Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
– Vi var en av de verste, og hadde en del å ta tak i, sier Mona Riis.
Hun er produksjonssjef for Gullfaks-feltet, et av de virkelige pengemaskinene på norsk sokkel. Ifølge Riis var fakling noe som man får bare få år siden sjelden, eller aldri snakket om. Hadde man faklet mye en periode, vel, da var det bare slik det var.
Mye har skjedd de siste årene.
– Vi har redusert CO2-utslippene fra fakling med 40 prosent siden 2010, forteller hun.
Kuttet 190 000 tonn
I en artikkelserie i sommer har Sysla satt søkelys på fakling. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Som vi har fortalt, øker faklingen ved hvert fjerde norske felt. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om at fakling både kan og bør reduseres.
Dette innså Statoil også. Helt til topps i selskapet ble det bestemt at faklingen måtte reduseres.
Knut Simon Helland, Energileder for Norsk Sokkel i Statoil. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Resultatene har vært over all forventning. Siden 2007 har vi redusert CO2-utslippene fra fakkel med over 190 000 tonn. Ned fra 779 396 tonn i 2007, til 590 786 i fjor, forteller energileder Knut Simon Helland.
Elektriker vant forslags-konkurranse
Hvordan får man til en så kraftig reduksjon? Ifølge produksjonssjef for Gullfaks-feltet, Mona Riis, har kulturendring vært den viktigste delen av oppskriften.
– Fra å være noe som man omtrent ikke snakket om ute på installasjonene, er fakling nå en obligatorisk del av de daglige produksjonsmøtene. Det har nærmest gått sport i å redusere faklingen mest, sier hun.
Som et ledd i å få til denne kulturendringen, utlyste selskapet en intern idé-konkurranse. De spurte sine ansatte: Hva skal til for at fakling blir noe som “alle” er opptatt av?
Mona Riis Produksjonssjef Gullfaks Statoil. Bergen kontor Statoil Sandsli Foto: Chris Ronald Hermansen
– En av elektrikerne våre sa at det var vanskelig å forholde seg til tonn CO2, standard kubikkmeter gass, og andre lignende “vage” størrelser. Han foreslo å vise ansatte hvor mye det koster oss, altså hva fakling fører til i tapte kroner og øre. Dette har vi lagt inn i et digitalt verktøy vi bruker for å analysere faklingen. Når man ser at en natt med fakling kostet oss 240 000 kroner, er det vanskelig å ikke ønske å gjøre noe med det, sier Riis.
– Elektrikeren vant konkurransen, legger hun til med et smil.
Kutter mer i 2017
Foruten en holdningsendring, som ifølge Riis og Helland har vært det viktigste, er det også utført en rekke tekniske forbedringer på noen av installasjonene. Fakling er foreløpig en helt nødvendig sikkerhetsmekanisme for å kvitte seg med gass ved overtrykk. I må det fakles ved uforutsette produksjonsstanser. Dermed kommer man ikke utenom en viss grad av fakkel.
Statoil mener imidlertid at de har gjort mye riktig i arbeidet med å kutte fakkel, der det kan la seg gjøre. Likevel viser prognosene for 2017 at potensialet for ytterligere kutt er tilstede.
– Basert på tall fra årets fem første måneder ligger 2017 an til å bli året med lavest C02-utslipp fra fakkel, sier Helland.
Les også: Dette har Norge og Saudi-Arabia til felles
Dette innlegget ble skrevet i Arbeid , CO2 , fakkel , fakling , holdning , Klima , klimaleder , kultur , Miljø , offshore , Offshore.no , Statoil , utslipp , august 11, 2017 av Chris Ronald Hermansen .
Norges planlagte olje- og gassproduksjon for årene fremover er ikke forenlig med retningen man må ta for å nå klimamålene, ifølge en ny rapport.
Klimatenketanken Oil Change International har utført egne nasjonale studier, og Norge er første landet ut, skriver Dagbladet som har fått tilgang til rapporten.
