Fakta
Reach Subsea
Leverer tjenester og utstyr for subsea-operasjoner
Børsnotert selskap med hovedkontor i Haugesund
Har 80 ansatte
Avtalen mellom Reach Subsea og Statoil er en såkalt call-off-kontrakt, noe som betyr at Reach Subsea vil levere når Statoil trenger det.
Les også: Reach Subsea har ansatt 12 nye i år
Avtalen trer i kraft i 2019. Kontraktssummen er ikke offentlig.
Navneendringen trer i kraft 1. oktober 2018, heter det i referatet fra selskapets generalforsamling.
Sysla skrev i april om at rederiets navn kom til å bli tema på generalforsamlingen, og endringen til Solstad Offshore ASA har altså gått igjennom med enstemmig vedtak.
Rederiet er en sammenslåing av tidligere Solstad Offshore, Farstad Shipping og Deep Sea Supply. Etter fusjonen i 2017 har de tidligere rederiene ikke klart å enes om enkelte områder, deriblant hvor toppledelsen skulle ha sete. Farstad-bastionen Ålesund ble veid og funnet for lett, og ledelsen ble lagt til Solstad-hjemmet Skudeneshavn.
Sverre Farstad ville fjerne Farstad
Som den eneste fra Farstad-delen gikk tidligere styreleder i Farstad Shipping, Sverre Andreas Farstad, inn som styremedlem i det nye selskapet. I januar trakk han seg etter uenigheter.
– Jeg har ikke klart å reise til Skudeneshavn, sa Farstad til Sysla i den forbindelse.
I samme intervju sa han at han ville ha fjernet familienavnet fra rederiet.
Ny styreleder Harald Espedal.
Valgte ny styreleder
På generalforsamlingen ble også Harald Espedal valgt til styreleder i selskapet, etter at Terje Vareberg som varslet gikk av.
Espedal har tidligere vært sjef for fondsforvalteren Skagen, og har flere styreverv, skriver E24.
Foruten flere sentrale styrelederverv – Lyse og Sandnes Sparebank – satset Harald Espedal nå på forvaltning av egne midler gjennom Espedal og Co for en tid tilbake, skriver Stavanger Aftenblad.
Han er også styremedlem i Aspelin Ramm, Den norske opera & ballett og Stavanger konserthus.
50,21 prosent av aksjeeierne var representert på generalforsamlingen.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen på Nordpool, som er den fellesnordiske engrospris på strøm, havnet på 39,00 €/MWh for april måned. Dermed noterte vi oss for den høyeste april-prisen siden 2013 – noe som ikke er tilfeldig: Det året så vi også værfenomenet «brå stratosfære-oppvarming», som vi også observerte i februar i år.
Prisen for april var 11 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for april de siste ti årene, og hele 32 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene. Som vanlig handler det om mer enn bare værforholdene i Norden – men, det er ingen tvil om at været har spilt en stor rolle i vinterens prisbilde.
Les forrige måneds priskommentar: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Brå oppvarming i stratosfæren
Normalt ligger det nemlig et lavtrykk mange kilometer opp i luften over Nordpolen om vinteren. Dette lavtrykket sørger for å bane vei for de atlantiske lavtrykkene, slik at de treffer vestkysten av Norge. Resultatet er periodevis milde, men også våte, perioder gjennom vinteren.
Denne vinteren ble annerledes: Akkurat som i 2012 og 2013 ble det polare lavtrykket forstyrret, med færre lavtrykk og lavere temperaturer som resultat. Effekten slo raskt inn i det nordiske strømmarkedet, som skiller seg fra internasjonale markeder på to måter: Vi er i stor grad forsynt med nedbørsavhengig vannkraft, og vi bruker mye strøm til å varme opp boliger.
Der ligger årsaken til at slike vintre, som i snitt inntreffer hvert femte år, har dobbelt virkning på våre strømpriser: Tilbudet blir mindre og etterspørselen større.
