Estensen kommer fra norske AS Norske Shell, hvor han har vært sjef for de norske feltene Shell driver.
Estensen har hovedfag i petroleuumsteknologi fra NTH, og en MBA fra NHH. Han startet sin karriere i Schlumberger, før han gikk til Shell i 1990. Hos Shell har han jobbet med Ormen Lange, Draugen, Knarr, Gaupe, og Nyhamna-basen. Nå er han klar for nye utfordringer.
I vår ble det kjent at Neptune Energy kjøper opp tyske VNGs norske virksomhet. Avtalen ble endelig bekreftet i forrige uke.
– Vi har akkurat fullført oppkjøpet av VNG Norge, og for Odin er dette et spennende tidspunkt å komme til Neptune og lede vår norske virksomhet inn i den neste fasen, sier konsernsjef Jim House i en pressemelding.
Anne Botne, som i dag er norgessjef i Neptune, blir i selskapet, og forsetter i hennes tidligere stilling som juridisk sjef.
Softwareselskapet Kongsberg Digital, en del av Kongsberg Gruppen, ser for seg at digital sikkerhet til sjøs kan generere et årlig milliardmarked i årene som kommer.
– Om fem år tror vi 30-40 prosent av den totale verdensflåten vil være digitalisert, slik at de vil være utsatt for mer avanserte cyberangrep, sier Vigleik Takle, kommersiell direktør hos Kongsberg Digital til Dagens Næringsliv, som først omtalte beregningen.
Overfor Sysla utdyper Takle hvordan skip i nær fremtid vil være mer utsatt for digitale angrep.
– Et skip i dag har mye data som genereres fra motor, generator, sensorer og annet utstyr. Ved å få tak i dem og ta beslutninger på bakgrunn av dem, kan man gjøre store besparelser på operasjonelle kostnader. Da kan man bedre ruten, trimme båten bedre og kjøre motoren på et bedre turtall for eksempelvis å komme akkurat tidsnok i havnen, og ikke ligge å brenne drivstoff, sier Takle.
Coscos kontorer i USA ble tidligere i år rammet av et cyberangrep. Foto: Cosco Shipping
– Digitalisering av båter handler om å samle og strukturere data, og så bruke disse dataene til å gjøre bedre operasjonelle beslutninger.
I «skyen» og på vei til rederiet på land, oppstår en risiko man til sjøs stort sett har vært skånet for: datatrusler.
Les også: Dette koster det å forsikre en supplybåt mot dataangrep
Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep
Mærsk opplevde i fjor dataangrepet Petya, som førte til tapt omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner. I sommer ble det kinesiske konteinerrederiet Cosco Shippings kontorer i USA rammet av et cyberangrep.
Når 90 prosent av verdenshandelen går til sjøs, er det ikke rart at det er et yndet mål, sier Takle.
– En ting er at man kan klusse til dataene, eller å sende ut såkalte løsepengervirus hvor datakriminelle krever penger for å gi kontrollen tilbake til de som eier dataene. Et annet aspekt handler om kontrollsystemet på skip, som etter dagens reglement ikke kan styres fra andre steder enn fra broen. Det er en økende trend å sende disse dataene til skyen for å kunne benytte seg av kraftigere modeller og mer prosesseringskraft. I et fremtidig scenario med autonome skip, vil det derimot være realiteten, sier han.
Maritim sektor ligger langt bak når det kommer til digitalisering, men det utgjør nødvendigvis ikke noen sikkerhetsrisiko, skal vi tro Takle. Kanskje faktisk stikk motsatt.
– Det er fortsatt en umoden bransje og maritim sektor ligger bakpå. Fordelen er at vi vet hvor de store risikoelementene ligger, og kan bygge inn sikkerheten når datasystemer settes opp.
Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater
Mer oppmerksomhet rundt datasikkerhet til sjøs
Stadig flere blir opptatt av datasikkerhet til sjøs. I forsikringsselskapet Allianz årlige risikorapport for skipsfart, pekte de på digitale trusler som en økende risikofaktor. Forsikringsmegler Anders Langeland Johannessen i Edge sa til Sysla i august at forsikringsmarkedet lenge har slitt med å angripe problemstillingen, da det til nå har vært et ukjent risikomoment.
– At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sa Johannessen.
Kongsberg Digital og KPMG har nå inngått et samarbeid for å gi skipsfarten kompetanse og sikkerhet for å håndtere en digital fremtid.
– Selv om vi har investert betydelige beløp i cybersikkerhet i vår digitale plattform for maritim sektor, ser vi at den største utfordringen per nå ligger hos ansatte hos våre kunder. Folk får en mail der det står «trykk her», og plutselig har du noen på innsiden, sier Takle.
Kontrakten er leveranser til såkalte brownfield-prosjekter (satellitter, utvidelser og ombygginger).
Aker Solutions skal gjøre service og oppgradering på flyterne (FPSO) på hvert felt. Dette inkluderer støtte for oppgraderinger for prosessering, kjemiske og marine støttesystemer og oppussing av aldrende rør og utstyr.
