Endre Rangnes fikk torsdag beskjed om at han mister jobben som konsernsjef i inkassokonsernet Axactor på dagen – et selskapet han har ledet siden 2015.
Rangnes har årelang erfaring fra næringslivet, blant annet som konsernsjef i Lindorff fra 2010 til 2014.
– Jeg tar dette til etterretning, men fremgangsmåte og grunnlaget for dette tar jeg sterk avstand fra, sier Rangnes til E24 om oppsigelsen.
Finansdirektør Johnny Tsolis vil ifølge en børsmelding ta over som administrerende direktør på midlertidig basis, inntil styret utnevner en ny sjef.
Han ønsker ikke å kommentere saken overfor E24.
I en meldingen skriver Axactor at Tsolis har over tretten års erfaring fra gjeldskjøper-bransjen, blant annet ved å være med-grunnlegger av selskapet.
Overrasket over sparkingen
John Fredriksen og familie er gjennom investeringsselskapet sitt Geveran største aksjonær i Axactor med 31,8 prosent av aksjene, ifølge selskapets aksjonæroversikt.
Endre Rangnes fikk torsdag beskjed om at han mister jobben som konsernsjef i inkassokonsernet Axactor på dagen – et selskapet han har ledet siden 2015.
Rangnes har årelang erfaring fra næringslivet, blant annet som konsernsjef i Lindorff fra 2010 til 2014.
– Jeg tar dette til etterretning, men fremgangsmåte og grunnlaget for dette tar jeg sterk avstand fra, sier Rangnes til E24 om oppsigelsen.
Finansdirektør Johnny Tsolis vil ifølge en børsmelding ta over som administrerende direktør på midlertidig basis, inntil styret utnevner en ny sjef. Han ønsker ikke å kommentere saken overfor E24.
I en meldingen skriver Axactor at Tsolis har over tretten års erfaring fra gjeldskjøper-bransjen, blant annet ved å være med-grunnlegger av selskapet.
Overrasket over sparkingen
John Fredriksen og familie er gjennom investeringsselskapet sitt Geveran største aksjonær i Axactor med 31,8 prosent av aksjene, ifølge selskapets aksjonæroversikt.
– Dette kom brått på, uten forhåndsvarsler. Jeg skulle gjerne ledet selskapet videre og har stor tro på det vi har bygget. Jeg kjøpte nylig aksjer og synes det er leit at jeg ikke får bygge selskapet fremover. Jeg har stor tro på Axactors fremtid og har stor tro på at ledergruppen min kommer til å levere, sier Rangnes som en hilsen til kollegaene i selskapet.
Preget av coronakrisen
Den 23. mars sendte Axactor ut en børsmelding der selskapet beskrev hvordan coronakrisen har påvirket selskapet.
I tillegg til at virksomheten i Italia og Spania er spesielt rammet, varslet selskapet et betydelig inntektsfall i første kvartal og en videre nedgang i andre kvartal.
Samtidig understreket selskapet at situasjonen og utviklingen videre er svært usikker, og at de ønsker å finne best mulige løsninger for kunder, partnere og de som skylder penger i denne perioden.
The post Axactor-sjef Endre Rangnes sparket på dagen appeared first on SYSLA.
– Jeg skulle hatt avløsning for 14 dager siden. Det samme skulle to andre av mannskapet, men det er ikke mulig å komme hjem eller få avløsning, sier kaptein Palle Juulsgaard på skipet Hagland Borg, som eies av rederiet Hagland i Haugesund.
Skipet har et mannskap på ni og frakter tømmer og sand. Juulsgaard sier rederiet har gjort alt det har kunnet for å få til avløsning.
De 135 rederiene i Norges Rederiforbund har 1800 skip. 240 av disse seiler i nærskipsfart, altså i Norge og Europa, som Hagland Borg.
I en undersøkelse Rederiforbundet har gjort blant medlemmene, frykter de en omsetningssvikt på 83 milliarder kroner i forhold til prognosene for 2020.
