Han klapper Charlie på hodet. Så tusler hunden og legger seg igjen, mens Harald Olsnes fortsetter å oppdatere seg på oljemarkedets siste bevegelser. Oljetraderen har akkurat flyttet hjem igjen til Vaulen i Stavanger etter flere år i utlandet. Han begynte karrieren i Equinor. At det ble oljetrading, var litt tilfeldig for siviløkonomen. Nå har han drevet med kjøp og salg av olje i over 20 år. Etter sju år i Equinor fortsatte Olsnes i London – som regnes som hovedstedet for oljetrading i Europa sammen med Genève. Der jobbet han først i bank, før han begynte i Petrochina. Så gikk turen videre til Budapest og oljetrading for ungarske MOL. Kona hadde allerede flyttet hjem for et år siden, og hjemturen til Stavanger for Olsnes ble framskyndet av koronapandemien. – Vi vil heller være her med ungene enn i Ungarn, sier Olsnes. Nå er spørsmålet mange stiller seg hvor langt ned prisen for ett fat olje kan gå. Femten dollar? Ti? Oljetrader Olsnes husker at prisen var 9,70 dollar for ett fat da han begynte for over 20 år siden. Nå tror han oljeprisen skal enda lenger ned enn dagens nivå – og at den kommer til å stige igjen. – Ting skal nok bli verre før det blir bedre. Spørsmålet er hva Saudi-Arabia finner på. Men også de trenger oljepris mellom 50 og 70 dollar for at statsbudsjettet skal gå i hop, sier Olsnes. Harald Olsnes og hunden Charlie har noen rolige dager før nye oppdrag melder seg. Foto: Anders Minge Relasjon, relasjon, relasjon Oljetrading foregår enten med at du selger en bestemt, fysisk leveranse av olje – eller at du selger et derivat, altså en avtale om en oljeleveranse i fremtiden, forklarer Olsnes. Med derivater reduseres risikoen, fordi prisen allerede er avtalt – framtidig salgspris er allerede låst inne, som det heter på traderspråk. – Særlig når du trader olje fysisk, handler det mye om relasjoner. Da skjer handelen direkte mellom selger og kjøper, og ikke via en børs. Jeg snakker direkte med dem som kjøper, for eksempel en raffinør (de som driver raffineri, red. anm.). Så har de gjerne alternativer. Da handler det om å oppnå best mulig pris. Mye av traderjobben handler om å være oppdatert. Hva rører seg i markedet, hvem gjør hva? For å oppnå best mulig pris er det viktig med riktig timing. – Slik informasjon finner du ikke i nyhetene. Så da må du snakke med folk, snakke direkte med kjøperne, vite hvem som er interessert. Dermed blir du også godt kjent med kjøperne. Det er også viktig å treffe dem personlig, og det blir en del reiser til oljehandelssentrene London og Genève, sier Olsnes. For en oljetrader betyr det ikke så mye om oljeprisen er 20 eller 100 dollar, mener Olsnes. En last med olje handles normalt mål mot en underliggende referansepris. Traderen prøver da å oppnå best mulig pris sammenlignet med referansen – samtidig som kunden vil ha prisen lavest mulig. – Selv om dette året nok ikke totalt sett blir gunstig for Equinor og andre selskaper innen olje og gass, kan det likevel bli et veldig bra år på tradingsiden. Det er en veldig gunstig tid å være fysisk trader nå hvis man har tilgjengelig lager for oljen. Da kan man bruke derivater med forskjellige leveringsdatoer for å gi en nesten risikofri profitt, sier Olsnes. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet – Oljekutt? Ikke i Norge Han mener altså at oljeprisen skal videre ned, før den kommer opp igjen – slik oljeprisen historisk alltid har gjort. For den store overproduksjonen av olje kan ikke vare. Saudi-Arabia må ha høyere oljepris for å få statsbudsjettet til å gå i hop og Olsnes mener de må kutte i produksjonen. Og når de fleste oljeselskap nå lagrer olje – noe som gir tankskipselskapene gode tider – vil trolig mer produksjon måtte stenge ned. Olsnes mener det ikke kommer til å gjelde produksjon i Norge med det første. – Vi vil nok veldig snart se