Søndag kom mange medier med nyheten om at Equinor har lagt store planer for å kutte sine utslipp av klimagasser på sine opererte felt og landanlegg i Norge med 40 prosent i 2030, 70 prosent i 2040 og 100 prosent i 2050. Konsernsjef Eldar Sætre holdt ikke tilbake lovord om deres nye satsing på en pressekonferanse mandag. – Ambisjonene våre er unike, og er knapt nok gjennomførbare noe annet sted i verden. I Norge har vi god tilgang på fornybar energi, et robust kraftnettverk, samt en politikk som støtter, og med C02-avgift og et kvotesystem som fungerer, sa Sætre under pressekonferansen. Selv om teknologi skal bidra til store kutt for energi-selskapet, vil også produksjonen i seg selv være under halvparten i 2050, ifølge Equinor. Mye til elektrifisering Totalt skal Equinor og partnere investere 50 milliarder kroner før 2030 på satsingen. Mye av dette vil gå til elektrifiser av produksjon og prosessanlegg i Norge. – De uttalte 50 milliarder kronene vil gå til prosjekter som er kjent, mange av disse er prosjekter på elektrifisering, sa Sætre. Når Equinor nå skal gå i gang med å elektrifisere de andre feltene på norsk sokkel, vil dette kreve stor kapasitet. – Dette vil kreve mye. For å ta et eksempel: For å elektrifisere Troll C-plattformen kommer det til å kreve 400.000 arbeidstimer, eller 300 mennesker i løpet av et helt år, fortalte konserndirektør for utvikling og produksjon, Arne Sigve Nylund, under pressekonferansen. Vil lagre karbon for Europa – Ingen grunn til at ikke hydrogen og karbonfangst kan bli like stor som fornybar energi, sa Sætre. Videre fortalte konserndirektør landanleggene, i markedsføring, midstrøm og prosessering, Grete Haaland, at deres ambisjoner for karbonfangst- og lagring ikke begrenser seg til deres produksjon, eller norsk produksjon for den saks skyld. – Vi tror nordsjøen kan bli lagring for hele Europa, fortalte Haaland. – Vi ønsker å lagre C02 der vi har hentet ut olje fra, som har gitt oss enorm verdiskapning og velstand, sa Sætre. Raffineriet på Mongstad nevnte Haaland som et av de viktigste prosjektene deres for karbonfangst. Skal ikke påvirke kraftprisene Når Equinor skal erstatte energibruken på plattformene med elektrisitet kommer de til å trenge totalt 17 TW. Dette skal hentes fra Equinors egne havvind-installasjoner og fastlands-Norge. – Etterspørselen vil kunne dekkes på en sånn måte at det ikke påvirker strømprisene, vi legger til grunn at det blir mer produksjon, og i tillegg har det de siste årene har det vært et kraftoverskudd i Norge, sa Sætre. – Kraftnettverket må forsterkes enkelte steder og vi legger til grunn stabile rammevilkår for vår satsing, fortsatte Sætre. Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen The post Equinor skal satse hardt på elektrifisering appeared first on SYSLA.

– Vi i Norge skal være stolt over hva vi faktisk har fått til teknologisk knyttet til olje- og gassvirksomheten, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB. Hun slår nå tilbake mot MDGs Une Bastholm, som søndag kritiserte Equinor og regjeringen for å sette kong Harald i en situasjon der han «må kaste glans over et oljeprosjekt som vil bidra massivt til klimakrisen». Bakteppet er at kongen tirsdag deltar under åpningen av det nye gigantfeltet Johan Sverdrup. Solberg sier hun skal holde seg for god for å sette merkelapper på MDG. Men at Johan Sverdrup blir viktig for verdiskapningen og velferden i Norge i mange, mange år framover, er det ifølge statsministeren ingen tvil om. – Det er helt naturlig at kongen deltar på åpningen av et av de største bidragene til norsk velferd i årene som kommer, sier hun. Johan Sverdrup skal etter planen være i produksjon helt til 2070-årene. Feltet er den største utbyggingen på norsk sokkel siden 1980-tallet, med forventede inntekter som ifølge Equinor er beregnet til 1.400 milliarder kroner. The post Erna Solberg forsvarer kongelig åpning av gigantfelt appeared first on SYSLA.