Felles for alle skip er at de anløper havner hvor de møter problemer med nasjonale og noen ganger lokale smitteverntiltak. Den norskkontrollerte utenriksflåten alene har nær 80.000 havneanløp årlig verden over.
Les også: Solstad avbryter mannskapsskifte på grunn av koronaviruset
Innstilte fly skaper problemer
Palle Juulsgaard forteller at de rammes av at flyene ikke går, og at mannskapet ikke kommer i land der de er innom, selv om mannskapet i realiteten har vært i karantene om bord i et skip i seks-åtte uker. Dette på grunn av restriksjoner.
– Vi er nå i Karlshamn i Sverige. Her kunne vi komme i land, men det er ikke fly til å frakte oss hjem, sier han og forteller at de blant annet venter på en maskinist fra Russland.
Situasjonen som Juulsgaard skisserer, er kjent for Norges Rederiforbund, og ifølge administrerende direktør Harald Solberg kommer dette til å bli enda mer prekært i april. Akutt har rederiene løst dette ved at mannskapet som nå er på skipene, står lenger, men de kan ikke fortsette med det.
Wilhelmsen gruppen har laget et kart over havner der en ikke kan skifte mannskap. Se kartet her.
Harald Solberg sier at han ble overrasket over dramatikken i svarene fra rederiene: Sett under ett tror hele skipsfartsnæringen at omsetningssvikten blir på 35 prosent.
Det spesielle med koronakrisen er at den rammer alle deler av skipsfarten. Offshorenæringens problemer forsterkes av oljeprisfallet som får oljeselskapene til å sette bremsene på.
Permisjonsvarslene står i kø, men Solberg frykter at vi bare har sett begynnelsen. Jo lengre krisen varer, desto tøffere blir det.
Full stans for passasjerrederiene. Foto: Stein J. Bjørge
Må holde flyten i gang
Solberg minner om at en nå ser at Kina letter på restriksjonene, men at det på grunn av nasjonale restriksjoner blir vanskelig å få vareflyten i gang igjen.
– Dette handler om å holde hjulene i gang slik at det er en industri der når vi kommer ut på den andre siden, sier han.
Solberg berømmer Stortingets og regjeringens handlekraft i arbeidet med å avhjelpe situasjonen i offshorenæringen. Men det en nå ser av negative konsekvenser for verdenshandelen, er større enn nasjonale hjelpepakker kan løse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta: Skipsfarten i koronakrise
Passasjerskipsfart: Omsetning ned 90 prosent, 5200 permitterte.
Offshore servicerederier: To av tre varsler permitteringer, 40 prosent av riggselskapene.
Skipsfart Europa-Norge: Hvert fjerde selskap varsler permitteringer.
Skipsfart interkontinentalt: Hver femte varsler permitteringer.
Kilde: Norges Rederiforbunds medlemsundersøkelse
Må løses internasjonalt
– Om dette varer, må det etableres en dialog på tvers av landegrenser for å drøfte hvordan man kan ivareta bedrifter i stor skala i det globale markedet, sier Solberg. Han legger til at dette handler om å sikre infrastrukturen i den globale verdikjeden.
– Vårt næringsliv er bygget på handel over landegrensene. Vi frakter råvarer fra de ressursrike områdene til Asia, og ferdigvarer tilbake. Stanser dette opp, vil det påvirke utvalg, priser og mulighetene til å skaffe alt vi omgir oss med, sier han. Industrien har ikke lager lenger, men baserer produksjonen på at deler og råstoff leveres punktlig, påpeker han.
Tema internasjonalt
Koronatiltakenes negative virkning for verdenshandelen er allerede tema internasjonalt. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som er en FN-organisasjon, har laget en tydelig veileder til alle IMOs 174 medlemsland. Den understreker viktigheten av at varestrømmen opprettholdes, at havnene åpnes, og at man får mulighet til å skifte mannskap.
Selv om hele 80 prosent av all varetransport på kloden går på kjøl, er ikke IMOs veiledning bindende.