I rapporten står det ifølge avisen at Norges utslippskurs med foreslåtte og prosjekterte nye olje- og gassfelt ikke er på linje med nivået av globale utslippskutt som skal til for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Det kommer også fram at de foreslåtte og prosjekterte feltene vil føre til 150 prosent mer utslipp enn hva tilfellet er fra felt som er i drift i dag, og at Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp.
– Dette betyr én ting, vi må slutte å lete etter olje og gass. Det er ingen som mener vi skal skru igjen kranene i morgen, men å slutte å lete er det minste man kan gjøre, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg til avisen.
Hun ber norske politikere ta ansvar.
– Uansett hvem som styrer landet etter valget, må de se på hvordan man kan få til kontrollert utfasing, sier Lundberg.
(©NTB)
En føderal klimarapport i USA viser at landet allerede rammes av effektene av klimaendringer, med en dramatisk økning i temperaturer de siste fire tiårene.
New York Times har fått tilgang til en kopi av rapporten, som er skrevet av forskere fra 13 føderale byråer.
De raske og kraftige temperaturøkningene har ført til at de siste tiårene har vært de varmeste i USA på 1.500 år. Ekstreme hetebølger har blitt vanligere, og ekstreme kuldebølger sjeldnere siden 1980-tallet.
Rapporten konkluderer også med at utslipp av drivhusgasser påvirker i hvilken grad temperaturer vil øke globalt, noe president Trump tidligere har avvist.
Trump-administrasjonen må godkjenne rapporten for at den skal gis ut, og en av forskerne bak har uttalt at han frykter at dette ikke vil skje.
(©NTB)
Ny forskning viser at å få færre barn gir langt større klimaeffekt enn å kutte i flyreiser og bilbruk, ifølge magasinet Energi og Klima.
En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima.
Forskerne har tatt for seg en rekke individuelle tiltak som kan bidra til utslippsreduksjon av CO2. Effekten av å ha ett barn mindre ligger på førsteplass, og kan bidra til en årlig utslippsreduksjon på 60 tonn CO2 per innbygger. Noe som har 25 ganger større effekt enn å leve bilfritt – som ligger på andreplass, ifølge magasinet. På tredjeplass er tiltaket å droppe transatlantiske flyreiser, som bidrar til en reduksjon på 1,6 tonn.
Forskningen er basert på data fra industrialiserte land og inkluderer USA, Canada, Australia og EU.
Utslippsreduksjonen for ett barn mindre er beregnet ut fra en tobarnsfamilie. Der mor og far er ansvarlige for halvparten av klimagassutslippene fra sine barn og en firedel av samme utslipp fra sine antatte fire barnebarn.
Ifølge magasinet har studien avdekket at verken anbefalinger fra myndighetene eller lærebøker i skoleverket, innenfor de land som studien omfatter, har omtalt noen av de tre tiltakene som ifølge studien reduserer mest utslipp.
(©NTB)
Miljøvernerne er storfornøyde etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) signerte en miljøavtale med den amerikanske delstaten California.
– California og guvernør Jerry Brown har vært den tydeligste motpolen til Trumps klimapolitikk. Det er fint at Norge, Sverige og resten av Europa viser at vi vil samarbeide med de positive kreftene i USA. Dette er konkret og progressivt, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB.
Norges klimaminister møtte onsdag Californias miljøsjef, Matt Rodriguez, i delstatens hovedstad Sacramento.
Under møtet ble de to enige om en samarbeidsavtale om miljø, som ifølge Helgesen gir store muligheter for norske myndigheter og bedrifter.
– Her i California er beskjeden klar fra både næringslivet og myndighetene om at de styrker arbeidet for å få ned utslippene av klimagasser. Dette gjør de ikke bare for å bremse klimaendringene, men også fordi de ser store forretningsmuligheter innen ren teknologi, sa han.
Uvanlig
Avtalen mellom Norge og California innebærer styrking av samarbeidet i klimapolitikken. De skal utveksle informasjon og erfaring om virkemidler og mål, spesielt innen fornybar energi og reduserte utslipp fra transport.