Ifølge de to mediene er målet å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, målt mot 2005. Det innebærer et kutt fra 13,5 millioner tonn til 8,1 millioner tonn CO2. Ifølge E24 blir kuttplanene kjent i form av to presentasjoner mandag formiddag. Den ene er med Equinor, mens den andre holdes av Konkraft-samarbeidet, der LO og NHO er store aktører. Elektrifisering og vindturbiner Kuttene skal blant annet komme gjennom økt elektrifisering og bruk av vindturbiner på steder en ikke får til å elektrifisere fra land. I målsettingen brukes begrepet «netto null», ettersom det gir rom for å fortsatt ha utslipp, men å veie opp for disse med karbonfangst og -lagring. Les også: En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig. Overfor NTB ønsker informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor søndag kveld ikke å gi noen kommentar, verken til VG og E24s informasjon eller om eventuelle presentasjoner mandag. Hauge: – Jaggu på tide Leder Frederic Hauge i Bellona betegner overfor E24 målsettingen som et «historisk skifte». – Det er veldig positivt at oljeindustrien endelig skjønner at de må ta klimagrep. Det var jaggu på tide. Hvis vi ser tilbake på den gangen Statoil og Frp kjempet mot elektrifisering, så viser dette at det har skjedd en stor holdningsendring, sier Hauge. Ifølge E24 er også Norges Rederiforbund med, noe som skal innebære at skipsfarten på norsk sokkel skal gjøre tilsvarende kutt. Hør Sysla-podkast om hvordan Norge skal halvere utslipp i innenriks skipsfart: Les også: Slik vil riggselskapene kutte utslipp The post E24 og VG: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050 appeared first on SYSLA.

Siden fabrikken på Hordvikneset startet produksjonen i 1946, er det blitt levert mer enn 7000 motorer fra Bergen Engines, som eies av Rolls-Royce. Da BT besøkte fabrikken i april 2019 hadde fabrikken i Åsane vært gjennom fem tøffe år. Med oljeprisfallet i 2014 forsvant etterspørselen etter skipsmototrer til offshoresektoren nesten over natten. I årene frem mot oljeprisfallet gikk nesten alt de produserte til denne sektoren. I 2019 solgte de imidlertid like mye landbasert utstyr som skipsmotorer. – Det gjør oss mye mindre sårbare, sa fungerende administrerende direktør, Jon Erik Røv til BT. Åtte måneder seinere, like før jul, ble likevel de ansatte samlet til nok et allmøte. Tema var sluttpakker. – Syklisk bransje – Vi er i en syklisk industri og det betyr vi må ha et kontinuerlig blikk på kostnadene våre, og sånn det ser ut for 2020, må vi tilpasse kostnadene noe. Det betyr at vi også må se på bemanningen, forklarer HR-direktør Tove Lunde. Hun understreker at i første omgang er det gått ut et frivillig tilbud til en begrenset gruppe eldre arbeidstakere som kvalifiserer til AFP. – Det første vi gjør er at vi lar være å forlenge vikariater og midlertidige ansatte. Vi lar også være å erstatte naturlig avgang, sier hun. Fakta Forlenge Lukke Bergen Engines Den eneste gjenværende, norske produsenten av skipsmotorer og større industrimotorer. Den første motoren ble levert fra det som seinere skulle hete Bergen Mekaniske Verksted (BMV) i 1855. I 1946 begynte BMV å bygge dieselmotorer. Siden den gang er det bygget ny fabrikk på Hordvikneset i 1971, og den første gassmotoren ble levert i 1991. I 1999 ble selskapet en del av Rolls-Royce og fra 1. juli 2013 et datterselskap av Rolls-Royce Power Systems AG med tyske Daimler inne på eiersiden. Siden 1946 har Bergen Engines bygget over 7000 motorer, hvorav over 5000 fortsatt er i drift. Bedriften leverer gass- og dieselgeneratorer som gir en effekt på mellom 1400 og 12.000 kW. I fjor ble Rolls-Royce Marine solgt til Kongsberg for 5,6 milliarder kroner, mens Rolls-Royce beholdt Bergen Engines i sin portefølje. Salget av motorer til det maritime markedet skjer nå gjennom Kongsberg Maritime, mens salgene til landmarkedet skjer fra Hordvikneset. Ved utgangen av november 2019 var det totalt 771 ansatte ved Bergen Engines i Åsane.   