Fredag 6. desember produserte Equinor den første oljen fra Barnacle-feltet på britisk side av Nordsjøen. Feltet er ikke stort, men likevel spesielt. Produksjonen skjer nemlig fra Statfjord B-plattformen på norsk sokkel. – Vi produserer via en 6,7 kilometer lang brønn. Det er den lengste brønnen på Statfjord B, sier Camilla Salthe, petroleumsteknisk sjef på Statfjord-feltet. Mange olje- og gassfelt ligger i grenseområdene mellom norsk og britisk sektor av Nordsjøen, og flere av dem ligger på begge sider. For eksempel ligger 15 prosent av nettopp Statfjord-feltet på britisk sokkel. Barnacle ligger rett sør for Statfjord-feltet. Det som gjør Barnacle unikt, er at et hel-britisk felt produseres fra en norsk installasjon. Rask utbygging Oljedirektoratet (OD) bekrefter at det ikke finnes tilsvarende eksempler. – Men det har vært enkelte grenseoverskridende felt. Som nedstengte Frigg, der en innretning på norsk side ble forbundet med en innretning på britisk side med gangbro, forklarer pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i OD. Historien om Barnacle er spesiell på flere måter. Lisensen ble tildelt allerede i 1977, og første funn gjort i 1992. Senere ble funnet avgrenset i 2007. Likevel ble feltet aldri satt i produksjonen av operatør Aurora Petroleum, som i 2016 leverte lisensen tilbake til britiske myndigheter. I 2017 fattet Equinor interesse og søkte om å overta lisensen, og i oktober i fjor fikk selskapet tilslaget sammen med partnerne Spirit og Esso. – Allerede 14 måneder senere startet produksjonen. Det har gått veldig raskt, sier prosjektleder Torunn Bogenes. – Nøkkelen er at vi har gjort alt så enkelt som mulig uten at det går ut over sikkerheten, legger Salthe til. Camilla Salthe og Torunn Bogenes. Foto Ola Myrset – Veldig lønnsomt Hun viser videre til at det har vært avgjørende for fortgangen at Barnacle og Statfjord har de samme partnerselskapene, samt velvillige myndigheter på begge sider av grensen. Timingen har også vært helt vesentlig. Ledig kapasitet på Statfjord B var faktoren som gjorde det mulig å produsere ressursene. – De hadde sannsynligvis aldri blitt tatt opp om vi ikke fikk det til raskt nå. Dette var det perfekte tidspunkt, sier Salthe. Så mye billigere er det å produsere på norsk enn britisk sokkel Barnacle inneholder bare om lag to millioner fat olje. Det tilsvarer til sammenligning en knapp ukes produksjon på Johan Sverdrup-feltet. Den daglige produksjonen vil være om lag 4300 fat, og feltet skal etter planen være i drift til 2025. To millioner fat olje har en salgsverdi på rundt 1,2 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs. Salthe ønsker ikke å si noe om prosjektets balansepris, men legger ikke skjul på at det er svært god butikk for Equinor. – Feltet kommer til å være veldig lønnsomt, sier hun. Forlenger levetiden Såkalte tie-in-prosjekter – at mindre felt produseres av installasjoner på andre, eksisterende felt – blir stadig vanligere på norsk sokkel. Det henger sammen med at norsk sokkel er moden, og at det derfor blir gjort færre store funn. Ifølge OD har 43 av 87 felt på norsk sokkel ingen installasjon over vann, men er knyttet til andre felt for prosessering av olje og gass. Direktoratet har lenge ivret for at selskapene gjennomfører utbygginger av denne typen. – Slike prosjekter er veldig gode for å utnytte ressursene nær eksisterende infrastruktur, som ellers ville vært for dyre å bygge ut. Det gir god verdiskaping både for selskapene og samfunnet, forklarer Melberg, som sier selskapene i økende grad leter etter slike forekomster. Norsk olje for milliarder kommer aldri til å bli produsert OD beregner at 57 av dagens funn på norsk sokkel, det store flertallet av alle påviste funn, kan bygges ut på denne måten. – Slike prosjekter kan dessuten bidra til å forlenge levetiden for vertsinstallasjonene, legger Melberg til. Equinor har tidligere sagt at Statfjord skal stenges ned i løpet av de neste årene. Først Statfjord A i 2022, og deretter B og C rundt 2025. Men i forrige uke skrev Aftenbladet at Equinor vurderer en snuoperasjon der feltet likevel får utvidet levetid, noe selskapet selv ikke har bekreftet. – Kan