Kategoriarkiv: Offshore.no

SV fremmer mistillitsforslag mot fiskeriministeren

– Vi har ikke tillit til Geir Inge Sivertsen som fiskeriminister, slår SV-leder Audun Lysbakken fast. SV hadde i utgangspunktet krevd at statsminister Erna Solberg måtte gi Sivertsen sparken i statsråd fredag. Bakgrunnen er at Sivertsen urettmessig søkte og mottok 120.000 kroner i etterlønn som ordfører i Lenvik kommune samtidig som han mottok full lønn som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Les også: Sivertsen signerte årsregnskap to måneder etter at han hadde sagt fra seg «alle styreverv» – Mistillit er riktig fordi statsråden har mottatt etterlønn han ikke skulle hatt, og ikke ryddet opp før dette ble en sak i mediene, sier Lysbakken. – Denne saken burde vært løst av statsminister Erna Solberg. Når hun ikke tok grep i statsråd i dag er det tydelig at bare Stortinget kan sørge for en reaksjon mot fiskeriministeren, sier han. The post SV fremmer mistillitsforslag mot fiskeriministeren appeared first on SYSLA.

Oljeprisen har falt under 50 dollar fatet

Litt før klokken 11 hadde spotprisen på nordsjøolje av Brent-kvalitet sunket 3,2 prosent til 49,8 dollar per fat. Dette var den laveste oljeprisen siden juli 2017, ifølge Dagens Næringsliv. Så langt i år har oljeprisen sunket hele 25 prosent. Børsene fortsetter også å falle fredag, og ved 10-50-tiden hadde hovedindeksen på Oslo Børs sunket 2,4 prosent. I Tyskland var fallet på over 5 prosent, mens London-børsen hadde gått ned 4,6 prosent. Kronekursen synker til nye rekordlave verdier, og på morgenen kostet en euro 10,42 kroner. Bakgrunnen for uroen i finansmarkedene er den fortsatte spredningen av viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Tiltakene mot sykdommen har lammet økonomisk aktivitet i de hardest rammede områdene i Kina, og viruset sprer seg til stadig nye land. The post Oljeprisen har falt under 50 dollar fatet appeared first on SYSLA.

Rolls Royce selger Bergen Engines

Siden fabrikken på Hordvikneset startet produksjonen i 1946, er det blitt levert mer enn 7000 motorer fra Bergen Engines, som eies av Rolls-Royce. Nå har Rolls Royce Power Systems besluttet å selge Bergen Engines. Det ble klart i forbindelse med at årsrapport for 2019 ble lagt frem fredag. – Rolls Royce vil gå i gang med salgsprosessen på mandag, sier Jon Erik Røv, fungerende administrerende direktør i Bergen Engines. Passer ikke inn Bergen Engines produserer såkalte «medium speed gass og dieselmotorer», og har vært en del av Rolls-Royce siden 1999. Rolls Royce har utført en analyse av fordelene og utfordringene ved en full integrasjon av Bergen Engines i Power Solutions-divisjonen. Konklusjonen er at motortypene som produseres av Bergen Engines ikke passer inn i Rolls Royce Power Systems’ fremtidige produktportefølje. Røv sier det er for tidlig å si noe om hva som vil skje med fabrikken og de ansatte før de har en kjøper på plass, men sier at de har fått signaler fra Rolls Royce om at de ønsker å selge hele virksomheten uten å stykke den opp. Vil forsøke å videreføre alle arbeidsplassene De ansatte ble informert på et allmøte torsdag. Idar Bruvik er ansattrepresentant i styret i Bergen Engines, og klubbleder for Fellesforbundet. Han sier mange er positive til nyheten. – Det er klart at folk er usikker på det som skjer, men tilbakemeldingene jeg har fått er at de tror dette blir bra, sier Bruvik. Det er totalt 770 ansatte ved Bergen Engines på Hordvikneset. Røv sier at det er for tidlig i prosessen å kommentere hvorvidt selskapet vil legge føringer på at alle stillingene skal videreføres, og at det er mange forhold som spiller inn. – Vi som ansatte vil selvfølgelig forsøke å legge føringer på dette og påvirke det i den grad vi kan, sier Bruvik. Tror flere vil overta Røv tror imidlertid mange vil være interesserte i å overta bedriften. – Bergen Engines har dedikerte og dyktige ansatte, et verdenskjent kvalitetsstempel som er bygget opp gjennom over 70 år. Vi har videre planer for å utvikle teknologi med nullutslipp, og regner med at mange vil være interessert i å videreføre dette, sier Røv. Da BT besøkte fabrikken i april 2019 hadde fabrikken i Åsane vært gjennom fem tøffe år. Med oljeprisfallet i 2014 forsvant etterspørselen etter skipsmototrer til offshoresektoren nesten over natten. I årene frem mot oljeprisfallet gikk nesten alt de produserte til denne sektoren. Så sent som i januar i år kom den foreløpige siste meldingen om sluttpakker ved Bergen Engines. Forsvinner fra Bergen – Vi har vært gjennom en prosess som har vært mer utfordrende enn forventet. Vi har startet en prosess sammen med Power Systems for å finne ut hva vi skal gjøre for å bedre lønnsomheten, på bakgrunn av store vekstambisjoner som ikke slo til, sier Røv til Sysla. Røv mener imidlertid at salget er et mer strategisk grep av Rolls Royce enn et resultat av de tøffe årene etter oljekrisen. – Vi anser dette som en strategisk beslutning. Rolls Royce Power Systems har begrensede ressurser, og ønsker å fokusere på High Speed-motorer. De mener det beste for Bergen da vil være å få nye eiere, sier Røv. Etter salget vil ikke Rolls Royce lenger ha noen flere virksomheter igjen i Bergen. The post Rolls Royce selger Bergen Engines appeared first on SYSLA.

