Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag.
Konsernet, som driver befraktning gjennom mindre tørrlastskip, oppnådde den høyeste omsetningen i selskapets historie i 2019.
Brutto driftsinntekter endte på 276,7 millioner euro, noe som er en liten økning fra 274 millioner euro i 2018, som også var et rekordår for selskapet.
Samtidig har driftskostnadene sunket fra 102 millioner euro i 2018 til 96 millioner euro i 2019.
Rekordstor flåte
Resultatet sank imidlertid noe i fjor, og endte på 19 millioner euro, ned fra 20,7 millioner euro året før.
Rederiet har aldri før eid flere skip. For øyeblikket opererer Wilson 112 skip, hvor 90 er eiermessig kontrollert.
Tørrlastrederiet har også inngått avtale om kjøp av fire skip som overtas innen utgangen av februar 2020, skriver selskapet i meldingen.
Frykter Brexit og Corona-virus
Selskapet mener usikkerheten rundt effektene av Brexit, Corona-viruset og generell lav industriproduksjon i Europa kan medføre lavere etterspørsel etter industriprodukter det neste året.
Samtidig ser bergensrederiet et høyere ratenivå for kontraktsfornyelser i 2020 enn for 2019, og mener grunnlaget for å bedre driftsresultatet i 2020 er tilstede.
Styret foreslår et utbytte for 2019 på 0,60 kroner pr. aksje.
The post Wilson med nytt rekordresultat appeared first on SYSLA.
– Økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å stoppe klimaendringene. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde, men halvparten av produksjonen har rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder, heter det blant annet i brevet, som er undertegnet LO, NHO, Energi Norge, Bellona, Zero og en rekke andre organisasjoner.
– Det haster med å legge til rette for en videreutvikling av vannkraften, heter det videre i brevet.
Skjerme for skatt
For å stimulere til mer vannkraftproduksjon i Norge og oppgradering av eksisterende anlegg, presenteres to konkrete tiltak. Regjeringen bes skjerme normal avkastning i det enkelte kraftverk fra grunnrenteskatt.
– Dette er et effektivt virkemiddel for å få modernisert norske vannkraftverk, står det i brevet.
Les også: Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag
Grunnrenteskatt er en skatt på ekstra overskudd et selskap får gjennom å få en eksklusiv rett til å utnytte fellesskapets naturressurser. Kraftbransjen selv mener det er innretningen av dagens grunnrenteskatt som hindrer investeringer.
Vil beholde inntekter
Det andre regjeringen bes gjøre, er å beholde ordninger som gir vertskommunene og -fylkene direkte inntekter fra vannkraften.
Brevet til regjeringen vil bli overlevert til finansministeren ved første mulighet og kommer i kjølvannet av at regjeringen kunngjorde at den legger bort forslagene fra kraftskatteutvalget om endringer av vannkraftskatten onsdag. Utvalgets forslag om å ta fra kommunene de direkte inntektene møtte kraftig motbør.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener at vannkraftsbeskatningen fungerer godt slik den er utformet i dag.
– Utvalget har pekt på noen forbedringspunkter, men forslagene har ikke fått støtte i høringen. Dagens system oppfyller viktige krav til beskatning av en fellesressurs som gir grunnrente, og så vurderer vi innretningen på skattesystemet hvert år i statsbudsjettet, sier han i en kommentar til NTB.
Fremdeles utfordring
Kort etter kunngjøringen ba Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen sette i gang med å finne svaret kraftskatteutvalget skulle gi: Hvordan det skal bli lønnsomt å ruste opp kraftverkene.
Energi Norge skriver i en epost til NTB at de støtter regjeringens beslutning om å droppe skatteforslagene, men understreker at å legge bort forslagene overhodet ikke løser vannkraftens skatteproblem.
The post LO og NHO ber regjeringen om tiltak for vannkraft i Norge appeared first on SYSLA.
Opphoggingen skjer ved anlegget Sök Denizcilik som ligger i industriområdet Alia?a i Tyrkia. Dette er et verft som er godkjent for opphogging og resirkulering i henhold til EUs Ship Recycling Regulations, skriver Stavanger Aftenblad.
Verftet er ett av relativt få som er godkjent, ifølge Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning.
– Nå som hogging og gjenvinning har påbegynt, vil Norsk Gjenvinning fortsette å følge verftet opp med inspeksjoner, jevnlige møter og rapportering, sier Bjørdal.