prosjekter som Barnacle være med på å forlenge Statfjords liv? – Jeg ønsker ikke å kommentere spekulasjoner rundt feltets levetid, sier Camilla Salthe. The post Equinor har startet produksjonen på unikt felt i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Brønnen Equinor borer akkurat nå i Brasil, kan avdekke det største funnet i Equinors historie. Boringen skjer på feltet Uirapuri utenfor kysten av Brasil. Petrobras, det brasilianske statskontrollerte oljeselskapet, er operatør på feltet. Biggest ever – Dette er den mest spennende letebrønnen noensinne for Equinor, sier analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets, til Dagens Næringsliv. Sveen-Nilsen har nettopp sendt ut en ny fersk aksjeanalyse med tittelen «Equinor´s biggest exploration trigger ever». Equinor deler oppfatningen: – Dette er en av de mest spennende letebrønnene vi har gjort på en stund, sier pressetalsmann Erik Haaland i Equinor. Equinor vil investere 125milliarder i Brasil de nærmeste årene. Hør podkast med Equinors Brasil-sjef Margareth Øvrum her: I podkast-studio: Aftenblkadetskommentator Hilde Øvrebekk, programleder Ola Myrset fra Sysla og Equinors Brasil-sjef Margareth Øvrum, Foto: Finn Våga Større enn Johan Sverdrup Teodor Sveen-Nilsen drar sammenligningen til de første letebrønnene som ble boret på gigantfeltet Johan Sverdrup. Da var det utsikter for å finne rundt 350 millioner fat olje, skriver DN. Johan Sverdrup-feltet åpner i januar 2020 og har en levetid på 50 år.   The post Equinor borer brønn i Brasil – kan være større enn Sverdrup appeared first on SYSLA.

Kværner opprettholder ambisjonen om å nå en årlig omsetning på over 10 milliarder kroner innen 2023. Samtidig venter selskapet at de kortsiktige økonomiske resultatene vil falle i 2020. Det ble klart under Kværners oppdatering av kapitalmarkedet torsdag. Selskapet begrunner vekststrategien med at Kværner forventer at majoriteten av nye og større kontrakter vil bli tildelt i 2020 og 2021. Den planlagte veksten mot 2023 gjenspeiler dermed effekten av de forventede kontraktene, ifølge selskapet. I mai i år meldte selskapet om en forventet inntektsvekst på en milliard kroner i 2019. På kapitalmarkedsdagen ble det klart at Kværner nå forventer en samlet årsomsetning på rundt 9,3 milliarder kroner for 2019, noe som er en solid oppgang fra fjoråret da omsetningen endte på 7,3 milliarder. Brutto driftsmargin (EBITDA) i 2019 forventes på rundt fem til seks prosent. Forventer inntektsfall på tre milliarder Etter et år med solid vekst, forventer imidlertid Kværner nå at etterdønninger av oljekrisen vil føre til et kraftig resultatfall i 2020. I oppdateringen skriver selskapet at inntektene i 2020 forventes å falle «til et nivå rundt seks milliarder kroner». Dette vil i så tilfelle være en nedgang på tre milliarder kroner fra 2019. Brutto driftsmargin for 2020 halveres til om lag tre prosent. Estimatene for 2020 begrunnes ut fra nedgangen i antall kontrakter som ble delt ut i 2018 og 2019. I 2018 og 2019 har Kværner investert rundt 700 millioner kroner, men også investeringsnivået er forventet å falle fra 2020 og fremover. Les også: Kværner utvider verft for 370 millioner Konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB Scanpix Forventer sterk vekst i fornybar virksomhet I september presenterte Kværner hvordan de ser for seg å nå sin planlagte vekst, gjennom å fokusere på nye markedsområder. Selskapet vil i tiden fremover fokusere på tre markedsområder, hvor hvert av de tre områdene «over tid» forventes å stå for rundt en tredjedel hver av Kværners samlede årsomsetning. Det første markedet heter Process & Structures, og omfatter Kværners eksisterende marked for tradisjonelle olje- og gassplattformer, landanlegg, demolering og marine operasjoner. Det andre området, FPSO-er, innebærer flytende produksjonsskip- og enheter, og ble tidligere i høst lansert som et annet operativt område hvor Kværner forventer en vekst fremover. Kværner forventer også en sterk vekst i det tredje området, Renewables. Markedet ble etablert for å forfølge og gjennomføre prosjekter innen offshore vindkraft og annen fornybar virksomhet. Tidligere