– Det er ikke akkurat tiden for å lage multilaterale bindende avtaler?
– Det er nok riktig, men på den annen side: Er det noen gang vi trenger det, så er det nå. Vi må ha effektivt smittevern, men sørge for at det finnes avtaler som gjør at varestrømmen ikke stanses, sier han.
The post Koronarestriksjoner kveler verdens skipsfart – mannskap kommer ikke hjem appeared first on SYSLA.
På Twitter skriver USAs president at han akkurat har snakket med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, som igjen har snakket med Russlands president Putin – og at han som følge av samtalene forventer og håper at de to oljegigantene kommer til å kutte produksjonen med omtrent 10 millioner fat per dag.
– Hvis det skjer, vil det være strålende for olje- og gass-industrien, skriver Trump.
Oljeprisen skjøt til værs som følge av tweeten. Et fat nordsjøolje bykset i halv fem-tiden fra 26 til over 36 dollar på få minutter.
Reaksjonen i oljemarkedet har deretter dempet seg. Like før 17:00 er oljeprisen igjen under 30 dollar fatet, før Trump fulgte opp med nok en tweet:
– Det kan bli så mye som 15 millioner fat. Gode (strålende) nyheter for alle!
Fulle oljelagre
Den forrige avtalen utløp første april, og det skal ikke være tegn til ny enighet mellom Opec-landene og Russland med det første.
I tillegg har koronakrisen bidratt, ved at lavere forbruk senker etterspørselen.
Analyseselskapet Rystad Energy påpeker at oljeprisen trolig vil holde seg svært lav inntil videre, fordi etterspørselen rammes kraftig av at fly står på bakken og store deler av næringslivet ligger brakk.
Da går overflødig olje til lagring. Globale oljelagre er nå i ferd med å fylles til randen. Det kan legge en demper på oljeprisen i lang tid, også etter coronakrisen, tror Rystad Energy.
Les også: Spillet om oljeprisen
The post Oljeprisen til himmels etter Trump-uttalelse appeared first on SYSLA.
Det er Geir Austigard som får den krevende oppgaven å stable på beina et helt nytt industrikonsern midt i coronakrisen. Utgangspunktet er 20 store og små selskaper i den dobbelt kriserammede oljeservicebransjen – selskaper som Hitecvision ikke har klart å selge de siste årene.
– Kunne du valgt et dårligere tidspunkt for et slikt oppdrag?
– Det er svært mye som skjer akkurat nå, med både Covid-19 og et dramatisk fall i oljeprisen, sier Austigard til Aftenbladet.
– Men Moreld består av spennende selskaper som har store muligheter fremover.
Jobber knallhardt
– Det er 3500 ansatte i selskapene i Moreld i dag. Er det like mange om to år?
– Det vil jeg ikke spekulere i nå. Men det er jo et relevant spørsmål. Det jeg vet om selskapene er at de jobber knallhardt med å skaffe seg bærekraftige driftsmodeller, og at alt avhenger av hvor dyktige de er til nettopp det. De har vært gjennom knallharde tider før, og jeg håper vi skal klare det igjen. Likevel må vi være realistiske og innrømme at ingen vet sikkert hvordan det ser ut om to år.
– Moreld består av 20 selskaper med 20 toppsjefer, 20 styrer og en drøss ledere på ulike nivåer. Hvordan skal du snekre dette sammen til en enhet?
Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte
Må samarbeide
– Dette er dyktige folk som skjønner at det beste er å samarbeide. Vi skal nå inn i en ny driftsmodell og gjennom en industriell prosess som skal gagne alle selskapene. Selv om vi også skal inn i fornybar-sektoren, så kan vi ikke alle bygge vindmøller. Olje og gass kommer til å bli svært viktig, og også der er det fullt mulig å satse bærekraftig.
– Et eksempel?
– Et eksempel fra Øglænd System er at vi har funnet en måte å kutte ut overflatebehandlingen. Dermed reduseres forurensningen sterkt. Jeg kan ikke gå i detaljer for selskapene i Moreld som jeg foreløpig ikke kjenner godt nok.