Solstad Offshore tapte 2,7 milliarder i 2019

Det kriserammede offshorerederiet la torsdag ettermiddag frem resultatene fra fjerde kvartal. Kvartalsrapporten viser et underskudd på 842 millioner kroner i fjorårets tre siste måneder. Tapene skyldes i hovedsak nedskrivinger av verdien på skipene på 587 millioner kroner i perioden. Underskuddet for hele 2019 endte på 2,7 milliarder kroner. Til sammenligning endte underskuddet i 2018 på 5,8 milliarder, og rederiet har nå en samlet rentebærende gjeld på 33,5 milliarder kroner. Les også: Solstad tar skip ut av opplag og ansetter 50 nye norske sjømenn Nærmer seg skjebnedato Solstad Offshore, som er et av verdens største offshorerederier, var blant rederiene som ble hardest rammet da oljekrisen traff i 2014. Det gjeldstyngede selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og er for tiden i forhandlinger med kreditorene. Nå er det bankene som styrer Skudeneshavn-rederiets skjebne. Det var inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober 2019, men da fristen gikk ut i høst, sendte selskapet ut en børsmelding om at fristen var forlenget. 31. mars er selskapets skjebnedato. I forbindelse med fremleggelsen av rapporten, skriver Solstad at samtalene om å få til en løsning pågår, men at de fortsatt ikke er i mål. Styret har fremdeles tro på at forhandlingene kan føre til en løsning, men skriver at utfallet av forhandlingene og fremtidig drift fremdeles er svært usikkert. Selskapet hadde i desember en flåte på 135 skip. Flåteutnyttelsen på den operasjonelle flåten var i fjerde kvartal 80 prosent. Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp Høyere aktivitet i Nordsjøen Driftsinntektene for fjerde kvartal endte på 1,25 milliarder kroner, opp fra 1,19 milliarder i 2018. For hele 2019 økte inntektene med 335 millioner kroner til 5,25 milliarder. Økningen skyldes i hovedsak høyere aktivitet i Norsjøen, skriver Solstad. «Aktiviteten i markedet viser tegn til bedring, men med sesongvariasjoner, særlig i Norsjøen», heter det i meldingen. Per 31. desember 2019 hadde selskapet en negativ bokført egenkapital på 3,6 milliarder kroner. Dagens Solstad Offshore, ble i 2017 Norges største offshorerederi, som følge av en rekke sammenslåinger i kjølvannet av krisen. Foruten gamle Solstad består rederiet nå av de tidligere virksomhetene Farstad Shipping, Deep Sea Supply og Rem Offshore. Kjell Inge Røkke og John Fredriksen er de største aksjonærene. The post Solstad Offshore tapte 2,7 milliarder i 2019 appeared first on SYSLA.