Les priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Høyere energipriser i resten av verden
Også internasjonalt er energiprisene på vei opp. Etter finans- og gjeldskriser, og andre økonomiske motkonjunkturer som vi har sett de siste ti årene, ser nå verdensøkonomien ut til å være på bedringens vei. Men høyere vekst, flere mennesker i arbeid og mer handel betyr også høyere bruk av energi. Gjennom hele april har kullprisen steget jevnt og trutt, tilsammen opp cirka 10 prosent bare i løpet av april. Kullkraftprodusentene justerer strømprisene i takt med sine egne kostpriser, der kullprisen utgjør en stor del av kostnaden ved å produsere strøm.
Prisen for utslippsrettigheter på CO 2 er også en vesentlig del av kostprisen, og har så langt i år hatt en kraftig oppgang på mer enn 50 prosent.
Og kullprisen angår oss: Høyere pris på strøm produsert av kullkraft påvirker den nordiske kraftprisen på flere måter, både ved at det er noe kullkraft igjen i Norden – men også at vi handler med våre naboer i både Øst-Europa og Sentral-Europa, der kullkraft er en vesentlig del av kraftforsyningen.
I tillegg spiller selvsagt politikken en rolle. Uroen i Midtøsten, trusler om handelskrig og sanksjoner fra USA rettet mot Russland har også påvirket både olje- og gassprisen.
Men går vi tilbake til været, ser vi at snøsmeltingen nå er i gang, magasinene fylles – og markedsaktørene priser dermed inn en fallende trend i spotprisene frem mot sommeren.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
De 50 nye faste (100 prosent) stillingene er hovedsakelig innenfor datainnsikt, analyse og it-sikkerhet.
– Vi har vokst for hver måned i det siste, og har muligheten til å ansette flere, sier kommunikasjonsrådgiver Eline Furuseth i Atea.
Selskapet har tilbakelagt seg et kvartal med 14,7 prosents oppgang i driftsresultat (EBIT), med 43 millioner kroner i pluss.
Økt etterspørsel innen oljesektoren
Sysla har tidligere skrevet om «de nye digitalsjefene» og hvordan det stadig snakkes mer om å digitalisere næringslivet.
Det beryr gull for et selskap som Atea, som lager grunnmuren for hvordan data produserer, sendes, sorteres og beskyttes. IT-infrastruktur-selskapet er har 1650 ansatte i 25 byer i Norge, og er dermed en av de største aktørene på feltet.
– Vi ser at etterspørselen etter digital kompetanse øker både innenfor oljesektoren, havbruk, skole, kraft og energi. Digitalisering treffer enhver bransje, og de ser at de trenger digital kompetanse, sier Furuseth.
De 50 nyansatte vil gå inn i det nye såkalte smartbygget til Atea på Sola, med solceller på taket som gjør at bygget produserer mer energi enn det bruker.
Les også: Atea-sjefen: – Robotene tar ikke jobbene våre
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jCmcZ"]={},window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas={"100":261.011364,"200":236.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["jCmcZ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jCmcZ"),window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jCmcZ"==b)window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I vestlandsk vårvær ligger Castorone pent og pyntelig i Fensfjorden. Tilsynelatende stille, men om bord jobber 615 mann skift for å legge rør fra basen på Mongstad, og 283 kilometer ut i havet.
Første olje i 2019
Gigantfeltet Johan Sverdrup er beskrevet som lyspunktet i en tid der oljeproduksjonen går ned. Feltet på Utsirahøyden i Nordsjøen er et av de største funnene på norsk sokkel noensinne.
Oljen fra feltet skal sendes i rør til Mongstad i Nordhordland, mens gassen skal gå til Kårstø i Rogaland. Første olje er ventet sent 2019.
Fakta
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Kalles et elefantfelt, altså et felt på over 1 000 millioner fat olje
Beregnet inntekt på 1 350 milliarder kroner over 50 års levetid
Topp-produksjon på 660 000 fat daglig
Oljen fra feltet vil føres i rør til Mongstad. Gass går til Kårstø med Statpipe.