Skipet har fått mye oppmerksomhet i mediene de siste årene, og dette er ikke uten grunn.
Hoggingen startet i midten av januar, og er godt i gang, ifølge Ingrid Bjørdal, direktør for organisasjonsutvikling og compliance i Norsk Gjenvinning. Foto: Norsk Gjenvinning/Sök Denizcilik
Oljesøl i Tyrkia
Miljødirektoratet ga samtykke til at Harrier skulle eksporteres til Tyrkia i juni 2018, og Norsk Gjenvinning tok på seg ansvaret for eksporten av skipet.
– Skipet ankom Tyrkia til avtalt tid og planen var at opphoggingen skulle starte en liten stund etter ankomst. Dessverre gikk ikke det etter planen, sier Bjørdal.
Da skipet ankom tyrkisk farvann, forårsaket skipet et oljesøl. Tyrkiske myndigheter bøtela eierne, Wirana Shipping, ca. 44 millioner kroner for oljeutslippet og tilhørende opprydningsarbeid.
– Norsk Gjenvinning ser alvorlig på utslippet fra Harrier.
Norsk Gjenvinning er ikke part i saken angående oljesøl, og har ifølge Bjørdal kun ansvar for å følge opp selve opphoggingen og resirkuleringen av skipet og sikre at regler knyttet til HMS, arbeidsvilkår, miljø og forurensning er ivaretatt.
Les også: Teekay-tanker endte på verstingstrand i Bangladesh
Forsøk på ulovlig opphogging
22. februar 2017 seilte Harrier, som den gang het Tide Carrier, fra Kvinnherad i Vestland. Skipet kom imidlertid ikke langt før det fikk motorhavari utenfor Jærkysten. I mer enn ett år lå skipet i arrest i Farsund, til innbyggernes fortvilelse.
I mellomtiden fant miljødirektoratet bevis på at skipet var på vei til ulovlig skipsopphogging.
Dette er første gang Norge stoppet, arresterte og straffet et rederi som har forsøkt å vrake et skip på ulovlig vis. Foto: Norsk Gjenvinning/Sök Denizcilik
Fakta
Forlenge
Lukke
Lover for opphogging av skip
Skip som oppholder seg i norsk farvann må ha godkjenning av miljødirektoratet for å sendes til strandhugging i andre land på lovlig vis.
Dersom skip hogges på strender som ikke er EU-godkjente, og skipene har seilt under norsk flagg eller EU-flagg eller vært i EU farvann da opphogging ble bestemt er dette ulovlig.
Eierne ble anmeldt for forsøk på ulovlig eksport av skip og forsøk på eksport av store mengder oljeholdig avfallsvann som var fylt på tankene mens skipet hadde ligget i opplag.
Eierne av skipet, Singapore-selskapet Wirana Shipping, forsøkte å sende skipet til Gadani i Pakistan. Gadani er verdens tredje største vrakingsområde for skip.
Wirana Shipping godtok sin dom for smugling av skipet, og betalte sju millioner kroner til norske myndigheter.
Les også: Økokrim har tatt ut tiltale mot Georg Eide
Norsk reder tiltalt i saken
Den norske rederen Georg Eide solgte Harrier til Julia Shipping i 2015, et postboksselskap knyttet til Wirana Shipping.
Han er tiltalt for å ha bidratt til forsøket på smugling av skipet til Pakistan, og for å lagt til rette for at skipet kunne legge fra kai uten de nødvendige tillatelsene.
Eide må møte i Sunnhordland tingrett i april.
The post Nå hogges «Harrier» opp i Tyrkia appeared first on SYSLA.
På et allmøte i Sund Laksepakkeri fikk de ansatte beskjeden om at selskapet vil begjære seg konkurs.
De fleste arbeiderne er fra Polen. En tolk oversatte løpende.
– Vi ser ikke noe annet valg enn konkurs, sa medeier Eva Solhaug til forsamlingen.
Hun er en av tre eiere som etablerte Sund Laksepakkeri i 2018. Det skjedde i etterkant av konkursen i det forrige selskapet som drev med fiskeforedling på Skaganeset på Sotra.
Styreleder Kjersti Solberg (til v.) og styremedlem Eva Solhaug i Sund Laksepakkeri startet opp i 2018. Nå vil de slå seg konkurs. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Nå havner også det nye selskapet i skifteretten. Onsdag vil en advokat møte i retten og begjære selskapet konkurs, opplyser Solhaug.
