Robothunden Spot skal gå rundt og lukte, lytte og se hva som skjer på produksjonsskipet «Skarv», om lag 210 kilometer ut i Norskehavet. Hunden kommer til på steder på produksjonsskipet som er vanskelig tilgjengelig.
Og i motsetning til mennesker blir den aldri sliten, skriver Aftenposten.
– De blir aldri trette. De har større evne til å tilpasse seg og samle data, sa Kjetel Digre i Aker BP til nyhetsbyrået Bloomberg.
Forrige uke ble robothunden vist frem på et PR-arrangement i Oslo i regi av Kjell Inge Røkkes Aker BP, som er operatør på Skarvfeltet.
Siden har historien om Spot som skal gå vakt på den norske FPSOen, gått verden over, blant annet i Kina, India og USA.
Bak ligger en teknologisk utvikling som nå går raskere enn tidligere anslått.
Robothunden Spot skal settes i arbeid på FPSO-fartøyet (floating, production, storage and offloading) «Skarv» i Norskehavet. Feltet kom i produksjon i desember 2012, og har en forventet levetid på 25 år, ifølge operatøren Aker BP. Foto: Aker BP
Spot holder vakt, Ada behandler søknader
Robothunden Spot, som er utviklet av selskapet Boston Dynamics, er et av mange eksempler på hvordan automatisering rykker inn i norsk arbeidsliv.
Den firebeinte robothunden Spot ble presentert som en av flere roboter og droner som Aker BP skal teste på Skarv-feltet.
Robotsystemene skal gjøre offshore-operasjonene tryggere, mer effektive og mer bærekraftige, skriver Aker BP i presentasjonen av sin nye medarbeider. For olje- og offshoreselskaper over hele verden vil dette være avgjørende i konkurransen om å kutte kostnader de neste årene.
Kjetel Digre i Aker BP har fått en ny medarbeider – robothunden Spot.Foto: Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix
Hvor mange jobber vil Spot og andre roboter ta?
En tredjedel av norske arbeidsplasser kan bli borte frem til 2030, anslo en rapport laget for Kunnskapsdepartement i 2015. I høst konkluderte Teknologirådet at hver tredje jobb i Norge vil bli påvirket av utviklingen.
På den andre siden viser en stadig lavere arbeidsledighet at frykten for at roboter tar folks jobber, har vært overdrevet, ifølge Verdensbanken.
Og en rapport fra OECD anslår at bare 5,7 prosent av jobbene i Norge vil forsvinne, mens 25,7 prosent av arbeidsplassene vil bli betydelig forandret.
Tallene kan tyde på at norsk arbeidsliv allerede er så effektivisert, at langt færre jobber står i fare sammenlignet med andre OECD-land.
Bildet er en skjermdump fra lanseringen av robothunden Spot i høst. Roboten leveres av selskapet Boston Dynamics. Foto: Boston Dynamics
Lukter gasslekkasje og lytter etter maskinfeil
Robothunden Spot har sensorer og kameraer, som blant annet kan oppdage gasslekkasjer eller tilløp til brann (se video under).
Den kan også høre hva slags lyder som maskiner og utstyr på plattformen lager. Dataene som Spot samler inn, kan analyseres for å oppdage om noe er galt, skriver Tek.no og Computerworld.
En populær video som ble laget da roboten ble lansert i høst, viser hvordan Spot har lært å åpne dører ved å dra ned håndtaket, og raskt legge en pote i dørsprekken.
Da bladet Verge testet robothunden i september, fikk journalistene beskjed om å holde seg to meter unna for ikke å bli truffet, for eksempel hvis den skulle snuble i trapper.
Robothunden skal inntil videre bare operere i miljøer hvor det ikke er andre mennesker.
The post Robothunden Spot har fått fast jobb på Skarv-feltet appeared first on SYSLA.
Mandag presenterte Nærings- og fiskeridepartementet hvem som får støtte gjennom «katapult-ordningen».
Ordningen bidrar med økonomisk støtte til nasjonale testsentre over hele landet som skal hjelpe norske bedrifter å utvikle nye produkter.
På den måten skal «katapult-sentrene» legge til rette for nyskapende og konkurransedyktige næringer i Norge.
Totalt er det fem testsentre som til sammen får tildelt 130 millioner kroner.
Flytende vindturbiner
Sustainable Energy på Stord er et av sentrene som nå får 45 millioner kroner. Senteret tester fornybare energisystemer, og ble nylig valgt ut som testsenter for et større prosjekt med en ny type flytende vindturbiner i samarbeid med blant andre Shell.