Havforskere: – Uklare aktører og svekket troverdighet om iskanten

Vårens heteste politiske sak i Stortinget er kampen om iskanten i Barentshavet. Striden handler om hvor langt nord det skal være lov å drive olje- og gassutvinning i fremtiden. I løpet av våren skal klimaminister Sveinung Rotevatn (V) legge frem forslag for Stortinget om hvor grensen skal gå. Det skal skje etter anbefalingene fra Faglig Forum, som er regjeringens ekspertgruppe der mange direktorater og flere forskningsinstitusjoner deltar. – Blandes sammen I ekspertgruppens rapport fremkommer det to forskjellige syn på hvordan iskanten skal defineres. Det fremgår imidlertid ikke av rapporten hvem som har ment hva i ekspertgruppen. Men i den hemmelige dragkampen skal Oljedirektoratet – ifølge Aftenposten – ha gått inn for å ha iskanten lenger nord og dermed åpne større områder for petroleumsvirksomhet. Havforskningsinstituttet (HI). kritiserer nå hele prosessen om iskantsonen. Årsaken er at det ikke fremkommer tydelig nok hvilke entydige anbefalinger det vitenskapelige miljøet har kommet med, nemlig at iskantsonen bør trekkes sørover. – Slik dagens system fungerer, blir anbefalingene fra det naturvitenskapelige miljøet blandet sammen med innspill fra sektormyndigheter og forvaltning. Vi ønsker en tydeliggjøring av hva som er forskernes vurderinger. I tilfellet med Iskantsonen var det vanskelig å få frem at det var full enighet i det vitenskapelige miljøet om hvor iskantgrensen bør gå, sier Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved HI til BT. – Rotete debatt med uklare aktører I et brev til Miljødirektoratet skriver HI at debatten om iskanten har vært rotete med uklare aktører, og at det har hatt «negative konsekvenser for prosessens legitimitet og kredibilitet». «Det er uheldig at etatene selv skal vurdere effekter av egen sektor på marine økosystem», skriver de videre. Havforskningsinstituttet mener at definisjonen av den særlig verdifulle og sårbare iskantsonen må trekkes sørover. Forskernes begrunnelse er at iskantsonen er et sårbart, men rikt matkammer som er viktig for plankton, fisk, bunnlevende organismer, sjøfugl og sjøpattedyr i hele Barentshavet. – Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har gjennomført omfattende kartlegging av livet på sjøbunnen og de marine økosystemene, og hvordan disse kommer under press fra klimaendringer og mulige konsekvenser av oljevirksomhet. Vi har på grunnlag av dette gitt våre anbefalinger. Oljedirektoratet ønsket en annen definisjon av iskantsonen, men den bygger altså ikke på en naturfaglig vurdering, sier Taranger. Fakta Forlenge Lukke Forvaltningsplan Regjeringen skal som melding til Stortinget i 2020 legge frem revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Faglig forum for norske havområder og Den rådgivende gruppen for overvåking (Overvåkingsgruppen) er ansvarlige for å utarbeide det faglige grunnlaget. Sprikende definisjoner Oljedirektoratet har som hovedmål «å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning». I dag er iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er 15 prosent is i 30 prosent av dagene i april, basert på observasjoner gjort fra 1985 til 2014. Norsk Polarinstitutt og HI foreslår en ny definisjon av iskantsonen der man tar utgangspunkt i maksimal isutbredelse som innebærer 15 prosent isdekke i 0,5 prosent av tiden (i stedet for 30 prosent). Avgrensingen av iskantsonen vil da trekkes lenger sør enn i dag (se kart). De oransje linjene viser hvor iskanten lå alle dagene i april 2019. Blå linje viser hvor havforskere vil ha grensen for iskantsonen. Grønn linje viser alternativet som Oljedirektoratet ønsker, og som baserer seg isfrekvens 30 prosent av aprildagene 1988–2017. De grå feltene viser lisenser for petroleumsnæringen. (Kart og kilde: Havforskningsinstituttet). – Gjør som klimapanelet Blant partiene på Stortinget har både Venstre og SV allerede støttet den samme definisjonen som den havforskerne går inn for, mens det fortsatt er uklart hvor Ap og H mener grensen bør gå. Havforskningstituttet foreslår at arbeidet med særlig sårbare områder i fremtidige forvaltningsplaner bør følge fremgangsmåten til FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Les også: Troms Ap vil flytte iskanten sørover, men åpner for fortsatt oljevirksomhet I korte trekk går forslaget ut på at man får en etappevis prosess der forskermiljøet gjennomfører sine vitenskapelige vurderinger uten innblanding, etterfulgt av en høringsfase der både andre forskere og etater kan komme med sine innspill. Til slutt blir det avgjort hvilke innspill og kommentarer som blir tatt til følge, og det hele munner i et kunnskapsgrunnlag for myndighetene. – En slik prosess vil være ryddig og tydeliggjøre roller og ansvar mellom forskere og sektorinteresser, og gi de faglige vurderingene legitimitet og kredibilitet. Det vil selvfølgelig være legitimt for alle sektorer å jobbe for sine interesser, og til syvende og sist blir det en politisk avveining om hvordan ulike hensyn skal vektes, sier Taranger. Politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet har ikke vært tilgjengelig for kommentar torsdag ettermiddag. The post Havforskere: – Uklare aktører og svekket troverdighet om iskanten appeared first on SYSLA.

