Mærsk Reacher vil fungere som boligrigg i første omgang, men opsjon på å brukes til plugging og forlating (P&A) de siste seks månedene av den to-årige kontrakten.
Som boligrigg har den en kapasitet på 85 personer om bord.
Oppdraget er på Valhall øst.
Det er forventet at riggen skal operere fra oktober, skriver Mærsk Drilling i en pressemelding.
På nåværende tidspunkt ligger Mærsk Reacher i opplag i Invergordon Skottland.
Test ut vår nye betatjeneste riggdata. Her kan du få oversikt over alle riggene på norsk sokkel.
Mærsk Drilling og Aker BP inngikk i fjor en allianseavtale, som skulle sørge for kontinuerlig forbedring og at alliansene skal skape større verdier for alle.
Transaksjonen gikk gjennom i dag, skriver Akva Group i en børsmelding.
Intensjonen om oppkjøpet ble kjent 15. mai. Kjøpesummen var rapportert til 750 millioner kroner, hvorav 70 prosent av summen gjøres opp ved utstedelse av 7,5 millioner Akva-aksjer til selger Egersund Group. Dette er basert på en aksjekurs på 70 kroner per aksje. De siste 30 prosentene av summen skulle overføres til Egersund Group.
Med kjøpet håper Akva Group å legge til nøter og fortøyninger i sin portefølje.
Det melder Reach Subsea i en børsmelding torsdag.
Rammeavtalen er call-off-basert, som betyr at Reach Subsea kan kontaktes ved behov. Dette gjelder for tjenester i Nordsjøen. Detaljene i avtalen er konfidensielle, heter det i pressemeldingen.
Slike rammeavtaler er vanlig å inngå for å sikre fortgang i anbudsprosesser. Rammeavtaler sikrer derimot ikke arbeid for leverandøren.
Reach Subsea er et Haugesund-basert selskap som leverer tjenester og utstyr for subsea-operasjoner.
Etter den tragiske hendelsen i Hirtshals, hvor flytedokken fiskebåten Hardhaus stod i veltet, bekreftet rederiet at båten ville miste høstens sild- og makrellfiske.
Nå har Hardhaus-rederiet fra Austevoll fått løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene fra båten Hardhaus til båten Harvest.
– Vi har søkt Fiskeridirektoratet om løyve etter havarikvoteordningen, og fått det løyvet i dag, sier Inge Møgster i rederiet til Sysla.
Flytedokken. Foto: Bente Poder/Nordjyske
I praksis betyr det at Harvest skal fiske Hardhaus-båtens kvoter for sild og makrell. Harvest hadde tid til overs i høst, men vil nå få det langt mer travelt.
– Det er god kapasitet på disse båtene, og jeg har tro på at dette skal gå bra, sier Møgster.
Håper å minske økonomisk tap
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
Mannskap fra Hardhaus og Harvest vil vekselvis skifte på å være på sjøen. I tillegg vil noe nøkkelmannskap fra Harvest holde stand på båten.
Møgster håper nå at det økonomiske tapet de la an til å gå på, vil begrenses.
– Vi håper å minimere tapet så mye vi kan. Å få løyvet på plass er en viktig brikke i det. Vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Møgster.
Harvest er et rignotfartøy og pelagisk tråler, som ble levert av Fitjar mekaniske verksted i 2014. Båten er 67 meter lang, og 14,8 meter bred.
Skader for millioner
BT besøkte Hardhaus i går, og skrev at båten har skader for flere titalls millioner kroner.
Skadene oppstod etter at flytedokken den stod i fikk slagside natt til fredag 17. august.
Sjøvann trakk inn i maskineriet. Båten lå i dokken uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold.
Flytedokken startet å krenge mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen, viser webkameraet fra havnen. Skjermdump: Hirtshals havn
Brunvoll betegner kontrakten som “stor”, men oppgir ikke kontraktsummen.
Skipet, som fortsatt det prosaiske navnet “nybygg 314” ved Ulstein Verft, skal være levert til Nexans Subsea Operations i 2021. Skipet er av typen ST-297 CLV, designet av Skipsteknisk i Ålesund.
