Strømprisene holdt seg stabilt høye gjennom forrige uke, og det var liten forskjell mellom de billigste og dyreste timene. Det var også en uke der Norge eksporterte mer strøm enn vi importerte. Ifølge tallene fra kraftbørsen Nordpool ble det eksportert mer strøm enn det ble importert 121 timer mens det var større import i 47 timer. Totalt ble det eksportert 257,4 GWh mer strøm enn det ble...
Source
I en befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Agder Energi svarer tre av fire at de vil beholde kraftoverskudd i Norge. Det kommer frem i en pressemelding fra Agder Energi som er sent ut i forbindelse med Agder Energi-konferansen som arrangeres i Kristiansand denne uken. Halvparten av de spurte vil bruke kraftoverskuddet til å gi forbrukerne billigere strøm, mens en firedel vil...
Source
Norge er en energinasjon, og normalt har vi en strømproduksjon som er større enn forbruket. Det gjør at vi kan eksportere strøm til utlandet og tjene penger på det.
Denne vinteren har imidlertid situasjonen vært litt anerledes enn vanlig. Vi har hatt en sen vinter, og vi har hatt en periode på hele 5 uker der Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Når vi nå skriver mai måned har vi hentet ut tallene for april, og de viser at Norge måtte importere mer strøm enn vi eksporterte. Totalt importerte vi 648 gigawattimer mer enn vi eksporterte.
Fordelt på dager var det bare seks dager der vi hadde strømoverskudd nok til at vi eksporterte mer strøm enn vi importerte, mens vi i de resterende 24 dagene måtte importere strøm over utenlandskablene.
På timesbasis hadde vi 215 timer med mer eksport enn import, og hele 505 timer med mer import enn eksport. Det betyr at i 70,1 prosent av tiden måtte Norge importere strøm fra utlandet.
Det har vært mange timer med mer import enn eksport av strøm i april.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Etter at olje- og energiminister Terje Søviknes holdt avslutningsforedraget på enerWE Communication Conference i forrige uke, tok vi en prat med ham for å høre hans syn på Acer-debatten og diskusjonen rundt utenlandskablene.
– Det er en debatt som krever at man er på banen, der kraftbransjen selv sammen med politikerne må formidle fakta, sier Søviknes.
Han trekker frem at Norges vannkraft er et gode som vi kan tjene gode penger på å tilby til resten av Europa.
– Det at vi har en regulerbar vannkraft passer perfekt til nye fornybare energikilder i Europa, sier Søviknes.
Han legger til at utenlandskablene også gjør det mulig for Norge å importere kraft når den er billig.
– Vi kan i praksis importere overskuddskraft billig, nesten gratis – og av og til gratis, gjennom kablene og eksportere regulerbar vannkraft når prisene i Europa er høye. Dermed blir det en vinn-vinn situasjon for det norske samfunnet og innbyggerne i landet, sier Søviknes.
Når det gjelder debatten rundt Acer og den tredje energipakken til EU, så mener olje- og energiministeren at bransjen må være mer aktive og komme på banen ved neste korsvei når den fjerde energipakken kommer.
– De må absolutt være på banen og synliggjøre verdiskapingen og de mulighetene som ligger i norsk fornybarnæring, sier Søviknes.
Søviknes mener vi har mye å være stolt av i den norske kraftbransjen, og at vi har et helt unikt utgangspunkt takket være vannkraften.
– Vi har alt å være stolt av med den historien vi har. Det er er ytterst få land som har overskudd av fornybar kraft. Vi har et helt annet startpunkt når det kommer til den store energitransformasjonen som nå skjer, sier Søviknes.
I forrige uke arrangerte enerWE ECC2018, en kommunikasjonskonferanse for olje- og energibransjen. Et av temaene som ble tatt opp i flere foredrag, og som ble diskutert under minglingen i pausene var samfunnsdebatten rundt utenlandskablene.
Vi tok en prat med informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge og spurte ham hva han tenkte om debatten rundt utenlandskablene.
– Det er ikke noe nytt at vi utveksler strøm med resten av Europa. Det har vi gjort i flere tiår, sier Øverås til enerWE.
Han mener det er en stor fordel for alle at vi i Norge kan kjøpe strømmen billig fra våre europeiske naboland når strømmen der er billig.
– I vinter har vi importert veldig rimelig vindkraft fra Danmark, sier Øverås.
Etter en vinter som har vart litt lengre enn vanlig, er det lite vann i norske vannmagasiner. Det er det alltid på denne tiden, men i år ligger nivået godt under det som er normalt. I Midt-Norge og Nord-Norge er det også rekordlite vann i vannmagasinene.