Austigard slutter i sommer i Øglænd System etter å ha vært konsernsjef siden 2008.
Han begynner i Moreld 1. september.
Tiltak kan komme
Geir Austigard er nestleder i styret i Norsk Industri, og han har fått signaler om at det vil komme krisetiltak rettet mot oljeselskapene som er operatører.
– Jeg har fått signaler om at slike tiltak vi komme, noe som vil kunne gjøre livet lettere også for oljeserviceselskapene fremover. Jeg kjenner ingen detaljer foreløpig, men jeg regner med at det handler om lettelser i skatter og avgifter. Det vil gjøre at operatørselskapenes aktivitetsnivå kan holdes oppe selv med en lav oljepris. Men dette er jo et politisk spørsmål som skal behandles av regjeringen og Stortinget.
Skal kjøpe selskaper
Det er seniorpartner Atle Eide i Hitecvision som til nå har ledet arbeidet med Moreld-etableringen.
– Vi får nå en konsernsjef som har vist at han kan skape og lede global lønnsom vekst innenfor et komplekst konsern, sier Eide i en uttalelse. – Austigard sin kunnskap om forskjellige typer eierskap vil være en styrke når Moreld skal vokse gjennom oppkjøp og fusjoner i tiden fremover.
Geir Austigard vil ikke si om han nå går opp eller ned i lønn, eller om hvordan han ble rekruttert til jobben som konsernsjef i Moreld.
– Det viktige for meg har vært å finne en spennende jobb der jeg sammen med flinke medarbeidere kan skape et ledende industriselskap. Og det har jeg funnet i Moreld. Jeg gleder meg veldig, sier Austigard.
The post Geir Austigard blir sjef i Hitecvisions Moreld appeared first on SYSLA.
Det er Geir Austigard som får den krevende oppgaven å stable på beina et helt nytt industrikonsern midt i coronakrisen. Utgangspunktet er 20 store og små selskaper i den dobbelt kriserammede oljeservicebransjen – selskaper som Hitecvision ikke har klart å selge de siste årene.
– Kunne du valgt et dårligere tidspunkt for et slikt oppdrag?
– Det er svært mye som skjer akkurat nå, med både Covid-19 og et dramatisk fall i oljeprisen, sier Austigard til Aftenbladet.
– Men Moreld består av spennende selskaper som har store muligheter fremover.
Jobber knallhardt
– Det er 3500 ansatte i selskapene i Moreld i dag. Er det like mange om to år?
– Det vil jeg ikke spekulere i nå. Men det er jo et relevant spørsmål. Det jeg vet om selskapene er at de jobber knallhardt med å skaffe seg bærekraftige driftsmodeller, og at alt avhenger av hvor dyktige de er til nettopp det. De har vært gjennom knallharde tider før, og jeg håper vi skal klare det igjen. Likevel må vi være realistiske og innrømme at ingen vet sikkert hvordan det ser ut om to år.
– Moreld består av 20 selskaper med 20 toppsjefer, 20 styrer og en drøss ledere på ulike nivåer. Hvordan skal du snekre dette sammen til en enhet?
Les også: Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte
Må samarbeide
– Dette er dyktige folk som skjønner at det beste er å samarbeide. Vi skal nå inn i en ny driftsmodell og gjennom en industriell prosess som skal gagne alle selskapene. Selv om vi også skal inn i fornybar-sektoren, så kan vi ikke alle bygge vindmøller. Olje og gass kommer til å bli svært viktig, og også der er det fullt mulig å satse bærekraftig.
– Et eksempel?
– Et eksempel fra Øglænd System er at vi har funnet en måte å kutte ut overflatebehandlingen. Dermed reduseres forurensningen sterkt. Jeg kan ikke gå i detaljer for selskapene i Moreld som jeg foreløpig ikke kjenner godt nok.
