10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Dagens nyhetsbrev
Krantz-Underland møtte tirsdag 600 Equinor-leverandører på selskapets leverandørdag på oljekonferansen ONS.
Hun har nylig fått ansvaret for anskaffelser i oljeselskapet som i fjor kjøpte varer og tjenester for 144 milliarder kroner.
I denne Oilcast-episoden forklarer hun hva de ser etter i leverandører.
– Vi kan jobbe med mange leverandører. Vår strategi heter «alltid sikker, høy verdi og lav karbon». For oss viktig å ha leverandører som er interessert i å levere etter den strategien, sier Peggy Krantz-Undeland, den nye anskaffelsesdirektøren i Equinor.
I tillegg har de spesifikke krav angående finansiell soliditet, sikkerhetsresultater og at leverandørene må være registrert i deres database.
Hør hele Oilcast-episoden her:
Podcast link
I de siste årenes nedtur har flere leverandører sagt at de blir presset hardt for å levere til lave kostnader. Krantz-Underland sier til Sysla at hun håper at leverandørene nå ikke føler seg presset, men sier likevel at leverandørene har et ansvar for å være konkurransedyktige.
– Det finnes sikkert eksempler på at vi ikke har gjort jobben vår på en ordentlig måte, men vi ønsker å være en åpen, tilgjengelig og lydhør aktør. Vi er avhengige av leverandører som går med svarte tall over tid.
– Har Equinor et ansvar for at leverandørene har greie marginer og en sunn økonomi?
– Ja, men jeg tenker også at leverandørene har et ansvar for å jobbe med kontinuerlig forbedring. Det er et av budskapene vi har hatt i dag, sier Krantz-Underland.
Få også med deg disse sakene:
Equinor vil investere 125 milliarder i Brasil frem mot 2030.
Av de 3000 brønnene Equinor vil bore de neste tiårene, må de fleste – per nå – bli på eksisterende installasjoner, ifølge norgessjef Arne Sigve Nylund.
Odfjell Drilling øker omsetningen, men faller litt i driftsmargin i andre kvartal. De har også sikret finansiering for den bestilte riggen Deepsea Nordkapp.
Se oversikten: Så mye skal oljeselskapene legge i grønne bransjer.
Interwell og Tomax er vinnere av de to innovasjonsprisene som ble delt ut under oljemessen ONS i Stavanger. Interwell har utviklet en ny metode for permanent nedstenging av brønner. (Aftenbladet)
Saudi-Arabias statlige oljegigant Saudi Aramco er hovedsponsor for oljemessen ONS i Stavanger, der det offisielle Norge er sterkt representert. Samfunnsdebattant kaller det en skam. (E24)
Selv har hun vært oljedronningen i Bergen i en årrekke, og har 14 år bak seg i Equinors konsernledelse. Nå griper hun fatt på en ny utfordring, nemlig den etter hvert så prestisjefulle jobben som Equinors utsendte til Brasil.
– Det er ikke for ingenting at jeg har sagt ja til en slik utfordring. Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor.
Oppfordrer leverandører til å se til Brasil
Hun talte til de 104 påmeldte bedriftene på de såkalte leverandørdagene til Equinor. I fjor betalte oljeselskapet 144 milliarder kroner til sine leverandører, og flere av dem satt lutter øre da Øvrum fortalte om Equinors aktivitetsnivå fremover.
– Jeg anmoder leverandørene til å gå i kompaniskap med andre, etablere seg i Brasil eller sette i gang prosjekter med de større aktørene, sier Øvrum.
Equinor holder på med en rekke prosjekter, både i Norge og utlandet, og Øvrum trakk naturlig nok frem sitt kommende hjemland Brasil som et satsningsområde. 15. oktober begynner hun som Equinors Brasil-direktør, og 1. januar flytter hun selv til kaffelandet for å styre sjappen og lære seg portugisisk.
Margareth Øvrum taler på Equinors leverandørdager, arrangert i samarbeid med Bergen Næringsråd. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Nytter ikke å bare være i Norge
Overfor Sysla utdyper hun oppfordringen sin:
– Det er viktig for norsk leverandørindustri å innse at de jobber i et globalt marked. Det nytter ikke bare å være i Norge fremover. Det er mye aktivitet, men ikke de store Sverdrup- eller Castberg-feltene fremover. De må tenke at er de konkurransedyktige her, hvorfor ikke andre steder?
– Må leverandørene forandre seg?