Selskapet skriver videre i pressemeldingen at kontrakten vil ta nytte av kompetansen som Aker Solutions har bygd opp i Angola.
Avtalen innebærer to leieperioder, der den første er på 45 dager pluss opsjoner, og starter snarest.
Den andre perioden er på 50 dager, og starter i februar 2019.
Fartøyet vil bli brukt til såkalt work-to-work-arbeid og som bolig for arbeiderne.
Med kontrakten har GC Rieber Shipping 92 prosent dekning på skipene sine i fjerde kvartal i år.
Med den nye avtalen har en rekke land forpliktet seg til å ikke begynne kommersielt fiske i området før bindende reguleringer er på plass. Området er på 2,8 millioner kvadratkilometer, omtrent like stort som Middelhavet.
Det drives ikke fiske i Polhavet i dag ettersom store deler er dekket av is mesteparten av eller hele året, men det ventes at ismengden vil bli betydelig mindre på sommerstid i tiårene som kommer.
– Avtalen er unik ved at den løser et problem før det oppstår, noe som er sjelden kost i internasjonalt samarbeid. Om fiskebestander vandrer inn i disse områdene i fremtiden, så er vi forberedt. Dette er føre-var-prinsippet i praksis, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
I tillegg til Norge har de andre kyststatene i havet rundt Nordpolen også skrevet under på avtalen: Russland, USA, Canada og Danmark/Grønland/Færøyene. Også fjernfiskeaktørene Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU har skrevet under.
Prosjektleder Sune Scheller i Greenpeace roser landene for avtalen, men sier til det danske nyhetsbyrået Ritzau at avtalen ikke bør stå alene.
– Det er viktig å inngå en slik avtale før fiskeindustrien rykker inn. Men det er også andre dyr i området som er avhengige av isen – isbjørner, hvaler og andre havpattedyr. De blir også presset av at isen smelter og burde også få beskyttelse i større grad, sier han.
Dersom bevilgningen går igjennom, vil havner kunne søke om tilskudd til følgende tre formål:
Havneinfrastruktur, som kaifront, fortøyningsplass, ramper, utfylling og automatiske fortøyningssystemer
Tilgangsinfrastruktur fra vei til sjø, som Smartgate og kommunikasjon mellom aktørene i havna
Mudring
Det er Teknisk Ukeblad som melder om budsjettposten, som samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i dag har presentert.
Mener 50 millioner er for lite
Regjeringen har tidligere fått kritikk for å øke CO2-avgiften, men redusere veibruksavgiften i forrige statsbudsjett. Administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at lasteskipet var den store taperen etter fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Han er glad for den nye bevilgningen, men mener at 50 millioner kroner er lite.
– Vi stiller i utgangspunktet positive til denne bevilgningen. Når havnene effektiviseres og båten bruker mindre tid i kai, vil transport til sjøs være mer kostnadseffektivt. Men skal man nå målene som regjeringen har satt for klimagassreduksjon fra transportsektoren, og overføring av gods fra vei til sjø, er 50 millioner kroner en dråpe i havet, sier Borge.
I tillegg etterlyser han føringer på infrastrukturen for å standardisere havnene, for ytterligere økning i effektivitet.
– Et typisk fartøy har gjerne en sideport, en kran og en roro-plattform, og når man bygger infrastruktur må det være et mål å få brukt alle pålessingsmuligheter for å redusere tiden i kai. Da får rederne som skal bygge eller kjøpe båter mer forutsigbarhet.
Bergen og Oslo vil søke
Nyheten blir tatt godt imot i Havne-Norge. Til TU sier Oslo Havn at de vil søke. Det vil også Bergen Havn.
– Vi er positive og synes dette er veldig bra. Alt som kan bidra til å få mer gods fra vei over til sjø er positivt. Vi kommer nok helt sikkert til å søke på midler, men vi vet jo ikke helt hva som ligger i dette enda, sier Astrid Tomassen, kommunikasjonsleder i Bergen Havn til Sysla.
Meldingen førte til at Hydro-aksjen falt med over 8 prosent på Oslo Børs onsdag formiddag.
Aluminiumsanlegget har produsert på halv maskin siden mars etter at brasilianske myndigheter påla konsernet å halvere produksjonen.
Hydro opplyser i en pressemelding onsdag morgen at påleggene hindrer Alunorte å bruke det nyeste deponiet for bauksittrester, som var under oppstart i februar, samt et nytt og moderne pressfilter.
Raffineriet har derfor måttet benytte en eldre og mindre effektiv teknologi. Det har ført til at det gamle deponiet nærmer seg slutten på levetiden raskere enn forventet.
Dette får også umiddelbar effekt på bauksittgruva Paragominas, som også stanser all produksjon. Både Alunorte og Paragominas har startet nedstengningsprosessen.