Det er derfor viktig for Norge å ha utenlandskabler med god nok kapasitet slik at vi kan importere strøm når vi trenger den.
– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm, sier Øverås.
Totalt for året har Norge et kraftoverskudd, og noen argumenterer for at vi kunne droppe eksporten og dermed ha nok vann i vannagasinene. enerWE har tidligere gjort en liten regneøvelse på dette som viste at vi i såfall ville kunne hatt en fyllingsgrad på like under 50 prosent.
Fullt så enkelt er det likevel ikke. På grunn av flomfaren må fyllingsgraden i norske vannmagasiner være lave, og hvis vi ikke hadde brukt strømmen eller eksportert den så måtte vi uansett tappet vannmagasinene for ikke å få enda større flomproblemer når vårsmeltingen slår til for fullt. Norge trenger derfor utenlandskablene til både import og eksport av strøm.
– Det er helt vanlig at vi importerer strøm på denne tiden av året, og det er det fine med disse kablene. Strømmen går begge veier, sier Øverås.
I motsetning til et veinettverk der man kan tåle at veinettet til tider er overbelastet og at det blir mye kø, så må et kraftsystem bygges for å tåle maksetterspørselen etter strøm. Det betyr at det må skaleres for ytterpunktene, og det ville blitt veldig dyrt hvis vi ikke hadde vært en del av det nordiske strømnettet, men bare skulle klart oss med et eget atskilt kraftnett.
– Hvis vi skulle laget oss et kraftsystem i Norge som tok høyde for alle årstider så måtte vi investert enormt i egen kraftproduksjon, sier Øverås.
Les også:
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge
NorthConnect-kabelen til Skottland kan bli den mest lønnsomme noensinne
Norsk strømoverskudd igjen etter fem uker på rad med strømunderskudd
Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Norge har vært i en spesiell kraftsituasjon den siste tiden. Vanligvis eksporterer vi mer strøm enn vi importerer over utenlandskablene våre, men vi har hatt en periode med fem uker på rad der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Den rekken er nå brutt. I de siste tallene som enerWE har hentet ut viser det seg at Norge i forrige uke totalt eksporterte 117 GWh mer strøm enn vi importerte.
Likevel importerte vi mer strøm enn vi eksporterte i tre av forrige ukes syv dager. Det er således ikke gitt at vi er ferdig med strømunderskuddet i denne omgang.
Ser vi på antall timer i døgnet der vi har større import enn eksport av strøm, ser vi at det i april ikke var en eneste dag uten timer der importen var større enn eksporten. Det var imidlertid hele fem dager der vi hadde større import enn eksport i alle døgnets tider.
Norge har hatt mange timer med større import enn eksport av strøm i april.
Hittil i år har vi hatt 71 dager med kraftoverskudd og 41 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1631 timer med eksport og 1058 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 1946231 MWh.
Les også:
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Folk flest vet ikke så mye om hvordan strømmarkedet fungerer, og de fleste tenker ikke mer over det enn at de reagerer på at strømregningen er større på vinteren når det går mye strøm til oppvarming enn på sommeren.
Det hindrer ikke mange i å engasjere seg kraftig i debatten om politikken rundt den norske kraftbransjen, og hvorvidt det er en god idé med utenlandskabler og om vi bør si ja eller nei til Acer og EUs tredje energipakke.
Mye av dette engasjementet ligger trolig i at Norge er en energinasjon, med et kraftoverskudd som stort sett skapes fra godt etablerte vannkraftverk. På årsbasis og generelt sett eksporterer vi mer strøm enn vi importerer, selv om det ikke er så ensidig som mange kanskje tror.
De siste tre ukene har vi for eksempel hatt underskudd på krafthandelen vår med utlandet, og hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 28 dager med kraftunderskudd.
Det er også en utbredt oppfatning at den norske strømmen er billig sammenlignet med andre land i Europa, og at vi ved å utveksle strøm gjennom etablerte og nye utenlandskabler vil få høyere strømpriser her hjemme. Dette er et argument som har mye for seg, men det er ikke så ensidig svart/hvitt som enkelte skal ha det til.
enerWE har tatt en gjennomgang av strømprisen i årets første kvartal, og tallene viser at Norge faktisk har hatt dyrere strøm enn vårt naboland Danmark i årets tre første måneder.
Tall fra Nordpool-børsen der kraftaktørene kjøper og selger strømmen viser at i årets tre første kvartal så var strømmen i Norge billigst i Norden i kun en av tre måneder. Totalt sett var Norge bare nest billigst på strøm i Norden hittil i år.