– Jeg tror at de må lære seg det brasilianske markedet, der det sikkert er noe forskjellig fra Norge. Det tar nok tid å bli kjent og forstå hvordan det fungerer, men det er bare å begynne å jobbe med det. Jeg tror de har alle mulige forutsetninger, der norske leverandører spesielt er god på teknologi, og det trenger de i Brasil.
– Må de bli større?
– Man kan gå ulike retninger. I noen nisjesaker kan man klare seg selv, fordi nisjeprodukter selges over alt. Men i andre segmenter kan det å gå sammen med større leverandører være nyttig, sier Øvrum.
Slik får du jobb i Brasil
Brasil er det nest viktigste landet for eksport for norske leverandører. Leverandørene omsatte for 19 milliarder kroner i landet i 2016, noe som kom frem i en rapport fra Rystad Energy i fjor høst. Landet har flere store olje- og gassfelter, deriblant Peregrino, Roncador og planlagte Carcara og B-M-C33.
Noen av de nye leteblokkene i Brasil som Equinor vant i juni.
Likevel er det ikke bare-bare å begynne med leveranser til Brasil. Eksempelvis har norske offshorerederier blitt blokkert fra landet, fordi skipene ikke har brasiliansk flagg. I leverandørindustrien er det for så vidt ikke et krav til at leverandørbedrifter må være brasilianske, men det kan være krav til lokalt innhold, sier Mauro Andrade, som jobber med internasjonal verdikjede for Equinor.
Andrade er selv brasilianer, og ble ansatt for ni år siden, da Equinor så på Brasil som et spennende marked som en gang kunne bli verdifullt for selskapet.
– Vi som operatører må følge krav til lokalt innhold. Vi kan importere varer, men la oss si at kravet til lokalt innhold er 40 prosent, må vi balansere hva vi skal importere, og hva som kan kjøpes lokalt, sier Andrade.
Les også: Krever 90 prosent lokalt innhold
I tillegg er det ofte høye skattesatser på både service og utstyr, sier Andrade.
– Det er tre måter norske leverandører kan skaffe seg kunder i Brasil, begynner Andrade, og lister opp:
Være i Norge, og eksportere varer og tjenester. Det er fullt mulig, men man får en konkurranseulempe ved at tollen kommer oppå kostnaden.
Opprette en filial i Brasil, og kunne levere tjenester til Brasil med brasiliansk visum. Varer vil dog stadig måtte importeres.
Opprette en filial med tilhørende produksjonslokale i Brasil. Slik unngår man tollen, og oppfyller de brasilianske myndighetenes krav til lokal verdiskaping.
Det er selvsagt mulig å komplisere dette ytterligere. Hvis en leverandør eksempelvis skal utvikle en subsea-manifold til brasiliansk sokkel i Norge, men gjøre de siste modifikasjonene i Brasil, vil det utregnes en prosentandel som overføres til «Brasil-kvoten», basert på hvor store verdier som tilføres til det brasilianske samfunnet.
– Hvis du importerer en del og alt du gjør i Brasil er kvalitetstesting, vil kun prosentandelen av verdien som tillegges i Brasil, kvalifisere som lokalt innhold, sier han.
– Norsk leverandørindustri har vært en betydelig forutsetning for det forbedrings- og effektiviseringsarbeidet som er gjort de siste årene. Tiltakene som er gjort, viser at norske leverandører er konkurransedyktige, spesielt på de viktigste faktorene som tid og kvalitet, sier styreleder Jan T. Narvestad i bransjeorganisasjonen Norsk Industri Rogaland til Aftenbladet.
– Vi forventer framover at norske leverandører får en betydelig del av kontraktene for nye prosjekt som kommer på norsk sokkel.
Narvestad er også direktør ved Rosenberg WorleyParsons. Her kan han for tiden se at arbeidet med Johan Sverdrup-kontrakten om levering av tre gangbroer og to flammetårn for Statoil, går framover.
I den store Rosenberghallen ruver den ene av gangbroene som nå nærmer seg ferdigstillelse. Utenfor hallen ligger et flammetårn på over 100 meter klart, mens enda en gangbro er reist like bortenfor.
Rosenberg-direktøren kan slå fast at arbeidet leveres på tid og kvalitet. Selvsagt. Norsk leverandørindustris slagord.
