mulighetene for Norge som havvindaktør er store.
Sokkelen som grønn leverandør
Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa.
– Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt, sier Nielsen.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av. Et Norge i ferd med å havne bakpå i dette markedet?
Han påpeker også at havvind er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, det er bedre produksjonsforhold for vind enn på land, og det er mer plass å ta av.
Les også: Ber norsk industri satse på vindkraft til havs
For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).
– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, sier påpeker professoren.
Finn Gunnar Nielsen. Foto: Sigrid Haaland
Industriell mulighet
Nielsen sier også at vi har et globalt potensiale i dette markedet.
– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, forteller han.
Han sier at omstillingen allerede har begynt å skje, men at den må skje raskere.
– Da er det en kjempeindustriell mulighet til å bidra i et primært europeisk, men etterhvert også globalt havvindmarked, sier Nielsen.
Vil forsyne felt med havvind
I tillegg har vi muligheten til å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon ved bruk av energi fra havvind.
– Det er jo det Equinor nå planlegger, sier Nielsen.
I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Det kan du lese mer om her.
– Vi er nødt til å få ned utslippene fra olje og gass hvis vi skal nå klimamålene, peker han på.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
BKK oppnådde et konsernresultat på på 1,7 milliarder kroner i 2018, som er 826 millioner kroner høyere enn året før.
Konsernresultatet for fjerde kvartal var 406 millioner kroner, 187 millioner høyere enn for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal, som ble sluppet onsdag.
Høyere energipriser og kraftproduksjon
Konsernsjef Jannicke Hilland sier til Sysla at det mye er takket være den formidable innsatsen de ansatte legger ned.
– Det er et godt driv i organisasjonen som reflekteres i resultatene, sier hun.
God kostnadsutvikling i underliggende drift, gevinst ved salg av aksjer i Fjordkraft, høyere energipriser og kraftproduksjon, bidro til det gode resultatet, forklarer konsernsjefen.
– Resultatet gjør at vi har en god posisjon og er rigget for videre vekst og fremtidig utvikling, sier Hilland.
I midten av november vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering.
– Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland til Bergens Tidende i november.
Europas største landstrømanlegg
BKK eies av Statkraft, 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden, Tysnes Kraftlag AS og Etne Elektrisitetslag AS. Bergen kommune er nest største eier etter Statkraft med en eierandel på 38 prosent.
Utbetaling av utbytte er på 529 millioner kroner i 2018, mot 505 millioner kroner i 2017.
Om utsikter fremover skriver styret at både busser, skip, ferger og fiskeoppdrett skal elektrifiseres, og det ny forretningsvirksomhet innen elektrifisering har potensiale til å bli en sentral del av virksomheten fremover.
– Dette er noe vi skal gjøre i samarbeid med andre aktører, sier Hilland.
I september i fjor etablerte BKK og Bergen Havn et felles selskap som skal bygge Europas største landstrømanlegg for cruiseskip.
Enova har bevilget 50 millioner kroner til prosjektet som skal ferdigstilles i 2020.
BKK bygger også ladestasjoner for drosjenæringen i Bergen, og ladeinfrastruktur for personbiler. I tillegg samarbeider selskapet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi.
Økte vannkraftproduksjonen
Men det er fortsatt drift og utvikling av vannkraft og nett som er selskapets kjernevirksomhet, og i fjor økte vannkraftproduksjonen med 9 prosent.
– Dette fantastiske energisystemet er viktig i forhold til å møte klimaendringene, i tillegg til at det skaper arbeidsplasser i regionen, sier Hilland.
Både historisk tørre og historiske våte perioder i løpet av 2018 påvirket resultatet til selskapet.
– De store variasjonene i været gjorde markedet både spennende og utfordrende for oss, sier Hilland.
Særlig siste halvår hadde selskapet god produksjon og høye priser, ifølge konsernsjefen.
– Vi så at prisene holdt seg mye bedre i fjor enn året før. Nå er vi tilbake på de prisene vi så i 2010-2011.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Vanligvis stiger fyllingsgraden fra uke til uke på denne tiden av året, men 2018 er ikke et normalår. Det er tørke, og vannkraftprodusentene har måtte holde igjen på kraftproduksjonen. Det har ført til at Norge i flere uker på rad har hatt netto import av strøm fra utlandet, og det har gitt skyhøye strømpriser. Likevel er det ikke nok. Etter noen uker der fyllingsgraden har steget marginalt, gikk...
Source
Fyllingsgraden fortsetter å uke, men den øker bare med litt. I forrige uke steg den med 2,0 prosentpoeng på landsbasis. Hele landet I forrige uke lå fyllingsgraden på 61,3 prosent i hele landet. Det er 2,0 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 59,3 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 67,8 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad...
Source
Det har vært rekordfint vær store deler av landet, og selv om nordmenn generelt sett ikke er veldig bortskjemt med sol og varme, har det vært varmt nok til at enkelte har klaget over varmen. Den har også fått konsekvenser for vannkraftproduksjonen, og dermed også strømregningen. Ifølge den siste kraftsituasjonsrapporten fra NVE har de siste ukene vært svært spesielle for vannkraftverkene.
Source
Fyllingsgraden tok seg kraftig opp i forrige uke med en økning på 5,1 prosentpoeng. Dermed endte den totale fyllingsgraden på 54,7 prosent, ifølge oppdaterte tall fra NVE. Det skjer i en uke der strømprisen har holdt seg jevnt høy, og noe av forklaringen ligger trolig i at vannkraftverkene må bygge opp vannmagasinene ganske raskt fordi snølageret ikke er så stort som det pleier. Det betyr at med...
Source
Etter en vår med tildels lite vann i vannmagasinene, der flere av elspotområdene har hatt rekordlite vann, har nå alle vannmagasinene mer vann enn normalt. Det skjer etter en raskere enn vanlig oppfylling som følge av mye tilsig på noen få uker. Hele landet I forrige uke lå fyllingsgraden på 49,6 prosent i hele landet. Uken før lå fyllingsgraden på 45,0 prosent. På samme tid i fjor lå...
Source
For andre uke på rad stiger vannstanden kraftig i de norske vannmagasinene som danner reservene for vannkraftverkene. Ifølge de siste tallene fra NVE økte fyllingsgraden med 7,1 prosentpoeng i forrige uke. Dermed er fyllingsgraden på landsbasis oppe i hele 45,0 prosent. Det er ikke rekordmye for denne tiden av året, men det er markant høyere enn mediannivået for de siste årene. Hele landet I uke...
Source
Snøsmeltingen i fjellet har for alvor kommet igang. Gudbrandsdalslågen og flere andre vassdrag går flomstore. Hvordan påvirker dette strømprisene? Sjekk ut Gudbrandsdalen Energis markedkommentar for mai 2018
Source