– Korona-viruset påvirker Equinor langt mer enn handelskrig og brexit

– Brexit gjør at Storbritannia vil trenge Norge og Equinor mer enn noen gang. Al Cook (44) sitter på hjørnekontoret sitt like ved Paddington stasjon i London. Siden 2018 har briten vært en del av Equinors konsernledelse, med ansvar for global strategi og forretningsutvikling. – Noe av det som gjør vår bransje så interessant, er at vi blir påvirket av mange geopolitiske forhold, sier Cook til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Al Cook Født: 1975 i London. Bosted: London. Stilling: Konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling i Equinor. Sivilstatus: Gift, tre barn. Utdannelse: Mastergrad i geologi fra Cambridge University. Karriere: Jobbet i oljeselskapet BP fra 1996 til 2016, da han begynte i Equinor. Kom inn i konsernledelsen i 2018. Meldte seg ut Brexit er bare ett av problemene han har fått på sitt bord i perioden som konserndirektør: Handelskrig Koronavirus Klimakrise Vi skal snart komme tilbake til alle, men først litt mer brexit. I 2016 valgte det britiske folk med knapp margin å melde seg ut av EU. Valgresultatet kom overraskende på mange. De påfølgende årene var preget av uro og uvisshet. 31. januar i år kom uvissheten til en foreløpig ende: Storbritannia meldte seg offisielt ut av unionen. Nå er det enighet om en overgangsperiode ut året, der det meste forblir som før. Deretter er det mer usikkert. De neste månedene blir det tøffe forhandlinger om veien videre. – Vi var forberedt på det verste, men foreløpig ser utfallet ut til å bli nær best mulig for vår del, sier Al Cook. Fakta Forlenge Lukke Equinor i Storbritannia Ansatte: Om lag 600. Kontorer: London, Great Yarmouth, Egmere og Aberdeen. Olje- og gassfelt: Barnacle, Mariner og Utgard i produksjon. Bressay og Rosebank under utvikling. Vindparker: Dudgeon, Hywind Scotland og Sheringham Shoal i produksjon. Dogger Bank under utvikling. Største energileverandør Fjoråret ble brukt til omfattende brexit-forberedelser på kontoret i London. Spesielt ble det lagt planer for følgene av et scenario der Storbritannia gikk ut av EU uten en avtale med de andre medlemslandene – såkalt hard brexit. – Til slutt viste det seg at vi ikke fikk bruk for det vi hadde forberedt, fordi overgangen ser ut til å bli mykere. Men planen er fortsatt der om brexit skulle ta en uventet retning, sier Cook. Les også: Equinor ber ansatte som har vært på reise om å holde seg hjemme i 14 dager Mye har handlet om hvordan Equinor skal kunne fortsette å forsyne Storbritannia med energi også ved en eventuell hard brexit. – Vi har brukt mye tid på å sikre at lysene vil være tent her også i et slikt scenario, forteller Cook. Equinor er Storbritannias største energileverandør. Selskapet leverer 25 prosent av landets gass. I tillegg har den norske oljegiganten blitt en betydelig produsent av fornybar energi gjennom havvindparkene Sheringham Shoal, Hywind Scotland og Dudgeon. Vindparkene kan gi strøm til 650.000 husstander. På stasjonen Paddington, like ved Equinors kontor, får de reisende beskjed om hvem som sørger for lys i gatene og varmt tevann: «Vi er den norske energien bak britisk liv.» Foto: Ola Myrset Store investeringer Og derfor tror altså Cook at Equinor og Norge framover blir viktigere enn noen gang for hjemlandet. – Mange selskaper har holdt igjen investeringsbeslutninger de siste årene. Vi har gjort det motsatte, sier Cook, som blant annet viser til at oljefeltet Rosebank og den enorme vindparken Dogger Bank kom et skritt nærmere realisering i fjor. – Det ble gjort fordi vi var trygge på at forholdet mellom Norge og Storbritannia ville være som før eller bedre. Nå peker alt mot at båndene blir sterkere, mener Cook. – Er det ingen grunn til å anta at gassimporten vil påvirkes? – Vi tror ikke det. Alt tyder på at salg av både gass og olje