Samarbeidet vil også dreie seg om tiltak som reduserer klimagassutslipp fra tropisk skog, og om analyser om overgangen til en grønn økonomi.
Mens California i stor grad kan bidra med teknologi, kan Norge bidra med ledende kunnskap om elbilpolitikk, framholdt delstatens miljøminister Matt Rodriguez ifølge Aftenposten.
– Vi er «slackers» sammenlignet med Norge. Vi må skjerpe oss, sa han, da han fikk høre at 27 prosent av bilene som ble solgt i Norge i juni, var elektriske.
Uvanlig
California er den mest folkerike delstaten i USA, og hadde de vært et eget land, ville de vært verdens sjette største økonomi.
Både den og flere andre delstater har gått klart ut og sagt at de ønsker å bidra til Parisavtalen.
Dette gjør delstatene også ved å inngå samarbeid med andre land, til tross for at USAs president trekker i motsatt retning.
Selv om dette historisk sett er svært uvanlig, tror ikke USA-forsker Espen Moe ved NTNU at Donald Trump vil blande seg inn.
–Ikke så lenge det ikke går utover andre utenrikspolitiske spørsmål. Delstater har lov til å innføre strengere regler enn det som er standard, og det er vel ikke så fryktelig mye Trump kan gjøre, sier han til NTB, og legger til:
–Dessuten er California så langt ute til venstre for mange amerikanere, at de på en måte kun er et slags irritasjonsmoment. De blir ikke definert som ordentlige «hard working americans».
Nest viktigste
Etter å ha møtt Californias miljøminister, ble Helgesen tatt imot av delstatens guvernør Jerry Brown.
I den forbindelse ble det sørget for at Norge følger blant andre Sverige inn som medlem i den såkalte Under 2-alliansen. Der har i alt 175 myndigheter på nasjonalt og lokalt nivå, fra til sammen 35 land, sluttet seg til et mål om å kutte klimagassutslippene med 80–95 prosent innen 2050, fra 1990-nivå.
– Å inngå disse avtalene er kanskje det nest viktigste regjeringen har gjort på klimafronten etter avtalen med EU, sier Gulowsen.
Han understreker likevel at han håper Helgesen vil være like offensiv hjemme.
– Regjeringen har satt rekord i åpning for ny oljeleting, og det er en politikk vi er nødt til å snu. Men det å binde våre kutt til løfter med andre land, det er en god og viktig ting, sier Gulowsen.
(©NTB)
Heller ikke Høyre vil binde seg ubetinget til planen om å nå klimamålene sammen med EU hvis det forutsetter at samarbeidet havner i vedleggene til EØS-avtalen.
De siste dagene har flere Høyre-politikere kritisert Ap-leder Jonas Gahr Støre for å skape usikkerhet om klimapolitikken. Det skyldes uttalelser der det kommer fram at Støre ikke uten videre vil binde seg til planen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene.
Men også Høyre tar et lite forbehold.
– Jeg kan ikke nå, på vegne av regjeringen, si at vi vil akseptere en annen løsning enn det som er den norske forhandlingsposisjonen. Det vil bare ødelegge forhandlingene med EU, sier statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet.
– Jeg kan ikke slippe forhandlingskortene nå og spekulere i andre alternativer enn det som er regjeringens utgangspunkt, sier han.
Vil ikke gi blankofullmakt
Det regjeringen jobber for, er at samarbeidet skal forankres i EØS-avtalens protokoll 31. Det er en forhandlingsposisjon som også Arbeiderpartiet har støttet opp om.
EU-kommisjonens holdning er derimot at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen.
Støre har uttalt til NTB at det er for tidlig å ta stilling til om også en slik løsning kan aksepteres.
– Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Støre.
– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han.
EØS kan bli utvidet
Havner klimaplanen i vedleggene til EØS-avtalen, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet.