De nye vindturbinene er ventet å bli vesentlig billigere enn eksisterende løsninger, både på grunn av konstruksjonen, materialvalgene og enklere produksjons-, monterings- og installasjonsprosesser, ifølge testsenteret.
Også testingen av brenselcellene til Eidesvik-skipet «Viking Energy», som skal bli verdens første utslippsfrie offshorefartøy, skal utføres ved senteret på Stord.
I Bergen er Ocean Innovation tildelt støtte på 32 millioner kroner. Her tilbys blant annet utstyr til testing innen fiskebiologi og vannkvalitet.
De tre resterende sentrene får 53 millioner kroner til sammen. Disse er lokalisert i Grimstad, Raufoss og Ålesund og tilbyr kompetanse henholdsvis innen materialutvikling, produksjonsteknologi og digitale verktøy.
– Vi gir 130 millioner kroner til katapult-sentrene for at de kan teste ut ny kunnskap og teknologi, som gjør at norske bedrifter kan lykkes i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø.
Katapult-ordningen blir finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet og håndteres av Siva i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
The post Fornybar-senter på Stord får 45 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Tall fra SSB viser at naturgasseksporten gikk ned hele 31,7 prosent i perioden. Nedgangen skyldes langt lavere gasspriser og redusert volum.
Norge eksporterte varer for totalt 79,9 milliarder kroner i januar. Samlet importverdi lå på 58,8 milliarder kroner i samme måned, dette ga Norge et handelsoverskudd på 21,2 milliarder kroner.
Overskuddet er nær fem milliarder kroner lavere sammenlignet med januar 2019.
Eksportverdien for råolje utgjorde 23,6 milliarder kroner i januar, dette tilsvarer en økning på 13 prosent fra året før.
Prisen per fat råolje lå på 567 kroner i januar i år, 57 kroner mer sammenlignet med samme periode i 2019.
Fastlandseksport beløp seg til 39,6 milliarder kroner, 2,9 milliarder kroner mindre enn samme måned i fjor. Mesteparten av nedgangen forklares med en høy utførselsverdi for spesialfartøy i januar 2019.
Varegrupper med økt verdi i januar var fiskeprodukter som laks, sild, makrell og ørret. Eksportverdien for fersk hel oppdrettslaks i januar utgjorde 5,4 milliarder kroner.
The post Nedgang for norsk eksport i januar appeared first on SYSLA.
De tar kullet først. Men når EU skal bli klimanøytralt, går det ikke lang tid før flomlyset vendes mot gass.
EU har startet arbeidet med en tiltakspakke som skal legge forholdene til rette for rask avkarbonisering av gassmarkedet. Fossil naturgass skal ut, mens «rene» gasser med lave eller ingen klimautslipp skal inn.
Samtidig skal totalt gassforbruk kraftig ned, også når lavutslippsgassene tas med i regnskapet.
Omdøpt
I Brussel har arbeidet med pakken allerede pågått i flere år. Men initiativet har endret karakter underveis.
Det som opprinnelig ble omtalt ganske enkelt som «gasspakken», ble fjor døpt om til «avkarboniseringspakken». Samtidig varslet EU-kommisjonen at pakken ville bli mer omfattende enn man hadde trodd.
Så tiltrådte Ursula von der Leyen som ny kommisjonssjef, og storsatsingen «Europeisk grønn giv» ble lansert. Det førte til at planen måtte justeres enda en gang.
Gasspakken er nå tenkt som en integrert del av den grønne given. De første elementene bli rullet ut i løpet av året.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta om «Europeisk grønn giv»
«Europeisk grønn giv» er EU-kommisjonens forslag til veikart for klima- og miljøpolitikken i EU fram mot 2050.
EU-kommisjonen foreslår et mål om klimanøytralitet i EU innen 2050.
Kommisjonen foreslår også en skjerping av 2030-målet til 50 eller 55 prosent. Dagens mål er et kutt i utslippene av klimagasser på 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.
Planen inneholder i tillegg forslag til tiltak for å få ned annen forurensning og sikre naturmangfoldet.
Kilde: EU-kommisjonen
Gassen skal erstattes
Et avgjørende grep blir å fortrenge naturgass med lavutslippsalternativer som biogass, syntetisk gass og hydrogen.