kan skje som i dag, sier Cook. Lavere priser Men brexit er altså ikke den eneste utfordringen Equinor står overfor. Da Donald Trump ble USAs president i januar 2017, satte han raskt i gang en handelskrig mot den konkurrerende stormakten Kina. – Handelskrigen har påvirket oss på samme måte som mange andre selskaper: Lavere etterspørsel etter olje og gass har påvirket prisene, sier Cook. Equinor leverte i fjor et betydelig svakere årsresultat enn i 2018. Den viktigste årsaken var svakere råvarepriser. Oljeprisen var i snitt 9 prosent lavere enn året før, mens gassprisene falt om lag 20 prosent. Les også: – Vi kommer til å tjene mer penger framover – Og plutselig dukket koronaviruset opp i desember. Ingen av våre strateger kunne forutse det, sier Cook. Før jul ble covid-19-viruset oppdaget i den kinesiske byen Wuhan. Flere tusen har mistet livet i Kina, men viruset har også spredt seg til en rekke andre land. Italia er hardest rammet i Europa. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller situasjonen en internasjonal folkehelsekrise. Fakta Forlenge Lukke Equinors korona-råd til de ansatte Ansatte som har vært i Italia, Kina, Iran og Sør-Korea, skal holde seg borte fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. De skal heller jobbe hjemmefra hvis mulig. Alle reiser til de fire landene skal godkjennes av den aktuelle landsjefen. Kun helt nødvendige reiser skal gjennomføres. Innførte karantene – Viruset påvirker oss i langt større grad enn handelskrig og brexit. Situasjonen har ført til lavere etterspørsel etter energi, hovedsakelig fordi færre kinesere reiser med bil, tog og fly. Dermed har prisene for olje og gass falt ytterligere, sier Cook. Les også: Bransjeforening anbefaler å droppe offshorereiser på grunn av koronaviruset I tillegg påvirker utbruddet selskapets medarbeidere. I midten av januar stoppet Equinor alle reiser til Kina. – Vi har et veldig aktivt kontor der og planer om å utvide på sikt. Men nå må vi først og fremst ta hensyn til våre ansatte, sier Cook. Denne uken meldte VG at Equinor har sendt ut melding til alle sine ansatte: Har man vært på reise i Kina, Iran, Sør-Korea eller Italia, skal man holde seg hjemme fra jobb i to uker. Det er også innført strenge reiserestriksjoner til landene. Selskapet understreker at ingen medarbeidere er smittet, men at beslutningen er et føre var-tiltak. Equinor har tre vindparker i produksjon i Storbritannia. Dudgeon ligger like utenfor Norwich på østkysten. Foto: Darren Staples/Reuters/Scanpix Vil kutte utslipp Selv om det finnes flere vanskelige problemstillinger, er det én sak Cook mener overskygger alle andre: klimakrisen. – Vi må skille mellom utfordringer vi er opptatt av, og utfordringer hvor vi som selskap kan bidra med løsninger. Når det gjelder klima og ren energi, kan vi det, sier Cook. Han viser igjen til vindkraft. Og at Equinor produserer olje og gass med lavere utslipp enn andre – et argument som ofte blir fremført fra Equinor-hold. – Vil ikke det beste for klimaet være at dere produserte mindre olje og gass? – Hvis vi kan produsere olje og gass uten karbonavtrykk, tror jeg det er en løsning verden vil ha. Vi skal maksimere produksjonen fra sol og vind, men må innse at solen ikke alltid skinner og at det ikke alltid blåser, sier han. Tidligere i år la Equinor fram ambisjoner om å kutte utslippene fra egen produksjon globalt: Innen 2030 skal driften være klimanøytral. Igjen peker Al Cook på sitt eget hjemland. – Storbritannia har mål om netto nullutslipp i 2050. Som landets viktigste energileverandør kan vi spille en viktig rolle. Equinor og Norge har allerede bidratt til første steg ved at kull er byttet ut med gass. Storbritannia ser til Norge for inspirasjon i klimasaken, sier Cook. The post – Korona-viruset påvirker Equinor langt mer enn handelskrig og brexit appeared first on SYSLA.