Austigard slutter i sommer i Øglænd System etter å ha vært konsernsjef siden 2008.
Han begynner i Moreld 1. september.
Tiltak kan komme
Geir Austigard er nestleder i styret i Norsk Industri, og han har fått signaler om at det vil komme krisetiltak rettet mot oljeselskapene som er operatører.
– Jeg har fått signaler om at slike tiltak vi komme, noe som vil kunne gjøre livet lettere også for oljeserviceselskapene fremover. Jeg kjenner ingen detaljer foreløpig, men jeg regner med at det handler om lettelser i skatter og avgifter. Det vil gjøre at operatørselskapenes aktivitetsnivå kan holdes oppe selv med en lav oljepris. Men dette er jo et politisk spørsmål som skal behandles av regjeringen og Stortinget.
Skal kjøpe selskaper
Det er seniorpartner Atle Eide i Hitecvision som til nå har ledet arbeidet med Moreld-etableringen.
– Vi får nå en konsernsjef som har vist at han kan skape og lede global lønnsom vekst innenfor et komplekst konsern, sier Eide i en uttalelse. – Austigard sin kunnskap om forskjellige typer eierskap vil være en styrke når Moreld skal vokse gjennom oppkjøp og fusjoner i tiden fremover.
Geir Austigard vil ikke si om han nå går opp eller ned i lønn, eller om hvordan han ble rekruttert til jobben som konsernsjef i Moreld.
– Det viktige for meg har vært å finne en spennende jobb der jeg sammen med flinke medarbeidere kan skape et ledende industriselskap. Og det har jeg funnet i Moreld. Jeg gleder meg veldig, sier Austigard.
The post Geir Austigard blir sjef i Hitecvisions Moreld appeared first on SYSLA.
Rystad Energy tror at den globale oljeettespørselen vil falle med 23 millioner fat per dag i april. Det tilsvarer det dobbelte av Kinas normale oljeforbruk, og er en nedgang på 23 prosent siden estimatet før koronakrisen, skriver analysebyrået i en fersk analyse.
– Det er mye, kommenterer Rystad Energy.
Videre nedjusteres estimatet for den totale etterspørselen i 2020. Nå ventes det en oljeetterspørsel for året på 93,5 millioner fat per dag, en nedgang fra estimatet på 95 millioner fat per dag forrige uke.
Ifølge Rystad var den totale etterspørselen på 99,9 millioner fat per dag i fjor.
Oljeselskapenes kontantstrøm blir hardt rammet
Analysen ble oppdatert torsdag etter nye landsdekkende karantener rundt om i verden, inkludert i India, samtidig som flere byer i USA forlenget karantenetiden sin ut april måned.
– Tallene er klare: Koronapandemien ventes å vare ut hele 2020, skriver analysebyrået på sine nettsider.
Det vil føre til en vedvarende lav oljepris, noe som vil ramme oljeindustrien kraftig. Ved en gjennomsnittlig oljepris på 40 dollar per fat, vil den globale kontantstrømmen til oljeselskapene falle med rundt 540 milliarder kroner.
Dersom snittprisen for året ender på rundt 30 dollar fatet, kan kontantstrømmen forsvinne totalt.
Torsdag handles nordsjøoljen til rundt 27 dollar, etter en kraftig økning fra gårsdagens sluttkurs.
– Dersom dagens lave oljepris holder seg kan den frie kontantstrømmen for 2020 bli enda mer utfordrende enn under oljekrisen i 2015 og 2016, heter det i den ferske analysen.
Videre skriver analysebyrået at globale lete- og utviklingsinvesteringer er ventet å falle med 8 prosent dersom oljeprisen holder seg rundt 40 dollar fatet. Totalt kan investeringer til en verdi av 1.360 milliarder kroner gå tapt som følge av lav oljepris.
The post Rystad nedjusterer estimater for oljeetterspørselen i 2020 appeared first on SYSLA.
Kina vil kjøpe billig olje for sine krisereserver, skriver Bloomberg, som viser til kilder med kjennskap til saken.