Slike gasser kan enten blandes med naturgass eller brukes i stedet for naturgass. EU-kommisjonens beregninger tyder på at lavutslippsgassene innen 2050 kan dekke fra 30 til nærmere 70 prosent av det totale gassforbruket, opp fra mindre enn 5 prosent i dag.
Parallelt med dette skal EU gjøre seg mindre avhengig av gass til oppvarming i bygninger. Elektrisk kraft og alternativer som fjernvarme skal dekke mer og mer av behovet.
Smart sektorintegrering
En strategi for såkalt smart sektorintegrering skal legges fram allerede før sommeren. Her er det ventet at Kommisjonen vil varsle en omfattende revisjon av det juridiske rammeverket for gassmarkedene.
Et hovedspørsmål blir da hvordan ulike sektorer kan kobles sammen for å gjøre energisystemet mer effektivt. Batterier i elbiler skal kunne brukes til lagring, overskuddsvarme fra datasentre til oppvarming av boliger, og elektrisitet fra fornybar kraft til produksjon av grønt hydrogen.
Samtidig må gassrørnettet oppgraderes og bygges om slik at det kan benyttes til nye oppgaver når naturgass fases ut.
Nye budsjettregler
Et annet spørsmål er hvordan EU skal bruke budsjettmidlene. Her har budskapet vært at EU i framtida må slutte gi støtte til fossile utbygginger. I stedet skal pengene brukes på infrastruktur som er forenelig med målet om klimanøytralitet.
EU-kommisjonen har derfor varslet en revisjon av den såkalte TEN-E-forordningen, som legger viktige føringer for pengebruken på feltet. Forslaget vil bli lagt fram innen desember.
Usikre prognoser
Det som er mer usikkert, er nøyaktig hvor raskt utfasingen vil skje.
Gasskraft har fortsatt en viktig rolle å spille i innsatsen for å fortrenge kullkraft, og det er ikke ventet store endringer i importen av naturgass til EU det nærmeste tiåret.
Naturgass kan også brukes som råstoff i produksjon av hydrogen, kombinert med CO2-rensing. Det kan potensielt veie opp for noe av fallet i gassimporten som er ventet på sikt.
Norge står i dag for omtrent en tredel av naturgassen som importeres til EU. Eksportinntektene lå i 2018 på nærmere 260 milliarder kroner.
Hva gass vil bety for norsk oljebransje i framtiden, og hvorfor oljeselskapene ikke vil lete etter gass, har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post EU forbereder utfasing av fossil gass appeared first on SYSLA.
I 2019 ble det solgt flere andeler av felt på norsk sokkel enn noen gang de siste fem årene, skriver DN. En gjennomgang revisjons- og rådgivingsselskapet PwC har gjort viser at det ble gjennomført 26 salg i fjor, mot 20 i 2018.
Forklaringen er at oljeselskapene kjemper for å få ned karbonutslippene og satse med på fornybar energi, mener PwC.
– Det er det grønne skiftet som har vært motoren for de store endringene vi ser på norsk sokkel, sier partner Daniel Rennemo i PwC i Stavanger.
Han viser til at det er oppkjøpsfond, som Hitecvision, som er de mest ivrige kjøperne. Rennemo forventer at dette vil fortsette – og også at oppkjøpsfond selger til oppkjøpsfond.
Han mener også at oljeselskapene vil ønske å selge andeler i felt med høyest CO?-utslipp, som er de eldste feltene på sokkelen.
The post – Det grønne skiftet gir flere salg av olje- og gassfelt appeared first on SYSLA.
– Dette er veldig bra! Jeg er svært positiv, og det sier jeg ikke fordi jeg må, sier Gudmundset til Stavanger Aftenblad.
Forrige uke ble det kjent at Hitecvision avlyser planene om å selge Apply og 19 andre oljeservicebedrifter. Istedenfor etableres industrikonsernet Moreld med totalt 3600 ansatte.
Apply blir den store muskelen i det nye konsernet. Selskapet har mer en dobbelt så høy omsetning og flere ganger så mange ansatte som neste selskap på listen.
– Framover kan vi utvikle oss og samarbeide med søsterselskapene i langt større grad enn da alle var til salgs.
Fakta
Forlenge
Lukke
Apply
Leverer vedlikehold, modifikasjon og driftsstøtte til oljenæringen.
Etablert i 1979.
Hovedkontor på Forus.
Har også kontorer i Bergen, Hammerfest og Polen, samt offshoremedarbeidere.
Totalt om lag 1200 ansatte.
Eid av Hitecvision.