i høst fikk Kværner milliardkontrakt med Equinor for den flytende havvindparken Hywind Tampen. Slike syn kan bli vanligere på Kværners verft i tiden fremover. Her fra byggingen av Equinors Hywind-prosjekt. Foto: Chris Ronald Hermansen Nytt kontor i Boston og Samsung-samarbeid I likhet med utviklingen de siste to årene forventer Kværner at en økende andel av fremtidige prosjekter vil vinnes i internasjonale regioner. Selskapet har særlig tro på at de kommende prosjektene vil omfatte offshore vindkraft, marin drift og FPSO-er. Under oppdateringen torsdag kunngjorde Kværner at de inngår en ny avtale med Samsung heavy Industries og Aker solutions for felles levering av kommende FPSO-kontrakter. – Partnerne har identifisert flere prospekter for FPSO-feltutbygginger som kan bli besluttet startet i løpet av de kommende årene, spesielt på den nordlige halvkule. Det kombinerte tilbudet fra tre av verdens ledende leverandører gir et konkurransedyktig tilbud, som har blitt mottatt positivt av potensielle kunder, skriver selskapet. For å ivareta veksten i fornybare prosjekter internasjonalt, og særlig i den østlige delen av USA, åpner også Kværner et nytt kontor i Boston. The post Kværner tror på inntektsfall i 2020 appeared first on SYSLA.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser investeringer på norsk sokkel på 182,9 milliarder kroner i 2019. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass estimerer nå at tallet vil øke med 3,8 prosent i 2020, målt i faste priser. Hovedårsaken er økte kostnadsanslag på enkelte prosjekter. Det er utbyggingen av Johan Sverdrup som er det største prosjektet på norsk sokkel akkurat nå. Men etter Johan Sverdrup er få store utbygginger i vente. Investeringene ventes derfor å falle «markant» etter 2020. Fallet i 2021 beregnes til hele 12,3 prosent. The post Oljebransjen venter fall i investeringene på norsk sokkel etter 2020 appeared first on SYSLA.

Det fremkommer i en børsmelding torsdag. I november annonserte partnerne som eier Ærfugl-prosjektet at de vil akselerere utbyggingsplanene av fase to av prosjektet, og dermed ha Ærfugl klar tre år før den opprinnelige planen. Nå er målet å starte produksjonen fra fase to i løpet av første halvår av 2020. Dette er før fase 1 av prosjektet har kommet i produksjon, og i den forbindelse har Aker BP nå tildelt flere kontrakter. Feltet er lokalisert om lag 210 kilometer vest for Sandnessjøen i Norskehavet. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); 50-150 millioner dollar Subsea 7 er tildelt en “betydelig” kontrakt fra Aker BP i størrelsesordenen mellom 50-150 millioner dollar, tilsvarende mellom 455 millioner og 1,36 milliarder kroner. Kontrakten omfatter ingeniør- og leveransearbeid (EPCI), og Subsea 7 skal levere sin «Electrically Heat Traced Flowline»-teknologi (EHTF) fra subsea-lokaliseringen til den eksisterende Skarv-infrastrukturen som ligger 13,5 kilometer unna. Prosjekteringen vil påbegynnes umiddelbart ved Subsea 7 sine kontorer i Stavanger. Produksjonen av EHTF-teknologien vil foregå på Subsea 7 sin base i Vigra med oppstart offshore mellom 2020 og 2021. Les også: Aker BP nådde milepæl på Ærfugl-prosjektet – Stor verdi Samtidig annonserer Aker Solutions at selskapet er tildelt kontrakt av Aker BP for å levere selve subsea-produksjonssystemet som innbefatter brønnhoder, vertikale juletrær, strukturer, kontrollsystemer, en tilkoblingsmodul og 30 kilometer med kabler. Denne kontrakten har en verdi på 700 millioner kroner, og vil bli bokført i fjerde kvartal med leveranse i 2020, ifølge Aker Solutions. – Subsea-alliansen mellom Aker solutions, Subsea 7 og Aker BP har allerede vist stor verdi gjennom en serie subsea-leveranser. Et nært samarbeid mellom partene er medvirkende til å gjøre både fase en og dase to av Ærfugl-prosjektet til en suksess, sier Egil Bøyum, direktør for nye feltutbygginger (Greenfield projects) i Aker Solutions i en uttalelse. Partnerne i Ærfulg-prosjektet er Equinor, Wintershall DEA, PGNiG og Aker BP. Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen. The post Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet appeared first on SYSLA.

