Kommunaldepartementet har gjennomgått Fylkesmannens behandling av saken etter at kommunen ba departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. Torsdag ble det klart at byggearbeidet fortsetter, noe som skuffer kommunen.
– Man blir alltid skuffet når man prøver en sak og ikke får medhold. Men dette er en meget spesiell sak. Vi mener vi har begrunnet godt at fristen for dispensasjonen var utløpt, sier Frøya-ordfører Berit Flåmo til Adresseavisen.
Hun vil nå lese gjennom den 17 sider lange begrunnelsen fra Kommunaldepartementet.
– Den skal jeg nå lese grundig for å skjønne begrunnelsen. Det samme gjør også vår advokat, og vi vil legge fram betraktninger om veien videre for formannskapet i møtet kommende tirsdag, sier Flåmo.
– Trønderenergi ble hindret
– Dette har først og fremst handlet om treårsfristen for å igangsette tiltak. Vi mener at Trønderenergi har forsøkt å sette i gang innen fristen, men er blitt hindret i det, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NTB.
De har mottatt en rekke innspill i saken, som Mæland sier at de har lagt til grunn for vurderingen. Videre sier Mæland at Frøya kommune er en viktig stemme i saken.
– De er en aktiv part i saken. De sa ja, men så ombestemte de seg. Det er en ærlig sak. Men det har ført til situasjonen vi er i nå, sier hun.
Langvarig prosess
I april i år vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016, ikke lenger var gyldig. Dette vedtaket klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen, som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak ikke var gyldig. Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet, var aksjonistene på plass. Det har også vært hærverk på området.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt for seks år siden etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader. Den første søknaden om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Delte meninger
Trønderenergi er fornøyde med torsdagens kunngjøring og varsler at de vil starte opp byggearbeidet så raskt som mulig.
– Kommunaldepartementet har hatt en grundig gjennomgang av saken, og vi er glade for at gjennomgangen bekrefter Fylkesmannens vedtak, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi til NRK.
Nå som utbyggingen starter opp igjen, varsler aksjonistene at de akter å fortsette kampen mot vindkraftutbyggingen.
– Vi kommer til å la advokaten vår se på svaret fra departementet for å se om det er noe mer vi kan gjøre der. Ellers er vi klare for ny kamp etter noen dager med hvile, sier Eskild Sandvik, som leder aksjonsgruppa Nei til vindkraftverk, til NRK.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– Dette er en vanskelig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Jeg tar bekymringene til kommunen og innbyggerne på alvor. Det er helt avgjørende at alle kan føle trygghet for at det er en reell prøving departementet gjør, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Selskapet Trønderenergi bemerker at departementet ikke har gjort noen realitetsvurdering av saken.
– Overrasket
– Vi er overrasket over vedtaket, men vi har fått forklart at utsatt iverksettelse i forkant av behandling av saker med naturinngrep er normal praksis i slike tilfeller, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i en pressemelding fra Trønderenergi.
Han bekrefter at anleggsarbeidet nå stoppes i påvente av departementets behandling.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt, etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader, i 2013, etter at første søknad om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Vil ferdigbehandle
I april i år, seks år senere, vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016 ikke lenger var gyldig. Dette klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak heller ikke var gyldig.
Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet tidligere denne måneden, var dermed aksjonistene igjen på plass. Det har også vært hærverk på området.
Frøya kommune har bedt departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. I forlengelse av dette har kommunen også bedt om at arbeidene med vindkraftparken stanses til departementet har ferdigbehandlet kravet om omgjøring.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
I april vedtok kommunestyret på Frøya stans i den planlagte vindkraftutbyggingen i øykommunen i Trøndelag. Kommunestyret vedtok at Trønderenergis dispensasjon for bygging av 14 vindturbiner ikke lenger var gyldig.
Nå har Fylkesmannen kjent kommunestyrets vedtak ugyldig. Dermed kan Trønderenergi fortsette vindutbyggingen i øykommunen.
– Fylkesmannen konkluderer med at dispensasjon fortsatt er gyldig da man mener at Trønderenergi har gjort det som med rimelighet kan kreves for å få satt i gang arbeidet innen fristen, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.
Trønderenergi fikk dispensasjon til utbyggingen av kommunen i mars 2016. Disposisjonen var gyldig i tre år og krevde oppstart innen 7. april i år, men 1. april klarte aksjonister å stanse byggestart.
– Satte i gang i tide
– Vi har ikke vurdert om det skal være vindmøller på Frøya eller ikke. Det er ikke vår oppgave. Det vi har vurdert er om Trønderenergi har satt i gang arbeidet i tide. Vår vurdering er at selskapet var i gang med forberedelser og planer innen fristens utløp, men at de ble hindret av demonstranter i å starte det selve fysiske byggearbeidet, sier Kjetil Ollestad i Fylkesmannens juridiske seksjon.
Selskapet er naturligvis glad for Fylkesmannens vedtak.