EU-kommisjonens krav har derfor møtt motbør på norsk side. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som i dag ligger utenfor EØS. Frykten er at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalens virkeområde blir utvidet, slik at landbrukspolitikken i Norge blir svinebundet av EU i større grad enn før.
Skepsisen har vært spesielt uttalt hos Senterpartiet, en av Støres foretrukne koalisjonspartnere hvis de borgerlige mister flertallet.
Protokoll 31
Forslaget Norge har forsøkt å selge inn, er at samarbeidet i stedet skal forankres i EØS-avtalens protokoll 31.
Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde oss til også å godta framtidige reguleringer.
Etter det NTB kjenner til, har det så langt ikke vært noe gjennombrudd i samtalene mellom EU og Norge. Lunde har likevel tro på at EU til slutt vil godta kompromissforslaget.
– Vi oppfatter signalene på politisk nivå slik at det skal være mulig å komme i mål med en protokoll 31-løsning, sier Lunde.
(©NTB)
EUs forslag til felles gjennomføring av klimaforpliktelsene vil ramme norsk skogbruk hardt, mener Norges Skogeierforbund. De er glade for Ap og Sps vegring.
– Blir det ikke vesentlige endringer i modellene som nå foreligger, vil det være bedre både for klima og for evnen til å utvikle ny industri å ikke slutte seg til EUs felles gjennomføringsplan, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
Forbundet organiserer skogeiere og virksomheter som står for over 80 prosent av hogsten i Norge.
Lahnstein mener klimaforslaget slik det nå foreligger fra EU, vil ha negative konsekvenser for Norge.
– Vi vil få økte klimagassutslipp og svekke mulighetene for å utvikle ny grønn industri, sier Lahnstein.
Fornøyd med Ap og Sp-utspill
Lahnstein viser til at det er store mengder ubenyttede fornybare ressurser i norsk skog. Gjennom å ta dette i bruk istedenfor stål og betong, og komme i gang med produksjon av bioplast og biodrivstoff, mener han norsk skognæring kan bidra til flere millioner tonn i reduserte utslipp hvert år.
EU-kommisjonens forslag vil ifølge Lahnstein sette en stopper for dette. Forslaget er å ta utgangspunkt i skogdekket slik det var i perioden fra 1990 til 2009. Ut fra dette skal man beregne et såkalt referansenivå for årene som kommer.
Blir utviklingen liggende under dette nivået, pådrar man seg en utslippsgjeld som man må gjøre opp for.
–Vi er derfor svært fornøyd med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet varsler at en eventuell ny regjering ikke uten videre vil ha en felles gjennomføringsmekanisme med EU, sier Lahnstein.
–Må bygge på misforståelse
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet mener skogeierne tar feil og at deres bekymring må bygge på en misforståelse. Han viser til at forslaget til regelverk for skog er rettet mot nasjonale myndigheter og ikke mot den enkelte skogeier.
– Forslaget legger ingen begrensninger på norsk skogpolitikk og får derfor ingen konsekvenser for norske skogeiere, uttaler statssekretæren til NTB.
Lunde påpeker at EU-kommisjonens forslag har møtt motstand blant andre store skogland som har samme interesser som Norge.
– Regjeringen følger derfor diskusjonen i EU med stor interesse og deltar i alle relevante fora, sier han.
(©NTB)
Flere mulige samarbeidspartier er kritiske til at Ap-leder Jonas Gahr Støres nekter å binde seg til å nå klimamålene i fellesskap med EU.
– Arbeiderpartiet gjør her et totalt knefall for Senterpartiets europaskepsis. Jeg er svært overrasket over at Ap nå sår tvil om de vil inngå en forpliktende klimaavtale med EU, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.
Bakgrunnen er at Ap-lederen mandag uttalte at han ikke uten videre ville forplikte seg til planen om å samarbeide med EU om utslippskutt.
– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sa Støre.
En viktig grunn til dette er usikkerheten om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge.