Krav på 20 millioner kroner
I fjor sommer ble Sund Laksepakkeri og Sund Laks dømt i Bergen tingrett til å betale nesten 20 millioner i erstatning og advokatutgifter til 45 polske arbeidere.
Selskapet har anket avgjørelsen, og saken skal opp for lagmannsretten i april.
Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norce Productions. Ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet.
– Dommen har ført til at leverandører har trukket tilbake leverandørkreditten. Det gjør det vanskelig for selskapet å betale regningene sine, sier Eva Solhaug til BT.
– Er denne konkursen en måte å slippe å betale kravet til de tidligere ansatte?
– Hva skulle vi betalt med? Vi har jo ikke midler, sier Eva Solhaug.
Les også: Lakseselskap må betale nær 20 millioner i erstatning til 45 arbeidere
I dag er det rundt 90 ansatte på fabrikken sør på Sotra som jobber med slakting, filetering og pakking av laks. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Sekkingstad vil drive videre
Sund Laksepakkeri holder til i lokalene til Sekkingstad AS. Sekkingstad ønsker å drive fabrikken på Skageneset videre. Dette fikk de ansatte vite på allmøtet tirsdag.
– Dersom utviklingen går som jeg vil, vil bostyreren i konkursboet drive virksomheten videre et par dager, og etter det vil alle ansatte få tilbud om jobb hos oss, sa administrerende direktør Even Hopland i Sekkingstad AS på allmøtet.
Verken Kjersti Solberg i Sund eller Even Hopland i Sekkingstad ser for seg at kravet på 20 millioner vil bli overført til et eventuelt nytt selskap som Sekkingstad oppretter.
– Du kan ikke drive et selskap som starter med 20 millioner kroner i minus, sier Hopland og legger til at han ikke ser en risiko for at kravet kan bli videreført til et eventuelt nytt selskap.
Jobber i turnus
Sund Laksepakkeri har i dag 90 ansatte. De aller fleste er ikke bosatt i Norge, og pendler mellom Norge og sine hjemland. De jobber en turnus med fem uker på jobb og tre uker fri.
Les også: 45 tidligere ansatte saksøker Sund Laksepakkeri: – Vi vil ha rettferdighet
Sekkingstad har en plan om å beholde samme driftsmodell og betingelser for de ansatte hvis de tar over.
– Hva gjør at dette er liv laga når dagens selskap ikke klarer driften?
– Vi tror det er mulig å drive lønnsomt på Skaganeset. Det har vært mulig før. Men det har vært vanskelig å drive med en rettssak gående samtidig som vi skal slakte og foredle laks, sier Hopland.
– Har dere vurdert de risikoen for at dere også kan bli saksøkt av dem som gikk til sak mot Sund Laksepakkeri?
– Jeg kan ikke se på hvilket på grunnlag eller hvorfor de skulle velge å saksøke et annet selskap som starter opp. Det er ikke en risikovurdering vi gjør, sier Hopland.
Strammet inn
Etter at megling ikke førte frem mellom laksepakkeriet og de 45 polske arbeiderne i januar, begynte leverandørene å stramme inn.
– Nå ville de ha betalingen kontant og med én gang, før selskapet hadde rukket å tjene pengene. Vi har hatt denne dommen over oss. Det har gjort at leverandørene har fått angst etter at meglingen ikke førte frem, sier styreleder Kjersti Solberg.
Sekkingstad har tidligere gått inn og garantert for betalingene. Det har de sluttet med. Solberg har forståelse for at de ikke vil putte mer penger inn i Sund.
– Vi greier ikke å drive skikkelig med et slikt krav. Det er ingen som vil investere i oss eller putte noe mer penger i oss så lenge dette henger over hodet på oss, sier Solberg.
The post Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs. appeared first on SYSLA.
Utvalget foreslo en omlegging av skattesystemet for vannkraft.
– Vi har gjennomgått utvalgets forslag, og vi har funnet ut at vi ikke kommer til å følge opp kraftverksbeskatningsutvalget. Hvis vi skal gjøre endringer, så tror vi ikke at det er grunnlaget. Endringene må eventuelt komme i de opprinnelige skatteoppleggene, sier statsminister Erna Solberg (H) til Adresseavisen.