at noe amerikansk produksjon stenger ned. Og så er det dyrt å produsere også i Canada, med lang transport til markedene. Prisen skal nok ikke bli så mye lavere før de også må stenge ned. For norsk sokkel kan prisen gå veldig langt ned før det blir aktuelt. Produksjonskostnaden her er ikke så høy, og andre og dyrere steder i verden må stenge ned før. I Norge blir nok heller resultatet at oljeselskapene blir forsiktige med nye investeringer, sier Olsnes. Saudi-Arabias energiminister Abdulaziz bin Salman Al-Saud og Russlands energiminister Alexander Novak på et møte i Opec med samarbeidsland i desember i fjor. I mars brøt samarbeidet sammen. Foto: Leonhard Foeger / X00360 Det blir verre Oljekartellet Opec ble etablert i Bagdad i Irak i 1960 og har i dag 13 medlemsland. Blant de viktigste målene er å holde oljeprisen på et stabilt og høyt nivå. Det skjer først og fremst ved å regulere produksjonen. Det har blitt en trøblete start på 2020 for organisasjonen, som feirer sitt 60-årsjubileum i år. Tidlig i mars brøt det ut full priskrig mellom Russland og Opec, med Saudi-Arabia i spissen. Russland er ikke medlem, men har ofte samarbeidet med Opec. Fredag 6. mars krasjet imidlertid de pågående forhandlingene da Russland nektet å være med på foreslåtte kutt i produksjonen. Saudi-Arabia svarte med å varsle full åpning av oljekranene når dagens avtale utløper 31. mars. Dermed raste prisen. – Prisnedgangen var ikke så overraskende i seg selv. Det er for mye olje i markedet, spesielt etter at USA har økt produksjonen kraftig. Prisen er holdt oppe av geopolitisk uro. Det var imidlertid overraskende at Saudi-Arabia senket prisene så mye da det ikke ble en avtale, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. Men hvorfor? Hvem tjener egentlig på at oljeprisen presses nedover? – Forbrukerne. Men på kort sikt tjener ingen produsenter på dette. Saudi-Arabia kan imidlertid ønske å skape en ny balanse i markedet, og dette kan være et ledd i en slik plan, mener Knudsen. Forbrukerne av olje tjener på den lave prisen. Men sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener ingen produsent kan tjene på dagens prisnivå. Foto: Jon Ingemundsen Fra søndag 8. til mandag 9. mars falt prisen for et fat nordsjøolje (Brent-olje) over 30 prosent til drøyt 30 dollar. Siden har det gått videre nedover. Denne uken startet med et nytt bratt fall, og mandag var prisen under 23 dollar. Det kan imidlertid bli mye verre. Analytikerne i Rystad Energy tror prisen kan komme ned på nivåer vi ikke har sett på over 20 år. «Det største tilbudsoverskuddet oljeverden har sett i et enkelt kvartal noensinne er i ferd med å treffe det globale markedet fra april, og vil skape en ubalanse på rundt 10 millioner fat per dag,» skrev analysebyrået i en rapport for halvannen uke siden. «Med den nåværende fyllingshastigheten av oljelagre vil prisene lide samme skjebne som de gjorde i 1998, da Brent-oljen falt til all-time low på under 10 dollar fatet,» utdypet Rystad-analytiker Paola Rodriguez-Masiu i en kommentar. Espen Norheim, partner i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY, er enig i at pilen peker nedover. – Vi tror oljeprisen skal bli svakere før den blir bedre, sier Norheim. Mens resten av Olje-Norge var klar for fest og opptur under messen ONS i august 2014, advarte konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige i Equinor mot hva som ville skje. Det ble enda verre. Foto: Anders Minge Frykter det verste – Jeg kan nesten ikke tenke på det uten å bli kvalm. Oljepriskrigen rammer bransjen og Equinor hardt. For konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige er det skremmende å tenke på at det ikke er gitt at prisfallet på olje har nådd bunnen. – Nå er det fortsatt kutt i produksjonen hos Opec-land. Men den avtalen går bare ut mars. Hva hvis