Bergen Engines har siden andre verdenskrig produsert skipsmotorer til skip over hele verden fra Åsane. Foto: Tor Høvik Fortsatt optimist Lunde vil ikke kommentere antall sluttpakker de har tilbudt. – Vi har ikke tallfestet totalt sett, men vi ser at vi må justere bemanningen. Og så håper jeg vi kommer så langt som mulig med naturlig avgang og frivillighet, sier hun. – Hva skjer om dere ikke klarer det? – Nå justerer vi løpende, og foreløpig med frivillighet. Dette må også sees i sammenheng med resultater og nye kontrakter. HR-direktøren legger til at den gryende optimismen som var å spore på fabrikkgulvet for snart et år siden, fortsatt er der. – Vi er fortsatt optimistisk, og har fortsatt en balansert portefølje, men vi har som sagt et behov for å tilpasse kostnadene, sier hun. Bekymrede medlemmer Idar Bruvik er klubbleder for Fellesforbundet hos Bergen Engines, den største fagforeningen på fabrikken. Han bekrefter at klubbene ble informert om at pakkene kom, men utover det vil han ikke si så mye. Han vil heller ikke bekrefte antallet pakker som er tilbudt, men kan bekrefte at det ble tallfestet på møtet. – Når bedriften i et allmøte går ut med et tall, er det klart at en del av mine medlemmer blir bekymret. De siste ble jo ansatt så seint som i løpet av fjoråret, sier han. The post Rolls-Royce nedbemanner igjen appeared first on SYSLA.

Godt nyttår kjære leser! Trenger du litt påfyll etter ferien? Her får du en oppsummering av sakene vi har hatt gjennom julen og den første uken av nyåret. Borerigg med batteri Helt på tampen av 2019 publiserte vi denne reportasjen fra boreriggen West Mira, som er blant de første riggene i verden som kan kalle seg «hybridrigg». Den røde Nordsjø-giganten er nemlig utstyrt med batteripakker som skal «ta toppene» i perioder med stor belastning og skal dermed redusere drivstofforbruket, ifølge Siemens som har levert batteriene til riggen. West Mira er nå i gang med å bore den første av tolv brønner for oljeselskapet Wintershall Dea. Flere riggselskaper har også fortalt til Sysla hvordan de planlegger å kutte utslipp de neste årene. – Vi har konkrete planer om nullutslipp fra våre eksisterende rigger om et par år, sier Odfjell Drillings bærekraftsdirektør Per Lund til Sysla. Boreriggen West Mira til kai på Ågotnes. Foto: Adrian Søgnen Fikk verdens største kranskip fortøyd utenfor stuevinduet En annen gigant som har vakt oppsikt i julen er «Pioneering Spirit», som ankret opp utenfor Andøya i Kristiansand, på ubestemt tid, etter at USA vedtok sanksjoner mot tysk-russisk rørledning. Det sveitsisk-nederlandske selskapet Allseas, har stoppet arbeidet med rørleggingen i Østersjøen og avventer nærmere beskjed fra amerikanske myndigheter om hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Allseas vil ikke risikere å komme i unåde hos amerikanerne. – Båten er jo stygg, og vi håper ikke den blir liggende lenge, sier ekteparet Lars Sunde Strand og Silvia Gomez Holst til Fædrelandsvennen. Silvia Gomez Holst og Lars Sunde Strand ble ganske overrasket da de kom hjem fra selskap andre juledag og fikk øye på verdens største kranskip like utenfor huset. Foto: Espen Sand På jakt etter kriseløsning Selv om mange mener norsk oljebransje har gjort comeback er det flere selskaper som fortsatt er