I en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) er konklusjonen at utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år fram mot 2030 hvis målet skal nås. Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst Målet blir av mange forskere regnet som lite realistisk. CO2-utslippene fra verdens fossile energikilder har steget i over 150 år, og det siste tiåret har veksten vært på omtrent 1,5 prosent hvert år. UNEP erkjenner at det ikke er noe nå som tyder på at de globale klimautslippene vil begynne å falle i løpet av de neste årene. Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi – Hvis vi ikke raskt tar grep og sørger for svært betydelige kutt i de globale utslippene, vil vi ikke nå 1,5-gradersmålet, sier UNEP-sjef Inger Andersen.   Omfattende og umiddelbare tiltak for å trappe ned bruken av fossilt brennstoff ville vært nødvendig for redusere CO2-utslippene med 7,6 prosent hvert år. Les også: Gigantbank struper fossile investeringer Det eneste landet som har hatt et så bratt utslippsfall i nyere tid, er Sovjetunionen da unionen kollapset, skriver The Guardian. Selv om verdens land skulle nå sine egne nasjonale utslippsmål, går utviklingen så langt i retning av global oppvarming på over 3 grader, ifølge UNEP. Konsekvensene antas i så fall å bli «omfattende og destruktive». Hør Sysla-podkasten Det vi lever av om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien:   The post FN: CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år appeared first on SYSLA.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet varsler at bachelorprogrammet i petroleum- og prosessteknologi blir nedlagt fra og med høsten 2020. Årsaken er omstillingen i energibransjen, fra olje og gass til fornybar energi. De siste årene har søkertallene stupt, både til petroleumteknologi og geovitenskap. Fagene har tradisjonelt vært en inngangsport til petroleumsnæringen. Les også: Søkere til oljefag ved Universitetet i Stavanger stiger igjen I toppåret 2013 var det over 470 førsteprioritetssøkere til de to fagene. I år var det i underkant av 10 førsteprioritetssøkere til petroleumteknologi, og 35 til geovitenskap. – Det har vært et dramatisk fall, sier dekan Helge K. Dahle. Han påpeker at energibransjen er en av sektorene hvor det vil komme størst omstilling på grunn av klimaendringene. Les også: Aldri før har så mange søkt maritime utdanninger – Arbeidsmarkedet innenfor fornybar energi er økende, med større oppmerksomhet om vindkraft, hydrogen og karbonfangst og lagring. Det er store industrielle muligheter på dette området, sier Dahle. Han mener omleggingen av studiet er nødvendig fordi deler av dagens energinæring ikke vil eksistere når dagens studenter har kommet et godt stykke ut i karrieren. – Samtidig vil industrien på Sandsli bestå i mange år fremover, og de trenger geologer og teknologer for å drifte feltene. En av løsningene for UiB blir å tilby en femårig master i energi, som inkluderer både petroleumteknologi og dagens sivilingeniørprogram med hovedvekt på fornybar energi. – På den måten får vi en mer helhetlig energiutdanning med større bredde, sier dekanen. Hør Sysla-podkasten om rekruttering til oljebransjen, i lys av oljekrise og klimakrise, her:  The post UiB legger ned petroleumfag appeared first on SYSLA.

De 25 selskapene er oppført med negativ skatt, viser en oversikt fra Skatteetaten. – Dette er spesielt for oljeselskapene, forklarer skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding. – Et negativt beløp betyr at selskapene får utbetalt penger fra staten. Bakgrunnen for dette er to særegne refusjonsordninger for oljeselskaper, sier han. Les også: Petroleumsselskaper betalte 147 milliarder kroner i skatt Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2018 ble det utbetalt 3,4 milliarder kroner til 21 selskaper gjennom denne ordningen, opp 100 millioner kroner fra 2017. Les også: Dette er de tolv største produsentene på norsk sokkel Den andre særegne refusjonsordningen gjelder opphør av petroleumsvirksomhet. I 2018 fikk fire selskaper utbetalt til sammen 418 millioner kroner gjennom denne ordningen. Les også: Se oversikt: Dette er årets oljefunn Det var selskapet Wellesley Petroleum som fikk mest tilbake fra staten i 2018. Selskapet står oppført i skattelistene med null i inntekt og en negativ skatt på 997 millioner kroner. The post Negativ skatt for 25 oljeselskaper appeared first on SYSLA.

Det viser tall fra Skatteetaten. Alt i alt betalte de 23 selskapene 147 milliarder kroner i skatt i 2018, en økning på 53 milliarder kroner fra året i forveien. Årsaken til økningen er i hovedsak økte olje- og gasspriser, skriver Skatteetaten i en pressemelding. – De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332.000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 23 prosent pluss en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Den totale skattesatsen ligger dermed på 78 prosent. The post Petroleumsselskaper betalte 147 milliarder kroner i skatt appeared first on SYSLA.