Statoil la onsdag morgen fram et årsresultat på 97 millioner kroner. Statoil har kuttet betydelig de siste årene. Bare i 2017 gjorde Statoil-sjef Eldar Sætre 1,3 milliarder i kutt, eller kostnadsforbedringer. Med det har Statoil i gjennomsnitt oppnådd årlige effektiviseringsgevinster på 4,5 milliarder dollar fra 2013.
Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål
Det oppmuntrende resultatet som Statoil la fram onsdag, skyldes dels den store effektiviseringsprosessen og kuttene Statoil har gjort de siste årene, men også en jevnt over høyere oljepris.
– Dette er veldig bra og viser at bransjen er på full vei oppover igjen. For leverandørene er også dette positivt. Mange leverandører begynner å se lysere tider, spesielt de store, men blant de små vil det nok gå noe tid før situasjonen normaliseres, sier Narvestad vel vitende om navet og signaleffekten Statoil har i norsk oljeindustri.
Han sier det ikke er til å stikke under en stol at de siste årene har vært svært tøffe for hele bransjen. Derfor er det ekstra gledelig at Statoil har kommet gjennom nedturen i oljeprisen og forsterket sin driftsmodell. Samtidig påpeker han at både rigg- og fartøybransjen fortsatt sliter med utfordringer og trenger mer å gjøre.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
To år har gått siden K. Lund Offshore tapte kampen om en kontrakt på Statoils Johan Sverdrup-felt i Nordsjøen. Selskapet måtte permittere, og senere si opp 30 ansatte.
Fakta
K. LUND OFFSHORE
Er sammen med Maskin K. Lund en del av K. Lund Gruppen
Etablert i 2000
Leverer kompressorer til offshoremarkedet
Hovedkontor på Sola, har også avdeling i Brasil
40 ansatte
Eies av daglig leder i selskapet, Gaute Jørpeland
– Hvordan kan en være glad for å tape en så betydelig kontrakt?
– Jeg skjønner at folk blir overrasket av utsagnet mitt. Men sannheten er at vi ble tvunget til å skjerpe oss på en rekke områder. Hadde vi vunnet ville vi fortsatt i den gamle tralten, mens markedet har endret seg dramatisk. Vi ville sannsynligvis ikke gjort den omstillingen vi har gjort i dag, og som jeg mener sikrer vår eksistens i tiden fremover, sier daglig leder og eier av K. Lund Offshore, Gaute Jørpeland, og legger til:
– Selvsagt er det ikke bra med tanke på de som måtte gå. Men nå har vi bygget en organisasjon som er mye mer effektiv. Vi kan klare å holde den bemanningen vi har i dag. Driftens eksistens har blitt mer solid.
Sikret seg rammeavtale
I dag er det god plass i verkstedet til K. Lund Offshore på Sola. For tre år siden var det nesten alltid fullt.
Jørpeland viser frem en kompressor som skal leveres til Dvalin-feltet.
– Det er skremmende å tenke på hvor mye som har skjedd de siste to til tre årene. Her gjelder det å henge med i svingene, samtidig som en tenker nytt.
Et halvt år etter Johan Sverdrup-kontrakten var tildelt, inngikk selskapet en rammeavtale med Statoil. Avtalen går over 20 år, og dekker både nye kompressorer samt service og vedlikehold.
– Denne kontrakten er svært viktig for oss, både fordi den er langvarig og fordi den dekker flere områder av virksomheten vår. Vi har fokusert på standardisering de siste årene, og gjennom rammeavtalen har vi fått direktekontakt inn i Statoil, noe vi setter pris på
Første kompressor til Gullfaks
Maskin K. Lund er opphavet til K. Lund Offshore, og går tilbake til 1898. Jørpeland ble ansatt i selskapet i 1977. I 2000 kom daværende eier og spurte om han ville kjøpe offshoreavdelingen. I dag eier han hundre prosent i selskapet, samt 55 prosent i Maskin K. Lund.
De første kompressorpakkene leverte selskapet til Gullfaks på 80-tallet. Siden det har de levert hundrevis av kompressorer til ulike installasjoner. Produksjonen skjer i hallen på Sola.
– Vi kjøper komponenter fra 60 underleverandører. Rørsystemer og rammer konstrueres og skrus sammen her, det samme gjelder design.
Ser til andre markeder
Fra 2014 til 2015 falt selskapets inntekter fra nærmere 275 millioner kroner til rundt 85 millioner. I 2014 hadde K. Lund Offshore et driftsresultat på 33 millioner kroner, mens de to siste årene har gått i underskudd med henholdsvis minus 15 millioner i 2015 og minus 10 millioner i 2016.