de da skrur opp produksjonen på maksimalt? Overkapasiteten i markedet kan bli voldsom. Noen sier det blir en tsunami av olje og at prisen kan gå under ti dollar for ett fat. Teige kjenner på en gnagende uro. Hva blir konsekvensene av dette? For Equinor? For de ansatte? For alle de bedriftene som lever av å levere til Equinor? – Vi som jobber i Equinor vet ikke utfallet av dette vi heller. Vi frykter det verste, men vi håper det ikke skal skje. Vi kjenner på usikkerheten. For hva skjer når produksjonen i verden øker og alle lagrene fylles? Hvem vil kjøpe oljen vår da? Må vi kutte i produksjonen? Nei, dette er veldig ubehagelig. Da oljeprisfallet begynte i 2014, var Teige tidlig ute med å advare om de betydelige konsekvensene det ville ha. Ikke alle trodde på ham, men resultatet ble verre enn han sa. Situasjonen nå, med koronapandemien og oljepriskrigen samtidig, opplever Teige som langt mer uoversiktlig og potensielt verre. Equinor varslet sist uke om nye tiltak til over 30 milliarder kroner for å møte den usikre markedssituasjonen. – Forrige gang sank oljeprisen under 30 dollar, kom den ganske raskt opp igjen og stabiliserte seg rundt 50 dollar. Nå skal den altså trolig ned mot ti dollar og vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Jeg kjenner hårene reise seg i nakken med tanke på hva som kan skje, sier Teige. – Vi som jobber i Equinor vet ikke utfallet av dette vi heller. Vi frykter det verste, men vi håper det ikke skal skje. Vi kjenner på usikkerheten, sier Bjørn Asle Teige. Foto: Jon Ingemundsen, Les også: Equinor går ut av oljelobby Oppkjøpet som ikke gikk Fredag 6. mars var det hektisk aktivitet i EYs kontorer på Forus. Espen Norheim og teamet hans hadde jobbet en stund med å legge til rette for et oppkjøp i oljeservicebransjen, og nå var avtalen så godt som i boks. Da Norheim tok helg og kjørte hjem til Sandnes, gjensto kun de aller siste detaljene. Den påfølgende mandagen skulle kontrakten signeres. Så kollapset oljeprisen. Børser verden over ble med utfor stupet. Norheim skjønte hvilken vei det bar. Mandag morgen ringte telefonen. – Oppkjøpet ble kansellert, sier EY-partneren. Espen Norheim i EY leverte for ikke så lenge siden en omfattende rapport om situasjonen innen oljeservice. Så kom oljepriskollapsen og koronapandemien. Foto: Pål Christensen Men det skulle bli verre. Torsdag 12. mars innførte norske myndigheter de strengeste begrensningene i innbyggernes frihet siden 2. verdenskrig som følge av koronapandemien. Store deler av samfunnet ble stengt, og i kjølvannet ble folk permittert i hopetall. Også oljebransje og leverandører er hardt rammet. Det er betydelig uvisshet knyttet til aktiviteten i verdensøkonomien framover, og på toppen kommer altså en oljepris som ikke har vært lavere på mange år. – Det er en ekstraordinær situasjon, og usikkerheten er fortsatt stor rundt hva som skjer videre. Det er myndighetene som legger premissene nå, sier Norheim. Hvert år lager EY en stor rapport om situasjonen i oljeservicemarkedet. De siste ti årene har Norheim hatt ansvaret for analysen. Da årets rapport ble publisert i februar, var bakteppet mer positivt enn på lenge. Det ble anslått at oljeservicebedriftene samlet sett økte inntektene med 14 prosent i fjor. Veksten skulle fortsette i år, om ikke i samme takt. – Den analysen er det bare å kaste i søppelet nå. Den har null verdi, sier Norheim. Vekst i år er ikke lenger et tema. Spørsmålet er hvor stor nedgangen blir. 15 prosent? 