Leveransen består av tre såkalte Azimuth fremdriftstrhrustere, to tunnelthrustere og en opptrekkbar azimuth thruster. Thurstere er sidepropeller på båter, og er vridbare som kan kjøres med variabelt turtall. Slik kan skipet kjøre med lavere støy og vibrasjonsnivå om bord og samtidig redusere energiforbruket sitt, heter det i pressemeldingen. Kontrakten fordrer helt nye produkter for Brunvoll.
Det 150 meter skipet skal med denne pakken kunne ligge på DP3 i ekstreme værforhold, skriver Brunvoll i pressemeldingen.
Dagens nyhetsbrev
Krantz-Underland møtte tirsdag 600 Equinor-leverandører på selskapets leverandørdag på oljekonferansen ONS.
Hun har nylig fått ansvaret for anskaffelser i oljeselskapet som i fjor kjøpte varer og tjenester for 144 milliarder kroner.
I denne Oilcast-episoden forklarer hun hva de ser etter i leverandører.
– Vi kan jobbe med mange leverandører. Vår strategi heter «alltid sikker, høy verdi og lav karbon». For oss viktig å ha leverandører som er interessert i å levere etter den strategien, sier Peggy Krantz-Undeland, den nye anskaffelsesdirektøren i Equinor.
I tillegg har de spesifikke krav angående finansiell soliditet, sikkerhetsresultater og at leverandørene må være registrert i deres database.
Hør hele Oilcast-episoden her:
Podcast link
I de siste årenes nedtur har flere leverandører sagt at de blir presset hardt for å levere til lave kostnader. Krantz-Underland sier til Sysla at hun håper at leverandørene nå ikke føler seg presset, men sier likevel at leverandørene har et ansvar for å være konkurransedyktige.
– Det finnes sikkert eksempler på at vi ikke har gjort jobben vår på en ordentlig måte, men vi ønsker å være en åpen, tilgjengelig og lydhør aktør. Vi er avhengige av leverandører som går med svarte tall over tid.
– Har Equinor et ansvar for at leverandørene har greie marginer og en sunn økonomi?
– Ja, men jeg tenker også at leverandørene har et ansvar for å jobbe med kontinuerlig forbedring. Det er et av budskapene vi har hatt i dag, sier Krantz-Underland.
Få også med deg disse sakene:
Equinor vil investere 125 milliarder i Brasil frem mot 2030.
Av de 3000 brønnene Equinor vil bore de neste tiårene, må de fleste – per nå – bli på eksisterende installasjoner, ifølge norgessjef Arne Sigve Nylund.
Odfjell Drilling øker omsetningen, men faller litt i driftsmargin i andre kvartal. De har også sikret finansiering for den bestilte riggen Deepsea Nordkapp.
Se oversikten: Så mye skal oljeselskapene legge i grønne bransjer.
Interwell og Tomax er vinnere av de to innovasjonsprisene som ble delt ut under oljemessen ONS i Stavanger. Interwell har utviklet en ny metode for permanent nedstenging av brønner. (Aftenbladet)
Saudi-Arabias statlige oljegigant Saudi Aramco er hovedsponsor for oljemessen ONS i Stavanger, der det offisielle Norge er sterkt representert. Samfunnsdebattant kaller det en skam. (E24)
Flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
Hovedmotoren har stått under vann og båten kan ikke lenger gå for egen maskin.
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
– Fiskebåten var nær totalhavari, forteller Geir Møgster til Bergens Tidende. Han er medeier i rederiet Hardhaus AS som driver to fiskebåter.
Et sørgelig syn
Møgster har reist til den danske ferge- og fiskerihavnen der «Hardhaus» ligger med slagside.
For snart to uker siden veltet den inne i flytedokken. Sist uke ble den trukket ut av dokken.
Nå står den mangeårige fiskeskipperen på dekket og ser nærmere på skadene.
Det er et sørgelig syn. Masten er knekt rett av. Det er dype kutt i førerhuset etter å ha truffet veggen inne i dokken. Båten har krenget så kraftig at den ene siden har kommet under vann.
Les også: Hardhaus er ute av dokka
Masten er knekt rett av. Foto: Eirik Brekke
Sjøen har stått halvannen meter over ripen, og vannet har også fosset inn gjennom de åpne ventilene.
