– Det eksisterende skattesystemet gjør at oppgraderinger av vannkraftverk som er lønnsomme for samfunnet, ikke er lønnsomme for investorene. Resultatet blir da at det ikke investeres, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge, til Stavanger Aftenblad.
Det som vurderes innført av skatteskjerpelser i petroleumsbransjen kan på enkelte områder sammenlignes med det som kraftbransjen har hatt siden 2007. Kraftbransjen har i flere år påpekt hvordan skatteskjerpelsene slår negativt inn i bransjen, spesielt når det gjelder å regne hjem nye kraftutbygginger, men også oppgraderinger av eksisterende kraftverk.
Vannkraftprodusentene betaler seks ulike typer skatt: Selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Mens selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent de senere årene, er grunnrenteskatten økt fra 27 til 37 prosent. Dette har gitt en netto skatteskjerpelse for vannkraftprodusentene på 800-900 millioner kroner årlig.
– Vi har tilfeller hvor enkelte vannkraftanlegg faktisk har en skatteprosent på over 400 prosent. For mange er det et problem at jo svakere resultatet er for et lånefinansiert kraftverk, jo høyere blir skattesatsen, på grunn av finanskostnadene, påpeker Heløe til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vannkraftbeskatningen omfatter ordinær overskuddsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. I tillegg betaler næringen konsesjonsavgifter og avgir konsesjonskraft.
Grunnrenteskatt er en særskatt som legges på naturressurser, som petroleumsindustri og vannkraftbransjen, for å sikre at ressursene, som anses som fellesskapets eiendom, kommer fellesskapet til gode i form av skatteinntekter.
Skjermingsrenten brukes til å gi fradrag for kapitalkostnader i grunnrenteinntekten. Dette skal kompensere for at ikke alle investeringer kommer til fradrag umiddelbart, men må skrives av i løpet av 67 år. Siste fastsatte skjerminsgrente var 0,4 prosent for inntektsåret 2017.
Lyse merker problemer
Med kraftskattereformen i 1997 ble det innført en modell med grunnrenteskatt hvor alt overskudd utover det som en kunne oppnå i andre bransjer ble ekstra beskattet. Denne modellen ble betydelig skjerpet i 2007 da det ble gått over til å beskatte all avkastning utover risikofrie pengeplasseringer med grunnrenteskatt.
– I praksis har vi en effektiv skattesats som langt overstiger marginalskattesatsen. Den høye skatteleggingen fører direkte til at kraftutbygginger eller store rehabiliteringsprosjekt ikke kan gjennomføres, sier økonomisjef Hans Wilhelm Vedøy i Lyse.
Vedøy viser til at NVE har pekt på at det de neste 40 årene kreves rundt 150 milliarder kroner i investeringer for å rehabilitere eldre vannkraftverk. Med dagens grunnrentesats påpeker han at dette vil være vanskelig å gjennomføre.
– Det er krevende å regne hjem nye prosjekter, sier Vedøy.
Skatter mest
Eivind Heløe i Energi Norge understreker at ingen andre næringer i Norge skattlegges hardere enn vannkraftbransjen. Det økende skattetrykket svekker også vannkraften i konkurranse med andre teknologier og land. Til sammenligning besluttet nylig Sverige å fjerne særskatten på vannkraften.
-Vi syns det er et paradoks at den fornybare kraften, som alle ønsker mer av, skattelegges hardere enn alle andre bransjer, inkludert petroleumssektoren. Resultatet er at investeringer vris bort fra vannkraft, Vi ønsker at den effektive skattesatsen reduseres og vi får et system hvor skattesatsen ikke påvirker investeringsbeslutninger. I så måte ser vi fram til det nedsatte utvalget leverer sin rapport i oktober, sier Heløe.
I sommer bestemte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skatteleggingen slår ut for kraftbransjen. Spesielt ble utvalget bedt om å vurdere om dagens beskatning av vannkraft er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekt. Utvalgets innstilling skal være klar 1. oktober i år.