Vertskommunene ville miste rundt 3 milliarder kroner i inntekter fra vannkraftverkene med utvalgets forslag. Skatteinntektene skulle i stedet gå direkte til staten. Utvalgslederen, den tidligere NVE-sjefen Per Sanderud, påpekte imidlertid at staten kunne fordele disse pengene til kommunene igjen.
– Ingen endringer
Solberg gjør det klart at kommunene ikke trenger å være bekymret for å miste inntekter fra salg av konsesjonskraft og skatter.
– Dette betyr at vi har lagt vekk hele forslaget fra utvalget, og i utgangspunktet ikke har tenkt å gjøre endringer, sier Solberg, som viser til at en stor del av høringsforslagene som kom inn var negative.
Kraftskatteutvalget anbefalte å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier de har valgt å lytte til kommunene og næringen i saken.
– En gledens dag
Det er distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) strålende fornøyd med.
– Dette er en gledens dag for distriktene. Inntektene betyr mye for kommunene hvor innbyggerne og de lokale myndighetene legger til rette for at naturressursene kan tas i bruk, sier hun til NTB.
Hun syns ikke det er urettferdig at kraftinntektene ikke fordeles videre til andre kommuner, som ikke har vannkraftverk.
– Vi har andre fordelingstiltak, men det avgjørende her er at man har tillit og ønsker å legge til rette for bruk av naturressurser, sier hun.
Hofstad Helleland mener de samme prinsippene for skattlegging i vannkraften gjerne kan overføres til både vindkraft og havbruk. Men hun understreker at regjeringen kun har vurdert vannkraftbeskatningen denne gangen.
– Vi har ikke tatt stilling til endringer verken for vindkraft eller oppdrett, presiserer hun.
Lettelse i distriktene
Leder Hanne Alstrup Velure i Utmarkskommunenes Sammenslutning er lettet over regjeringens avklaring. Sammenslutningen samarbeider med Landsforeningen for Vasskraftkommuner i paraplyorganisasjonen Naturressurskommunene.
– Fremfor å fokusere på endring eller utradering av de lokale inntektsordninger på vannkraft som har vist seg å være en stor suksess både lokalt og nasjonalt, bør heller perspektivet være: Hvordan overføre de samme prinsippene til andre naturressurstyper, skriver Velure i en pressemelding.
Velure er også lokalpolitiker for Høyre i Lesja og sitter i Høyres sentralstyre.
Heller ikke vannkraftselskapene selv ønsket forslaget fra Sanderud-utvalget velkommen. Bransjeorganisasjonen Energi Norge har imidlertid etterlyst mindre endringer i dagens skatteregime som de mener vil gjøre det lønnsomt å ruste opp vannkraftverkene.
Les også kommentar fra Hans K. Mjelva: Lettare å ruste opp gammal vasskraft enn å byggje nye vindmøller
The post Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag appeared first on SYSLA.
Sjøforsvaret har tildelt Endúr Maritime en fireårig rammeavtale på vedlikeholdstjenester til Kongeskipet «Norge» til en verdi av omkring 50 millioner kroner, heter det i en børsmelding fra selskapet.
Kongeskipet «Norge» eies av Hans Majestet Kongen, og drives av Sjøforsvaret.
Kontrakten ble vunnet gjennom en åpen anbudskonkurranse, og inkluderer klassing, reparasjoner, vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av fartøyet.
– Denne kontraktstildelingen bekrefter Endúr Maritime sin kompetanse på vedlikehold av komplekse og historiske fartøyer med store krav til faglig kvalitet, sier daglig leder i selskapet, Jonny Arefjord, i meldingen.
Les også: Sterkest vekst i stillinger i maritim næring
Ett av to gjenværende kongeskip i verden
Han viser til at selskapet i flere år har hatt en lignende avtale knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av seilskipet Statsraad Lemkuhl. Også seilskuten Sørlandet har vært på kundelisten til Endúr Maritime i løpet av de siste årene.
– Slike langsiktige rammeavtaler som denne med Kongeskipet «Norge» er viktig for at vi her i landet opprettholder en viktig kompetanse og kapasitet på tradisjonelle, maritime vedlikeholds- og håndverktjenester, sier Arefjord.
Kongeskipet «Norge» er ett av verdens to gjenværende kongeskip, etter at det britiske kongeskipet Britannia ble tatt ut av drift i 1997. Det andre er danske Dannebrog.