– Situasjonen var svært alvorlig. Det er utrolig at slikt kan skje når båten står i dokk. Vi trodde vi kunne slappe av da båten var trukket opp fra sjøen og sto under tak. Slik er det altså ikke, sier Møgster.
Slo full alarm
Det var maskinsjef Nils Terje Melingen som kom først til dokken tidlig om morgenen og oppdaget det som hadde skjedd. Da slo han full alarm.
MS «Hardhaus» var til rutinemessig vedlikehold i Hirtshals, og verftet hadde plassert fiskebåten i flytedokken som ligger midt i den store havnen.
Flytedokken. Foto: Bente Poder/Nordjyske
Les også: – Nå handler alt om å redde Hardhaus
Melingen står på kaien og diskuterer hendelsen med danske kolleger.
– Når man har jobbet i mange år på samme båt, er det en tung opplevelse å finne båten slik jeg gjorde. Det var mange følelser, sier Melingen.
Verftet i Hirtshals driver nå ryddearbeid på fiskebåten. Reparasjonen av «Hardhaus» skal ut på anbud. Hvor omfattende skadene viser seg å være, er ikke klart ennå, men Geir Møgster slår fast at de er store.
Flytedokken startet å krenge mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen, viser webkameraet fra havnen. Skjermdump: Hirtshals havn
Mister sild- og makrellfiske
Det som er like alvorlig for rederiet, er at fiskebåten har kvoter på sild og makrell som skulle vært fisket denne høsten. Dette fisket går de glipp av.
Møgster mener verftet i Danmark har håndtert hendelsen på en god måte, og gjør sitt for å løse problemene.
«Hardhaus» er nå trukket ut av flytedokken, som er den grå bygningen foran skipet på bildet. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
Les også: Her krenger flytedokken med den norske fiskebåten inni
Årsaken til hendelsen kan være at dokken mistet balansen på grunn av lekkasjer.
– Men nå er det forsikringsselskapene som har overtatt saken, og de som må finne løsninger for hvem som skal betale for skadene, sier Møgster.
– Har dere regner på hvor mye dere taper på hendelsen?
– Nei, det er best ikke å regne på slikt. Det er også avhengig av hvordan det går med vår andre fiskebåt, og om den klarer å fiske de kvotene vi har. Den får en travel høst, og det er jo ikke sikkert den vil rekke over alt, sier Møgster.
Maskinist Nils Terje Melingen fant dokken med slagside. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
Ny båt under bygging
Rederiet Hardaus har en ny fiskebåt under bygging i Tyrkia som skal stå ferdig i 2020. Meningen er at «Hardhaus» som ble bygget i 2003 skal selges, til fordel for den nye båten.
Konsernet Hardhaus består av fiskebåtene Hardhaus AS og Hardhaus Eigedom AS. Hardhaus AS eier og driver fiskebåtene «Hardhaus» og «Harvest».
Rederiet har hatt mange gode år med høye inntekter fra fiskerivirksomheten.
«Hardhaus» til kai i Hirtshals. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
I fjor falt inntektene fra fisket med 20 millioner kroner – fra rundt 149 millioner kroner i 2016 til rundt 128 millioner kroner i 2017.
Dårligere priser på sild og kolmule/tobis får skylden for nedgangen i inntektene.
Tirsdag la Equinors konserndirektør på norsk sokkel Arne Sigve Nylund fram konkrete tall og planer for hvordan selskapet skulle «fornye» norsk sokkel. I framtiden inngår et scenario konserndirektør Nylund helst skulle vært foruten: Mangelen på et stort prosjekt.
– Vi har, som Aftenbladet indikerer, mulighet for tilknytning til eksisterende infrastruktur, men store greenfield-prosjekter mangler, og det er en utfordring fordi vi må tilpasse oss. Vi må ha en aktiv letetilnærming slik at vi kan finne mer og utvikle nye felt – og forhåpentligvis har vi noe etter 2022 også. Men det tar omtrent ti år fra funn til produksjon, så det haster, sier Nylund til Stavanger Aftenblad.
Greenfield-prosjekt betyr nye prosjekt som ikke har begrensninger knyttet til tidligere arbeid (red.anm).