Skal satse på grønn energi
Etter at Hitecvision i oktober 2018 meldte at en rekke oljeleverandører skulle selges, har det hersket usikkerhet rundt veien videre. Hvem skulle være eiere framover? Når skulle salget skje? Situasjonen gjorde det vanskelig å samarbeide fullt ut med de andre selskapene.
Men nå er det altså nye tider.
– Vi får en helt annen slagkraft i markedet. Ved å kombinere selskapene kan vi gi et langt bredere tilbud enn vi klarer alene. Spesielt innenfor vedlikehold og modifikasjon av offshoreanlegg, sier Gudmundset.
Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte
Han peker på Karsten Moholt, Leirvik, Align og Global Maritime som noen av søsterselskapene det er mest naturlig å samarbeide tett med.
Framover skal det også ses mot nye markeder, som energieffektivisering og havvind.
Karsten Gudmundset mener bedriften skal vokse kraftig framover. Foto: Kristian Jacobsen
Spår stor vekst
Nå starter jobben med å selge inn den nye forretningsmodellen overfor de ansatte.
– Jeg kommer til å understreke at vi som selskap er veldig positive. Dette sikrer jobbene her og fører til flere ansettelser.
– Vi ser for oss at Apply om få år vil være et langt større selskap enn i dag, sier Gudmundset.
Og blant de ansatte blir nyheten godt mottatt. Åshild Svennevik og Thomas Johansen har jobbet i bedriften i henholdsvis 20 og 16 år og representerer de ansatte i styret.
– Dette er veldig spennende, sier Svennevik.
– Det er en bekreftelse på at eierne har tro på bedriften. Det er veldig bra for oss som jobber her. Hitecvision har vært en god eier og fikk oss gjennom oljekrisen. Vi er glad for at de blir med videre, sier Johansen.
Bikket 2 milliarder
Som mange andre oljeleverandører fikk Apply, eller Apply Sørco som var navnet tidligere, store problemer under oljekrisen.
Fra 2014 til 2016 falt inntektene med 37 prosent, og på tre år var det samlede underskuddet nesten 300 millioner kroner.
Flere hundre medarbeidere måtte gå. På bunnen for noen år siden hadde virksomheten knapt 700 ansatte, men i dag er antallet 1200. Det inkluderer også et datterselskap i Polen.
– Det var veldig kjedelig å se gode kolleger forsvinne, men desto hyggeligere å se mange komme tilbake. Nå er det optimisme igjen her, sier Johansen.
I fjor ble omsetningen den høyeste noensinne. For første gang passerte inntektene 2 milliarder kroner, opp fra 1,7 milliarder i 2018.
– Det er jo en milepæl. Det bidrar til at vi blir sett på som en betydelig aktør, og det er viktig for oss, sier Gudmundset.
Ole Ertvaag og Hitecvision kom inn som Apply-eier allerede i 2007. Foto: Kristian Jacobsen
Svakere lønnsomhet
Selskapet har nå en ordrebok på rundt ni milliarder kroner. Blant annet omfatter det store rammekontrakter for vedlikehold med oljeselskapene Equinor, Vår Energi og Lundin.
Les også: Ertvaag: – Hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse, må jeg også satse på fornybarsektoren
Selv om inntektene har vokst raskt, er ikke utviklingen like oppløftende på bunnlinjen. Resultatet før skatt endte på 98 millioner kroner, mot 96 millioner i 2018. Det betyr at Apply sitter igjen med knapt 5 kroner for hver hundrelapp som kommer inn. På toppen var tilsvarende tall 13 kroner.
– Tallene reflekterer situasjonen i markedet. Det er krevende konkurranse og pressede marginer i mange av kontraktene våre, sier Gudmundset.
Mange oljeleverandører er i samme situasjon. De hadde dårlige kort på hånden da nye avtaler ble signert under oljekrisen og preges fortsatt av det.
Kostnader på vei opp
I tillegg viser Gudmundset til kostbare investeringer i ny teknologi og tiltak for å drive mer effektivt. Det mener han også er avgjørende for å bedre lønnsomheten framover.
– Med dagens konkurransesituasjon er prisene omtrent gitt. Derfor må vi hente marginer i måten vi jobber på, sier Apply-sjefen.
Han er imidlertid litt bekymret. De siste årene har det vært mye snakk om å unngå en ny kostnadsspiral som i gullårene før krisen begynte i 2014. Gudmundset er ikke helt fornøyd med utviklingen.