– Vi er glad for at Fylkesmannen er så tydelig i vår favør. Trønderenergi har nå fått den nødvendige avklaringen vi trenger for å starte opp arbeidet igjen med byggingen av Frøya vindpark. Hvor fort det kan skje, må vi komme tilbake til, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
I sommer skal tre studenter jobbe for Trønderenergi og videoblogge om det her på enerWE. De skal blant annet jobbe med kostnadspredikasjon for sol og vindkraft, utvikle en digital kundefront for kundene med optimalisering og effektivisering av energi i bygg og kommersialisere et FoU-prosjekt. – Vi bruker Excel til å løse livets små og store mysterier, og regner ut prisene som TrønderEnergi...
Source
Bengt Eidem er kommunikasjonsdirektør i TrønderEnergi. enerWE stilte spørsmål om selskapet forventer like høyt resultat i årene som kommer.
– Vi forventer ikke så høyt resultat fremover, svarer Eidem.
Det gode resultatet i 2017 skyldes blant annet høyere produksjon, noe høyere kraftpris, og effekter av TrønderEnergis endrings- og forbedringsarbeid de siste årene.
Samlet kraftproduksjon for TrønderEnergi ble i 2017 på 2 366 GWh, mot 1 840 GWh i 2016. Hoveddelen av produksjonen omsettes på kraftbørsen, gjennomsnittlig kraftpris for Midt-Norge (NO3) ble 27,5 øre pr kWh i 2017, mot 26,6 øre i 2016.
Resultatet i 2017 er en økning av resultatet sammenlignet med 2016 på nesten 300 millioner kroner. I 2016 leverte TrønderEnergi et resultat før skatt på 354 millioner kroner.
– TrønderEnergi har de siste årene gjennomført en rekke forbedringsprogrammer kombinert med et tydeligere fokus på kjernevirksomheten. Vi har en kultur der våre medarbeidere over hele linja tar ansvar for forbedringer og god drift, og det er en viktig årsak til at vi leverer så godt som vi gjør, sier konsernsjef i TrønderEnergi Ståle Gjersvold (bildet).
Endringsarbeidet i TrønderEnergi fortsetter. Konsernet meldte i slutten av februar 2018 om flere nye endringer som både skal bidra til fremtidig konkurransekraft for TrønderEnergi, og samtidig styrke virksomhetens evne til å utnytte de mulighetene og utfordringene ny fornybarteknologi, nye forretningsmodeller og nye markedsmodeller skaper for kraftbransjen.
– Overgangen til et mer bærekraftig og klimavennlig energisystem skaper forretningsmuligheter for TrønderEnergi, Trøndelag og AS Norge. Disse mulighetene ønsker vi å bidra til at vi og Trøndelags-regionen tar posisjoner i, sier Gjersvold.
Totalt i Norge var det i 2017 i følge Enova 539 boligeiere som installerte solpanel på taket.
– Vi forventer ikke at sol på privatboliger vil ha vesentlig betydning på strømprisene i et 5 års perspektiv, forteller Bengt Eidem til enerWE.
I tillegg til å drive et aktivt innovasjons- og utviklingsarbeid internt i TrønderEnergi, har konsernet også tatt initiativer som skal bidra til å styrke hele regionens innovasjonskraft, spesielt på fornybarområdet.
I 2017 ble Fornybarklyngen opprettet i Trøndelag, med TrønderEnergi som en av initiativtakerne.
Tidligere i år sa Gjersvold til enerWE at den norske energibransjen står foran store endringer.
– Vi må få ut monopolet fra den konkurranseutsatte virksomheten. Vi må jobbe med nye forretningsmodeller i de nye energisystemene slik at vi kan tilby løsninger som vi kan investere i og som er lønnsomme for kunden, sa Gjersvold.
– Vi har store ambisjoner for å bidra til å bane vei for fornybarsamfunnet, men vi har også store ambisjoner på vegne av Trøndelagsregionen, og det å opprette en slik klynge her i Midt-Norge tror vi vil bidra både til å styrke oss selv og regionen, sier Gjersvold.
Det foreslås for Generalforsamlingen at utdelingen til eierne i TrønderEnergi mer enn dobler seg for 2017. Forutsatt godkjenning vil eierne motta 197 millioner kroner. I dette tallet inngår også rente på et obligasjonslån som eierne inngikk i en avtale med TrønderEnergi i 2013. Utdelingen til eierne var i 2016 på 96 millioner kroner. Konsernets skattekostnad ble på 159 millioner kroner i 2017.
—
Trodde du norsk vannkraft sørget for Nordens laveste strømpriser? Lytt til podcasten «Energibransjens ukeslutt»!
I dette fjellet i Rennebu skjuler det seg en gullgruve av det digitale slaget. Nå skal den utvinnes.
Brattset kraftverk i Orklavassdraget i Sør-Trøndelag har produsert strøm i 35 år uten å gjøre noe stort vesen av seg. Nå kan data fra vannkraftverket hjelpe til å revolusjonere måten kraftbransjen gjør vedlikehold på.
I en ikke altfor fjern fremtid vil kraftverkene selv si fra når de «føler» at noe ikke er som det skal. Samtidig vil de fortelle om hva problemet er og hvordan det skal løses. Vedlikeholdet blir billigere, komponentene kan brukes lengre og risikoen for store kostbare havarier av turbiner og generatorer blir mindre. For eierne av kraftverk betyr det store sparte kostnader.