rammet av etterdønningene til oljekrisen i 2014. Gjennom høsten har det kriserammede rederiet DOF forhandlet med obligasjonseiere og banker for å få på plass en langsiktig løsning for finansieringen av selskapet. Nå håper selskapet på en løsning tidlig i første kvartal. Hovedårsaken til at oppturen uteblir, er at leieprisene for skipene er mye lavere enn det som trengs for en sunn økonomi. Det er fortsatt alt for mange fartøy i markedet sammenlignet med det oljeselskapene etterspør, sier Anne Jorun Møkster i dette intervjuet. Hun jobber døgnet rundt for å få familiebedriften, som har tapt mer enn én milliard kroner de siste årene, på rett kjøl. – Det er litt vanskelig når omverdenen tror at vi også er friskmeldt. Mange tror det går bedre med all leverandørindustri, men slik er det ikke. Det gjelder ikke oss. Det er viktig at vi forklarer det, og hvorfor situasjonen er sånn, sier Møkster. Anne Jorunn Møkster. Foto: Jon Ingemundsen Et annet selskap som også er på jakt etter en kriseløsning er Havila Kystruten, som i november mottok en kansellering fra det spanske verftet Barreras for byggingen av de to Kystruteskipene Havila Pollux og Havila Polaris. Skipene utgjør halvparten av rederiets flåte som skal seile mellom Bergen og Kirkenes fra første januar 2021. Et alternativ som Havila nå forhandler om er å flytte byggingen av skipene til det tyrkiske verftet Tersan, som bygger de to første kystruteskipene til Havila. Enn så lenge ligger de halvferdige skrogene ved verftet i Spania, der det ikke har vært aktivitet siden august i år. Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her: Stopper import av norsk laks I romjulen kunne iLaks melde at Russland vil stanse importen av norsk laks og ørret som kommer inn i landet via Hviterussland. 25. desember meldte russiske veterinærmyndigheter, Rosselkhoznadzor, at de vil suspendere sertifisering av leveranser av norsk ørret og laks, ifølge iLaks. Bakgrunnen er at Mattilsynet har vært lunkne til å gi russiske veterinærmyndigheter adgang til å inspisere norske oppdrettsbedrifter etter at de angivelig fant rester av forbudte og skadelige stoffer i norske råvarer som kom inn i landet via Hviterussland. Arkivfoto: Silje Katrine Robinson Funn av gigantskip ga leserrekord Saken som troner på mest lest listen i fjor er saken om at bergensskipet «Seabed Constructor» fant det gigantiske tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, omlag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika. Saken er til og med den mest leste Sysla-saken gjennom tidene med over 200.ooo sidevisninger. På mest lest listen finner vi også saken om at prestisjerederiet som eier «Seabed Constructor», Swire Seabed, blir lagt ned og at 151 personer mister jobben, en rasende Fred. Olsen og oljetoppen som ble lærling på egen plattform. Ola Borten Moe er blitt lærling på sin egen plattform. Foto: Signe Dons Dette er sakene som har preget næringslivet i 2019 Selv om 2019 er historie, foreslår vi at du også tar deg tid til å høre denne spesialepisoden av  podkasten Det vi lever av, hvor vi tar for oss de største og viktigste sakene gjennom året. På menyen står blant annet oljenæringen som har gjort comeback, havvind og batteri har seilt opp som nykommere, og oppdretterne som nok en gang har knust alle eksportrekorder. Episoden ligger klar i spilleren under eller der du hører på podkast:  Det vi lever hadde nærmere 300.000 avspillinger i 2019. Vil du høre mer? Her finner du alle episoden i podkasten. Sjekk også årets mest populære Sysla-podkaster! The post Tilbake på jobb etter ferien? Her er sakene du må få med deg. appeared first on SYSLA.