– Vi ser et til dels betydelig høyere kostnadsnivå. Det gjelder kanskje først og fremst innleid personell, men også en del utstyr vi kjøper inn. Dette er en kontinuerlig problemstilling, sier han.
The post Oljeleverandøren Apply passerte 2 milliarder kroner for første gang i fjor appeared first on SYSLA.
I rapporten legges det fram en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp til Norges nest største eksportvare etter olje. For oppdrettslaks foreslås det blant annet å endre innholdet i fiskefôr og sikre full bruk av fiskens biprodukter, som hoder, innmat og rygger.
– Den norske oppdrettsnæringen er flink til å utnytte biprodukt fra laksen, men kan bidra enda mer. Vi må også vurdere om vi kan få mer verdi ut av lite prosessert fisk. Fisken blir sendt til utlandet med liten kunnskap om hva som skjer med den, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak til Aftenposten.
Sammen med forskere fra Sintef og Rise Research Institutes of Sweden, har de kartlagt klimaavtrykket til norsk sjømat i 2017. Rapporten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Les også: Gjør norsk fiskeavfall til næringsrik gjødsel i Vietnam
Utredningen peker på 60 ulike tiltak som gjør det mulig for Norge å halvere ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030.
Fôr utgjør opptil 83 prosent av norsk laks’ klimagassutslipp. Det er blant annet fordi fiskefôr inneholder vegetabilske råvarer med høyt klimaavtrykk, som soya.
Mesteparten av soyaen i norsk laksefôr kommer fra Brasil. Der bidrar soyaproduksjonen til blant annet avskoging, noe som fører til høyt klimagassutslipp.
Les også: Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømateksport
Kommunikasjonssjef Leif Kjetil Skjæveland hos fôrprodusent Skretting er kritisk til påstandene i rapporten.
– Vi kjøper bare sertifisert soya. Soyaen som brukes i norsk havbruk, kommer fra gårder som ikke har drevet med avskoging siden 2008, men dette blir ikke tatt hensyn til i vitenskapelige kalkuleringer, sier han.
The post Ny rapport: Nye spisevaner hos oppdrettslaksen kan redusere klimautslipp appeared first on SYSLA.
I 2017 solgte Statkraft seg ut av to britiske havvindprosjekter og er nå ute av alle slike prosjekter. Til Nationen sier Statkraft at de ikke har noen planer om å gå inn igjen.
– Norge har et kraftoverskudd i lang tid fremover og har derfor ikke behov for denne kraften. Kombinert med det faktum at norske havområder i all hovedsak er for dype til bunnfaste løsninger, bør havvind utvikles i andre markeder, der det er behov for den fornybare kraften og kostnadene er lavere, sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft.
De høye kostnadsnivåene er hovedutfordringen, sier han.
– Kostnadsnivået for bunnfast havvind er rundt fire ganger så høyt som for landbasert, mens flytende havvind er fem til seks ganger så dyrt som landbasert vindkraft, sier Günther.
Les også: Fiskere mener det er for lite kunnskap om effektene av havvindutbygging
I 2017 vedtok Stortinget for tredje gang å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann, og Norge har de siste årene satset tungt på å utvikle teknologi for havvindmøller. Ifølge analyser kan dette gi opptil 128.400 årsverk og skape verdier for inntil 117 milliarder kroner.
Günther er enig i at utviklingen av teknologi har noe for seg, men framholder at dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter.
– Permanente subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres. Det vil bare svekke lønnsomheten til fornybar kraftproduksjon, ikke fremme den, advarer han.
Hvor stort havvind kan bli i Norge har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre i spilleren under, eller der du lytter til podkast:
?
The post Statkraft sier nei til havvind appeared first on SYSLA.
Markedet for offshorebåter som plattformskip (PSV) og ankerhåndteringsskip (AHTS) har sakte men sikkert tatt seg opp de siste årene, og mange båter har kommet ut av opplag.
Mens det i 2017 var 120 plattformskip i opplag i Nordsjømarkedet, er tallet i dag 35, ifølge Seabrokers.
For ankerhåndteringsskip er situasjonen den samme, med 42 slike skip i opplag i dag. Westshore har noe lavere tall, med henholdsvis 32 og 33 skip i opplag.
Spørsmålet er om disse båtene noen gang vil jobbe i offshorenæringen igjen.
Les også: Gjelden tynger offshore-rederier. Banker åpner for å ta over skip.
