Det nye kraftverket Lysebotn2 har kostet 1,8 milliarder kroner. Kraftverket ligger skjult 1450 meter inne i fjellet og skal produsere nok strøm til å forsyne 75.000 husstander, tilsvarende alle hus og leiligheter i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Gjesdal. – Store ringvirkninger I en kraftstasjonhall opplyst av blå og grønne farger, stod statsministeren for den offisielle åpningen. – Store investeringer i en bygd med bare 10 velgere. Her snakker vi om milliarder, ikke mennesker? – Ja, men energien kommer alle til gode. 75.000 husstander får energien herfra, så dette treffer mennesker. Og så skal vi huske at vannkraften både er en nasjonal og lokal ressurs. Den har store ringvirkninger for energibalansen i Norge, svarer statsminister Erna Solberg. Betale tilbake Kritikere frykter at effektverk som Lysebotn2 i kombinasjon med utenlandskabler, vil gi oss høyere strømpriser. – Lønnsomt for Lyse, for eierne og for staten som får skatteinntekter, men blir dette billigere for forbrukerne? – Over tid kommer vi jo til å ha strøm som passer til det nordiske kraftmarkedet vi har. Så er det mange andre grunner til at prisen har vært litt høyere. Det mindre produksjon enkelte steder, litt lavere forsyningsgrad i vannmagasinene våre. Så har vi bygget ut mye nett internt i Norge for å sørge for at vi har god forsyningssikkerhet i hele landet. Det har vært viktig, men koster oss forbrukere litt over nettleien, for nå skal vi betale ned de store nettinvesteringene vi har gjort i Norge. Men det er også viktig, for det er et grunnlag i investeringer, også i industri, svarer statsministeren. Vindmøller neste? – Naturverne frykter at vindkraft blir det neste. Er det vindmøller langs hele Lysefjorden neste gang du kommer? – Nei, det tror jeg ikke, men vindkraft har også sin plass i det norske fornybare energisystemet. Akkurat slik som vannkraften har. Og så vil man på enkelte steder, som vi har gjort, si nei til vindkraften på grunn av at miljøinngrepene er for store. På samme måte som vi av og til sier nei til vannkraftprosjekter. Skal vi få nok energi framover, skal vi elektrifisere alt vi gjør, skal vi sørge for at balansen vår har mindre co2-utslipp, så må vi også være med å produsere energi for framtiden. , sier statsministeren Lysebotn2 erstatter gamle Lysebotn kraftverk, som ble ferdigstilt i 1953, men utvidet i 2. byggetrinn i 1964. Det nye kraftverket skal bruke de samme vannmagasinene, men vil produsere 180 GWh mer på grunn av større fallhøyde og mindre tap. Ytelsen øker fra 210 MW til 370 MW. Dette gjør det mulig å produsere mer energi i perioder hvor etterspørselen er stor og prisen høyere. Kraftverket produserer strøm fra vannmagasiner. Vannet blir lagret i magasinene og kan brukes til produksjon av energi når det er behov. Det gjør at kraftverket kan spille sammen med andre energikilder som må produsere når de kan, deriblant vindkraft, solenergi og elvekraftverk. Norsk regulerbar kraft kan levere store mengder energi når vindkraft, solenergi og elvekraft har liten produksjon.