Han begynner det nye året med å gå av som sjeflobbyist for Norges største og viktigste næring. For den tidligere stortingsrepresentanten og statsråden for Arbeiderpartiet var det nok. – Nesten fem år er veldig lang tid i en sånn virksomhet. For bransjen har det vært tidvis ganske tøft. Nå er det tid for at noen andre tar over, sier Schjøtt-Pedersen til Aftenbladet. – Slutter du etter eget ønske? – Jeg har tenkt på dette en god stund. I dialog med styret kom vi før jul fram til at dette kunne være et fornuftig tidspunkt, sier han. – Krevende Det var E24 som første meldte om avgangen fredag. Kilder sier til avisen at flere av medlemsbedriftene har ønsket en grønnere profil og at interesseorganisasjonen har vært for lite opptatt av det grønne skiftet. Selv mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han har levert på det som var bestillingen da han startet i jobben våren 2015: Få fram oljeindustriens syn i den offentlige debatten. – Vi har også klart å få Norsk olje og gass til å omfatte fornybar energi til havs, og også hydrogen og karbonfangst og -lagring, sier han. Schjøtt-Pedersen legger ikke skjul på at jobben har vært krevende. – Også Norsk olje og gass har vært gjennom omstilling og har redusert budsjettene våre med én tredel. Å skulle gjennomføre nedbemanning og se at gode medarbeidere slutter, har uten tvil vært det mest krevende. Samtidig skal den løpende debatten håndteres, sier han. – Uenighet blir til løgn Den erfarne politikeren – han satt på Stortinget fra 1985 til 2009, og har vært både fiskeriminister, finansminister, og statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor – har i rollen som oljebransjens talsperson opplevd at den offentlige debatten er blitt mer polarisert. – Jeg har lang erfaring fra politisk debatt, men dette har vært annerledes. Jeg er blitt tillagt meninger jeg ikke har, og er blitt beskyldt for løgn når noen har vært uenig med meg. Det har jeg reagert sterkt på. Schjøtt-Pedersen mener det framfor polarisering vil være viktig å jobbe sammen for å få til de omstillingene som er nødvendige – selv om man i utgangspunktet ser forskjellig på hvilke løsninger som trengs for å nå målene. – Også for oljebransjen må erkjenne at de vi argumenterer mot, har noen poeng. Bransjen vår må tydeligere erkjenne at den er en del av problemet og at verden trenger mindre fossil energi. Samtidig trenger verden nye løsninger og vi har kompetansen for å utvikle det som er nødvendig, sier han. Les også: Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende – Viktig utålmodighet Han mener også at utålmodigheten som for eksempel miljøbevegelsen står for, er viktig. – Vi må erkjenne at det må gjøres mye, mye mer for at målene skal nås. Men samtidig er det ikke svart-hvitt. Fakta som oljeindustrien har, må også være med. Vi jobber for å være relevante også i lavutslippssamfunnet. Verden er avhengig av at utslippene reduseres, men også av å ha nok energi, sier Schjøtt-Pedersen. Han passerte 60 år sist høst. Hva han skal gjøre når ny administrerende direktør er på plass i Norsk olje og gass, vil han ikke si noe om nå. – Nå er det viktigste for meg å legge til rette for min etterfølger. Så er jeg fra mitt politiske liv vant med å tenke i fireårsperioder. At jeg fortsatt skal bidra til solid verdiskapning og fordeling, er jeg veldig trygg på, sier Schjøtt-Pedersen. The post Schjøtt-Pedersen mener oljebransjen tydeligere må erkjenne at den er en del av problemet appeared first on SYSLA.

Avisen skriver at Schjøtt-Pedersen trolig blir sittende til en etterfølger er utpekt. Schjøtt-Pedersen begynte i jobben i 2015. Han har tidligere vært finansminister, fiskeriminister og statsråd ved Statsministerens kontor for Arbeiderpartiet. Han var i en årrekke en av tidligere statsminister Jens Stoltenbergs mest betrodde støttespillere. Norsk Olje og Gass er en interesseorganisasjon for olje- og gassnæringen. The post Schjøtt-Pedersen går av som leder i Norsk Olje og Gass appeared first on SYSLA.