Siden Equinor – da Statoil – gikk på børs i 2001, har selskapet satset hardt også i utlandet. Nå har analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier gått gjennom investeringene, skriver Dagens Næringsliv. Resultatene er ikke gode, mener han. Etter gjennomgang av børsmeldinger, kvartalsrapporter og årsrapporter kommer Olaisen fram til at satsingen internasjonalt har gått 35 milliarder i minus – rundt 245 milliarder kroner – hvis en ser på kontanter ut og inn. Og de samlede nedskrivningene er på 133 milliarder kroner. Ser en på samlede resultater etter skatt, summeres disse til 3,57 milliarder kroner. I samme periode har investeringene internasjonalt vært på rundt 800 milliarder kroner. Avkastningen er på 0,44 prosent. – Dette er så dårlige tall internasjonalt, og særlig i USA, at vi ikke vil at selskapet skal fortsette med disse investeringene, i alle fall på områder de ikke behersker. De må investere innenfor offshore som de kan, sier Olaisen til DN. Flere analytikere og Equinor-kjennere støtter Olaisens konklusjoner. Men selv er selskapet fornøyd – selv om internasjonal sjef Torgrim Reitan innrømmer at investeringer i olje og gass på land i USA ikke har vært gode. Han mener likevel at bildet er langt lysere enn analytikerne vil ha det til. – Uten å kommentere direkte på tallene fra analytikerne, vil en se at vi har hatt positiv avkastning og skapt verdi internasjonalt frem til nå, og det understøttes av at bokført verdi er høyere enn investeringer fratrukket inntjeningen så langt, sier Reitan til DN. Han mener at satsingen internasjonalt vil vise seg verdifull i årene som kommer. – Vi har sagt at 10 milliarder dollar skal betales tilbake fra den internasjonale virksomheten de neste tre årene. The post Equinor får stryk for milliardsatsinger i utlandet appeared first on SYSLA.

– Boringen gikk raskere enn planlagt, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall DEA til NTB. Han bekrefter at operasjonen nå er avsluttet, og at boreriggen West Hercules er på vei til neste oppdrag, som er å bore en CO2-brønn for Equinor. Les også: Wintershall Dea får grønt lys til omstridt leteboring Den tidlige avslutningen tyder ifølge bransjenettstedet Upstream på at det ikke ble gjort funn i den såkalte Toutatis-brønnen. Wintershall DEA vil ikke uttale seg om dette og viser til at det er Oljedirektoratets oppgave å gå ut med selve resultatet. Bellona-sjef Frederic Hauge er for sin del lettet over signalene om at den såkalte Toutatis-brønnen kan se ut til å ha vært tørr. Les også: Her borer «West Hercules» sin første brønn utenfor Lofoten – Jeg er utrolig glad i dag. Jeg har gått den siste måneden med et bilde av plattformen på den ene siden og Lofoten på den andre, og det er bare så feil, sier Hauge til NTB. – Nå må det bli stopp på tildeling av nye lisenser i dette området, sier han. Bellona har kjempet hardt mot leteboringen, som har funnet sted i sårbare områder ved Trænarevet like sør for Lofoten. Oljeboring i Lofoten var tema i Sysla-podkasten Det vi lever av i mai. Hør episoden her:   The post Boringen avsluttet ved Trænarevet appeared first on SYSLA.

Budene på oljeselskapet, som har virksomhet i Nordsjøen, var på mellom 1,2 og 2 milliarder dollar, skriver Reuters. Det var E24 som først omtalte saken. Budrunden ble avsluttet syvende november, og inkluderte bud fra Equinor, det Stavangerbaserte private equity-fondet Hitechvision, RockRose og Chrysaor, ifølge Reuters sine kilder. Les også: Equinor tar avgjørelse om Rosebank i løpet av 2022 Chrysaor skal ha hatt det høyeste budet på to milliarder, og ansees nå som ledende i prosessen. Eierne av Siccar Point tilbød å selge hele selskapet samlet, samt fem pakker med eiendeler i separate pakker. Hitecvision bød på en enkelt eiendel, mens Equinor bød på hele eller deler av selskapet, trolig sammen med det canadiske oljeselskapet Suncor Energy, sier Reuters’ kilder. Siccar Point kjøpte OMVs portefølje i 2017 for 870 millioner dollar, og ble med det en stor spiller i Nordsjøen. Selskapet skal ha rett under 600 millioner fat oljeekvivalenter i ressurser og reserver, skriver Reuters. Siccar Point eier blant annet 70 prosent av Cambo-feltet, samt henholdsvis 20 og ni prosent av Equinor-feltene Rosebank og Mariner. The post Equinor og Hitecvision byr på Siccar Point Energy appeared first on SYSLA.

Prosafe har levert anken, og vil fortsette å jobbe for å få en tillatelse til sammenslåingen i Norge, skriver selskapet i en melding mandag. I Storbritannia er saken kommet til fase to hos det britiske konkurransetilsynet, og selskapet venter å ha mer informasjon i løpet av første kvartal 2020. Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Konkurransetilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester. Les også: Varsler mulig stans av storfusjon – Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, uttalte konkurransedirektør Lars Sørgard i en melding da avslaget kom. Les også: Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder The post Prosafe anker avslag på sammenslåing appeared first on SYSLA.

Prosafe har levert anken, og vil fortsette å jobbe for å få en tillatelse til sammenslåingen i Norge, skriver selskapet i en melding mandag. I Storbritannia er saken kommet til fase to hos det britiske konkurransetilsynet, og selskapet venter å ha mer informasjon i løpet av første kvartal 2020. Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Konkurransetilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester. Les også: Varsler mulig stans av storfusjon – Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, uttalte konkurransedirektør Lars Sørgard i en melding da avslaget kom. Les også: Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder The post Prosafe anker avslag på sammenslåing appeared first on SYSLA.