20 prosent? Norheim tror imidlertid oljebransjen kan være bedre rustet til å takle en ny nedtur enn mange andre bransjer. For nå rammes omtrent alle. – Oljenæringen er syklisk og har vært gjennom mye siden finanskrisen i 2008. Bransjen er topptrent for dette. Derfor er situasjonen mer kjent for oljebedriftene enn for mange andre, sier han. Likevel: Oljeleverandørene hadde så vidt klart å hente seg inn etter den brutale oljekrisen som begynte i 2014, før det smalt igjen. Dette var det siste de trengte. Oljeselskapene har allerede varslet store kutt i investeringer og leting. Operatørenes investeringer er leverandørenes inntekter. Aktiviteten kommer til å bli betydelig lavere. – Leverandørindustrien hadde akkurat klatret opp på kanten igjen, men ble sparket tilbake i hullet. Jeg snakker med mange bedriftsledere for tiden, og de synes det er ufortjent at de går på en ny smell etter det de har vært gjennom de siste årene. Det er ikke vanskelig å være enig i det, mener Norheim.’ For knapt to måneder siden offentliggjorde Espen Norheim den årlige oljeservicerapporten. Nå er den verdiløs, mener han. Foto: Pål Christensen Under og etter oljekrisen kuttet norsk oljebransje kostnader i enormt omfang. Det kan være en fordel i en ny nedtur. Men det er ikke sikkert det gjør situasjonen spesielt mye enklere. – Norsk oljebransje var rigget for krevende tider fordi kostnadene er redusert mye. Mange prosjekter har nokså lav lønnsomhetspris. Men dersom oljeprisen blir værende på omkring 25 dollar, blir det vanskelig. Når man har kuttet til beinet, er det ikke så mye å gå på. Nå øker kostnadspresset igjen. Da er det kanskje fundamentale endringer innen for eksempel teknologi som må til, sier Kyrre Knudsen. Hva som nå skjer, er det ingen som vet. – Vi har hele tiden sagt at det skulle komme en nedgang etter oppturen bransjen var inne i, men at vi ikke skulle tilbake til den krisen vi kom fra. Så skjedde dette, og plutselig er vi tilbake til 2014, sier Espen Norheim. – Om det blir verre eller bedre denne gangen, er for tidlig å si noe om. Men det er i alle fall veldig alvorlig. Under Solamøtet i januar visste verken Siri Kalvig, statsminister Erna Solberg eller leder Tone Grindland i NHO Rogaland lite om hva som ventet noen måneder senere. Foto: Jon Ingemundsen Gruer seg til onsdagene Tone Grindland frykter at det blir verre. Hun leder NHO Rogaland og holder spent fingeren på næringslivets puls. Under oljekrisen var Grindland næringssjef i Stavanger kommune. Nå ser hun en ny bølge komme mot seg. – Jeg tror nedturen kan bli mer langvarig i oljeservice enn i andre bransjer som nå holder pusten mens de er under vann. Det er en skikkelig alvorlig situasjon, som vi ikke har oversikt over, sier Grindland. Hun peker på at olje- og gassnæringen i stor grad er prisgitt det som skjer globalt. Lavere aktivitet i verdensøkonomien og fallende oljepris får direkte konsekvenser for oljenæringen i Rogaland, Vestlandet og Norge. – Når oljeselskapene varsler store kostnadskutt, vet jo leverandørene hva det innebærer. Derfor mener Grindland myndighetene må komme med krisetiltak direkte innrettet mot oljebransjen, slik blant annet luftfarten har fått. – Denne industrien betyr så mye for landet, og vi må klare å holde hjulene i gang. Det gjelder spesielt siden industrien akkurat har kommet ut av forrige krise, sier NHO-sjefen. Hver onsdag klokken 10.00 kommer Nav med ferske tall for antallet permitteringsvarsler i Norge. Allerede i forrige uke var tallet på arbeidsledige dobbelt så høyt som under oljekrisen, ifølge Grindland. – Jeg gruer meg til onsdagene framover. – Er det i det hele tatt noen lyspunkter? – Vi kommer oss jo gjennom dette. For bransjen og regionen er det jo også en fordel å ha nylig erfaring fra en krise. Vi vet hva som virker, men også hvor mye jobb som kreves, sier Grindland. Espen Norheim er enig i at det er et lysglimt i enden av tunnelen. – Uansett hva som skjer nå, kommer oljenæringen til å være en betydelig industri i Norge i mange år framover. Bransjen vil reise seg også denne gangen, sier han. The post Han solgte olje da den kostet 9,70 dollar. Nå kan det skje igjen appeared first on SYSLA.