Nyheten om at Qasem Soleimani hadde blitt drept i amerikansk rakettangrep ved flyplassen i Bagdad natt til fredag, førte til økte oljepriser. Ved syv-tiden er oljeprisen (Brent Spot) opp 2,8 prosent til 68,14 dollar per fat. Det betyr et løft på 3,24 prosent og over to dollar fra nyttår. Prisen på nordsjøolje steg med 4,4 prosent til 69,16 dollar og amerikansk lettolje – WTI steg med 4,3 prosent til 63,84 dollar over økt bekymring fra investorer som fryktet en svikt i forsyningene av olje etter angrepet. Senere flatet oljekursen noe ut, men er fremdeles godt over prisnivået fra torsdag. – Dette er mer enn bare å slå til noen på nesa. Dette er en demonstrasjon av aggresjon og en provokasjon som kan utløse en ny krig i Midtøsten, sa oljetrader Stephen Innes til nyhetsbyrået AFP. Det amerikanske angrepet mot Soleimani kom som en reaksjon på at demonstranter USA mente var støttet av Iran, brøt seg inn i den amerikanske ambassaden i Bagdad før nyttår. Iran avviste beskyldningene, men president Donald Trump truet likevel Iran med gjengjeldelse. The post Oljeprisen stiger etter USA-angrep på iransk general i Irak appeared first on SYSLA.

Finansavisen har snakket med tolv aktører – blant annet analytikere, investorer og ledere – om deres prisforventninger for 2020. De aller fleste er enige om at det vil være til dels betydelige variasjoner gjennom året, men at gjennomsnittprisen trolig vil ligge over 60 dollar fatet når 2020 tar slutt. Oljeanalytiker Trond Omdal og senioranalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities er mest optimistisk og spår en gjennomsnittlig pris på 70 dollar for et fat Brent-olje på spotmarkedet. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) venter at den vil være på 65 dollar. Det er markant høyere enn prisen Finansdepartementet legger til grunn i statsbudsjettet for i år – 476 kroner eller rundt 52 dollar etter kursen da budsjettforslaget ble lagt fram i oktober i fjor. Mannen som traff best med sin oljeprisprognose for 2019, gründer og investor Berge Gerdt Larsen, sier til Finansavisen at «rundt 60 dollar per fat ser ut til å være den nye normalen». Han understreker at utfallet av valget i USA vil kunne få betydelig innvirkning på oljeprisen, men poengterer at det ved inngangen til 2020 «er for mye olje i markedet». – Det er OPEC som holder prisen oppe. I prinsippet er det Saudi-Arabia og Russland som styrer, sier han. Les også: Ptil doblet granskingen av nestenulykker The post Eksperter: Snittprisen på nordsjøolje ikke over 70 dollar i 2020 appeared first on SYSLA.

Mens Vår Energi har varslet myndighetene om at det ikke blir produsert så mye olje som planlagt på Goliat i år, har myndighetene varslet oljeselskapet om at de ikke er fornøyd med styringen av arbeidsmiljørisiko på plattformen. Da Goliat-plattformen startet å produsere den første oljen fra Barentshavet i mars 2016, var det ikke uten et bakteppe med innvevde problemer. De skulle ikke forsvinne med det første – noe en rekke granskninger har avdekket. Goliat-prosjektet var mer eller mindre ute av kontroll i åtte år, ansvarlig oljeselskap skjulte sikkerhetskritiske feil og presset på for å starte opp produksjonen, kom det fram i en rapport fra juni i år. Aftenbladets egen gjennomgang i 2018 viste mye av det samme. Det var italienske Eni som var operatør for Goliat-plattformen. Siden har datterselskapet i Norge fusjonert med Hitec Vision-eide Point Rescources og dannet Vår Energi. Etter oppstartsproblemene var signalene at produksjonen har gått mye bedre på Goliat og at den har vært stabil. I april 2018 var beskjeden at driftsregulariteten – hvor mye av tiden plattformen produserer olje – var på 97 prosent. Men denne var langt lavere da Vår Energi oppsummerte 2018 – driftsregulariteten på Goliat endte på 80 prosent. Tidligere i høst varslet oljeselskapet Olje- og energidepartementet at produksjonen på Goliat i 2019 ikke ville bli så høy som varslet. Nedgangen fra søknaden sendt