Hovedsakelig har selskapet levert til norsk og britisk sokkel. Men K. Lund Offshore har også kunder i land som Russland, Australia, og Kasakhstan, i tillegg til egen avdeling i Brasil med 12 ansatte.
Oljekrisen har gjort at de også har giret opp i andre markeder.
– Vi har serviceoppdrag på landbasert industri som. Blant annet har vi inngått kontrakt med Sør-Norge Aluminium. Tidligere solgte vi ikke til den type industri, men nå satser vi i flere segmenter. I tillegg er vi mer aktive internasjonalt.
Mindre på norsk sokkel
Jørpeland ønsker å være mindre avhengig av norsk sokkel fremover. Å være en del av den bratte oljenedturen, mener han best kan beskrives som risikosport.
– Vi ser en økning i eksport, mens det nærmest har vært bråstopp på norsk sokkel. Da må vi tenke alternativt. K. Lund Offshore satser også på videreutvikling av eksisterende teknologi, og har investert rundt syv millioner kroner de siste to årene. Det er investeringer som har gjort at vi kan beholde ansatte.
Tirsdag samlet Statoil leverandørindustrien i Stavanger. Tema var forventninger og muligheter i årene fremover, samt en oppsummering av tiltakene som er gjort innen standardisering og kostnadsreduksjoner.
– Vi jobber fortsatt knallhardt med forbedringer, og for å opprettholde den store kompetansen som er i industrien. Statoil har rekordhøy aktivitet i Norge i dag. Aldri før er det gjennomført så mange tungløft og installasjoner på så kort tid før. For å sette ting i perspektiv: Én dags produksjon på Gina Krog gir pengene vi trenger for å drifte to skoler i Norge i to år, sa Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil under leverandørsamlingen.
Mye på gang
Øvrum ramset opp prosjekter som er eller blir ferdigstilt i løpet av nærmeste fremtid:
Gina Krog ble satt i produksjon i juni i år. Johan Sverdrup-utbyggingen er 60 prosent fullført.
Cat J-riggene Askeladden og Askepott er på vei fra verftet i Sør-Korea.
Oseberg Vestflanken ble installert på feltet i sommer, hook-up-arbeidet er i gang.
Om få dager skal Njord A-plattformen ut av tørrdokken hos Kværner Stord. Like etter skal boligplattformen til Johan Sverdrup inn i samme dokk. Aasta Hanseens plattformdekk er snart klar for avreise fra Sør-Korea.
Samtidig er flere prosjekter besluttet de siste to årene: Utgard, Byrding, Trestakk, Njord og Bauge, samt Peregrino er prosjekter som kommer.
Milliardprosjekter
Ikke nok med det: Statoil har flere milliardprosjekter på gang, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Troll Future, Johan Castberg, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Statoil har også ambisjoner i Barentshavet, selv om funnene i de fire første letebrønnene i årets letekampanje ikke har resultert i de store funnene.
– Vi har samlet inn nyttig informasjon, og jobber videre med Barentshavet. I tillegg har vi en rekke subsea-tieback-prosjekter på gang. Mange av disse må optimaliseres før vi går videre. Statoil har også flere internasjonale prosjekter på gang. Særlig i Bay du Nord i Canada og i BM-S-8-lisensen i Brasil har vi mye spennende som skjer, sa Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
Rød trakk også frem offshorevind-prosjektene Hywind og Dudgeon, samt muligheter selskapet ser på innen solenergi.
Sparer på standardisering
Ifølge Rød er det fortsatt mye å hente på forenkling og standardisering.
– La meg ta et eksempel på en utstyrspakke som er levert til Njord. Før ville denne vært skreddersydd, og kostet 90 millioner kroner, samt hatt en vekt på 10 tonn. Nå koster standardpakken 10 millioner, og vekten er halvert. Det er enormt mye å hente på ting som dette, sier Rød.
De siste par årene har vært en sammenhengende nedtur for norsk oljebransje. Men for de som kom seg gjennom den: Nå er oppturen underveis! Kronikk om tilstanden i norsk oljebransje. Av Helge Keilen, styreleder og arrangør av Offshore Technology Days Den kontinuerlige nedgangen de siste to årene er siden sommeren erstattet av et visst tilfang […]
Innlegget Optimisme fra bunnen av brønnen dukket først opp på Petro.no.