For snart ett år siden lovte Equinor «å styrke sitt klimalederskap»: I en felles uttalelse med investor i Climate Action 100+ ble det presisert hvordan selskapet skal ta føringen industrien for å nå målene satt i Parisavtalen. Ett av disse var en gjennomgang av medlemskap i industriorganisasjoner og om disse er i tråd med klimaarbeidet til Equinor. Nå foreligger konklusjonen i en egen rapport. Her har Equinor gått gjennom tre industriorganisasjoner som gjør en lobbyjobb for selskapet: Independent Petroleum Association of America (IPPA): Etablert i 1929, hovedkontor i Washintong DC, representerer tusenvis av olje- og gassprodusenter. American Petroleum Institute (API): USAs største organisasjon for olje- og gassindustrien, med 605 medlemsbedrifter. Etablert i 1919, hovedkontor i Washington. Australian Petroleum Production & Exploration Association (APPEA): Australsk industriorganisasjon etablert i 1959. Representerer over 300 bedrifter innen bransjen. Equinors gjennomgang viser at IPPAs klimaholdning er sterkt avvikende fra selskapets egen politikk. Derfor vil Equinor melde seg ut. For begge de to andre har Equinor funnet noen avvik, men vil likevel ikke melde seg ut. Les også: Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall Metan-kutt i revers Da president Donald Trump i fjor endret USAs reguleringer av metan-utslipp, var det med støtte fra IPAA. Equinor er imidlertid motstander av denne politikken. Selskapet har heller ikke funnet at IPAA har kommet med noen offentlige uttalelser hvor lobbyorganisasjonen understreker at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, støtter Parisavtalen eller at karbonutslipp skal koste for utslipper. I sin gjennomgang oppsummerer Equinor at IPAAs klimastrategi i hovedsak handler om at bruk av gass spiller en nøkkelrolle. For Equinor er derfor konklusjonen at IPAAs manglende holdning i klimasaken gjør at lobbyorganisasjonen ikke jobber i tråd med målene til Equinor. Derfor vil selskapet melde seg ut av IPAA fra 2020. Satser på forbedring Når det gjelder de to andre lobbyorganisasjonene – American Petroleum Institute og Australian Petroleum Production & Exploration Association – har Equinor funnet at heller ikke de jobber helt i tråd med selskapets egen klimapolitikk. Equinor vil likevel ikke melde seg ut. For APIs del er forklaringen at organisasjonen har endret seg de siste årene og at Equinor ser en positiv utvikling – og tror på ytterligere forbedringer. For australske APPEA vil Equinor engasjere seg for å få organisasjonen til å endre arbeidet med tiltak mot klimaendringer. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet Nye mål – og tungolje Equinor har tidligere i år lansert flere mål for å gjøre egen aktivitet mer klimavennlig. Utslipp fra egen produksjon av olje og gass i Norge skal ned med 40 prosent til 2030 og være nesten null i 2050. I tillegg skal Equinor trappe opp satsingen på fornybar energi, med en tidobling av kapasiteten innen 2026. Samtidig har Aftenbladet tidligere omtalt at Equinors nyeste felt på britisk sokkel, tungoljefeltet Mariner som ble åpnet i august i fjor, har dobbelt så høye utslipp som snittet på norsk sokkel. The post Equinor går ut av oljelobby appeared first on SYSLA.