I januar var den norske strømmen nest billigst, mens den svenske var dyrest og den danske billigst. Svenskene hadde også dyrest strøm i februar og mars, mens Norge hadde billigst strøm i februar og nest dyrest i mars. Samtidig steg prisene fra måned til måned.
Strømprisen økte fra måned til måned i årets første kvartal. Sverige hadde høyest pris, mens Norge hadde høyere strømpris enn Danmark i to av de tre månedene.
Her må vi imidlertid påpeke at tallene ikke viser hva sluttbrukerne betaler. Dette er prisene strømleverandørene betaler for strømmen som de kjøper inn og selger videre.
– Det er nok slik at norske kraftpriser på engrosmarkedet er lave sammenlignet med våre naboland. Ser vi på snittprisen over året har de stort sett vært lavere hvert år de siste 10-11 årene, sier Marius Holm Rennesund, partner i rådgivningsselskapet Thema Consulting group, til enerWE.
Han mener det derfor blir litt spekulativt å dra frem prisene for årets tre første måneder hvis man lar de stå alene.
– Det tallene viser er jo at kraftprisen og prisdifferensene mellom områder varier både over året og over døgnet. Det er dette som gir grunnlaget for handel med kraft. Når prisene er høyere i Norge enn i våre naboland får vi import av kraft i en periode med høyt forbruk, sier Holm Rennesund.
Prisene enerWE har hentet ut er spotpriser som kraftaktørene kjøper og selger på Nordpool-børsen, for så å selge videre til sluttbrukerne. Prisen til sluttbrukerne påvirkes også av prisen på nettleie, merverdiavgiften, samt elavgiften.
– Når det gjelder sluttbrukerprisene blir differansene enda større og Norge kommer ut med lavere sluttbrukerpriser enn Sverige og Danmark. Dette henger sammen med flere faktorer som skatter og avgifter, konkurranse blant sluttbrukerselskapene og nettleie, sier Holm Rennesund til enerWE.
Det er likevel ganske oppsiktsvekkende at Danmark faktisk gjennomgående har hatt den billigste strømmen på spotmarkedet så langt i år.
Når vi ser på prisutviklingen fra dag til dag gjennom årets første kvartal, ser vi at prisene i Norden følger hverandre ganske tett. Så er da også Norden et felles strømnett. Det er likevel noen markante forskjeller.
De norske og svenske strømprisene følger hverandre, med unntak for at de svenske prisene har litt større prishopp enn de norske når prisen går opp. Samtidig ser vi at Danmark har markant lavere bunnivåer på prisene.
De daglige spotprisene for strøm holder seg stort sett på samme prisnivå i Norge, Sverige og Danmark. Sverige har høyere pristopper, mens danskene har flere store korte prisfall.
Ser vi på tilsvarende tall for hvordan de nordiske gjennomsnittsprisene beveger seg gjennom døgnet, ser vi at svenskene har gjennomgående litt høyere priser på morgenen, mens danskene har markant lavere pris på natten, samt litt sent på ettermiddagen.
Snittprisen gjennom døgnet er relativt like i de nordiske landene, men danskene skiller seg ut med markant lavere pris på natten.
Når vi trekker ut maksprisene gjennom døgnet, ser vi at svenskene på det meste har vært oppe i en timespris som er omtrent fem ganger høyere enn gjennomsnittsprisen. I Norge er den høyeste maksprisen litt i underkant av fire ganger så høy som snittprisen, og i Danmark er den omtrent tre ganger så høy.
Det er også verdt å merke seg at de store pristoppene kommer på morgenen og litt sent på ettermiddagen. Dette er tidspunktene norske forbrukere må tenke litt ekstra over strømbruken sin hvis effektprisingen blir innført slik NVE ønsker.
Gjennom døgnet svinger maksprisen på strøm, og de når høyest nivå på dagtid. Sverige har høyere pristopper enn Norge, mens Danmark har lavere pristopper.
Ser vi på bunnprisene gjennom døgnet, er det imidlertig veldig store forskjeller mellom landene. Norge har et gulv på prisen som den i praksis aldri går under.
– Det er en relativt flat prisprofil i Norge – små forskjeller mellom prisen på dagen og prisen om natten. Dette skyldes at vi har mye fleksibel vannkraft som kan skrus opp og ned til en lav kostnad, sier Holm Rennesund.
Sverige har det noenlunde likt, men bunnivået på prisene er likevel noe under det norske prisnivået. I Danmark derimot, der er bunnprisene markant lavere. I enkelte timer har de da også vært nede i negative priser. Det dreier seg imidlertid om få unntak.