For små og for gamle
Dersom en båt skal tas ut av opplag må den gjerne fikses litt opp og få en ny klassifisering. For at det skal lønne seg må det være utsikter til kontrakter som kan rettferdiggjøre denne kostnaden.
Kenneth Rogne Johansen i Hagland Shipbrokers har liten tro på båtene som fortsatt ligger i opplag.
– Det som ligger igjen er mye dårlig. Det er for lite, det er gammelt, og dyrt å få ut. Ikke alt, men neste alt, sier Johansen.
Kenneth R. Johansen. Foto: Gerhard Flaaten
Det er de store plattformskipene det er etterspørsel etter, forklarer Johansen.
Et plattformskip regnes som lite dersom dekket er mindre enn 900 kvadratmeter. Båter med dekk på under 800 kvadratmeter er veldig vanskelig å omsette, sier Johansen.
For plattformskipene i opplag er snittstørrelsen 720 kvadratmeter.
Inge Moy. Foto: Westshore Shipbrokers
Heller ikke Inge Moy, analytiker i Westshore, tror det er særlig håp for offshore-skipene som fortsatt ligger i opplag, og antar at markedet kan se bort fra mesteparten av dem.
– Det er begrenset hva som kan komme ut i markedet, både for supply [plattformskip, journ.anm.] og ankerhåndtering. De beste av PSV-ene har blitt tatt ut, mens det er kun 4-5 AHTS-er som er klare kandidater for re-aktivering, sier Moy.
– Markedet blir ikke stramt før de er ute
Jone Sivertsen, assisterende daglig leder ved Seabrokers, er enig i at båtene som fortsatt ligger i opplag er små, og legger til at de gjerne har dårligere spesifikasjoner enn de som er i drift i dag.
Han har imidlertid ikke avskrevet dem helt ennå.
– De er jo i opplag fortsatt fordi de som eier dem, eller har pant i dem, har sett at det er en større sjanse for at den kan få et nytt liv i fart enn for at den må hugges. Så i utgangspunktet ser jeg på alle båtene som kandidater til å komme tilbake i markedet, sier Sivertsen.
Les også: Ny milliardbåt til offshorenæringen: – Viser at det er håp
Enn så lenge ligger båtene der som et ubenyttet alternativ.
– Markedet blir ikke skikkelig stramt før de kommer ut igjen. Hvis markedet kommer opp, så vil de bli tilbudt, mener Sivertsen.
Kan brukes til havvind og fiske
For rederne som eier båtene står det mellom et knippe alternativer: de kan gjøre båten klar for nye offshoreoppdrag, eller hugge den opp og spare seg opplagskostnadene. Et tredje alternativ er å bygge den om, eller selge den til redere i et annen segment.
Havila Princess ble for eksempel solgt til oppdrettsselskapet Bakkafrost i 2016, for å bli bygget om til avlusingsfartøy. Noen båter har gått til havvind-industrien, noen til akvakultur, mens noen båter har gått til offshoremarkedet andre steder i verden.
– Det finnes alternativ bruk, men de får jo ikke så mye for båtene. Det er ikke betalingsvilje, rett og slett, sier Sivertsen i Seabrokers.
The post Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen appeared first on SYSLA.
– Tyver har rett og slett skrudd ned hele panelet og klippet kablene, forteller regiondirektør Jan Morten Hansen i Kystverket Troms og Finnmark.
Fyrlykta Karken inngår i merkingen for leia mellom Loppa og Sørøysundet i Finnmark. Den er et viktig sjømerke for trafikken mellom Hammerfest, Hasvik, hele Sørøya og Loppa. På ett år skjer det om lag 4.300 passeringer forbi den.
Tyveriet har trolig skjedd i løpet av den siste måneden.
Les også: Denne signalstasjonen skal drives på sol og vind
– Tyveri og hærverk på slike navigasjonsinstallasjoner er heldigvis ikke noe vi opplever ofte. Det er trist at noen stjeler utstyr som vi bruker til å forebygge ulykker til sjøs, sier Hansen.
Regiondirektøren legger til at Kystverkets solcellepaneler er tilpasset Kystverkets installasjoner.
– De er ikke av en type med høy effekt, så det vil ikke være et lønnsomt tyveritokt å stjele dem, sier han.
Kystverket eier og drifter rundt 21.000 sjømerker med og uten lys langs kysten vår.
Les også: Bruker sol og vind for å måle skipstrafikken
The post Stjal solcellepanel – fyrlykt i Finnmark gikk i svart appeared first on SYSLA.