Tirsdag ble all helikoptertrafikk til Nordsjøen fra basene i Bergen, Stavanger og Florø innstilt som følge av stormen som herjet Vestlandet. Onsdag morgen er mesteparten av trafikken i gang igjen, ifølge oversikten på heliport.no. Avgangene til produksjonsskipene Balder FPU kl. 10.15 fra Stavanger og Petrojarl Knarr kl. 12.30 fra Florø er kansellert. Equinor opplyser at det må påregnes noe forsinkelser utover dagen. Personell bes møte til ordinær tid for innsjekk. The post Helikoptertrafikken i gang igjen i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Det flytende havvindkraftverket Hywind Tampen skal ligge mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre. Nå har Wood Norge vunnet en kontrakt med Equinor for modifikasjon av plattformene Gullfaks A og Snorre A for å forberede dem til å kunne ta imot strøm fra det flytende vindmøllekraftverket. Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen Stavanger og Sandefjord Ingeniørarbeidet til prosjektet skal foregå i Stavanger og i Sandefjord. Etter det Aftenbladet erfarer har kontrakten en verdi på mellom 200 og 300 millioner kroner. – Dette er en god kontrakt for oss og er midt i kjerneområdet av det vi jobber med, sier er fornøyd Lars Fredrik Bakke, toppsjef i Wood Norge, til Stavanger Aftenblad. Bakke sier videre at kontrakten Wood Norge har fått med Equinor har en varighet på tre år. For tiden arbeidet mellom 15 og 20 stykker med prosjektet, men om kort tid vil rundt 50 personer arbeide med å få prosjektet i havn. – For oss er dette en tillitserklæring, og det er veldig interessant å være med Equinors reise gjennom energiovergangen og bidra til å skape gode løsninger for klima og bærekraft, sier Bakke. Tampen Hywind-utbyggingen har en beregnet pris på rundt 5 milliarder kroner, og skal inneholde 11 vindturbiner på 88 megawatt hver. Lars Fredrik Bakke, toppsjef i Wood Norge, er fornøyd med kontrakten med Equinor. Foto: Wood Norge Les også: Equinor vil bygge havvindmøller i Irland Strømmen fra kraftverket skal erstatte gasskraft på oljefeltene Gullfaks og Snorre. Den statlige støtten for utbyggingen kan komme på over 2,8 milliarder kroner. 2,3 milliarder gjennom Enova og drøyt 560 millioner kroner via NOx-fondet. Ved å erstatte gasskraft med vindkraft i elektrisitetsforsyningen til plattformene i området, er det beregnet utslippskutt på 200 000 tonn CO?-årlig. Prosjektet kan komme til å starte opp i løpet av 2022. Hywind Tampen – Gode markedsutsikter Lars Fredrik Bakke i Wood Norge tror på gode framtidsutsikter i dette markedssegmentet og påpeker også at løsninger med å erstatte gasskraft med flytende havvind, er noe også oljeselskapet BP vurderer på britisk sokkel. Framtiden ser spennende ut med mange muligheter, og markedet er økende. Les også: Nå skal Equinor dele data fra verdens første flytende havvindpark Løsningen framover er ikke bare å erstatte fossile energikilder, men å gjøre det fossile fotavtrykket lavere, det gjør vi eksempelvis med å erstatte gasskraft med vindkraft på oljeinstallasjoner, sier Bakke. The post Vant havvindkontrakt på opptil 300 millioner kroner med Equinor appeared first on SYSLA.