inn i mars vil være på 20 prosent, skrev Vår Energi i september. Forklaringen på at produksjonen ikke er så høy som forventet, er redusert driftsregularitet, opplyser oljeselskapet. Les oppdatert status fra Vår Energi nederst i artikkelen. Kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Vår Energi mener at utviklingen på Goliat er positiv. Foto: Jon Ingemundsen Truffet av ståltau Like før Vår Energi opplyste Olje- og energidepartementet om at produksjonen på Goliat ikke går som forventet, var Petroleumstilsynet på besøk på plattformen for å vurdere hvordan oljeselskapet håndterer risiko knyttet til arbeidsmiljøet. Nå, nesten fire måneder senere, er rapporten klar. Petroleumstilsynet fant fire brudd på regelverket – såkalte avvik. Ett av dem er mangelfull styring av arbeidsmiljørisiko for å sikre forsvarlig virksomhet og kontinuerlig forbedring. Her vises det tilbake til rapporter tilbake i 2017 – og at forhold som ble påpekt da, i liten grad er blitt fulgt opp. For to år siden ga Petroleumstilsynet daværende operatør Eni pålegg etter en ulykke der en dekksarbeider ble alvorlig skadet på Goliat da han ble truffet i hodet av et ståltau. Ikke gjort nok Tilsynet mener at Vår Energi ikke i tilstrekkelig grad har tatt tak noe av det bakenforliggende for ulykken – og det blir påpekt at flere forhold fører til «økt arbeidsbelastning, tidspress og redusert forutsigbarhet». Oljeselskapet har satt i gang tiltak på selskapsnivå, «men disse var ikke videreført for å redusere risiko på den enkelte avdeling på Goliat», kommer det fram av intervjuer og dokumenter. Tidligere krass kritikk mot Goliat-prosjektet og daværende Eni Norge har vært at en rekke mangler og feil er blitt markert som ordnet opp i, uten at de har vært det. Også i den nye rapporten framgår det at feil blir ført som lukket i avvikssystemet (Synergi) uten at «tiltak ble systematisk verifisert». Videre framgår det av rapporten at det i tilsynet kom fram at «det var mangelfull oversikt over avvik identifisert i prosjektfasen med behov for videre oppfølging i drift». – Begrenset opplæring i risiko Også når det gjelder ansatte på Goliat sine muligheter til å involvere seg, finner Petroleumstilsynet avvik fra regelverket. Det er organisasjonen på land som utarbeider planene for arbeidsmiljø på plattformen – den blir ikke engang behandlet i arbeidsmiljøutvalget på Goliat. Det er mangelfull forståelse for utvalgets rolle og myndighet, mener tilsynet, og det er heller ikke retningslinjer for hvilke saker vernetjenesten skal inn i. Hovedverneombudet på Goliat har vært fullt fristilt til vernearbeid, men også dette skal reduseres framover, framgår det av rapporten. Også når det gjelder opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø for ledere, vernetjenesten og ansatte, får Goliat påpekning for regelbrudd. «Utførende personell hadde i begrenset grad fått opplæring i helserisikoforhold forbundet med arbeidet på Goliat», står det i rapporten fra Petroleumstilsynet. – Positiv utvikling Kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Vår Energi viser til at de har mottatt rapporten fra Petroleumstilsynet og at den nå skal gjennomgås. – Vi går nå grundig gjennom rapporten og vil gi vårt tilsvar til Petroleumstilsynet i henhold til tidsfrist, og kan derfor ikke kommentere detaljer i rapporten før den tid, sier Wulff. Han viser imidlertid til at utviklingen på Goliat over lengre tid har vært positiv. – Store deler av arbeidet knyttet til utfordringene i oppstartsfasen er nå tilbakelagt. Vi har ikke hatt alvorlige hendelser på Goliat de to siste årene og vi opplever et godt arbeidsmiljø om bord, sier Wulff. At produksjonen på oljeplattformen ikke har gått som planlagt, tilskrives tekniske utfordringer med to brønner. – I tillegg har vi sett noe lavere kompressorkapasitet enn først antatt. Dette er nå i stor grad rettet opp, sier Wulff. ?    The post Goliat-plattformen produserer ikke olje som planlagt appeared first on SYSLA.