– Vi er ikke medlem av Nasdaq Commodities, og berøres derfor ikke direkte av børsens store tap i Einar Aas-saken, sier Leiv Ingve Ørke, Lyse sin konserndirektør for energi, til Aftenbladet.
Einar Aas (47) er den mystiske og svært mediesky Grimstad-mannen som tjente seg søkkrik på krafthandel, men som tapte alt da kraftmarkedet gikk helt motsatt vei enn han trodde. Tapet er beregnet til 107 millioner euro (over én milliard kroner), og det må dekkes inn av de andre medlemmene av Nasdaq sin kraftbørs.
Mellomledd
Ifølge Ørke har Lyse har sin «clearing» med en større bank, men han ønsker ikke å si hvilken bank dette er.
– Det viktige for oss er at det nå blir en nøye gjennomgang av det som skjedde. En velfungerende børs er viktig for alle parter.
Når man bruker en bank som mellomledd (clearing) for handel i finansmarkedet, overføres risikoen til banken. Banken skal sikre at kjøper og selger overholder sine forpliktelser. Dette er en vanlig prosedyre i handler med futures og opsjoner, altså kjøp og salg som skal foregå i framtiden.
Hvis et selskap er direkte medlem av Nasdaq-børsen, kan børsen system brukes som «clearing house». Da risikerer man å måtte punge ut dersom et annet børsmedlem ikke kan gjøre opp for tapet som de løpende kontraktene innebærer. På Nasdaq må kontraktene gjøres opp daglig. Einar Aas sine kontrakter ga så enorme tap at milliardæren sist tirsdag ikke klarte å betale for seg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mange store selskaper ønsker en trygghet for hva man skal betale for elektrisk kraft, og strømprodusenter ønsker trygghet for inntektene sine.
Dermed handles strøm både for levering i dag og i framtiden. Einar Aas er en kraftmegler som selger og kjøper slike framtids-kontrakter (futures).
Et selskap vil kjøpe strøm levert i januar 2019, og betaler en viss sum. Men dersom spotprisen for kraft når januar kommer er lavere enn avtalt, var det en dårlig forretning. Og motsatt. Er du flinkere enn andre til å forutse hvordan kraftprisen vil bli i framtiden, kan du bli rik.
Einar Aas satt på utrolig mange kontrakter der prisutviklingen på kort tid gikk helt motsatt av det han hadde spekulert i. Tapene måtte han betale inn løpende, men til slutt var han tom for penger og børsens medlemmer måtte dekke tapene gjennom sikringsfondet.
Kritisk
Ørke er kritisk til det som nå har skjedd.
– Det er all grunn til å se på regelverket, og hvordan det er mulig at en enkeltperson kan spekulere i kraftkontrakter som tilsvarer 20 prosent av hele Norges kraftforbruk i ett år.
– Var det risikoen som var årsaken til at Lyse valgte ikke-medlemskap i Nasdaq-børsen?
– Nei, dette var en samlet vurdering av hva som forretningsmessig er mest fordelaktig for oss, sier Ørke.
Flere må betale
Selv om Lyse slipper unna, må en rekke norske selskaper betale inn til Nasdaq sitt sikringsfond. Deriblant det største kraftselskapet på Vestlandet, BKK i Bergen.
Hvor mye BKK må betale, er ukjent. Men det skal være et begrenset beløp.
Agder Energi må ut med ca 18 millioner kroner, Salten Kraftsamband nesten seks millioner og Ishavskraft har en regning på nesten 28 millioner kroner.
Statkraft må imidlertid betale inn 48 millioner kroner. Equinor må betale omkring 500.000 kroner. DnB må betale tre millioner kroner og også Hydro må betale et begrenset beløp.
Den finske kraftgiganten Fortum er blant dem som taper mest. Selskapet skal betale omkring 20 millioner euro, knapt 200 millioner kroner.
Einar Aas har betydelige verdier i eiendommer i Norge og Sverige. Når verdiene realiseres, vil pengene innbetales til Nasdaq som så vil kunne tilbakebetale noe til de som nå har fylt sikringsfondet til børsen.
Det nye kraftverket Lysebotn2 har kostet 1,8 milliarder kroner.