Landet, som er verdens største oljeimportør, vil utnytte årets oljekrasj ved å hamstre store mengder billig olje til sine kriselagre. Kilder Bloomberg har snakket med sier at kinesiske myndigheter vil kjøpe olje tilsvarende mellom 90 og 180 dager med netto import.
Det tilsvarer omkring 900 millioner fat olje.
Men analytikere Bloomberg har snakket med sier at selv ikke det er nok til å rebalansere et oljemarked som er “ødelagt”, ettersom store deler av verdensøkonomien er stengt, samtidig som Saudi-Arabia og Russland driver en aggressiv oljepriskrig som tærer på tilbudssiden.
Prisen på et fat nordsjøolje er opp over 7 prosent torsdag og handles ved 13-tiden norsk tid til rundt 27,30 dollar fatet.
Les hvorfor oljeprisen har stupt 60 prosent siden nyttår her
Det skjer etter at USAs president Donald Trump sa han forventet at Saudi-Arabia og Russland vil komme til en kuttavtale i løpet av de neste par dagene for å gjøre slutt på oljepriskrigen, skriver Reuters.
– Priskrigen er veldig dårlig for Russland, og veldig dårlig for Saudi-Arabia. Jeg tror de kommer til å inngå en avtale, sa han utenfor Det hvite hus, ifølge nyhetsbyrået.
Også amerikansk lettolje stiger. Torsdag er et fat WTI-olje opp 7,5 prosent.
Nordsjøoljen er ned rundt 60 prosent så langt i år og 47 prosent den siste måneden.
Samtidig som priskrigen mellom oljenasjonene har ført til et tilbudssjokk i oljemarkedet, har etterspørselen etter olje rast som følge av koronakrisen. Det kan føre til at oljeprisen faller ned mot null, ifølge flere eksperter.
The post Kina vil hamstre billig olje – oljeprisen stiger appeared first on SYSLA.
– Eksporten tar gradvise steg mot normaltilstand. Kina er kommet over i en annen fase enn resten av verden, sier fiskeriutsending i Kina, Victoria Braathen, til IntraFish.
Forrige uke solgte Norge 519 tonn fersk laks (produktvekt) til Kina. Ifølge Sjømatrådet gjør det landet til Norges 12. største fersklaks-marked i uke 13.
Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent
Ble solgt laks til 1,6 milliarder
Statistikken viser ni uker med sammenhengende vekst med lakseeksport til Kina. Den tar utgangspunkt i uke fem da eksporten til landet bare var 10 tonn.
– Vi har naturlig nok sett en dreining av konsumet fra ute til hjemme. Laksen har styrket seg i dagligvarehandelen. Kina er dessuten spesielt ved at folk her mer enn ellers i verden bestiller dagligvarer på døra ved hjelp av nett og mobil. Hjemme-karantene og oppfordring om å være hjemme har fått utviklingen til å skyte fart, sier Braathen.
I fjor ble det solgt 26.000 tonn laks til Kina. Verdien av eksporten i fjor var nesten 1,6 milliarder kroner.
Norge eksporterte totalt 216.000 tonn sjømat for 9,3 milliarder kroner i februar, en reduksjon på 6 prosent i volum og en økning i verdi på 1,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med februar i fjor.
Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent
Sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges Sjømatråd har tidligere sagt til Sysla at man også begynner å se effekten av koronaviruset i det italienske markedet, som har vokst kraftig de siste årene.
– Forrige uke ble det eksportert 34 prosent mindre laks til Italia. Det har vært en veldig rask reaksjon etter at man fikk vite om de første tilfellene av viruset for halvannen uke siden, sa Aandahl i begynnelsen av mars.
15 millioner mennesker i Nord-Italia er satt i karantene i én måned for å stanse ytterligere spredning av koronaviruset.
The post Vekst i lakseeksporten til Kina appeared first on SYSLA.
