Kategoriarkiv: restruktureringer

Amerikansk gigant mener de har solid forsprang på norske rederier

New Orleans-baserte Tidewater har noen grufulle år bak seg. Offshorerederiet har sagt opp nesten halvparten av sjøfolkene. Over 70 skip – en tredjedel av flåten deres – ligger i opplag. Til sammenligning ligger 125 norskeide skip i opplag, ifølge Sysla nye tjeneste Skipsdata. Akkurat som de norske rederiene har Tidewater gjort nådeløse kutt for å få ned utgiftene. Til stor forskjell fra de norske er gjelden betydelig redusert. – Etter restruktureringen har vi en nettogjeld på null og en sterk likviditet, sier finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater i et e-postintervju med Sysla. Valgte en annen løsning enn de norske Restruktureringer har vært temaet i hele offshoresektoren i snart fire år. Med dramatiske fall i inntektene som følge av oljeprisfallet i 2014 har offshorerederier over hele verden mistet evnen til å betjene gjelden sin. Det har tvunget dem inn i forhandlinger med kreditorene for å unngå konkurs, og det er disse prosessene som kalles restruktureringer. Tidewater endte med å søke konkursbeskyttelse – Chapter 11 – og tok restruktureringen sin i retten, som vi skal høre mer om senere. De norske rederiene valgte en annen tilnærming, som alle stort sett har vært gjort over samme lest: De som har gjort de mest risikable utlånene, obligasjonseierne, har fått igjen en liten del av utlånene, og i noen tilfeller aksjer. Bankene og GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) har i all hovedsak latt være å ettergi gjeld, men har gitt avdragsutsettelse og pusterom frem til cirka 2020-2021. Hovedeierne har gått inn med ny egenkapital og vannet ut de resterende aksjonærene. Vi har også sett sammenslåinger og overtagelser som følge av restruktureringer, noe den nye giganten Solstad Farstad er det fremste eksempelet på. Felles for restruktureringene her til lands er at de har vært gjennomført av kreditorkomiteer bestående av partene selv, og at mesteparten av gjelden fortsatt er intakt. Solstad Farstad hadde om lag 27 milliarder kroner i gjeld ved siste rapportering (klikk her for oversikt over flåten). Austevoll-rederiet DOF skylder nærmere 20 milliarder kroner (full oversikt over flåten i Skipsdata). Kreditorene sitter imidlertid knapt med en aksje i disse rederiene, med noen unntak. I Tidewater ble nesten hele gjelden slettet, mot at kreditorene tok over 95 prosent av selskapet. Saken fortsetter under grafen Denne oversikten la Tidewater frem i mars. Den viser størrelsen på gjelden i de forskjellige rederiene (grått felt) sammenlignet med børsverdien (grønt felt). Hvis en for eksempel legger sammen nettogjelden og børsverdien til Solstad Farstad, kommer en i denne oversikten frem til at sistnevnte kun utgjør fem prosent av den totale summen.   I mars i år hadde Tidewater en total gjeld på 448 millioner dollar, som tilsvarer cirka 3,6 milliarder kroner. Det er cirka 200.000 kroner mindre enn sunnmørsrederiet Havila (full oversikt over Havilas flåte her). Kontantbeholdningen til Tidewater var i mars på 453 millioner dollar, som gir en nettogjeld rundt null. Flåten på 227 skip verdsetter de til 823 millioner dollar – cirka 6,6 milliarder kroner. Fanning tror konkurrentene i Norge vil støte på store problemer med den tilnærmingen de har valgt. – Jeg tror sterkt på at beslutningene til andre selskaper i industrien så langt om bare å gjennomføre mindre endringer i lånevilkårene – ”amend, extend and pretend”-restruktureringer – vil vise seg å ødelegge mer enn de bevarer verdiene i selskapene, sier han Slik havnet Tidewater i retten Tidewater endte opp med en helt annen løsning enn de norske rederiene. – Vi konkluderte med at en restrukturering under oppsyn av rettsvesenet ville være den mest effektive måten å løse dette på, sier Fanning. Les også: Dette sa konsernsjefen i Tidewater om den norske gjeldssituasjonen i 2015 Tidewater, som da hadde 227 skip i flåten, kom ut av rettssalen i Delaware 31. juli i fjor. Da hadde de 1,6 milliarder dollar, tilsvarende 12 milliarder kroner, mindre i gjeld enn de gikk inn med drøye to måneder tidligere. Artikkelen fortsetter under figuren Tidewater har gått fra å være verdens største offshorerederi til å bli forbigått av franske Bourbon når det gjelder antall skip i flåte. Oversikten viser kun ankerhåndterings- og forsyningsskip. De opprinnelige aksjonærene var så godt som utradert, og kreditorene hadde tatt over mesteparten av eierskapet i offshoregiganten. Den største forskjellen sammenlignet med de norske restruktureringene, er at de endelige beslutningene i Tidewaters prosess ble tatt av en dommer i en rettssal, fremfor i en kreditorkomite, hvor kun eierne og kreditorene er representert. Sluttet å betale utbytte Også Tidewater prøvde seg utenfor rettssalene først. Som nevnt innledningsvis gjorde rederiet betydelige grep for å få ned kostnadene etter at inntektene raste i takt med oljeprisen. – Til å begynne med gjorde vi det vi trodde var riktige endringer i låneavtalene våre, og andre utenomrettslige grep for å restrukturere selskapet. Sjekk ut Skipsdata! For ikke å snakke om Riggdata. Fanning forteller at de utover å si opp folk og legge skip i bøyene, jobbet intenst med å reforhandle eller terminere kontrakter på nybygg, og redusere