– Våre ansatte har jobbet hardt de siste sju månedene for å opprettholde trygg drift og bevare arbeidsplasser. Dette er en trist dag fordi vi har verdens mest avanserte teknologi tilgjengelig for å fortsette sikker drift, men som vi er forhindret fra å bruke. Det vil påvirke arbeidsplasser, lokalsamfunn, leverandører og kunder, sier John Thuestad, konserndirektør og leder for Hydros forretningsområde Bauksitt & Alumina.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Det betyr likevel ikke at prisene er lave: Årets september-pris er den fjerde høyeste siden år 2000. I tørre tall ble systemprisen for september i snitt 47,98 euro/MWt, og dette er altså markant høyere enn gjennomsnitt for september de siste 10 årene (34,7 euro/MWt).
Men sett i forhold til august i år, så faller prisen med 3,7 euro/MWt.
Stormfulle høyder
Det ble en stormfull værmåned, og både «Florence» fra orkansesongen i USA og stormen «Knud» bidro til fallet i strømprisen. Forbruket vårt er heller ikke veldig høyt i september, og med høy vindkraftproduksjon i hele Nord-Europa, så knekker strømprisen periodevis sammen.
For når vinden sammenfaller med såpass mye nedbør, blir det solgt mye billig «elvekraft». Den høye vannføringen i elvene bidrar igjen til at vintermagasinene stenges for produksjon, og dermed står fyllingsgraden i magasinene stille. Pluss på med mye nedbør i fjellet, og vi ender
opp med en forbedring av magasinsituasjonen – i en tid på året der magasinene tradisjonelt øker lite.
Dobbelt så mye nedbørsenergi
For Norges del kom det faktisk dobbelt så mye nedbørsenergi som normalt i september. Ha i bakhodet at september normalt sett er en nedbørsrik måned, og vi ser at det fryktede scenariet med en tørr høst nå er nesten avblåst.
Siden det fram til nå har vært tørt vær siden februar, var magasinene ikke på sitt høyeste da vi gikk inn i september – slik de vanligvis er. Det betyr at det var bra med plass i magasinene til å ta imot alt regnvannet, og vannkraftsystemet er nå ganske nær å være i balanse.
Ser vi ut over Nordens grenser, noterer vi oss at strømprisen i disse dager er usedvanlig høy. Det er mange år siden vi så slike nivåer, for eksempel i det tyske markedet.
Årsaken til dette er sammensatt, men flere utfall av kjernekraft i Europa og frykt for flere slike stans i kjernekraftleveransen utover høsten betyr nå mye for prisingen.
Har Einar Aas saken påvirket september-prisen?
Svaret på det er nei. Den nordiske systemprisen er bestemt av helt konkrete fysiske forhold, som vind, vannføring, forbruk og utenlandske priser.
Einar Aas var aktiv i det som kalles det finansielle kraftmarkedet, der aktører kan overlate prisrisiko til hverandre.
Dette er ikke det samme som spotmarkedet for strøm, der prisene fastsettes, og Aas-saken påvirket derfor ikke september-prisene her.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Statkraft har hatt som mål å opparbeide seg en større portefølje, der ambisjonen er å ha 6.000 MW vindkraft innen 2025.
Med oppkjøpet av vindkraftvirksomheten til Element Power Group i Irland og Storbritannia, får de 1550 nye MW inn i selskapets vindprosjekter. 1300 av disse er i Irland.
Transkasjonene ble gjennomført i dag, 2. oktober. The Times meldte om samtalene i helgen.
Det er i avisen Klassekampen den danske politikeren kaster seg inn i den norske debatten.
Regjeringen i Norge vil endre reglene slik at Color Line kan flagge Kiel-fergene sine i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Dette kan koste 700 sjøfolk jobben, ettersom det å flagge skip i NIS åpner for billigere, utenlandsk arbeidskraft.
Les også: Derfor krangler Røe Isaksen og sjømannsorganisasjonene om et flagg
I leserinnlegget i Klassekampen skriver Magnus Heuniche og medforfatter Geir Pollestad (Sp) at regelendringen vil ødelegge for hele Norden.
– Flere og flere aktører i Norden frykter nå en dominoeffekt ved en norsk beslutning som vil ødelegge det som frem til i dag har vært et godt arbeidsmarked med nordiske lønns- og arbeidsbetingelser, skriver politikeren fra Socialdemokratiet, Arbeiderpartiets danske søsterparti.
Han peker på at både Fjord Line, DFDS, og fagforeninger i hele Norden er uenige i beslutningen. Danske og svenske fagforeninger har tidligere reist til Oslo for å demonstrere mot vedtaket.
– I denne saken bør statsråden og den norske regjeringen legge prestisjen til side og følge en god norsk fjellvettregel, «vend i tide – det er ingen skam å snu».
Les også: Frykter at 700 sjøfolk ofres for å få statsbudsjettet til å gå opp
Debatten har pågått i hele år, og det er ventet at regjeringens innstilling kommer i statsbudsjettet, som legges frem kommende mandag.