Kongeskipet «Norge» ble gitt som folkegave til Kong Haakon i 1948.
Avtalens oppstart vil være umiddelbart etter at en karensperiode løper ut 28. februar.
Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp
Endúr slo selskap konkurs
Endúr Maritime er et heleid datterselskap av konsernet Endúr ASA, som i høsten 2018 ble til etter en sammenslåing mellom Bergen Group og oljeserviceselskapet Endúr Fabricom.
Torsdag forrige uke besluttet styre i moderselskapet å begjære Endúr Energy Solutions konkurs, et selskap med rundt 50 ansatte.
Oljeserviceselskapet har slitt siden oljekrisen, men konsernet, og spesielt det maritime segmentet, har levert gode resultater.
Det går mot bedre tider for den maritime næringen. Nå trenger de folk. Hør mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Endúr får kontrakt på Kongeskipet «Norge» verdt 50 millioner appeared first on SYSLA.
Det John Fredriksen-dominerte tørrlastrederiet Golden Ocean rapporterer tirsdag morgen om et resultat på 41 millioner dollar, tilsvarende omkring 382 millioner kroner, i fjorårets siste kvartal.
Det er opp fra 342 millioner kroner i samme periode året før.
Samtidig skriver selskapet at det er for tidlig å estimere de langsiktige konsekvensene av Wuhan-viruset, men understreker at ordinær virksomhet etter all sannsynlighet ikke vil gjenopprettes i nærmeste fremtid.
Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport
Lite sannsynlig at ordinær virksomhet gjenopptas
– Informasjonen vi får fra Kina gir ikke et komplett bilde av den nåværende påvirkningen av viruset, skriver selskapet i kvartalsrapporten.
– Det er lite sannsynlig at ordinær virksomhet vil gjenopprettes raskt.
Golden Ocean skriver at råvarerelaterte leverandørkjeder vil bli forstyrret av virusutbruddet. I tillegg varsler selskapet om at ferdigstillelsen av skrubber-installasjon på enkelte skip har blitt utsatt som følge av Wuhan-viruset. Fra før har selskapet installert skrubbere på 14 av 23 capesize-skip.
Selskapet legger til at dersom de svake markedsutsiktene fortsetter øker sannsynligheten for skraping av skip. I januar 2020 ble fem capesize-skip skrapet, noe som er det meste siden april i fjor.
Les også: Hurtigrute-konkurrent må begynne på nytt med to skip
– Utfordrende scenario
Styret besluttet et utbytte på 5 cent per aksje for fjerde kvartal 2019, noe som er lavere enn ventet.
Ola Lorentzon, styreleder i Golden Ocean, peker på utfordringer i en kommentar til resultatetsrapporten.
– Golden Oceans solide resultat fortsatte i fjerde kvartal til tross for svakere rater. Selv om selskapet har vist sitt inntjeningspotensiale over det siste året, presenterer markedet et utfordrende scenario som vil påvirke våre resultater på kort sikt, sier han.
The post Golden Ocean advarer om Wuhan-viruset i kvartalsrapport appeared first on SYSLA.
Under det hvite lerretet skimtes mosaikkveggen. Den fulgte med da Bryne Mek. flyttet fra lokalene nede i sentrum i 1996, ble heist på plass gjennom taket i det nye bygget i Vardheia rett nord for Bryne.
Inge Brigt Aarbakke skrur av projektoren. Han har akkurat fortalt de få ansatte som er igjen i lokalene her om planene for i år. Når 2020 er over, skal de også flyttes over til hovedlokalene til Aarbakke på andre side av Bryne.
Da skal de ha vært med på å dra Aarbakke AS forbi milliarden i omsetning, 100 millioner kroner i måneden, helt til 1,2 milliarder kroner. Det blir et rekordår for den mekaniske bedriften på Bryne, nesten tre ganger så mye som i 2017 da omsetningen endte på 421 millioner kroner.
Driftsresultatet for 2020 regner Aarbakke med skal bli over 200 millioner kroner.
– Det er ikke fordi vi tar oss for godt betalt, men fordi vi driver så utrolig godt og effektivt, sier han.
Totalt er Aarbakke nå 290 ansatte. Så skal 22 nye lærlinger inn. Mot slutten av året er planene å være rundt 315 ansatte.
– Målet vårt er egentlig å ta ny vekst uten å ansette så mange nye, sier Aarbakke.
Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern med 3600 ansatte
For ham er Aarbakke en livsstil. Før han legger seg om kvelden, sjekker Inge Brigt Aarbakke statusen på fabrikken på mobilen. Foto: Jon Ingemundsen
Tjenet enda mer
I januar 2006 kjøpte Inge Brigt Aarbakke opp Bryne Mek. Noen måneder senere samme år fikk han selv med Hitec Vision på eiersiden, da oppkjøpsfondet kjøpte halvparten av aksjene.
Opprinnelig var planen at Hitecvision skulle selge etter noen år. Så kom finanskrisen og de opprinnelige planene ble forpurret. Akkurat da veksten var på plass igjen, kom oljekrisen – og Hitecvision ble.
Men i år skulle det skje. Nye eiere skulle inn. Så ble det ikke noen av likevel. Hitecvision skal ikke selge Aarbakke, men etablerer heller det nye industrikonsernet Moreld.
For Inge Brigt Aarbakke – gründer, administrerende direktør og 50-prosenteier i Aarbakke AS – er det godt nytt.
– Vi trenger langsiktighet. Nå trenger vi ikke rigge oss for salg hver dag, men kan bruke kreativiteten vår på å tjene penger, sier Aarbakke.
Slitsom prosess
Han har vært klar på at det aldri har vært snakk om at han skal ut, selv om eierandelen hans kunne blitt en annen. Nå er han glad for at Hitecvision og han fortsetter som eiere som før.
– Hitec har vært en god eier for oss og er like stolte av Aarbakke som jeg er. De har vært med oss gjennom noen tøffe år, og de har investert i oss, selv når vi har vært rigget for salg.
Nå som eierspørsmålet er besvart, trenger ikke Aarbakke lenger bruke tid på potensielle kjøpere som spør og graver om alt mulig.
– Prosessen har vært slitsom for organisasjonen. Så når vi slipper det, kan vi jobbe for å vokse enda mer. Vi kan senke skuldrene og gjøre mer av det vi er gode på.
Les også: Oljeleverandøren Apply passerte 2 milliarder kroner for første gang i fjor
Han legger ikke skjul at på at han er stolt over det de ansatte og han har fått til. I 2019 endte omsetningen på 937 millioner kroner, med et driftsresultat på (EBITDA) på 161 millioner. Det er klart mest av alle Hitecvision-bedriftene i det nye konsernet.
Målet er altså å vokse videre til 1,2 milliarder kroner i år. Aarbakke sjekker kjapt på telefonen – ordreboken for resten av 2020 er nå på 682 millioner kroner.
– Og så har vi allerede levert for 100 millioner i januar. Så det har vært en knallgod start på året. Vi er rett og slett galflinke, og vi får god hjelp av andre bedrifter på Jæren. Vi vinner ordre internasjonalt, nå er andelen på 70 prosent, sier Aarbakke.
Overskudd av energi
Aarbakke er en oljeleverandør. Men at Hitecvision og det nye konsernet Moreld varsler at det også skal satses mot nye bransjer som havvind og fiskeoppdrett klinger godt også på Bryne.
– Vi vil ha flere føtter å stå på. Og noen av våre beste kunder er allerede i dag utenfor oljeindustrien. Vi er opptatt av å være best, av å være effektive, og da kan vi også levere til andre bransjer. Så skal vi jobbe for å jobbe enda fortere og bli enda mer lønnsomme. Vi ser på dette som en mulighet, ikke som en trussel, sier Aarbakke.
Nå tror han også at effektiv drift også blir et klimafortrinn for leveranser til oljeindustrien. Aarbakke-lokalene på Håland har overskudd av energi. Nå skal denne utnyttes bedre og brukes til oppvarming av nabobedrifter.
– Vi har fått støtte fra Enova til å bygge om lokalene her. Nå blir vi klimanøytrale, og skal levere produkter med CO?-sertifikat. Noen må uansett lage det oljeindustrien trenger og da mener vi det er bra at vi kan gjøre det på en grønnere måte, sier Aarbakke.
The post Nå skal Aarbakke endelig få ro til voldsom vekst appeared first on SYSLA.
For kun få år siden førte oljekrisen til skip i opplag, permitteringer og oppsigelser for de norske selskapene innen den maritime næringen.