Sivertsen signerte årsregnskap to måneder etter at han hadde sagt fra seg «alle styreverv»

Onsdag i forrige uke skrev Dagens Næringsliv at fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) beholdt flere styreverv etter at han ble statssekretær og senere fiskeriminister, selv om hovedregelen er at slike verv bør unngås når man har politiske lederstillinger i regjeringsapparatet. Sivertsen tok ifølge DN først affære da avisen 14. februar sendte spørsmål om han hadde tenkt å fortsette å sitte i styrene til en rekke selskap han fremdeles sto oppført med verv i. Tiltrådte i november Fiskeriministeren mener påstanden om at han trakk seg fra vervene etter DNs spørsmål er feil, og i et innlegg mandag denne uken skrev han: «Jeg sa fra meg mine styreverv da jeg ble statssekretær i november.» Les også: Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil Sivertsen tiltrådte som statssekretær 4. november. Torsdag skriver Aftenposten at dokumenter de har fått innsyn i fra Brønnøysundregistrene, viser at Sivertsen 17. januar signerte 2019-regnskapet for entreprenørselskapet Integral Bygg AS i egenskap av styreleder. – Så snart det var praktisk mulig Fiskeriministerens kommunikasjonssjef Marianne Røiseland skriver i en epost til Aftenposten at Sivertsen, da han ble statssekretær, umiddelbart varslet selskapene om at han ville fratre. «Noen ble fratrådt umiddelbart, andre så snart det var praktisk mulig. For disse selskapene, deriblant Integral Bygg, ga Sivertsen beskjed 14. februar om at han fratrer med umiddelbar virkning», skriver hun. Les også: Sivertsen håper Solberg har tillit til ham Overfor NTB understreker Røiseland at Sivertsen ikke har deltatt i styremøter etter at han ble utnevnt til statssekretær og heller ikke har mottatt styrehonorar. Personen som sto oppført som selskapets andre medlem av styret, sier at Sivertsen hadde gitt beskjed at han skulle fratre og at signeringen av årsregnskapet var «en formalitet». The post Sivertsen signerte årsregnskap to måneder etter at han hadde sagt fra seg «alle styreverv» appeared first on SYSLA.

Stavanger-bedrift reddes etter konkurser i Endúr-konsernet

I midten av februar begjærte styret i Endúr Energy Solutions selskapet konkurs. Også datterselskapet Endúr PMAE ble med i dragsuget. De to Forus-bedriftene hadde rundt 90 ansatte. Et annet datterselskap, Endúr Industrier i Dusavik i Stavanger, ble ikke slått konkurs. Det var opp til bostyrer hva som skulle skje med virksomheten. Nå er det klart at bedriften reddes. Endùr-konsernet er enig med bostyrer om å kjøpe den tilbake. – Endúr Industrier har levert god drift gjennom 2019, med en gjennomsnittlig kvartalsomsetning på rundt 15 millioner kroner og positive resultater. Dette selskapet har etter vår mening en attraktiv posisjon som vi er glade for at vi nå får muligheten til å videreutvikle, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en børsmelding. Selskapet har om lag 30 ansatte. Disse jobbene sikres nå. De tre virksomheten var en del av konsernet Endúr, som ble etablert da Fabricom og Bergen Group fusjonerte i fjor. De har har hovedsakelig jobbet med vedlikehold og modifikasjon av olje- og gassanlegg. The post Stavanger-bedrift reddes etter konkurser i Endúr-konsernet appeared first on SYSLA.