Første olje er ventet sent 2019.
Enorme dimensjoner
Sysla har tidligere skrevet om den enorme rørtunnelen som tar imot oljen på Mongstad. Tunnelen stod ferdig i januar, og nå skal den kobles på rørene som skal gå de 283 kilometerene ut til Utsirahøyden. Der venter installasjonene som Statoil begynte å sette opp i forrige uke.
Dimensjonene er enorme: 36 tommer måler rørene i diameter ute i havet, mens i landfallet er rørene 48 tommer.
Rørene har ligget på Stordbase utenfor Kværner-verftet på Stord. 28.000 rørbiter skal porsjoneres ut på havbunnen, blant annet fra Solstad Farstad-skipet Normand Skipper, og skipet Castrone har altså fått rørleggingsjobben.
Mitsui & Co Norway har produsert rørene i, og Wasco Coatings Malaysia har behandlet dem. Tilsammen var rørkontraktene for produksjon, foredling og legging på 2,5 milliarder kroner.
Analytikere har ment at “elefanten” vil få Norge til å skille seg ut på statistikkene.
Siden oljekrisen i 2014, har Stavanger sett flere selskaper som har gått fra en oljebasert forretningsmodell til mer differensierte satsningsområder, deriblant havbruk.
Innovasjon i havbruksnæringen har blitt et nøkkelbegrep i oljebyen, i hvert fall for kommunen, Validé og Greater Stavanger. De har gått sammen i prosjektet Ocean of Opportunities for å legge til rette for innovasjon i havbruksnæringen, og fått flere storfisk på laget.
Fredag var 17 bedrifter samlet til en innsalgskonkurranse for en jury, der blant andre Akva Group, Skretting og Egersund Net satt.
Av de 17 har juryen nå valgt ut 10 bedrifter, som skal bli med videre til den såkalte hovedrunden.
– Målet er å få vekstselskaper inn i et etablert økosystem for innovasjon, hvor vi også bygger et sterkt nettverk av investorer som ser etter nettopp slike selskaper å investere i, sier Andreas Heskestad, prosjektleder for Ocean of Opportunities.
Fakta
Følgende ti selskaper blir med i hovedprogrammet:
Integrate Renewables
Askvik Aqua
Happy Prawns
Blue Lice
Seafarming Systems
Bravo Marine
Aqua Solution
Norwegian Lobster Farm
Aqua Cutter
Fish Globe
Akva Group interessert
Flere av de ti selskapene er kjent for ivrige lesere av Sysla, deriblant Blue Lice. Selskapet vil fange lakselus med en insektsfelle før lusen når laksen. De holder på med testing av produktet sitt, og vil ha flere svar på teknologien sin utover høsten.
Seafarming Systems er selskapet som har utviklet den lukkede merden med det kreative navnet «Aquatraz», som spiller på fengselsøyen Alcatraz. Midt-Norsk Havbruk har sikret seg fire utviklingstillatelser for den lukkede merdteknologien.
Podcast link
Andre er mer ukjente selskaper.
– Det har vært blandet drops. Alt fra store selskaper til nærmest enkeltmannsforetak, sier Trond Severinsen, jurymedlem og konserndirektør for teknologi og utvikling i Akva Group.
– Hva tror du et slikt vekstprogram har å si?
– Selskapene som sitter med gode ideer kan få både finansiering og mentorer. En god del av oss i panelet har gått i fallgruver selv når vi har startet selskaper, og det kan vi spare dem for, sier han.
Selv synes han det er spennende å se etter de kommersielle mulighetene blant oppstartsselskapene. Flere av selskapene har ideer som vekker interesse hos Akva Group.
– Jeg kan ikke kommentere hvem akkurat nå, men det er et par-tre interessante. Det er fortsatt i en tidlig fase, sier Severinsen.
– Noen trenger mer drahjelp enn andre. Og jo tidligere man går inn i et innovasjonsselskap, dess større risiko er det. Det kan ta flere år før teknologien er moden og klar for kommersialisering. Da blir spørsmålet: Hvilken hest skal du spille på?