Basene i Bergen og Florø har stoppet all helikoptertrafikk ut til Nordsjøen. Det er værforholdene og de høye bølgene i Nordsjøen som er årsaken, skriver Bergensavisen. – Det er en del personell som blir berørt av dette, sier kommunikasjonssjef Morten Eek i Equinor. Foreløpig gjelder det rundt 850 personer. Situasjonen utover dagen vil bli fulgt tett. Avgangen fra Stavanger klokken 13.30 til Ringhorne-feltet gikk som planlagt, men ifølge heliport.no er flere av de øvrige avgangene fra Stavanger tirsdag kansellert. Avgangene fra Kristiansund lufthavn går foreløpig som planlagt. The post Uværet stopper helikoptertrafikken i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Det har vært en god uke for Vår Energi-topp Kristin F. Kragseth (52). Søndag vant Viking cupfinalen med tidligere styreleder Kragseth i mørkeblått på tribunen, og tirsdag satte hun navnet sitt på avtalen som gjør at Vår Energi kjøper resten av ExxonMobils feltandeler på norsk sokkel for drøyt 40 milliarder kroner. Dermed seiler Vår Energi opp som det nest største kommersielle oljeselskapet på norsk sokkel etter giganten Equinor målt i produksjon, og det tredje største når også statens selskap Petoro regnes med. Oppkjøpet av Exxon-andelene ble annonsert i høst, men nå er alt offisielt i boks. Det er ikke helt tilfeldig at signeringen ble lagt til akkurat 10. desember. Det var nemlig på denne datoen selskapet ble etablert i fjor, da Point Resources og Eni Norge fusjonerte. – Vi kunne ikke ønsket oss en bedre bursdagsgave. Dette er kjempegøy. Vi sa selskapet skulle vokse, og nå gjør vi som vi sa, sier Kragseth. Fakta Forlenge Lukke Eiere: Eni Norge (69,6 %), Hitecvision 30,4 (%). Etablert: 10. desember 2018 som en fusjon av Eni Norge og Point Resources. Ansatte: Nesten 1000. Hovedkontor:På Forus. Egenopererte felt: Goliat, Marulk, Balder, Ringhorne og Jotun. Produksjon: Nesten 300.000 fat daglig fra andeler i 35 felt. Aktuell: Kjøper opp ExxonMobils andeler på norsk sokkel. Ringen sluttes Allerede da planene for Vår Energi ble lansert av eierne Hitecvision (30,4 %) og Eni (69,6 %) sommeren 2018, var det ingen som la skjul på at ambisjonene var rask vekst. Kragseth medgir imidlertid at ting har gått betydelig fortere enn ventet. At selskapet skulle bli dobbelt så stort ett år etter oppstarten, var ikke noe hun så for seg. – Så mye fantasi hadde jeg ikke. Jeg tror ingen her hadde sett for seg at det skulle bli som det har blitt, sier den mørkeblå bergenseren. Hun mener det er flere grunner til den raske veksten, men peker spesielt på eiernes tydelige ambisjoner og tilfeldighetene i at Exxon-andelene kom for salg akkurat nå. – At porteføljen kom på markedet allerede, kom nok litt overraskende. Mange trodde det ville skje, men kanskje ikke så fort. Det var en mulighet som passet veldig godt for oss. Vår Energi eier allerede Exxons tidligere egenopererte felt, som ble kjøpt av Point Resources i 2017. På mange måter er dermed ringen sluttet når resten av feltandelene nå havner der. Kragseth mener det har vært til stor hjelp at mange i selskapet kjenner de nye feltene godt fra før. – Det har nok gjort dette siste oppkjøpet enklere enn om det dreide seg om andeler som var helt nye for oss, sier Kragseth. Goliat-trøbbel Med det ferske oppkjøpet får Vår Energi en daglig produksjon på like under 300.000 fat oljeekvivalenter. Det er om lag 100.000 fat mer enn neste selskap på listen, Total. Deretter følger Wintershall Dea og Aker BP med rundt 150.000 fat daglig. – Hva er det mest krevende med å gjennomføre et oppkjøp som dette? – Det menneskelige. Butikken skal driftes som vanlig, og samtidig skal vi bygge opp noe nytt. Mange synes det er spennende, men samtidig skal vi ha respekt for at slike endringer påvirker folk ulikt, sier Kragseth. I forbindelse med oppkjøpet kommer det også 33 nye medarbeidere fra Exxon som skal fases inn i Vår Energi. Totalt har selskapet nå nesten 1000 ansatte. I januar samles alle i Stavanger under samme tak i nytt kontorbygg på Forus. Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: “Kan jeg få dette til?” tenkte hun Vår Energis mest omtalte egenopererte felt er Goliat i Barentshavet. Utbyggingen var kraftig forsinket og sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og da produksjonen endelig kom i gang i 2016, fortsatte problemene. I mer enn åtte av de 22 første månedene var feltet stengt. – Har Goliat vært et handikap for Vår Energis omdømme som nytt selskap? – På ingen måte. Jeg er veldig stolt over de som jobber med Goliat. De har hatt et vanskelig utgangspunkt, men har gjort en kjempejobb. Nå går det ifølge Kragseth mye bedre. Det har ikke vært noen alvorlige hendelser i år eller i fjor, produksjonen den siste tiden har vært stabil, og listen over arbeid som må gjøres på plattformen, har aldri vært kortere. – Det er nesten så jeg ikke våger si det høyt, men det føles som om vi har kommet over en hump på Goliat, sier Kragseth. Jakter nye oppkjøp Selv om et gigantisk oppkjøp nå sluttføres, blir det ikke rolig hos Vår Energi. Før jul skal det leveres utbyggingsplan for Balder X, prosjektet som skal utvide Balder-feltets levetid fra 2025 til 2045. Også på Ringhorne-feltet jobbes det med videreutvikling, og framover skal det bores ti letebrønner årlig. Samtidig pågår flere store prosjekter på partneropererte felt. – Blir det nye oppkjøp? – Ja, vi er alltid på jakt. Så må vi se om det passer. Men vi følger med, sier Kragseth, som ikke vil si om det jobbes med noe konkret nå. Vår Energi solgte olje og gass for nesten 30 milliarder i fjor Også for Vår Energi-sjefen personlig har de siste årene blitt ganske annerledes enn ventet. Hun hadde jobbet 25 år i Exxon og så ikke for seg noe annet enn å bli der til pensjonsalder, da deler av selskapet ble kjøpt opp av Point Resources i 2017. Kragseth ble med over som produksjonsdirektør, og gikk helt til topps da Vår Energi ble etablert i 2018. Nå leder hun et av de største selskapene på norsk sokkel. – Hvis noen hadde sagt dette for noen år siden, hadde jeg nok bare ledd det bort. Men når noen ser muligheter, må vi jo bare bli med. Jeg er heldigvis bygget slik at jeg liker nye utfordringer. Det er helt kanon å få være med på å bygge opp et selskap som Vår Energi, sier Kragseth. The post Nå er hun sjef for det nest største oljeselskapet i Norge appeared first on SYSLA.

Det skriver Dagens Næringsliv. – Det er klart dette er en kjedelig situasjon for de 64 ansatte i Pipeline and Process Services (PPS)-avdelingen som er blir berørt av et eventuelt salg, sier Knut Nesland til DN. Han er hovedtillitsvalgt for Halliburtons fagforeningen Industri Energi og sitter også i selskapets styre. – Vi vet svært lite om hvem som eventuelt vil kjøpe oss. Det gjør det også vanskelig for oss å informere de ansatte. Det er mange spørsmål og få svar, sier Nesland til DN. Sist uke fikk de ansatte beskjed om at Halliburton Pipeline and Process Services (PPS) skal selges. Divisjonen opererer globalt og leverer et komplett spekter av drifts- og vedlikeholdstjenester knyttet til særlig trykktesting og rensing, såkalt flushing, av rørledninger. The post Halliburton selger Tananger-avdeling – 65 ansatte berørt appeared first on SYSLA.