Det viser en oversikt vi har hentet ut fra vår nye oversikt Skipsdata (klikk her for å teste selv). Siden mai 2015 har vi holdt oversikt over opplagsflåten gjennom Opplagsregisteret. I september det året registrerte vi 50 båter i bøyene. Innen januar 2016 var tallet doblet til 100. Derfra gikk det bare én vei, til det toppet seg i januar 2017. Da registrerte vi 180 norske offshorefartøy i opplagsbøyene – nesten én tredjedel av den totale norske offshoreflåten på om lag 600 skip. Konsekvensen var et inntektsfall på over 12 milliarder kroner, og tusenvis av arbeidsledige sjøfolk. Til sammen 18.700 ansatte har mistet jobben i medlemsrederiene til Rederiforbundet siden 2015. Hvorvidt et skip er i arbeid, hvem det er i arbeid for og hvilket flagg det seiler under, har stor betydning for redere, sjøfolk og oppdragsgivere. Derfor har vi tatt oversikten ett steg videre, og hentet inn store mengder data fra flere kilder: Skipsdata gir informasjon om hele den norske offshore-flåten, inkludert båtene som ligger i opplag. 82 skip levert Ut fra oversikten kan vi også lese når skipene ble levert. Ved å avgrense søket  i Skipsdata til skip levert etter 2014, går det frem at til sammen 82 offshorefartøy er levert  i perioden frem til i dag. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["oAtNh"]={},window.datawrapper["oAtNh"].embedDeltas={"100":475,"200":475,"300":450,"400":450,"500":450,"700":450,"800":450,"900":450,"1000":450},window.datawrapper["oAtNh"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-oAtNh"),window.datawrapper["oAtNh"].iframe.style.height=window.datawrapper["oAtNh"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["oAtNh"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("oAtNh"==b)window.datawrapper["oAtNh"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); De fleste norske offshoreskipene er bygget ved norske verft. Offshore-skip bestilt per år. Kilde: Industri Energi Som det fremgår av grafen over, falt bestillingene av nye offshoreskip hos norske verft i takt med oljeprisen etter 2014. Det året ble det bestilt 34 slike skip, og 41 ble levert. 10 ut av opplag Nye, svindyre og høyt belånte båter, var nok ikke det rederiene ønsket seg mest mens de kjempet for å holde hodet over vannet. Noen av båtene som ble levert gikk rett inn på kontrakter, mens andre fikk såvidt vært i jobb før de måtte i bøyene. Vestland Offshore sitt nye forsyningsskip Vestland Cygnus fikk ett oppdrag før hun ble lagt i opplag. Bare et halvt år etter levering sendte eierne skipet tilbake til byggeverftet Fjellstrand for å bygge henne om for å betjene havvindindustrien. Likevel er det de nyeste skipene som har klokket inn flest timer i jobb gjennom krisen. 10 av de 82 skipene i denne oversikten har gått ut av opplag de siste månedene (klikk her for å se hvilke). Nå ligger bare seks av skipene levert etter 2014 i opplag. For verftene har oljekrisen forårsaket vel så mye hodepine som for rederiene. I 2015 utgjorde offshoreskipene 78 prosent av ordreboken til verftene. Av 68 skip i bestilling ved inngangen av året, var 53 slike fartøy. Lang bakrus Med så mange egg i en kurv, var det nok mange verftseiere som fikk økt puls utover høsten 2014. Saken fortsetter under bildet Dette er noen av båtene som er levert siden krisen slo inn. Bildene er fra Syslas nye oversikt Skipsdata. Klikk på bildet for å se utvalget. Montasje: Adrian Søgnen Ett år etter at oljekrisen var et faktum, høsten 2015, opplevde norske verft den største tørken i nye bestillinger på ti år. Siden 2016 har det såvidt Sysla kjenner til ikke blitt bestilt ett eneste nytt skip til offshoreaktivitet knyttet til olje og gass her til lands. For verftene har bakrusen vart lang. Og den er ennå ikke over. Tapte 268 millioner på ett skip I januar i år hadde norske verft fortsatt 11 offshoreskip liggende, som skulle vært levert for lenge siden. Skipene var bestilt tilbake i 2013 og 2014, og opprinnelig var kontraktene verdt til sammen rundt seks milliarder kroner. Ett av nybyggene som til sist fant sin eier, er bygg nummer 379 hos Kleven. Det avanserte offshoreskipet ble bestilt av malaysiske IES Energy, som skulle betale nærmere en halv milliard kroner for fartøyet. Les også: Derfor ble 2016 et forferdelig år Allerede i juli 2016 måtte de kansellere kontrakten. Da Kleven til slutt fant en ny kjøper, måtte de gå betydelig ned i pris. Til sammen tapte verftsgruppen 268 millioner kroner på skipet, som holdt på å knekke ryggen på hele konsernet før nye eiere kom inn med friske penger. Klikk her for å sjekke ut Skipsdata!