Kraftverket ligger skjult 1450 meter inne i fjellet og skal produsere nok strøm til å forsyne 75.000 husstander, tilsvarende alle hus og leiligheter i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Gjesdal.
– Store ringvirkninger
I en kraftstasjonhall opplyst av blå og grønne farger, stod statsministeren for den offisielle åpningen.
– Store investeringer i en bygd med bare 10 velgere. Her snakker vi om milliarder, ikke mennesker?
– Ja, men energien kommer alle til gode. 75.000 husstander får energien herfra, så dette treffer mennesker. Og så skal vi huske at vannkraften både er en nasjonal og lokal ressurs. Den har store ringvirkninger for energibalansen i Norge, svarer statsminister Erna Solberg.
Betale tilbake
Kritikere frykter at effektverk som Lysebotn2 i kombinasjon med utenlandskabler, vil gi oss høyere strømpriser.
– Lønnsomt for Lyse, for eierne og for staten som får skatteinntekter, men blir dette billigere for forbrukerne?
– Over tid kommer vi jo til å ha strøm som passer til det nordiske kraftmarkedet vi har. Så er det mange andre grunner til at prisen har vært litt høyere. Det mindre produksjon enkelte steder, litt lavere forsyningsgrad i vannmagasinene våre. Så har vi bygget ut mye nett internt i Norge for å sørge for at vi har god forsyningssikkerhet i hele landet. Det har vært viktig, men koster oss forbrukere litt over nettleien, for nå skal vi betale ned de store nettinvesteringene vi har gjort i Norge. Men det er også viktig, for det er et grunnlag i investeringer, også i industri, svarer statsministeren.
Vindmøller neste?
– Naturverne frykter at vindkraft blir det neste. Er det vindmøller langs hele Lysefjorden neste gang du kommer?
– Nei, det tror jeg ikke, men vindkraft har også sin plass i det norske fornybare energisystemet. Akkurat slik som vannkraften har. Og så vil man på enkelte steder, som vi har gjort, si nei til vindkraften på grunn av at miljøinngrepene er for store. På samme måte som vi av og til sier nei til vannkraftprosjekter. Skal vi få nok energi framover, skal vi elektrifisere alt vi gjør, skal vi sørge for at balansen vår har mindre co2-utslipp, så må vi også være med å produsere energi for framtiden. , sier statsministeren
Lysebotn2 erstatter gamle Lysebotn kraftverk, som ble ferdigstilt i 1953, men utvidet i 2. byggetrinn i 1964. Det nye kraftverket skal bruke de samme vannmagasinene, men vil produsere 180 GWh mer på grunn av større fallhøyde og mindre tap. Ytelsen øker fra 210 MW til 370 MW. Dette gjør det mulig å produsere mer energi i perioder hvor etterspørselen er stor og prisen høyere.
Kraftverket produserer strøm fra vannmagasiner. Vannet blir lagret i magasinene og kan brukes til produksjon av energi når det er behov. Det gjør at kraftverket kan spille sammen med andre energikilder som må produsere når de kan, deriblant vindkraft, solenergi og elvekraftverk. Norsk regulerbar kraft kan levere store mengder energi når vindkraft, solenergi og elvekraft har liten produksjon.
Det pågår en digitaliseringsprosess i kraftbransjen – som i alle andre bransjen, og en del av denne digitaliseringen går ut på å ta i bruk maskinlæring til å automatisere arbeidsoppgaver. Det har blitt vanlig å kalle dette for roboter, selv om det strengt tatt bare er snakk om programvareløsninger. Nå forteller Lyse Produksjon, som eier kraftverkene og kraftporteføljen i Lyse-konsernet, at...
Source
Det interkommunale konsernet Lyse AS forteller i en pressemelding at de som en del av det europeiske forskningsprosjektet Invade skal installerebatterier i 20 hjem i Rogaland. Anleggene leveres av Eaton og består i korte trekk av gjenbrukte batterier fra Nissan sine elbiler koblet sammen med smart teknologi for strømstyring. To av enhetene er allerede i drift, og de neste 18 skal installeres i...
Source