Det norske meglerhuset Pareto Securities tror oljeprisen kan falle ned mot null, ifølge et notis som ble publisert mandag. Mens nordsjøoljen kan falle mot 10 dollar fatet, tror Pareto at den amerikanske skiferoljen kan falle ned mot null – og til å med bli negativ, slik at produsentene må betale for å levere olje. – Prisene i det fysiske skiferoljemarkedet faller langt raskere enn terminkontraktene. Differansen gjør at oljeprisen enkelte steder i verden i dag er på rundt 5 dollar fatet, og går mot null eller under null, skriver meglerhuset. – Oljemarkedet er ødelagt, og neste stopp for brent-oljen er 10 dollar fatet, heter det i rapporten. Les hvorfor oljeprisen har stupt siden nyttår her Venter kraftig fall i etterspørselen Mandag faller oljeprisen markant, og handles i skrivende stund til rundt 23,5 dollar fatet – det laveste nivået på 17 år. Så langt i år har prisen på nordsjøoljen falt med 65 prosent. Det skjer mens den globale økonomien er satt på pause, med USA, Europa og India i karantene, ifølge meglerhuset Pareto Securities. Samtidig klarer ikke Opec-landene å komme til en enighet med Russland om produksjonskutt. Dermed er det både svært lav etterspørsel og svært høyt tilbud med olje i markedet for tiden, som legger press på oljeprisen. Analysebyrået Rystad Energy tror at 36 millioner fat olje kan falle bort fra oljeetterspørselen i år som følge av koronaviruset. – Det er som om Europa, Afrika og Midtøsten plutselig sluttet å kjøre bil, skriver Financial Times. Ifølge avisen venter analytikerkorpset at den globale oljeetterspørselen vil falle med mellom 20 og 25 millioner fat olje hver dag  – tilsvarende en fjerdedel av det normale daglige oljekonsumet, som vanligvis ligger på rundt 100 millioner fat olje. – Det er ingen overdrivelse å si at oljeindustrien nå møter sin verste krise på 100 år, skriver David Sheppard, energiredaktør i den britiske finansavisen. Les også: Equinor oppretter krisestab mot koronaviruset – Et helvete Det historiske etterspørselsfallet er så stort at det er lett å glemme priskrigen som foregår mellom Saudi-Arabia og Russland. I disse dager dumper oljenasjonene billig olje på et markedet som ikke etterspør det. Det kan forlenge krisen, og den ventede bedringen. – Det kortsiktige bildet på oljeindustrien er, for å si det mildt, et helvete. Det langsiktige bildet er ikke veldig mye bedre. Pandemien kan sette varige merker på et energimarked som allerede var skeptiske til olje, i påvente av en etterspørselstopp i rundt 2030, skriver Sheppard i et innlegg i finansavisen. Det kan føre til at oljeprisen faller videre ned mot null. Spesielt prisen på den amerikanske skiferoljen ventes å falle kraftig. Pareto venter en snittpris i andre kvartal 2020 på 16 dollar fatet, mot 18 dollar for nordsjøoljen. The post Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet appeared first on SYSLA.

TFO står for tildeling i forhåndsdefinerte områder. – I krevende tider er det viktig å planlegge for framtiden. Jevnlig tilgang på nytt leteareal er avgjørende for å videreutvikle vår største næring og opprettholde aktivitet på norsk sokkel, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding. Alle de foreslåtte blokkene ligger vest i Norskehavet. – Tildeling i forhåndsdefinerte områder legger til rette for utforskning av de mest kjent delene av sokkelen, sier Bru. Forslaget blir nå sendt på offentlig høring. The post Regjeringen åpner for oljeleting i 36 nye blokker appeared first on SYSLA.

Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) har overfor regjeringen protestert på at Equinor dropper Stavanger-regionen som forsynings- og transportbase for Martin Linge-utbyggingen til fordel for Bergen. Tidligere Martin Linge-operatør Total E & P Norge innstilte på å bruke Dusavik som forsyningsbase og helikoptertransport fra Sola. Stavanger Høyres John Peter Hernes har bedt alle lokalpolitikere stå opp for olje- og energihovedstaden for å stanse Equinor-flytting. Dette stopper ikke Equinor. Olje- og energidepartementet sannsynliggjorde før Stortingets behandling av Martin Linge-feltet forsyningsbase fra Stavanger-området, helikoptertransport fra Sola og driftsorganisasjon i Stavanger. Torstein Tvedt Solberg (Ap) har i Stortinget spurt olje- og energiminister Tina Bru (H) om hun vil sørge for å følge opp Stortingets vedtak. – Geografisk beliggenhet i seg selv er ikke en god nok grunn. Derfor har heller ikke Stortinget, som Solberg og Nordtun hevder, vedtatt lokalisering av basen for Martin Linge, svarer Bru til Aftenbladet skriftlig. Les også: Equinor starter opp igjen Martin Linge-arbeidet  – Selskapene er best skikket Bru forklarer at petroleumsloven ikke gir noen generell anledning til å pålegge rettighetshaverne å bruke en bestemt base. – Og det er bra, fordi det er selskapene som er best skikket til å gjøre disse forretningsmessige vurderingene, svarer hun. Unntakene er god ressursforvaltning eller hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Olje- og energiministeren forklarer at Equinor har vurdert at Bergen-området som mest hensiktsmessig som forsyningsbase og utreisested for helikoptertransport. – Dette gjør de, ifølge dem selv, for å gi kortere tid for forsyninger, kortere flytid for personell, mindre utslipp og lavere driftskostnader, sier Bru. Statsråden hevder at ingen arbeidsplasser i Stavanger blir berørt av denne endringen. – Driftsorganisasjonen, som utgjør den største andelen av sysselsettingen knyttet til prosjektet, vil også være i Stavanger, poengterer Bru. Hun sier seg noe overrasket over «den rørende omsorgen» Solberg viser for Martin Linge-prosjektet når Ap i Stavanger, ifølge Bru, har bidratt til at potensielle arbeidsplasser forsvinner fra byen fordi Ap ikke ville legge til rette for Aker BPs planer om hovedkontor i Paradis. – Både Solberg og ordføreren kan for øvrig være trygg på at jeg deler engasjementet for å opprettholde Stavangers posisjon som Norges oljehovedstad, avslutter Bru. Les også: Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall – Bru glemmer ringvirkninger Hernes ba alle lokalpolitikere følge opp saken med sine partier på Stortinget. – Oppfordringen gjaldt tydeligvis ikke Høyre eller Bru, sier Tvedt Solberg. Han frykter dette bare blir en av flere lokaliseringsbeslutninger som går i Stavanger-regionens disfavør, og mener Bru glemmer ringvirkninger arbeidsplasser som dette gir for Stavanger-regionen. – Som ansvarlig statsråd kunne Bru ha vist ansvarlighet og retning. I stedet godkjenner hun dette uten å ta det opp med Stortinget. Når større saker kommer, frykter jeg at hun vil vise samme passivitet. Hvis Bru ville ha gjort noe, kunne hun ha gjort det. Spørsmålet ble mer hvilken unnskyldning hun ville benytte seg av for ikke å gjøre noe, sier stortingsrepresentanten. – Lavere kostnader og utslipp – Er det slik at endringene som er gjort, ikke påvirker bemanning eller antall arbeidsplasser i Stavanger verken for forsyning, helikoptertransport eller drift? – Det stemmer. Ønsket om å flytte base- og transporttjenester for Martin Linge-feltet vil ikke påvirke bemanning eller antall arbeidsplasser i Stavanger, svarer Lise Andreassen Hagir, pressekontakt i Equinor, skriftlig. Ønsket om å legge basen for Martin Linge til Mongstad er i tråd med en strategi om å drifte sokkelen slik at konkurransekraft styrkes gjennom «bedre sikkerhet, lavere kostnader og lavere utslipp». Equinor har også opplyst at Martin Linge-feltet skal drives fra Stavanger (cirka 50 årsverk), kontrollrom bygges på Forus og at hovedkontoret er og forblir i Stavanger. The post Tina Bru griper ikke inn – Equinor legger base i Bergen, ikke i Stavanger appeared first on SYSLA.