I fjor sommer slo Dolphin Drilling – tidligere Fred. Olsen Energy – seg selv konkurs. Raskt ble det klart at tre borerigger, alle bygget på 70-tallet, ble overført til et nytt selskap med samme navn som det gamle, Dolphin Drilling. Også ansatte ble overført.
Blant de tre riggene er Borgland Dolphin. Etter forrige oljekrise kunne den lenge beskues av badende i Rosfjorden i Lyngdal, der riggen lå i opplag uten oppdrag.
Så fikk boreriggen noe å gjøre, først på britisk side av Nordsjøen og så for Shell på Knarr-feltet på norsk side.
Mens Borgland Dolphin lå hos Westcon-verftet i Florø i slutten av januar, kom Petroleumstilsynet på besøk. Nå er rapporten fra tilsynet ute, og den viser en rekke brudd på regelverket på riggen. Totalt fant Petroleumstilsynet 13 avvik.
LES HELE RAPPORTEN HER
Flere funn var så alvorlig at det kort tid etter tilsynet ble avholdt et møte der Dolphin Drilling presenterte tiltak de skulle sette i gang før boringen på Knarr-feltet startet opp.
Ett punkt var at hensynet til sikkerhet ikke er blitt godt nok ivaretatt etter at boreriggen ble satt i arbeid igjen. Verken barrierer mot hendelser, elektrisk anlegg eller arbeidsmiljø er fulgt godt nok opp.
Et eksempel er at utstyr som skal være eksplosjonssikkert, ikke var vedlikeholdt god nok. Dermed blir kontrollen ble potensielle tennkilder for dårlig, noe som er svært viktig på en rigg som borer etter olje og gass.
Les også: Oljeprisen stiger kraftig
Noen av avvikene er knyttet til at arbeidsmiljøet for de ansatte er for dårlig. Et eksempel er at det ikke er godt nok avsug over sveisebordet. Dolphin Drilling skulle vurdere om avsuget skulle flyttes, men kunne ikke legge fram noen plan for hva som skulle skje framover.
Petroleumstilsynet fant også ut at samme problem var beskrevet tilbake i 2011.
I rapporten står det at under tilsynet på boreriggen ble en gardin hengt opp rundt sveisebordet – uten at det kunne vises til noen faglig vurdering av at tiltaket ville bidra til at sveiserne ble utsatt for mindre sveiserøyk.
Tilsynet fant også at sveiserne for noen år siden hadde fjernet tilsvarende gardiner fordi de ikke hjalp.
Også i byssa var det problemer med avtrekk. Også her var problemet meldt inn tidligere – i avvikssystemet til selskapet var det varslet om avtrekkssvikt allerede tilbake i 2003.
Også verftskonkurs
Da gamle Borgland Dolphin skulle oppgraderes i 2013, var det Bergen Group Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen som vant oppdraget sammen med Apply Rig & Modules (nå Agile Rig & Modules). Kontrakten hadde en verdi på 1,3 milliarder kroner.
Men oppgraderingen ble mye mer kostbar enn som så. Egentlig skulle riggen ligge i tørrdokk på Hanøytangen i 71 dager, men dette ble utvidet til 129 døgn og utgiftene ble skyhøye.
Dermed slo verftet seg konkurs. Dette fikk et rettslig etterspill der Apply til slutt måtte betale 36 millioner kroner pluss saksomkostninger til konkursboet.
Også riggeier Fred. Olsen Energy (som altså skiftet navn til Dolphin Drilling) og verftet kranglet om regninger. Til slutt endte det med at riggselskapet måtte betale 60 millioner kroner til boet.
The post Gammel borerigg fikk stryk appeared first on SYSLA.
– Det var slutt omtrent over natten. Inntektene stanset fullstendig opp, og vi satt igjen med de faste utgiftene som forsikringer, husleie, havneleie og strøm.
Det er Lars Andre Rødne, tredje generasjon i rederiet, som sier dette til Aftenbladet. Han står på Jorenholmen, en av de faste plassene til Rødne sine båter. Alle turistbåtene til Rødne ligger nå uvirksomme til kai. De Rødne-båtene som går i faste ruter er fortsatt i trafikk, selv om Kolumbus har redusert også der.