Holm Rennesund forklarer at i mer termisk dominerte markeder som for eksempel Tyskland vil forskjellene mellom prisen på dagen og natten være større fordi det er forbundet høyere kostnader med å starte og stoppe kraftverk. Det kan derfor lønne seg å kjøre kraftverkene om natten selv om de oppnår lave priser.
– Dette er også en viktig begrunnelse for kabler til kontinentet. Man kan importere billig kraft om natten og eksporter til høyere priser på dagen, sier Holm Rennesund.
Det er store forskjeller i hvor lave strømprisene har gått i Norge, Sverige og Danmark. I Norge holder minimumsprisen seg ganske jevn, mens den i Sverige faller litt mer på natten og frem til omtrent midt på dagen. I Danmark har den vært nede i negativ pris på nattestid.
Det er derfor ikke bare den danske vindkraften som sørger for lave priser i perioder, selv om den også er med på å påvirke i den retningen.
– Når det gjelder vindkraft så er denne i liten grad regulerbar, og er begrunnelsen for de negative prisene i Danmark. Et vindkraftverk produserer naturlig nok når det blåser og da vil alle andre vindkraftverk også produsere og dette presser prisen ned. I perioder med mye vind kan vi få priser på null eller til og med negative priser. Når det blåser lite vil prisene bli høyere, og vindkraften vil derfor gi mer volatile priser og da spesielt i land med mye vindkraft og lite fleksibel produksjon, sier Holm Rennesund.
Han mener forøvrig at Norge er godt skodd for å få mer vindkraft inn i systemet siden vannkraften er svært fleksibel.
– Noe av grunnen til at Danmark kan ha en så høy vindkraftandel er jo også at de kan importere noe av den nødvendige fleksibiliteten fra norsk vannkraft, sier Holm Rennesund.
Ser vi på det norske strømdøgnet, så er prisene relativt stabile. I snitt er det ganske liten forskjell mellom prisene på natten og på dagen.
Gjennom døgnet svinger prisen noe. Den er lavest på natten, og høyst på to topper som er henholdsvis på morgenen og utpå sen ettermiddagen/kvelden.
Når vi sammenligner den norske snittprisen gjennom døgnet med ytterpunktene på maks- og minimumspris, ser vi at det er relativt jevnt fordelt selv om de store unntaksvise prishoppene gir store utslag i en slik graf.
Slik svinger spotprisen på strøm gjennom døgnet. Den blå linjen viser gjennomsnittsprisen, mens den grønne viser maksnivået og den oransje viser det laveste nivået.
Les også:
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Her kommer en skikkelig nerdete rant! : Jeg ser at noen driver og sprer løgner om hva som skjer når vi nå skal hjelpe Europa og kloden å bli grønnere ved å produsere (MYE) mer strøm i Norge som vi så kan selge til Europa.
De trenger mer av kraftoverskuddet fra Norge – vi produsere masse vann- og vindkraft (mye mer enn det vi trenger selv) – og mer skal det bli!
Til deg som tror at vi selger arvesølvet vårt: Feil!
Til deg som tror EU nå kan styre norsk kraftpolitikk: Feil!
Til deg som tror at samarbeid med EU om salg av strøm til de gjør vår kraft dyrere: Feil!
De som nå prøver å skremme partier fra å ville selge mer strøm til Europa bør skamme seg – hva slags ego-tripp er det? Og hva i huleste skal «Nei til EU» med all den strømmen de vil at vi skal beholde i Norge? Legge varmekabler i alle gatene? Sette på store varmluftsovner for å smelte snøen på takene på fjellhyttene våre? Eller hva?
Mens resten av Europa vil kjøpe vår kraft for å redusere CO2 utslipp, for å gjøre byluften renere og for å få renere strøm til el-biler de vil sette i drift. Så sier noen nei – vi vil ikke jobbe sammen med våre venner og allierte i Europa! De skal få seile sin egen sjø! Flere kabler med strøm til de? UHØRT. Mens de samme hvisker bak; – men fisken vår skal de få kjøpe, industriproduktene våre skal de få kjøpe, gassen vår skal de få kjøpe, turistene deres skal få kjøpe overnattinger og reiser. Men kraft til de samme folka: ALDRI!
Jeg sier: ja til salg av strøm til Europa, ja til samarbeid, ja til å sikre norske interesser, ja til å redde kloden og ja til å bidra til bedre byluft! Grrrrrrrr – godt å få det ut!
Og de løgnerene som driver å sprer Eurohat og #fakenews – ja de kan ta seg ei pera!
Som det heter på godt Rogalandsk! Jordal out!
—
Kommentaren ble først publisert på Facebook. Publisert på enerWE med tillatelse fra forfatteren.