kapitalutgiftene. – Til sist tok vi grep for å bedre likviditeten og den finansielle posisjonen. Vi sluttet å betale utbytte til aksjonærene og sluttet å låne av kassakreditten vi da hadde tilgjengelig, sier Fanning. Gjelden måtte ned Lederteamet og eierne hadde tro på at endringene i låneavtalene og andre utenomrettslige grep  skulle være tilstrekkelig til å få dem gjennom nedturen. Det var det ikke. På tross av innsatsen som ble lagt ned for å redusere utgiftene, kom de frem til at kapitalstrukturen de hadde før restruktureringen ikke var god, og at Tidewater ikke var posisjonert for å stå imot nedgangen i olje- og gassprisene, og nedgangen i inntektene og kontantbeholdningen som fulgte. Slik har opplagsflåten til Tidewater utviklet seg de siste årene. Oransje felt er skip i opplag. Selv om gjeldsbyrden sammenlignet med inntjening var mindre enn hos mange av konkurrentene, ble den umulig å håndtere. – Sammen med långiverne, både banker og obligasjonseiere, kom de til slutt frem til at det var nødvendig med en betydelig reduksjon i den rentebærende gjelden, sier Fanning. Forhåndpakket avtale Dermed søkte de såkalt «Chapter 11» – konkursbeskyttelse. Denne lovhjemmelen – kapittel 11 i United States Bankruptcy Code – gir et insolvent selskap anledning til å søke rettens beskyttelse fra kreditorene mens det rydder opp i selskapet slik at det kan drives videre. Alle selskaper med en viss grad av tilknytning til USA kan søke om konkursbeskyttelse i amerkanske rettssaler. Tidewater gikk til retten i Delaware med en såkalt ”pre packaged plan of reorganization”, og det store flertallet av selskapets kreditorer inngikk en avtale hvor de støttet restruktureringen før Tidewater ba om konkursbeskyttelse, forteller Fanning. – Deretter stemte kreditorene i overveldende grad for planene. Eierne utradert Rettsrundene i Delaware endte altså med at kreditorene i morselskapet slettet mesteparten av gjelden. Deretter mottok de hver sin andel av 225 millioner dollar i kontanter, og 350 millioner dollar i sikrede obligasjonslån med en rente på 8 prosent, som ble distribuert i forbindelse med reorganiseringen. Et sikret obligasjonslån betyr at kreditorene har pant i skipene. Som motytelse for tapet de var påført, på cirka 12 milliarder kroner, fikk kreditorene 95 prosent av eierskapet i selskapet. – Som et resultat av dette har de historiske kreditorene muligheten til å realisere en betydelig gevinst over tid, og de kan få igjen hele investeringen sin. Da skal imidlertid aktiviteten øke betraktelig. De som eide aksjene før restruktureringen sitter igjen med 5 prosent av det restrukturerte selskapet, og garantier som lar dem kjøpe seg opp til 15 prosent eierskap. – Vi mener utfallet er det beste vi kunne oppnå for å posisjonere selskapet for å fortsatt ha en ledende rolle i markedet, sier Fanning. Saken fortsetter under bildet. Vi har lansert Skipsdata! Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten, inkludert båtene som ligger i opplag. Kostet 400 millioner kroner Fanning vedgår at prosessen har vært treg, på grunn av vanskelige beslutninger som måtte tas underveis. – Det gjelder spesielt når det kommer til de ansatte, reduksjonene i lønningene, å legge båter i opplag og kvitte oss med fartøy som ikke ble brukt. Den ble også kostbar. Prislappen endte på mer enn 50 millioner dollar, ifølge Fanning Det tilsvarer cirka 400 millioner norske kroner. – Det var en ganske dyr restrukturering, sier Fanning. Til sammenligning brukte det betydelig mindre sunnmørsrederiet Havila cirka 100 millioner kroner på sin restrukturering. Nettogjeld = 0 Han er meget fornøyd med at de valgte å gå til retten for konkursbeskyttelse. – Vi var forberedt på å bruke tid for å oppnå et balansert finansielt resultat. Vår daværende toppsjef pleide å si at «det er lett å inngå en dårlig avtale raskt». Jeg tenker nå at det var et godt råd. – Hvordan vil du beskrive tilstanden til Tidewater nå? – Finansielt er selskapet i glimrende form, i alle fall sammenlignet med andre offshore-rederier. Artikkelen fortsetter under figuren Utgiftene til finanskostnader har falt til under 1 prosent av det de var i 2014, ifølge selskapet. Etter restruktureringen har Tidewater ingen låneforfall før 2022, opplyser Fanning. Kvartalsresultatene til rederiet nærmer seg ”cash flow break even”, altså at inntektene er like høye som utgiftene, sier han. – Dermed skal vi være godt posisjonert i et globalt offshore servicemarked som fortsatt vil være krevende. Dyrkjøpt lekse – Hva har dere lært av det dere har vært gjennom? – Omorganisering av selskaper er ikke for pyser, sier Fanning, og utdyper: – I en kapitalintensiv, syklisk industri som har betydelig direkte eksponering mot råvarepriser, vil selv den mest beskjedne gjeldsbyrde øke risikoen. Den kanskje åpenbare finansielle leksen vi har lært av dette, er at man må være forsiktig med å kombinere høye, faste kostnader med høy gjeld. Vi har også lært nytten av å stressteste opp mot lånevilkårene. – Hvis du skulle gi noen råd, hva ville det vært? – Det beste rådet jeg kan gi til andre selskaper i en lignende situasjon, er å skynde seg. Få inn fagfolk tidlig, kutt kostnader aggressivt og beskytt og bevar likviditeten. Det er også viktig å være proaktiv, åpen og ærlig i dialogen med de som kommer med kapital og andre.