Selskapet har til sammen 120 ansatte, og foreløpig er 35 permittert.
– Det er en kritisk periode for oss, og vi må permittere enda flere dersom dette fortsetter. Og det skjer akkurat når turistsesongen skulle starte for fullt, sier Rødne.
Onsdag denne uken skulle Rødne ta imot og feire den aller største investeringen i selskapets historie, nemlig den unike båten «Rygerelektra». Det er en helelektrisk passasjerbåt for 297 passasjerer med en toppfart på 20 knop. Ingen annen elektrisk passasjerbåt i hele verden går så langt og så fort.
– Nå vet vi ikke hva som skjer med båten. Den ligger fortsatt ved verftet, Brødrene Aa i Nordfjord.
Solid økonomi
Rødne & Sønner er et familieselskap med solid økonomi. Charter og fjordturisme er en svært viktig del av virksomheten, men nå vet ingen hvordan turisttrafikken kommer til på bli framover.
– Det er sommersesongen som gir oss de store inntektene. Cruiseturister som skal til Lysefjorden og seks daglige turer til Flor og Fjære er bare to eksempler, sier Lars Rødne.
Les også: Solstad Offshore kutter en tredjedel av gjelden: – Usikkert om det er nok
Krisehjelp trengs
Når inntektene stopper opp samtidig som faste utgifter løper, må noe gjøres. Og det raskt.
– Jeg har god kontakt med folk i banken, og vi kommer til å benytte oss av de krisepakkene som myndighetene har innført for næringslivet. Både billige lån og direkte pengestøtte kan det være aktuelt å søke om for oss, sier Rødne.
Det er Sparebank 1 SR-Bank som er bankforbindelsen.
– Ja, som jeg vurderer det, er både likviditetslån og såkalt kontantstøtte til næringslivet aktuelt i dette tilfellet, sier Tore Medhus, konserndirektør for bedriftsmarkedet i banken.
Mange har søkt
Onsdag hadde 100 bedrifter søkt om slike lån i SR-Bank. Banken har en total ramme på 2 milliarder kroner. Lånene kan innvilges raskt fordi staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet. Dermed trenger ikke bedriftene stille lånegarantier, og pengene kommer raskt på konto.
Men selv om banklån er billige og lett tilgjengelige, så skal de betales tilbake, og økt gjeld er ikke det som bedrifter i krise trenger aller mest.
Derfor lovet finansminister Jan Tore Sanner (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) sist fredag at det skal komme en ordning med «kontantstøtte» til næringslivet.
Detaljene i ordningen skal komme på plass på fredag denne uken.
– Jeg er rimelig sikker på at ordningen vil kunne hjelpe også Rødne, sier Medhus i SR-Bank.
Les også: Olje- og koronasmell for Røkkes Aker Solution
Pålagt å stenge
Det er de mange bedriftene som ble tvunget til å stenge ned på dagen, som frisørsalonger og serveringssteder, som vil få mest støtte gjennom denne ordningen.
Likevel tror Tore Medhus at også Rødne vil kunne få slik hjelp.
– Indirekte ble vi jo tvunget til på stenge når utenlandske turister ble nektet å komme, sier Rødne. Han tror bestemt at han vil søke om pengestøtten.
Høyst usikker
Lars Andre Rødne føler sterkt på usikkerheten i disse dager.
– Dersom vi får normale tilstander i løpet av noe uker, så er ikke dette veldig farlig. Men jeg er veldig spent på hvordan turisttrafikken blir i sommer, og om det kommer utlendinger i det hele tatt.
Håpet for både ham og alle andre i turistnæringen i Norge er at flere nordmenn enn normalt vil feriere i hjemlandet. Men det avhenger selvsagt av at folk kan og vil forlate hjemmets lune rede.
The post Rødne vil søke både kriselån og «kontantstøtte» appeared first on SYSLA.