I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs for ungdom som ønsket å satse på en maritim karriere. Et år senere førte lavere aktivitet i bransjen til et omsetningsras på 20 prosent.
Nå ser det omsider bedre ut for rederiene.
Kontrakter signeres, offshorerederere ansetter og skip tas ut av opplag.
Det lokker arbeidsmarkedet tilbake til maritime jobber. I fjor var det ingen bransjer som vokste mer enn maritim og offshore blant stillingsutlysningene på Finn, ifølge tall fra rubrikknettstedet.
Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp
– Sysselsettingen er på ny i vekst
Stillingsutlysningene for maritim næring steg mest, med en vekst på 51 prosent i 2019, ifølge Finns årlige jobbrapport.
Det gleder Ivan Engan, som er daglig leder i interesseorganisasjonen Maritimt Forum.
– De hyggelige Finn-tallene gir gjenklang i det vi ser i den maritime klyngens verdiskapingstall, sier han til Sysla.
Foto: Maritimt Forum
I 2019 steg verdiskapingen i den norske maritime næringen med omkring syv prosent, mot null prosent vekst året før. Estimatet for 2020 er en vekst på nye syv prosent.
– Sysselsettingen er på ny i vekst i en næring som ble hardt rammet av oljeprisfallet i 2014. Vi trenger de klokeste hodene og flinkeste hendene til å videreutvikle en næring i vekst. Ikke minst som følge av det grønne skiftet og digitaliseringen som nå kommer for fullt, sier Engan.
Det var rekordsysselsetting i bransjen med 110.000 ansatte i 2014, før oljekrisen slo til og bunnen ble nådd i 2017 med 80.000 ansatte.
– I dag har næringen 86.000 ansatte, og vi estimerer at sysselsettingen når rundt 90.000 ansatte i 2021.
Videre oppfordrer Engan unge til å vurdere jobb i bransjen.
– Det blir behov for flere lærlinger fremover. Det er positivt i og for seg, men vi trenger også flere til å søke til maritime utdanninger, sier han.
Fortsatt råvaredrevet økonomi
På andre plass finner man stillingsutlysninger innen kraft og energi, som hadde 33 prosent flere stillinger på Finn i 2019 mot året før.
Like bak følger jobber innen olje og gass, som steg med 25 prosent.
– Tallene fra 2019 viser at vi fortsatt har en råvaredrevet økonomi, der store bransjer som olje, gass, verftsindustri og sjømat fortsetter å vokse, sier Christopher Ringvold, jobbanalytiker for Finn jobb, til Sysla.
Les også: – 9000 mistet jobben i maritim næring i 2016
Så langt i 2020 har det vært flere tegn til bedring i norsk maritim næring.
I begynnelsen av januar kunne Sysla melde at Solstad Offshore vil ansette 50 norske sjømenn og ta skip ut av opplag.
Og i forrige uke ble det kjent at Kleven landet en nybyggingskontrakt på et supplyskip.
Maritim næring er altså på vei inn i tryggere farvann, og rederiene etterspør ny kompetanse og fagfolk med erfaring.
Men søkertallene til fagskolene har gått ned, og i år regner næringen med å mangle om lag 100 lærlinger, ifølge Maritimt opplæringskontor.
Hør mer om arbeidssituasjonen i næringen i Sysla-podkasten Det vi lever av:
?
The post Sterkest vekst i stillinger i maritim næring appeared first on SYSLA.
I 2019 ble det solgt flere andeler av felt på norsk sokkel enn noen gang de siste fem årene, skriver DN. En gjennomgang revisjons- og rådgivingsselskapet PwC har gjort viser at det ble gjennomført 26 salg i fjor, mot 20 i 2018.
Forklaringen er at oljeselskapene kjemper for å få ned karbonutslippene og satse med på fornybar energi, mener PwC.
– Det er det grønne skiftet som har vært motoren for de store endringene vi ser på norsk sokkel, sier partner Daniel Rennemo i PwC i Stavanger.
Han viser til at det er oppkjøpsfond, som Hitecvision, som er de mest ivrige kjøperne. Rennemo forventer at dette vil fortsette – og også at oppkjøpsfond selger til oppkjøpsfond.
Han mener også at oljeselskapene vil ønske å selge andeler i felt med høyest CO?-utslipp, som er de eldste feltene på sokkelen.
The post – Det grønne skiftet gir flere salg av olje- og gassfelt appeared first on SYSLA.
