Wellesley Petroleum AS er et av etterhvert mange norske olje- og gasselskaper som jobber med å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Dette er en lukrativ bransje når man lykkes, men veien til mål er dyr, og det illustreres godt med regnskapstallene til Wellesley. Selskapet gikk fra å ha oppført null i inntekter i 2016, til å levere en inntekt på 3.055.000 kroner i fjor. Det hadde kanskje ikke vært så ille hvis det var et typisk norsk oppstartsselskap, men dette er oljebransjen og her er tallene store. Så viser da også regnskapet at selskapet hadde driftskostnader på hele 545.965.000 kroner, altså godt over en halv milliard. Av dette utgjorde leteutgifter 461,6 millioner kroner, mens lønnsutgiftene endte på 40,9 millioner kroner fordelt på 22,3 årsverk. Dermed endte driftsresultatet med et underskudd på hele 542,9 millioner kroner. – Offshore oljeleting er en kapitalkrevende bransje, og våre tall reflekter den høye aktiviteten vi har hatt, og planlegger for det neste året, sier Kari Langvik Østhus, country manager i Wellesley Norge, til enerWE. Det sier seg selv at det skal litt til å bære underskudd i denne størrelsesordenen, men selskapet får refundert store deler av underskuddet gjennom leterefusjonsordningen. Den gir selskapet 78 prosent av de bokførte tapene i refusjon i november året etter. For Wellesley betyr det at de får en skatterefusjon på totalt 425.107 millioner kroner for 2017. – Vi er ikke i skatteposisjon på nåværende tidspunkt, da vi ikke har produksjon. Fra vårt ståsted er leterefusjonen helt avgjørende for å kunne konkurrere på like vilkår som våre konkurrenter som allerede er i skatteposisjon, sier Langvik Østhus. I motsetningen til hva mange later til å tro, er ikke leterefusjonsordningen en subsidie. Det er en ordning som sikrer at oppstartsselskaper og nye aktører får like vilkår som de store etablerte selskapene. De kan avskrive sine kostnader før overskuddene skattlegges, og kan dermed regne de løpende investeringskostnadene opp mot de enorme overskuddene som genereres når man lykkes i olje- og gassbransjen. Med leterefusjonsordningen får aktører som Wellesley like vilkår til å dekke utgiftene, og de er store selv med leterefusjonen. Etter at finansinntektene og -utgiftene er regnet med, ender årsresultatet med et underskudd på 127.918.000 millioner kroner. Det er fortsatt mye penger, men selskapet har en bokført egenkapital på 207 millioner kroner, og lån på til sammen 737,6 millioner kroner, så det bør ikke by på noen problemer. På spørsmål fra enerWE om hvordan Wellesley vil tjene penger i fremtiden, forteller Norges-sjefen at det er to veier å gå. – Wellesley planlegger å realisere verdiene av eventuelle funn gjennom salg, eller ved å bygge ut og produsere, slik som vi nå gjør med Cara-funnet, sier Langvik Østhus. Hvis selskapet lykkes kan det bli store gevinster – både for selskapet og for den norske stat. I går skrev enerWE om Statoils kvartalspresentasjon, og det faktum at de allerede har betalt 23,3 milliarder kroner i skatt i år. Så skal det sies at Statoil er den soleklart største aktøren på norsk sokkel, og at ingen andre når helt opp på det nivået. Det blir likefullt fort snakk om milliarder når oljeselskapene går fra minus til pluss.