Store mengder sild til spille utenfor Midt-Norge

På Haltenbanken utenfor Trøndelag har flere fiskefartøy den siste tiden hatt problemer med å håndtere sildefangsten. Årsaken er at enorme mengder norsk vårgytende sild (NVG) gir overfylte not. Silden er nå på gytevandring sørover, og det blir fisket mye sild på bankene utenfor Trøndelag og Møre og Romsdal. Kystvakten, som har overvåket fisket, har rapportert at flere ringnotfartøy har fått så store fangster at mannskapene om bord ikke i fiskebåtene ikke klarer å berge hele fangsten. Les også: Røkke skal overvåke havet med havdrone Store mengder gått tapt Kystvakten kontrollerer for tiden fisket på Haltenbanken med et fly og to kystvaktskip, KV «Sortland» og KV «Barentshav». Ifølge seksjonsleder Erling Øksenvåg har Kystvakten observert en god del død fisk som flyter i havet. – Vi ser at fartøyene ikke klarer å fange all fisken, og at silden kommer ut av notene. Det fanges rett og slett for mye fisk, som ender med at silden dør. En del av fartøyene har ikke redskaper som kan håndtere slike store mengder, sier Øksenvåg til Sysla. Fiskeridirektoratet regner med at store mengder fisk har gått tapt, og har iverksatt dagstenging i region Midt. Det innebærer at det bare er lov å fiske NVG-sild på kvelds- og nattetid. – Bakgrunnen for dette er at silden går tettere om dagen enn om kvelden og natten. Når det er mørkt vil silden spre seg mer og fiskeflåten kan dermed unngå de store stimene, forklarer seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Olav Lekve, til Sysla. Kystvaktskipet KV «Barentshav» overvåker sildefisket på Haltenbanken. Her fra en tidligere anledning. Foto: Jonas Selim/ Forsvaret Vurderer reaksjoner Det å slippe død eller døende fisk tilbake i havet er ulovlig. Øksenvåg vil ikke kommentere hvor mange tilfeller de har observert, men sier det er snakk om «et betydelig antall» utslipp. – Noen av tilfellene er mer graverende enn andre. Vil vil fortsette å følge opp situasjonen og se hva vi velger å gjøre med de tilfellene vi har avdekket, sier seksjonslederen. Også Fiskeridirektoratet bekrefter at de vil vurdere reaksjoner for de konkrete fiskefartøyene som ikke har klart å fange opp silden og som er blitt dokumentert av Kystvakten. Ifølge Lekve kan dette omfatte alt fra en advarsel til anmeldelse, og Fiskeridirektoratet kan også vedta gebyr for overtredelsene. Siden forbudet mot å fiske på dagtid ble iverksatt tidligere i uken har de fleste fartøyene i området flyttet seg sørover og til andre fiskebanker, ifølge Øksenvåg. Samtidig vurderes det å intensivere kontrollen av flåten, ifølge Lekve i Fiskeridirektoratet. Både Kystvakten og Fiskeridirektoratet oppfordrer flåten i området til å vurdere risikoen og ikke kaste not i for store stimer av sild. The post Store mengder sild til spille utenfor Midt-Norge appeared first on SYSLA.

Odfjell forbedrer resultatet

Torsdag kunne det bergenske riggselskapet melde om resultatoppgang da kvartalsrapporten for fjerde kvartal ble lagt frem. Driftsresultatet for perioden endte på 41 millioner dollar, opp fra 28 millioner dollar i samme periode året før. I fjerde kvartal solgte Odfjell Drilling riggtjenester for 221 millioner dollar, noe som tilsvarer om lag 2,1 milliarder kroner. Til sammenligning er dette en økning fra samme periode året før, hvor driftsinntektene beløp seg til 168 millioner dollar. Ordrebok på 2,3 milliarder dollar Resultat før skatt ble 11 millioner dollar, mens resultatet for hele 2019 endte på 41 millioner dollar. Driftsinntekter før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på 93 millioner dollar, opp fra 68 millioner dollar. Ved utgangen av året hadde selskapet en ordrebok på 2,3 milliarder dollar, hvor 1,3 milliarder er for faste kontrakter. Dette er en liten nedgang fra 2018, hvor ordreboken for tilsvarende kvartal var 2,4 milliarder dollar. Riggselskapet skriver at markedet har utviklet seg positivt de siste årene, og at kostnadsdisiplin og mer effektive operasjoner har bidratt til økt oljepris. Selskapet påpeker samtidig at risikoen for negativ utvikling i verdensøkonomien har ført til usikkerhet i råvaremarkedet, med flyktige oljepriser som en konsekvens. The post Odfjell forbedrer resultatet appeared first on SYSLA.