Skal vise seg frem for investorer
Tidligere i vår skrev Sysla om Hatch, et bergensbasert selskap som legger til rette for å finne fremtidens løsninger innen havbruk. Ocean of Opportunites ligner en del, hvor skalerbare bedrifter kan få et boost i jakten på å bli det neste store.
– Mange av selskapene kan virkelig lykkes. Hovedmålsetningen med programmet er at selskaper skal som lykkes i markedet og skape arbeidsplasser i regionen, sier Heskestad i Ocean of Opportunities.
I hovedprogrammet skal selskapene bygge nettverk, ha business-to-business-møter og bli rådført av flere etablerte selskaper. Mot høsten vil det arrangeres presentasjoner for investorer som kan være interessert i de forskjellige produktene.
– Programmet viser bredden av nye teknologiselskaper som retter seg inn mot havbruksnæringen. Det er en rekke utfordringer som næringen må løse, for å få til den veksten som regjeringen legger opp til, sier Heskestad.
– Begrensningen i produksjonen ved Alunorte og den påfølgende reduksjonen i produksjonen ved Paragominas i mars har påvirket resultatet i første kvartal negativt. Påvirkningen er vurdert til om lag 450 millioner kroner, i hovedsak som følge av lavere marginer på redusert volum ved Alunorte og Paragominas, opplyser Hydro i sin kvartalsrapport.
Sammenlignet med forrige kvartal har Hydros underliggende driftsresultat i første kvartal falt fra 3,55 milliarder kroner til 3,15 milliarder. Mens det underliggende driftsresultatet for bauksitt og alumina endte på 1,87 milliarder kroner i fjerde kvartal 2017, falt det til 0,74 milliarder kroner i første kvartal i år. Redusert produksjon av bauksitt og alumina ga dermed en resultatsmell på hele 1,1 milliarder kroner.
– Usikkerhet
Hydro har en eierandel på 92,1 prosent i Alunorte-anlegget i Barcarena-regionen i delstaten Pará. Aluminiumsraffineriet er verdens største med rundt 2.000 ansatte, og med en beregnet kapasitet på 6,3 millioner tonn i året.
I midten av februar ble det registrert mer enn 200 millimeter nedbør i området i løpet av tolv timer, og Hydro er anklaget for lekkasjer som kan ha ført til forurenset drikkevann. 27. februar ga delstatsmyndighetene Hydro ordre om å kutte produksjonen av såkalt kalsinert aluminium med 50 prosent.
– De brasilianske myndighetenes ordre om redusert aktivitet ved Alunorte har skapt ytterligere usikkerhet i bransjen, og har medført et 50 prosent kutt i produksjonen ved primærverket Albras og 50 prosent produksjon ved bauksittgruven Paragominas, fastslår konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Når ikke forbedringsmålet
Produksjonskuttet ved Alunorte og Paragominas-gruvene, vil sammen med halvert produksjon ved aluminiumsverket Albras siden mai i fjor, gi enda større regnskapsmessige konsekvenser i andre kvartal og utover i 2018 dersom selskapet ikke får klarsignal fra myndighetene til å gjenoppta full produksjon, skriver Dagens Næringsliv.
Brandtzæg fastslår nå at situasjonen i Brasil gjør at Hydro ikke venter at selskapet vil nå målet på 500 millioner kroner i sitt forbedringsprogram i løpet av 2018.
I kvartalsrapporten opplyser selskapet at det fortsatt vil vurdere om noen av de sju produksjonslinjene ved Alunorte-anlegget skal stenges ned på mer permanent basis, noe som vil føre til at det vil ta flere måneder før de kan startes opp igjen.
Høyre priser
Det underliggende resultatet før finansposter og skatt (EBIT) økte fra 2.284 millioner kroner i første kvartal i fjor til 3.147 millioner kroner i samme periode i år. Selskapet melder at økningen hovedsakelig skyldes høyere priser på metall og aluminium, men resultatet ble delvis utlignet av høyere råvarekostnader.