Krever avklaring
Denne motbøren har blant annet kommet fra Aps potensielle regjeringssamarbeidspartner Sp.
SV, som også er et av partiene Støre åpner for å diskutere et samarbeid med, krever nå en avklaring fra de to partiene.
– Da Stortinget stemte over klimaloven, gikk Ap og Sp inn for å avskaffe de norske klimamålene, og kun ha felles mål med EU. Nå sår de tvil om sitt eget vedtak. Velgerne trenger en avklaring, sier SVs førstekandidat i Oslo, Kari Elisabeth Kaski.
Det sentrale spørsmålet er hvorvidt et eventuelt brudd i forhandlingene om klimasamarbeid med EU, også innebærer at man går bort fra de ambisiøse klimamålene EU har satt seg.
–Eneste som binder oss
Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B foreløpig å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.
Tvilen er imidlertid stor om hvorvidt dette innebærer sterke nok forpliktelser, og det er usikkerhet rundt hva en eventuell alternativ plan fra Ap og Sp går ut på.
–Dette kan i verste fall bety at klimapolitikken nok en gang blir hengende i løse lufta i årevis, og det har vi ikke tid til, sier Eivind Trædal, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder.
Han får støtte fra Truls Gulowsen i Greenpeace Norge. Gulowsen betegner et rødgrønt flertall etter valget som et potensielt «fossilgrått mareritt».
– Siden 1990 har Norge lovet kutt vi ikke har levert. Det er skremmende at Ap åpner for å droppe det eneste som binder oss til reelle kutt her i Norge. Dette viser hvor langt Støre vil gå for å tekkes Sp, sier Gulowsen.
–Uthaling
Terje Aasland, Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann, understreker at partiet står fast ved forpliktelsene fra Parisavtalen.
– Høyre og Fremskrittspartiet bruker avtalen med EU som en mulighet til å drive uthalingstaktikk og å skyve ansvaret for norsk klimapolitikk over på EU, sier han.
Han mener at avtalen med EU ikke må stoppe Norge fra å få på plass konkrete klimatiltak allerede nå.
– Vi er for en avtale med EU, men må selvfølgelig se den først, så nå må regjeringen få fortgang i arbeidet.
Forhandlingene pågår
I EUs klimaplan er kuttene fordelt mellom medlemslandene slik at de rikeste landene må kutte mest og de fattigste minst.
Norge skal etter planen bli med i fordelingen og må trolig kutte utslippene med 40 prosent. EU og Norge er i gang med å diskutere vilkårene for deltakelse.
Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass.
(©NTB)
Greenpeace-leder Truls Gulowsen sier det er hårreisende at regjeringen lar Statoil bore i Barentshavet uten krav til hvor mye sjøfugl det kan være i området.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
(©NTB)
Per Olaf Lundteigen (Sp) svarer på Une Aina Bastholms (MDG) klimautspill med at han vil ha en åpen debatt i Karl Johans gate i Oslo i august.
Tirsdag sa MDGs nasjonale talsperson Bastholm at hun ønsker å skolere Lundteigen om klima.
– Jeg tar utfordringen og vil ha en debatt med Bastholm på Karl Johan midt i august. På gateplan, med skikkelige høyttaleranlegg og muligheter for forbipasserende å stille spørsmål. Og da skal vi diskutere klima – fag og politikk, sier Lundteigen til Nationen.
Bastholm er åpen for det.
– Jeg stiller gjerne opp for en offentlig debatt med Lundteigen, sier hun.
Tirsdag tok Bastholm til orde for at Lundteigen undervurderer hvor stor andel klimautslipp landbruket står for.
Lundteigen er ikke uenig om at metangass fra dyr bidrar til klimautslipp, men hovedproblemet er eksosen, samt eksosen fra biodrivstoff, mener han.
– Bastholm og MDG ønsker å ta skogen ut av bruk ved å innføre en streng vernepolitikk, men gjør ingenting for alt det trevirket som råtner og som slipper ut CO2 i dag, sier han.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
