I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet. – Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske. Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter: – Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene. Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad Har gjort som Brødrene Dahl Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet. Lette etter torsk, fant Rudolf Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter. Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele. – Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han. – Som et fuglekvitter Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig. – Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund. Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars. HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene –  Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet. Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet 10 terabyte med data Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd. – Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona. Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet. Her er nordsjøens mest avanserte værmåling Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken. – For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.

I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet. – Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske. Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter: – Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene. Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad Har gjort som Brødrene Dahl Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet. Lette etter torsk, fant Rudolf Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter. Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele. – Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han. – Som et fuglekvitter Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig. – Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund. Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars. HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene –  Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet. Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet 10 terabyte med data Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd. – Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona. Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet. Her er nordsjøens mest avanserte værmåling Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken. – For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.