Vil forlenge levetiden til 20 installasjoner
Equinor legger opp til en forlengelse av levetiden for minst 20 felt, og vil sette opp boretempoet betraktelig. De neste tiårene planlegger selskapet å bore opp mot 3000 produksjons- og letebrønner – nesten like mange som Equinor har boret siden starten for nær 50 år siden. Målet om en utvinningsgrad på 60 til 85 prosent er nesten det dobbelte av en gjennomsnittlig global utvinningsgrad, ifølge selskapet.
Nyland vil ikke gå ut med de konkrete tallene på investeringer i eksisterende installasjoner, men sier det er snakk om et betydelig beløp.
– Det er klart at det ligger i sakens natur at det krever ombygging, modifikasjoner og utbytter av utstyr. Men igjen, det gir aktivitet og verdiskapning i mange tiår framover, sider Nylund.
I en situasjon der Equinor desperat leter etter store prosjekter, kunne oljeboring i Lofoten, Vesterålen eller Senja blitt en kjærkommen, men kontroversiell mulighet. Det kan imidlertid se ut til at det går mot nei fra Arbeiderpartiet (Ap) på landsmøtet neste år, etter at først Lofoten Ap og så Rogaland Ap tidligere denne måneden indikerte at de har gitt opp håpet om oljeboring i de sårbare områdene. Nylund vil ikke kommentere om han fortsatt har håp for en konsekvensutredning eller ikke.
– Vi mener at å gjennomføre en konsekvensutredning i Lofoten-området er den beste tilnærmingen for å gjennomføre beslutninger basert på kunnskap. Vi er klar over den politiske diskusjonen, den har vi respekt for, og vi går ikke inn for å promotere en oljeboring før det er gjennomført en skikkelig konsekvensutredning.
Vil fortsette effektiviseringen
Til tross for flere år med kostnadskutt og en svært lav break-even pris på mange av feltene, er effektiviseringen ikke over i Equinor.
– Vi ser at vi må forbedre oss ytterligere når det gjelder brønnkostnader. Vi må fortsette i det samme sporet som vi er på nå, og skape et enda mer forutsigbart aktivitetsnivå sammen med leverandørene våre. Da må vi samarbeide og spørre oss selv hvordan vi kan produsere med lavest mulig pris på en så sikker og effektiv måte som mulig, sa Nylund på en pressekonferanse tirsdag, og fikk støtte fra Tim Dodson, konserndirektør for leting:
– Vi er fortsatt sensitive for oljeprisfall. Det vi har gjort så langt for å effektivisere, er ingen grunn til ikke å fortsette å kutte kostnader, ifølge Dodson.
Her er de konkrete planene Equinor legger for norsk sokkel fram mot 2030:
Selskapet vil bore opp mot 3000 brønner de neste tiårene
Forlenge levetiden til over 20 installasjoner
Bore 20 til 30 letebrønner årlig og aktivt lete etter gass
Utrede havvind og elektrifisering for å redusere klimagassutslipp
Øke tempoet i digitalisering og bruk av ny teknologi
Styrke og fornye kompetansen.
Riggselskapets omsetning i andre kvartal øker til 175 millioner dollar, opp 10 millioner dollar fra samme periode i fjor. Driftsresultatet (EBITDA) ender på 66 millioner dollar, noe som er en nedgang fra 72 millioner dollar i andre kvartal i fjor.
EBITDA-marginen faller dermed fra 44 prosent til 38 prosent.
Resultat før skatt ender på 7 millioner dollar, mot 11 millioner dollar fra samme periode i fjor. Ingen utbytte blir betalt til aksjonærene i selskapet.
I kvartalsrapporten melder gruppen om en ordrereserve på 2,7 milliarder dollar.
Det gjør at selskapet er på riggjakt, slik Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh til Sysla tidligere i august. Selskapet har klart å holde sine rigger i drift, og trenger mer kapasitet. I april kjøpte de riggen Deepsea Nordkapp, som ifølge kvartalsrapporten blir levert i første kvartal 2019.
Samtidig har de økt arbeidsstokken fra 2.211 ved utgangen av 2017 til 2.365 ved utgangen av første halvår.