– Vi opprettholder vår forventning om en vekst på 4–5 prosent i den globale etterspørselen etter primæraluminium og forventer at markedet vil gå mot et underskudd på primæraluminium i 2018, sier Brandtzæg.
Han legger til at USAs sanksjoner mot russiske Rusal, verdens nest største aluminiumsprodusent, har skapt stor usikkerhet i aluminiummarkedene over hele verden, og vil påvirke varestrømmer og tilgang på metall og råvarer gjennom hele verdikjeden for aluminium.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["VMNvX"]={},window.datawrapper["VMNvX"].embedDeltas={"100":234.011364,"200":210.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["VMNvX"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-VMNvX"),window.datawrapper["VMNvX"].iframe.style.height=window.datawrapper["VMNvX"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["VMNvX"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("VMNvX"==b)window.datawrapper["VMNvX"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
28. februar mottok Statoil varsel om avvik fra skattemyndighetene, heter det i selskapets kvartalsrapport.
Avviket er relatert til det Statoil beskriver som en strid med myndighetene om hvor mye av forsknings- og utviklingskostnadene som skal allokeres til oljeskatteregler.
Skattesmellen kan koste Statoil opp mot så mye som 500 millioner dollar, 3 961 millioner kroner etter dagens kurs.
Nyansatt sjef Karl-Petter Løken kommer til en bedrift med grønne piler når han tar over i mai.
Omsetningen økte med nær 400 millioner kroner fra samme periode året før, til 1,9 milliarder kroner.
Driftsresultatet går fra 108 millioner i fjorårets første tre måneder til 193 millioner samme periode i år.
Selskapet har fått en rekke store kontrakter de siste årene. De kan se tilbake på første kvartal i år som en periode hvor de både sikret seg en intensjonsavtale på stigerørsplattformen på Johan Sverdrup, en milliardkontrakt for modulene til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet, og leverte Aasta Hansteen-plattformen fra verftet sitt til slepelaget i Subsea 7.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["mlEfd"]={},window.datawrapper["mlEfd"].embedDeltas={"100":283.011364,"200":234.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["mlEfd"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-mlEfd"),window.datawrapper["mlEfd"].iframe.style.height=window.datawrapper["mlEfd"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["mlEfd"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("mlEfd"==b)window.datawrapper["mlEfd"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Statoil melder om solid inntjening i alle segmenter, og en rekordhøy internasjonal produksjon.
Det var også en sterk kontantstrøm i årets tre første måneder, og gjeldsgraden er redusert fra 29 til 25,1 prosent.
Driftsresultatet etter årets første måneder er 34 prosent bedre enn i samme periode i fjor, da driften gikk i pluss 3,3 milliarder dollar.
Høyere priser
I en pressemelding sier Statoil at årsakene til det gode resultatet er høyere priser for både olje og gass.
Samtidig bidro utviklingen i valutakursen mellom dollar og norske kroner, økte transportkostnader, og økte produksjonsavgifter på grunn av høyere priser til en kostnadsøkning.
Avskrivningskostnadene økte med mer enn 100 millioner dollar. Justert for virkningen av nye felt som kom i produksjon, er de underliggende driftskostnadene og administrasjonskostnadene per fat stabile fra samme kvartal i fjor.
Høyere produksjon
Statoil leverte en egenproduksjon på 2,180 millioner fat per dag i første kvartal, en økning fra 2,146 millioner fat per dag i samme periode i 2017. Økningen skyldtes hovedsakelig høyere produksjon i USA.
Per første kvartal 2018 hadde Statoil fullført syv letebrønner, hvorav to med drivverdige funn.
Styret har besluttet et utbytte på 0,23 dollar per aksje for første kvartal, på nivå med styrets forslag til økt utbytte for fjerde kvartal 2017.
Statoil var svært fornøyd med 2017-resultatet.