I et stort prosjekt koordinert av Energi Norge skal SINTEF Energi med mange partnere utvikle modeller og algoritmer som kan oppfylle denne fremtidsvisjonen. Men da trengs data, mange data.
– Hvis vi får tak i all informasjonen som ligger lokalt i et kraftverk kan vi bruke dem til å analysere om tilstanden er god eller dårlig, sier prosjektleder Thomas Welte i SINTEF Energi.
Problemet er at dataene ikke har vært tilgjengelige. Før nå.
Sikrer seg mot hacking
Marerittet for en kraftverkseier og for samfunnet er om noen greier å hacke seg inn i kontrollsystemet for kraftverkene og sabotere anleggene. Det er derfor bare kraftverkets eget styringsanlegg som kan hente data fra turbiner og generatorer og deres omgivelser. De såkalte SCADA-systemene er lukket for omverdenen.
I tett samarbeid har SINTEF Energi, TrønderEnergi og Voith Hydro funnet en måte der dataene kan hentes ut uten å gjøre prosessanlegget sårbart. Løsningen sikrer at dataene bare kan leses. Det er ikke mulig å gå inn og styre kontrollanlegget.
– Dette var en absolutt forutsetning for å kunne gjøre disse tingene ellers vil vi utsette samfunnskritisk infrastruktur for angrepsmuligheter, sier Øyvind Holm, markedssjef i Voith Hydro, selskapet som har utviklet og levert kontrollanleggene i mange norske kraftverk.
Datamuren er bare første skritt
I dag får de som sitter i driftssentralen i kraftverket alarmer fra målepunkter på turbiner og generatorer når verdiene går over eller under kritiske nivåer. Alle de underliggende dataene forblir i kontrollsystemet og blir ikke sendt videre til de som driver vedlikehold.
– Vi har allerede mye data i kraftverkene våre, men vi har hatt en mur mellom driftssentralen og de som driver med det daglige vedlikeholdet. Så bare det å få disse dataene ut til vedlikeholdspersonellet vil gi en gevinst for oss, sier Gorm Aukrust, senioringeniør i TrønderEnergi AS.
Gjennom MonitorX-prosjektet er dataene fra Brattset kraftverk nå gjort tilgjengelige for studenter og forskere. De får muligheten til å bruke datasett fra et kraftverk i drift til å utvikle nye algoritmer og modeller.
– Fokus i MonitorX-prosjektet er å utvikle algoritmer og modeller. Men vi har manglet data til å bevise at de faktisk funker. Nå får vi tilgang ti over tusen signaler og vil plukke ut noen komponenter som vi lager algoritmer for, sier Welte.
Lenge mellom hver feil
De store komponentene i vannkraftverk er veldig driftssikre slik at det kan gå mange år mellom hver gang en feil oppstår. Så det kan ta lang tid før forskerne får sjekket at algoritmene er riktige. Løsningen kan være å bygge opp en digital tvilling av det fysiske kraftverket og mate inn alt som finnes av data.
– Har du hundre vindmøller i en vindpark får du raskt statistikk og situasjoner du kan lære av. I vannkraftverkene må vi jobbe ut fra en digital tvilling der du sammenlikner det virkelige anlegget med modellen. Det å bruke algoritmer i MonitorX og bruke dette senere i kombinasjon med digitale tvillinger er spennende, sier Aukrust.
Gevinstene kan bli store
Energibransjen er veldig interessert i resultatene fra prosjektet. Digitalisering er på dagsorden i vannkraftselskapene.
Welte peker på flere gevinster for kraftselskapene: De kan oppdage kritiske situasjoner og utviklinger som kan føre til en stor feil og havari. Et unngått havari sparer selskapene for store kostnader og for tapt produksjon ved en lang driftsstans.
De kan også spare kostnader gjennom effektivisert vedlikehold. Bedre tilstandsovervåking vil redusere behovet for manuelle inspeksjoner i kraftstasjoner, med mindre kjøring til og færre besøk i stasjonene.
De sparer kostnader på utskifting av komponenter. Norske vannkraftverk er 30-50 år gamle. Dersom kraftselskapet kan følge tilstanden til kritiske komponenter kontinuerlig, kan de skifte ut komponenten når den er utslitt. Det vil i praksis si at komponentene kan brukes lengre og dyre investeringer kan utsettes, dvs. levetiden utnyttes bedre.
Det er i Norge det skjer
Voith er et stort internasjonalt konsern som legger store ressurser i digitalisering. Den delen som holder på med vannkraft, Voith Hydro, er store på kontrollanlegg i norske vannkraftverk.
– Det var derfor naturlig å prøve ut nye løsninger i Norge. Dessuten er nordmenn relativt åpne. I mange andre land ville vi ikke fått lov til å sette opp et slikt prosjekt som i Brattset. Det er en styrke for MonitorX-prosjektet og den norske energibransjen at vi er vant til å finne løsninger i felleskap, sier Holm.
Skrevet av Claude R. Olsen, frilansjournalist i Teknomedia.no for Gemini.no, publisert med tillatelse.