Det skriver oljekjempen Equinor på sine nettsider mandag morgen. Kapasiteten i anlegget er utvidet slik at platåproduksjon øker fra om lag 440.000 fat olje per dag til rundt 470.000 fat olje per dag allerede i mai. Det var tidligere ventet at platåproduksjonen ville nås i løpet av sommeren. Ved utgangen av mars er dagsproduksjonen på rundt 430.000 fat olje per dag. – Johan Sverdrup er et viktig prosjekt for selskapene, industrien og samfunnet. Prosjektet ble sanksjonert under oljeprisnedturen i 2015 og ga viktige oppdrag til leverandørindustrien i en krevende periode. Med lave driftskostnader gir Johan Sverdrup inntekter og kontantstrøm både til selskapene og det norske samfunnet i en periode preget av koronaviruset og et kraftig oljeprisfall, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor. – I dagens situasjon er samarbeid mellom operatører, leverandører og myndigheter viktigere enn noensinne for å opprettholde aktivitet og verdiskaping. Les også: Stuper 9 prosent: – Dette er en historisk oljepriskollaps Trosser oljepriskollaps Pressemeldingen kommer samtidig som oljeprisen faller kraftig mandag. Nordsjøoljen handles nå til rundt 23,5 dollar per fatet, ned 9 prosent fra fredagens stenging. – Johan Sverdrup har svært lave produksjonskostnader. Det gjør at feltet bidrar med sterk kontantstrøm også i perioder med lave priser slik vi ser nå, sier Nedregaard. Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen 5. oktober i fjor, mer enn to måneder foran den opprinnelig planen. Feltet forventes å produsere 690.000 fat olje per dag når det produserer for fullt. Balanseprisen for full feltutbygging er på under 20 dollar per fat, og forventede driftskostnader er under to dollar per fat, noe som er lavere enn dagens oljepris på under 24 dollar. Equinor er operatør på feltet, og har en eierandel på 42,6 prosent. Også Lundin Norway, Petoro, Aker BP og Total har andeler i feltet. The post Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall appeared first on SYSLA.

Prisen på ett fat nordsjøolje fortsetter ferden nedover, i det etterspørselen har stupt som følge av en nedstengt verdensøkonomi, samtidig som Saudi-Arabia og Russlands priskrig har ført til tilbudspress på oljemarkedet. Mandag faller oljeprisen over 9 prosent til 23,30 dollar fatet, noe som er det laveste nivået siden 2003. Det er også det laveste nivået oljeprisen har vært på i løpet av den siste tidens kraftige prisfall. Så sent som i januar handlet et fat olje til rundt 65 dollar. Les også: 10 tegn på at oljeindustrien er langt nede – Dette er en historisk oljepriskollaps, og det er ikke over enda, ettersom systemet går tom for steder å plassere all oljen. Smerten i skiferoljeindustrien vil bli svært alvorlige. Det kommer økt produksjonsstans, sier Jason Bordoff, tidligere energirådgiver for Obama-administrasjonen til Financial Times. Samtidig stuper den amerikanske lettoljen til under 20 dollar fatet, også det laveste nivået på 18 år. Rystad Energy venter videre fall. Analysebyrået tror at en kombinasjon mellom koronapandemien og oljepriskrigen mellom Saudi-Arabia og Russland vil fylle opp lagrene av olje og dermed tvinge fram en pris på mellom 15 og 10 dollar fatet. Rystads kalkyle er at det blir tøft for norsk oljeservice fram til en voldsom oppgangsbølge i 2022/2023. Les også: Equinor presenterer store kostnadskutt  Fallet i oljeprisen kommer samtidig som de asiatiske finansmarkedene faller kraftig. Flere av de toneangivende indeksene er ned rundt 3 prosent mandag morgen norsk tid. The post Stuper 9 prosent: – Dette er en historisk oljepriskollaps appeared first on SYSLA.